Huawei FreeBuds Pro 5: Kort sammendrag

La oss være tydelige fra starten av. For hverdagslytting er Huawei FreeBuds Pro 5 de beste øreproppene du kan få uten å måtte betale en premiumpris. De oppfyller alle kravene, leverer på alle fronter og viser at det finnes alternativer til Apple for de som ønsker noe i den stilen.

Dette er den femte generasjonen av Huaweis FreeBuds Pro-serie, som har eksistert siden 2020 og som vi alltid har likt. Vi testet FreeBuds Pro 2 tilbake i 2022. FreeBuds Pro 4 ble lansert i november 2024 og fikk fire stjerner i testen vår. De var gode, men nådde ikke helt opp. Pro 5 er annerledes og god nok til å konkurrere med de beste i denne klassen, inkludert Apple AirPods Pro 3.

FreeBuds Pro 5 ser og føles mer premium ut enn prisen antyder, og det gjelder også ladeetuiet. De er mindre og lettere enn Pro 4, og veier 5,5 gram per ørepropp, noe som er merkbart. Byggekvaliteten er utmerket, der stilkene med en blank overflate og etuiet med en silkemyk overflate føles luksuriøse.

Viktigst av alt, designet gir også en ekstremt komfortabel passform. Som en med små og litt kresne ører, som har testet dem under treningsøkter, løpeturer og lange arbeidsdager, kan vi si at passformen er imponerende.

Funksjonssettet er omfattende. Det er jevn flerpunktstilkobling, tilpassbare bevegelseskontroller som er responsive, og Huawei Audio Connect-appen er en av mine favoritter i denne klassen. Batterilevetiden er rundt 8,5 timer uten ANC og nesten 6 timer med ANC, med totalt opptil 38 timer via etuiet. Det er ikke like bra som noen konkurrenter når ANC er på, men den totale batterilevetiden med etuiet er veldig god.

Støydempingen er en av de største oppgraderingene her. FreeBuds Pro 5 bruker et dobbeltelementsystem som fungerer som støydempingmotorer sammen med en AI-modell. I praksis betyr dette at lyden nesten forsvinner helt, uten den innestengte, trykkede følelsen som sterk ANC noen ganger kan gi. Samtalekvaliteten drar også nytte av dette, og jeg syntes den var klar og naturlig, selv i støyende omgivelser.

Så er det lyden, som er veldig bra. Systemet med to drivere leverer et bredt og fyldig lydbilde med sterk bass, utmerket separasjon mellom instrumenter og en rikdom av detaljer som holder mål uansett sjanger – fra energisk rock til tyngre beats og raske synthwave-spor.

Vår lydredaktør Becky Scarrott kalte dem «uten tvil Huaweis beste ørepropper hittil» etter fem dager med tidlig testing ved lansering. Etter flere uker med dem er jeg helt enig. De får sine fem stjerner fordi de er veldig rimelige, veldig godt bygget og leverer på et nivå som dyrere hodetelefoner ville vært stolte av.

Er de perfekte? Ikke egentlig. Tapsfri lyd krever en Huawei-enhet, noe mange ikke har. Designet er også marginalt større enn noen konkurrenter i samme prisklasse, og du får ikke skumøreproppene i esken som du fikk med Pro 4. Men hvis det er de eneste ulempene (og det er de), så er det en god vurdering. Jeg vil si at de fleste brukere ikke vil bry seg om dette.

Det er også akkurat målgruppen jeg tror disse hodetelefonene er for. Ikke audiofilen som jakter på den absolutt beste lyden, eller den dedikerte idrettsutøveren som trenger spesialiserte treningshodetelefoner. Men den gjennomsnittlige brukeren som ønsker det beste alternativet. De passer til et bredt publikum, har god verdi og ingen store økosystembegrensninger.

Huawei FreeBuds Pro 5: Pris og tilgjengelighet

• Lansert globalt i februar 2026
• Pris 2 165 kroner
• Ingen prisøkning sammenlignet med tidligere modeller

Huawei FreeBuds Pro 5: Spesifikasjoner

Huawei FreeBuds Pro 5: Funksjoner

• 9/38 timers batteritid, mindre med ANC eller funksjoner aktivert
• Mange nyttige funksjoner i den brukervennlige appen
• Fantastisk støyreduksjon

FreeBuds Pro 5 er fullpakket med funksjoner, og nesten alt er tilgjengelig i Huawei Audio Connect-appen, som er en av de enkleste tilhørende appene vi har testet. Alt er lett å finne, og ingenting er skjult i undermenyer.

Huawei sier at FreeBuds Pro 5 er verdens første ANC-hodetelefoner med to elementer, noe som betyr at både den dynamiske driveren og den mikroplanære membranen jobber sammen for å håndtere støy. Lavfrekvensdriveren retter seg mot rumlende og basstunge lyder, mens høyfrekvensdriveren håndterer skarpere lyder. Denne maskinvaren kombineres deretter med en sanntids AI-modell som analyserer omgivelseslyd 400 000 ganger per sekund (ja, du leste riktig!), slik at den kontinuerlig tilpasser seg miljøet du befinner deg i.

I praksis er det utrolig effektivt. Vi testet dem i en rekke miljøer, og lavfrekvente lyder, som trafikk, klimaanlegg og støy fra pendling, ble håndtert veldig bra. Effekten er nær total stillhet uten å skape den innestengte, pressede følelsen som noen ANC-løsninger kan gi. Vi vet at noen foretrekker den følelsen, men det Huawei gjør her passer oss bedre. Den passive isolasjonen er også god takket være den stabile passformen.

Det er fire ANC-modi å velge mellom. Dual-Engine, som automatisk tilpasser seg omgivelsene. Cozy, som er for roligere miljøer. General for hverdagsstøy og Ultra for støyende miljøer. I Ultra-modus kan du oppleve en mer trykkfølelse, noe som kan være bra å vite hvis du er følsom for det, men den gjør en veldig god jobb med å fjerne nesten all bakgrunnsstøy.

Man får også en god lyttemodus med flere alternativer. Standard, Voice Awareness som slipper gjennom stemmer samtidig som den demper annen støy, og Adaptive Awareness som justerer seg dynamisk.

Det finnes også Conversation Awareness. Når du begynner å snakke, bytter hodetelefonene automatisk fra ANC til lytting og senker volumet, og går deretter gradvis tilbake etter omtrent ti sekunder når du slutter å snakke. Vi klarte å føre naturlige samtaler uten å berøre hodetelefonene, og overgangen tilbake var jevn og sømløs. Sonys Speak to Chat fungerer på en lignende måte.

FreeBuds Pro 5 oppgraderer til Bluetooth 6.0 fra Pro 4s 5.2, og støtter flerpunktstilkobling til to enheter. Bytte mellom den bærbare datamaskinen og telefonen under testing fungerte problemfritt uten forsinkelser. Det finnes også en funksjon for å finne mistede hodetelefoner, som spiller av en lyd fra øreproppen du har forlagt. Vi brukte den flere ganger da en ørepropp havnet under et skrivebord – det er den typen funksjon du setter mer pris på enn du tror.

En ny intern antenne skal visstnok gi 38 % bedre Bluetooth-rekkevidde, samt bedre motstand mot forstyrrelser. Vi opplevde ingen frafall under testing, verken under trening eller mens vi beveget oss.

Når det gjelder kodeker, får iPhone-brukere AAC, Android-brukere får LDAC, og Huawei-enheter får tilgang til tapsfri lyd via L2HC 4.0 på 2,3 Mbps. Dette nivået av tapsfri lyd er eksklusivt for Huawei-økosystemet. For resten av oss er imidlertid LDAC og AAC fortsatt veldig gode alternativer, og det gode er at svært få andre funksjoner her er låst til en Huawei-enhet.

Kontrollene på stilkene består av trykk, klem og sveip, noe som gir et godt utvalg for hodetelefonene. Du kan tilpasse disse i appen, og vi likte veldig godt at de registrertes med et tilfredsstillende lite klikk. Det er også hodebevegelseskontroller, hvor du kan svare på eller avvise anrop ved å nikke eller riste på hodet, noe som fungerte bra for det meste. Autopause aktiveres når du tar ut én ørepropp, og du kan bruke ANC med bare én ørepropp i, noe vi satte pris på. Det er også en lavforsinkelsesmodus for spilling.

Huawei sier at FreeBuds Pro 5 vil vare i 9 timer uten ANC og rundt 6 timer med ANC, totalt 38 timer med ladeetuiet. I våre tester fikk vi litt over 8,5 timer uten ANC ved 50 % volum. Med ANC aktivert fikk vi nesten 6 timer. Så det er nær de lovede tallene, men det er verdt å vurdere at ANC-resultater i den virkelige verden vil variere avhengig av miljø og modus – vi brukte Dual-Engine-modus under testen.

Til sammenligning tilbyr AirPods Pro 3 8 timer med ANC og 10 timer uten, totalt 24 timer via etuiet. Samsung Galaxy Buds 4 Pro er vurdert til 6 timer med ANC og 7 timer uten, og totalt 30 timer med etuiet.

Så FreeBuds Pro 5 slår ikke helt disse tallene, men de holder fortsatt godt. Etuiets totale batteritid på 38 timer er imidlertid en fordel i forhold til AirPods. Det er greit å huske på hvis du reiser mye og kanskje må stole helt på etuiet i flere dager.

En siste ting som er verdt å nevne om batteriet, er at takket være den stabile passformen og den gode passive isolasjonen, trenger du ikke alltid å bruke ANC. Vi la merke til at i roligere omgivelser ga bruk uten ANC betydelig lengre lyttetid uten at det gikk utover opplevelsen.

• Funksjoner – poeng: 4,5/5

Huawei FreeBuds Pro 5: Design

• Designet er mindre, lettere og mer komfortabelt enn noensinne
• IP57-klassifiserte hodetelefoner gjør dem virkelig treningsvennlige
• Stilig etui med sterke magneter og et praktisk ringlys

FreeBuds Pro 5 er en tydelig videreutvikling av Pro-serien, og det er bra. Forutsatt at du liker stilkdesignet. Det fungerer spesielt bra for mindre ører og gjør bevegelseskontroller mye mer pålitelige enn trykkbaserte alternativer. Samtidig kan stilkløse design passe bedre til noen øreformer, så det er en subjektiv sak.

Huawei sier at FreeBuds Pro 5 er 10 % mindre og 6 % lettere enn tidligere modeller, og med 5,5 gram per ørepropp er det merkbart. Vi synes de er marginalt større enn for eksempel AirPods Pro 3 og noen konkurrenter i samme klasse, men når de først er i ørene, er komforten virkelig imponerende.

Vi brukte dem i omtrent tre timer i strekk én morgen og ytterligere fire timer på ettermiddagen uten ubehag eller tretthet, og det kommer fra de av oss som har mindre ører og kan være følsomme for tyngre ørepropper.

Huawei sier at de har brukt over 10 000 øreprofiler for å optimalisere passformen, og det synes. Fire størrelser silikonpropper er inkludert, og vi syntes mellomstørrelsen fungerte bra, selv om vi vanligvis trenger den minste størrelsen.

Den eneste vi har å utsette på komforten er mangelen på skumtupper. De har vært tilstede i tidligere FreeBuds Pro-modeller og er fortsatt nevnt i appen, noe som tyder på at de kan dukke opp senere. De fleste foretrekker silikon, men skum kan gi bedre passiv isolasjon og en litt mer omsluttende ANC-effekt. Det er imidlertid ikke et stort minus.

Stengene har gått fra en rektangulær form til en flat, oval profil, med en blank front og metalliske detaljer langs kantene som virkelig føles premium. Øreproppene leveres i en sand/gullfarge som føles veldig premium, og det finnes også alternativer i hvitt, sølv og blått, hvor sistnevnte har et vegansk skinnetui.

Den nye IP57-klassifiseringen er et klart høydepunkt. Den dekker svette, sprut og kortvarig nedsenking i vann, noe som gjør dem så treningsvennlige som et par hverdagshodetelefoner kan være. Vi brukte dem til flere løpeturer og treningsøkter i løpet av testperioden, og de satt trygt hele tiden.

Ladeetuiet er også godt laget. Med en vekt på 43 gram er det lett og enkelt å bære i lommen, med en avrundet form og myk finish som føles førsteklasses i hånden. Sterke magneter holder det lukket, og et skjult hengsel gir et rent design.

På forsiden er det en ringformet lysindikator som lyser i forskjellige farger for å vise batteristatus og paring, noe som er både praktisk og en fin designløsning. Etuiet er også IP54-klassifisert, noe som gir god beskyttelse mot sprut og regn.

Oppsummert er det svært lite å klage på når det gjelder designet. Hvis du liker hodetelefoner med stilk, er dette et av de flotteste og mest velbygde alternativene i denne prisklassen.

• Design – poeng: 5/5

Huawei FreeBuds Pro 5: Lydkvalitet

• Nytt akustisk system med to elementer
• Dynamisk og energisk lyd
• Huawei-telefon kreves for tapsfri lyd

Den store maskinvareinnovasjonen for FreeBuds Pro 5 er et nytt akustisk system med to drivere, som kombinerer en dynamisk driver for lave frekvenser med en mikroplanar driver for høye frekvenser.

Bassen er kraftig og klar med en gang, med en lydprofil som heller mot den bassdrevne siden på en bevisst og kraftfull måte. Det finnes også en bassforsterkning-modus hvis du vil ta det enda lenger. Imponerende nok forblir bassen kontrollert selv med dette aktivert. Ingen grøt eller overdrivelse, bare masse energi og trykk.

Et viktig poeng er at de ikke blir for basstunge – mange detaljer forblir. Oppsettet med to drivere håndterer separasjon godt over hele frekvensområdet, noe som betyr at mellomtone og diskant forblir ren selv når bassen tar over. Den overordnede karakteren er dynamisk og energisk, ingenting går tapt i miksen her.

Da vi lyttet til Queens of the Stone Ages’ No One Knows, tok den dynamiske kvaliteten plass. Josh Hommes vokal har en klar tilstedeværelse, den er klar og skjærer gjennom, mens gitarene presser på uten å ta over. Instrumentseparasjonen er solid, og det er en behagelig følelse av at sangen åpner seg ved høyere volum i stedet for å bli komprimert. Det er en type rockemiks som drar nytte av hodetelefoner med mye bass, og FreeBuds Pro 5 leverer virkelig her.

Vi likte også å lytte til orkestermusikk. Hans Zimmers lydspor til Dune er en krevende test med hviskende lag av stemmer, feiende strykere, mørk perkusjon og tung bass, og FreeBuds Pro 5 håndterer det uten problemer.

Bene Gesserit-sangene lander med en passende, lagdelt følelse med dybde, mens Ripples in the Sand åpner opp et bredt og rikt lydbilde der hvert element har sin plass. Strykere, perkusjon og de høyfrekvente stemmene passer godt sammen i miksen. Lydbildet er imponerende for hodetelefoner i denne prisklassen, og vi merket ingen forvrengning selv ved høyere volum.

Alt det ovennevnte ble testet med standardinnstillinger, men det finnes mange alternativer for å tilpasse lyden. Åtte EQ-forhåndsinnstillinger er tilgjengelige, utviklet i samarbeid med Beijing Central Conservatory of Music. Balansert er standardinnstillingen og gir den mest naturlige og balanserte lyden, og det var også den vi oftest gikk tilbake til til tross for at vi testet flere av de andre.

Voice gjør stemmer klarere. Classical gir en konsertsalfølelse som passet spesielt godt til store filmmusikkspor, og Bass gjør akkurat det du forventer. Det finnes også forhåndsinnstillinger for filmer, podkaster og spill. Hvis ingen av disse passer deg, finnes det en 10-bånds tilpasset EQ som gir deg full kontroll.

Spatial Audio med hodesporing er også her og krever ikke Dolby Atmos-materiale, men fungerer med hva enn du spiller av. Det er ikke alltid vårt førstevalg for musikk, men sammen med Filmmodus ga det en virkelig altoppslukende opplevelse for filmer og serier. Det er også verdt å merke seg at du ikke trenger en Huawei-enhet for å bruke den.

Samtalekvaliteten er også verdt å fremheve. I stille omgivelser er den klar og naturlig. I et travelt marked med mye bakgrunnsstøy snek det seg inn noe bakgrunnsstøy, men stemmen vår forble klar og isolert, noe som fortsatt er imponerende med tanke på omstendighetene. Vind kunne påvirke den litt på virkelig vindfulle dager, men vi var fortsatt fullt hørbare. For de av oss som sender talemeldinger ofte, bestod de den testen uten problemer.

Med den nye maskinvaren, tilpasningsmulighetene og Spatial Audio leverer FreeBuds Pro 5 sterkt uansett sjanger eller bruk.

• Lydkvalitet – poeng: 4,5/5

Huawei FreeBuds Pro 5: Verdi

• Virkelig rimelige
• Slår mange konkurrenter i pris
• Allerede kampanjer på Huaweis offisielle nettside

De selges til en veldig god pris akkurat nå for uformell lytting.

Hvis du har en veldig spesifikk prioritet, som dedikerte treningshodetelefoner eller tapsfri lyd i audiofilklasse, kan du finne bedre verdi andre steder. Og hvis du er en av de få som synes ulempene er avgjørende, som å trenge en Huawei-telefon for tapsfri lyd eller foretrekker små design uten stilk, er det verdt å ta med i betraktningen.

Men for alle andre som ønsker god lyd, sterk støydemping og et komfortabelt, premium-følelsesdesign med alle de viktigste funksjonene, leverer disse hodetelefonene.

De er også enda enklere å anbefale fordi de er billigere enn de fleste konkurrentene ved lansering. Faktisk er de allerede tilgjengelige med rabatt, noe som gjør dem enda vanskeligere å argumentere mot for verdi. Vi ville gitt dem en enda høyere poengsum i denne kategorien hvis vi kunne!

• Verdi – poeng: 5/5

Burde du kjøpe Huawei FreeBuds Pro 5?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Huawei FreeBuds Pro 5: Andre alternativer

Slik testet vi Huawei FreeBuds Pro 5

• Testet i februar/mars
• Testet hjemme, på tur, på offentlig transport i byen, på kafeer og i et coworking-miljø, under løpeturer og på treningsstudioet

Fra Becky Scarrot;

Jeg testet Huawei FreeBuds Pro 5 i litt over tre uker for å skrive denne anmeldelsen. Jeg brukte dem primært med en iPhone 16 Pro, men også med en MacBook Pro.

Jeg brukte en rekke musikk- og filmapper for å teste hodetelefonene. De spilte musikk fra Spotify, Qobuz og sanger fra intern lagring, samt videoer fra YouTube, Prime Video og Mubi.

Jeg har testet mange hodetelefoner og ørepropper de siste 13 årene som teknologijournalist. Det inkluderer enheter fra ledende lydmerker som Bose, Sony og Sennheiser, samt billigere hodetelefoner fra produsenter som JLab, Nothing og Skullcandy, blant andre. Jeg er spesielt interessert i teknologi som prioriterer komfort og brukervennlighet.

Fra Amanda Westberg;

Jeg brukte Huawei FreeBuds Pro 5 mye i februar/mars, og brukte dem som mine primære ørepropper i løpet av den tiden. Jeg brukte dem med en Galaxy S26 Ultra.

Jeg brukte dem hjemme til hverdagsbruk, under styrketrening på treningsstudioet, til løpeturer og turer utendørs i travle omgivelser, og til samtaler. Jeg sammenlignet dem direkte med Samsung Galaxy Buds 4 Pro, JBuds Pods ANC, Huawei FreeClip 2 og Google Pixel Buds 2a.

• Først testert i februar/mars 2026

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

Apple MacBook Air 13" (M5): Kort sammendrag

Man kan trygt si at 13" MacBook Air med M5 er minst like god som forgjengeren M4, men litt raskere. Faktisk er forskjellene så minimale at jeg i bunn og grunn kunne henvist til min nå et år gamle anmeldelse av MacBook Air med M4 og bare nevnt at M5-brikken gjør Apples nyeste – og sannsynligvis svært populære – ultraportable laptop både raskere og mer strømeffektiv.

Men jeg er ikke så lat. Jeg har brukt en god del tid med denne slanke, velbygde og klare for nesten alt (inkludert en hel arbeidsdag) ultraportable bærbare PC-en, og jeg har noen tanker.

MacBook Air er en av de mest populære laptopene på markedet av en grunn. Apple har funnet en suveren aluminiumsdesign som kombinerer et lett chassis (1,2 kg) med en fantastisk 13,6-tommers Liquid Retina-skjerm og opptil 18 timers batteritid (ifølge Apple ved strømming av video).

Apple har ikke berørt designet eller noen eksterne materialer og komponenter, men det var nesten uunngåelig at selskapets raskeste klasse av Apple Silicon til slutt ville finne veien inn i den nye Air-modellen. Samtidig har Apple lagt til den nye N1-brikken, som gjør MacBook Air klar for det økende antallet WiFi 7-rutere og legger til støtte for den nyeste Bluetooth 6-standarden.

Gjennom årene har MacBook Air hatt en viss prisstigning. Nå er den priset til 14 490 kroner dollar, men det er faktisk ok fordi Air endelig starter med en halv terabyte lagringsplass (for ordens skyld, testenheten min kom med 1 TB). Det er dobbelt så mange som 256 GB vi fikk før, uten en enorm prisøkning. Som en bonus er lagringsplassen også raskere enn i MacBook Air med M4, og startprisen er omtrent den samme (faktisk en smule lavere).

13" MacBook Air med M5 har også flere andre viktige – om ikke nye – funksjoner, som et 12 MP selfie-kamera med Center Stage, et bakgrunnsbelyst tastatur som er flott å skrive på, den svært responsive ForceTouch-styreflaten, Thunderbolt 4-porter og macOS 26 (også kjent som Tahoe). Jeg vet at Liquid Glass er en blandet pose, men jeg synes den er elegant, og jeg liker den. Ja, Apple Intelligence er her også, men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om hvor nyttig det er.

Alt i alt tror jeg ikke du trenger å erstatte MacBook Air med M4 med denne nye modellen, men det er definitivt en verdt oppgradering hvis du fortsatt bruker en MacBook Air med M1. Som forgjengeren vil den være høyt oppe på listen vår over de beste ultrabærbare datamaskinene.

Apple MacBook Air 13" (M5): Pris og tilgjengelighet

• Startpris på 14 490 kronor
• Omtrent samme pris som forgjengeren, med en skjult tilleggsverdi

Apple annonserte 13-tommers MacBook Air (M5) 3. mars 2026, og datamaskinen ble tilgjengelig 11. mars.

I Norge er denne modellen faktisk en smule billigere enn forgjengeren ved lansering. Men den har en litt raskere Apple Silicon-brikke (M5), og dessuten dobbel så stor basislagring. 13-tommers MacBook Air med M5 starter med 512 GB lagringsplass, som er dobbelt så mye som tidligere modeller. Det er en ganske stor endring, og som jeg har skrevet før, var 256 GB rett og slett ikke nok for mange brukere som bruker denne datamaskinen som sin primære arbeidsmaskin.

I tillegg til muligheten til å kjøpe den større 15-tommers MacBook Air – som er tyngre og dyrere, men har en betydelig større skjerm – er 13-tommers MacBook Air med M5 tilgjengelig i flere forskjellige konfigurasjoner. Det inkluderer min testmodell med en 10-kjerners GPU, opptil 32 GB minne og opptil 4 TB lagringsplass (tidligere var maksimumsgrensen 2 TB).

Den leveres i Sky Blue, Midnight, Starlight og Silver. Dessverre er det ingen nye farger i år, selv om det kanskje bare er et problem hvis den nye, lyse sitrusfargen på MacBook Neo har fanget oppmerksomheten din.

• Verdi – poeng: 4,5/5

Apple MacBook Air 13" (M5): Spesifikasjoner

Apple MacBook Air 13" (M5) tilgjengelig i tre forhåndskonfigurerte alternativer.

Apple MacBook Air 13" (M5): Design

• Intet større redesign
• Utmerket byggekvalitet, materialer, tastatur og styreflate

Du vil bli tilgitt for å ha problemer med å se forskjell på den nye 13-tommers MacBook Air med M5 og modellen med M4. De er praktisk talt identiske. Samtidig er det et vinnende design. Chassiset er laget av resirkulert aluminium som føles førsteklasses og mykt å ta på, men også solid nok til å kunne slenges i en ryggsekk eller plasseres på et skrivebord uten å bli skadet. Min testenhet med 1 TB lagringsplass kom i Starlight, som ikke er favorittfargen min (jeg ville ha valgt Sky Blue), men chassiset er neppe hovedgrunnen til å kjøpe en MacBook Air.

MacBook Air vil aldri bli den billigste bærbare datamaskinen (den rollen innehas nå av MacBook Neo), men alle modeller deler samme førsteklasses design og byggekvalitet. Det bakgrunnsbelyste tastaturet er stort og har et godt, tilfredsstillende tastetrykk. Jeg elsker å skrive på det. Tastaturet har også Touch ID-knappen, en praktisk biometrisk funksjon for å låse opp datamaskinen, logge på tjenester og apper og foreta kjøp. Det tok bare et øyeblikk å registrere pekefingeren min (selv om jeg kan registrere mer).

Force Touch-styreflaten tilbyr en generøs overflate på nesten 15 cm for samhandling uten å føle seg i veien. Siden det er en haptisk enhet, beveger den seg faktisk ikke i det hele tatt, men den er overraskende god til å få deg til å tro at den gjør det.

Portene og høyttalerne er også uendret fra fjorårets modell. På venstre side er det to Thunderbolt 4 USB-C-porter, som er flotte for tilkobling av en Studio Display eller annen ekstern skjerm, eller for rask dataoverføring (Pro-modellen har Thunderbolt 5-porter).

Ved siden av portene er MagSafe-lading, en magnetisk tilkobling som gjør det nesten umulig å ved et uhell dra datamaskinen av skrivebordet ved å snuble i ladekabelen. På den andre siden er det en 3,5 mm lydkontakt. Høyttalersystemet med fire høyttalere sitter i hengslet og leverer høy og klar lyd med støtte for romlig lyd og Dolby Atmos. 15-tommersmodellen har seks høyttalere.

Det kanskje beste beviset på MacBook Airs eleganse og design er hvor enkel den er å åpne. Denn elaptopen er så presist laget og velbalansert at jeg bare trenger å plassere en finger under kanten og løfte den – selv uten å holde den, forblir basen på bordet.

• Design – poeng: 5/5

Apple MacBook Air 13" (M5): Skjerm

Gjennom årene har jeg blitt vant til rammen øverst på MacBook Airs vakre 13,6-tommers Liquid Retina-skjerm. Når jeg bruker de fleste apper, deler området – der Center Stage-kameraet, en lyssensor og en LED-indikator sitter – seg bare inn i menylinjen. Videoer, spill og de fleste apper vises i det rektangulære området under. Hvis du virkelig føler at du mister for mye skjermplass, burde du kanskje vurdere 15-tommers MacBook Air i stedet.

Ellers er dette en utmerket bakgrunnsbelyst LED-skjerm med høy oppløsning (2560x1664), fyldige farger (Apple sier en milliard, selv om jeg ikke telte), god kontrast og en lysstyrke på 500 nits. Jeg har brukt MacBook Air utendørs, og selv om direkte sollys kan være litt av en utfordring, fungerer den uten problemer i skyggen.

Den 13,6-tommers skjermen gir god plass til én eller flere apper, og alt fra macOS-apper til filmer og spill ser veldig bra ut her. Bilder og tekst er skarpe og klare, svartfargene er dype, og fargene spretter frem. Jeg tilbringer mesteparten av arbeidsdagen min foran denne skjermen, og jeg blir aldri skuffet.

Når vi snakker om klaffen, har den også et flott webkamera: et 12MP selfiekamera med 1080p og Center Stage. Det kalles Center Stage fordi det – hvis du tillater det – kan følge deg under videosamtaler. Hvis du liker å reise deg og gå rundt under FaceTime-samtaler, er dette kameraet for deg. Det kan også gjenkjenne bevegelser og utløse reaksjoner og emojier under samtaler.

I motsetning til mange moderne ultrabærbare Windows 11-maskiner, og til og med noen billigere laptoper, har ikke MacBook Air berøringsskjerm. Hvis du vil bruke en berøringsskjerm i Apples økosystem, men fortsatt gjøre mer datalignende arbeid, anbefaler jeg å se på en iPad Air eller iPad Pro med iPadOS 26 sammen med et Magic Keyboard.

• Skjerm – poeng: 4,5/5

Apple MacBook Air 13" (M5): macOS og Apple Intelligence

• macOS Tahoe er en rik, dyp og velorganisert plattform
• En MacBook-versjon av Liquid Glass
• Apple Intelligence er fortsatt ganske begrenset

macOS Tahoe 26 er ikke bare et rikholdig, velorganisert og gjennomtenkt operativsystem – det er også en inngangsport til Apples enorme økosystem. Jo flere Apple-produkter du eier, desto kraftigere blir det.

Med Liquid Glass er det et ensartet utseende og følelse på tvers av hele linja, fra 13-tommers MacBook Air til iPhone 17 Pro Max og iPad Pro. Glassdesignet føles imidlertid litt mindre aggressivt på MacBook Air, sannsynligvis fordi systemet fortsatt må se ut og føles som en tradisjonell stasjonær Mac-datamaskin.

Med Universal Control kan jeg enkelt bytte mellom forskjellige Apple-enheter med styreflaten og tastaturet. Jeg la merke til at jeg ikke bare kunne kontrollere en iPad ved siden av min 13-tommers MacBook Air med mus og tastatur, men også to MacBook-er som sto side om side.

Apple Intelligence prøver å gjøre noen funksjoner litt smartere eller mer nyttige, inkludert i Meldinger. For de som ikke føler seg helt trygge på skrivingen sin, kan det være nyttig. Jeg kan også tenke meg at funksjoner som Live Translation kan være nyttige, spesielt hvis du jobber i globale team.

Opprydding i bilder er også en verdifull forbedring, spesielt hvis du vil fjerne distraherende objekter fra bilder du planlegger å dele, legge ut på sosiale medier eller skrive ut. For eksempel kan ikke Apple Intelligence legge til en realistisk valp på bildene dine (eller egentlig hva som helst), men den gjør sitt beste for å sørge for at bakgrunnen fortsatt ser fornuftig ut når du fjerner noe. En liten begrensning her er at funksjonen bare fungerer bra hvis objektet du fjerner ikke er for stort – den gjorde en ganske god jobb da jeg fjernet en pai og litt pisket krem ​​fra et bilde av et julebord.

Jeg forstår egentlig ikke poenget med Genmojis – vanlige emojier er greit for meg. Jeg var like lite imponert over Image Playground. Selv om jeg ga Image Playground et godt portrett av meg selv, så ikke resultatet veldig likt ut. Apples fortsatte fokus på ganske tegneserieaktige bildestiler føles også litt rart når man tenker på hvor kraftig bildegenerering nå er, selv i de beste telefonene.

Siri er selvfølgelig en del av systemet, men det mangler fortsatt den lenge lovede AI-oppgraderingen. Du kan få mer omfattende svar via ChatGPT-integrasjonen, men Siri er fortsatt langt fra alt-i-ett-assistenten som Apple lovet. Jeg, som mange andre, venter fortsatt på den lovede Gemini-integrasjonen som sannsynligvis vil forvandle Siri på denne MacBook Air og andre Apple-enheter som støtter Siri.

• Programvare – poeng: 4/5

Apple MacBook Air 13" (M5): Ytelse

• M5-brikken leverer samme kraftnivå som 14" MacBook Pro med M5 fra oktober 2025.
• Mer og raskere lagring er en veldig velkommen oppdatering.
• MacBook Air M5 er virkelig en arbeidshest i en ultraportabel pakke.

Apples MacBook Air-serie ligger nå mellom den nye MacBook Neo med A18 Pro og de kraftigere MacBook Pro-modellene med M5 Pro eller M5 Max. Den er ment å være laptopen for studenter og kontorbrukere som prioriterer bærbarhet og batteritid fremfor rå ytelse.

(Merk: Testenheten min kom med en 10-kjerners CPU og 10-kjerners GPU, så grafikkytelsen din kan avvike hvis du har 8-kjerners GPU-modellen.)

Jeg startet med å åpne Lightroom og laste inn noen RAW-bilder. Så startet jeg Final Cut Pro og importerte en video i 8K 30fps, lagde tre kopier og begynte å redigere en video der alle fire klippene ble spilt av samtidig. Deretter åpnet jeg Pixelmator Pro og redigerte et bilde. Jeg installerte også Chrome og åpnet 25 faner (satt til TechRadar, selvfølgelig). Etter det installerte og spilte jeg Lies of P. Til slutt installerte jeg Steam og lastet ned Inzoi, et stort åpen verden-simulatorspill som nesten overveldet meg med sine muligheter.

MacBook Air bare fortsatte å gå. På et tidspunkt fikk jeg en systemmelding som sa at Inzoi brukte mye systemressurser og batteri, og at jeg kanskje måtte bytte til strømsparingsmodus, men da jeg lukket spillet, var batteriet fortsatt nær 90 %. Alt i alt hadde jeg problemer med å virkelig presse M5-brikken og dens 16 GB RAM.

Kanskje enda mer interessant for daglig bruk er at MacBook Air-serien nå starter med 512 GB lagringsplass, og raskere lagring også.

Jeg kjørte BlackMagic Disk Speed ​​Test på den nye MacBook Air med M5 og på 13-tommers MacBook Air med M4. Min M5-testenhet har en 1 TB SSD, mens M4-modellen bare hadde 256 GB. Jeg tror imidlertid ikke lagringskapasiteten i seg selv påvirker disse testene.

Som du kan se, er forskjellene tydelige. SSD-en i MacBook Air M5 er raskere både til lesing og skriving. Resultatene burde være merkbare i form av raskere systemoppstart, bedre appytelse og andre hverdagsoppgaver.

Alt i alt betyr M5-brikken, rikelig med RAM og en større og raskere SSD at dette er et kraftig og effektivt system som vil tilfredsstille de fleste brukere og til og med være nok for mange profesjonelle brukere.

Tilkoblingsmulighetene er også oppgradert. Apples N1-brikke støtter WiFi 7 og Bluetooth 6, to endringer som gjør datamaskinen bedre rustet for fremtidens trådløse kommunikasjon.

• Ytelse – poeng: 5/5

Apple MacBook Air 13" (M5): batteritid

• 15,5 timers batteritid (nettbruk)
• Varer praktisk talt hele dagen med blandet bruk
• Lader til 50 % på 30 minutter med den medfølgende 40W-laderen; 100 % på litt over to timer

Den 3-nanometers M5-brikken i min nye 13-tommers MacBook Air er ikke bare raskere, men også mer strømeffektiv. Den klarer å presse ut omtrent halvannen time mer batteritid fra systemet sammenlignet med hva MacBook Air med M4 klarte i våre Future Labs-tester.

Dessuten, med blandet bruk, kom jeg enda nærmere Apples egne påståtte 18 timer med videostrømming. Uansett er dette en ultrabærbar som bruker svært lite strøm og lar deg slippe å bekymre deg for at du alltid må ha laderen klar.

Da det var på tide å lade, brukte jeg 40W-laderen og MagSafe-kabelen, som tok MacBook Air til nesten 50 % på omtrent 30 minutter. Det tok omtrent to timer å nå 100 %.

• Batteri – poeng: 5/5

Burde du kjøpe Apple MacBook Air 13" (M5)?

Kjøp den hvis:

Ikke kjøp den hvis:

Apple MacBook Air 13" (M5): Andre alternativer

Slik testet vi Apple MacBook Air 13" (M5)

• Jeg brukte Apple MacBook Air 13" (M5) i fem dager.
• Jeg jobbet, spilte, lyttet, redigerte og skrev denne anmeldelsen på den.
• Jeg kjørte vanligvis flere apper samtidig.

Fra den opprinnelige forfatteren;

13" MacBook Air med M5 var min faste følgesvenn i flere dager. Jeg jobbet, spilte, redigerte (bilder og video) og spilte spill på den.

Jeg kjørte en rekke ytelsestester, installerte Steam og testet tunge spill. Jeg så også på litt strømmevideo og gjorde mitt beste for å fremme M5-brikken. Jeg brukte også tid på å sammenligne ytelsen med M4-brikken i min Sky Blue MacBook Air.

Jeg surfet på nettet, testet Apple Intelligence og nøt hvert minutt av denne fantastiske datamaskinen.

Jeg har anmeldt teknologi i over 30 år og har testet alt fra DOS-baserte tekstbehandlere til Apples Vision Pro. Jeg har anmeldt bærbare datamaskiner av alle typer, inkludert klassiske clamshell-maskiner og konvertible datamaskiner. Jeg jobber regelmessig i macOS, men jeg bruker også Windows-plattformen nesten hver dag – jeg liker å ha en fot i alle økosystemer.

Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.

Først testet i mars 2026.

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Kort sammendrag

Kan et par ørepropper være både gode og skuffende på samme tid? Tydeligvis. Samsung Galaxy Buds 4 Pro er noen av de beste øreproppene vi noensinne har testet, men selskapet har ikke fikset enkelte av problemene som gjorde kjøpere – inkludert oss selv – nølende til Buds 3 Pro.

Samsungs nyeste AirPods Pro-rivaler ble lansert sammen med Galaxy S26 Ultra og flere andre produkter, inkludert den billigere Galaxy Buds 4, som har noen nedgraderinger. Det koreanske selskapet oppgraderer ikke lydproduktene sine hvert år, men ser heller ut til å vente til teknologien har avansert nok til å rettferdiggjøre en ny modell. Den gode nyheten er at disse 2026-øreproppene utvilsomt er forbedringer i forhold til forgjengerne.

Samsung Galaxy Buds 4 Pro er blant de bestlydende øreproppene vi noensinne har testet. En oppgradering av driverne setter dem på nivå med premiumalternativer designet for audiofile, som Status Pro X med trippel driver og den litt billigere Creative Aurvana Ace 3. For å få bedre lyd fra et par in-ear-hodetelefoner, må du enten betale betydelig mer eller velge et kablet par.

Oppgraderingen gjelder først og fremst bassdriveren. Samsung sier at wooferen, som er ansvarlig for bassen, er 20 % større enn før. Resultatet er kraftig, men kontrollert bass, noe som betyr at hodetelefonene beholder den varme lydkarakteren fra tidligere modeller uten å miste mellomtone og diskant.

Du kan også få svært høy lydkvalitet takket være Samsungs egen SSC Bluetooth-standard – men bare hvis du bruker en Galaxy-telefon. Det faktum at du trenger en Samsung-telefon for å låse opp alle funksjonene er noe vi kritiserte i tidligere modeller, og det er bare ett av flere problemer fra eldre Galaxy Buds som fortsatt ikke er fikset. Som TechRadars lydredaktør nylig skrev: Hvis Samsung hadde gjenopplivet Milk Music slik at vi aldri måtte forlate Galaxy-økosystemet, kunne det kanskje ha vært en annen historie, på samme måte som Apple Music fungerer som den åpenbare koblingen mellom AirPods og iPhone. Men det gjør det ikke, og det er derfor vi fortsatt må nevne det.

Det er heller ikke det eneste problemet som er overført fra tidligere generasjoner. Ta for eksempel det proprietære systemet for å låse øreproppene, som tidligere bidro til å forsinke Buds 3 Pro. Det er fortsatt her. Å ta dem av og på er mer fiklete enn det burde være, og hvis du tar dem av, risikerer du at de går i stykker. I tillegg kan du ikke bruke de fleste av de «standard» øreproppene, så hvis du har en samling av tidligere ørepropper du har eid, er de i utgangspunktet ubrukelige her. I stedet må du kjøpe Samsungs egne erstatningsalternativer.

Problemet forverres av passformen. Samsung Galaxy Buds 4 Pro satt ikke spesielt godt i ørene våre, og vi vet at dette også var et problem for 3 Pro-brukere. Materialet i øreproppene gir ikke nok friksjon til å holde øreproppene på plass når du beveger deg, og det finnes ingen stabiliserende designelementer som finner eller bedre vektbalanse som kunne ha løst problemet.

Mange av klagene våre på Galaxy Buds 4 Pro er mindre irritasjoner som du sannsynligvis vil venne deg til, men problemet med passformen er virkelig synd. Det var noe som ble kritisert så tidlig som for halvannet år siden i den forrige modellen, og det er et problem som ikke vil forsvinne med tiden.

Vi har diskutert om vi skal gi Galaxy Buds 4 Pro en 4- eller 4,5-stjerners vurdering, men vi kommer stadig tilbake til den utmerkede lyden og effektive støydempingen. Hvis du har en Samsung-telefon, vet at de passer godt i ørene dine, er flinke til å lade øreproppene regelmessig, og ikke har noe imot å bytte ut øreproppene veldig ofte, så er de definitivt verdt 4,5 stjerner. For resten av musikkelskere der ute lander de nok heller på 4 stjerner.

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Pris og tilgjengelighet

• Annonsert i februar 2026, på markedet i mars
• Pris 2 990 kroner
• Ingen prisøkning i forhold til tidligere modeller

Samsung Galaxy Buds 4 Pro ble annonsert 25. februar 2026 og ble lagt ut for salg 11. mars. Det er samme lanseringsplan som telefonene de ble annonsert sammen med: Galaxy S26-serien.

For å kjøpe de nye øreproppene må du betale 2 990 kroner. Det er en ganske høy pris for ørepropper i dagens marked, og plasserer dem rett i premiumsegmentet, selv om det er verdt å merke seg at den forrige modellen også ble lansert til samme pris.

For å sette det i perspektiv kostet de nyeste AirPods Pro også 2 990 kroner ved lansering. De vanlige Galaxy Buds 4 koster 1 990 kroner, så de er billigere, men du får et mer åpent design på øreproppene (tenk Apples AirPods 4).

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Spesifikasjoner

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Funksjoner

• 7/30 timers batteritid, mindre med ANC eller andre funksjoner
• Fantastisk ANC og en intelligent omgivelsesmodus
• Mange nyttige funksjoner i appen

Samsung gjør ikke like mye oppstyr rundt ANC-funksjonene sine som Bose (som bokstavelig talt kaller hodetelefonene sine QuietComfort), men den gode nyheten er at disse øreproppene fortsatt er svært effektive til å redusere bakgrunnsstøy. Vi testet dem i timevis i nærheten av travle veier, mens naboer jobbet, og til og med på fly, og fant ut at de var blant de mest effektive støydempende øreproppene vi har brukt.

Enda bedre er det at omgivelsesmodusen faktisk fungerer veldig bra. Den gjør akkurat det slike modi skal gjøre: dempe omgivelsesstøy samtidig som tale og andre viktige lyder holdes i nærheten. Den kan være litt sterkere når det gjelder støyreduksjon – den slipper inn litt mer lyd enn vi noen ganger skulle ønske – men den er fortsatt bedre enn de fleste alternativer.

Batteritiden er uendret fra tidligere modeller: 7 timers lytting uten ANC, og opptil 30 timer totalt med ladeetuiet. Det er ikke spesielt konkurransedyktig i disse dager, spesielt med tanke på at lyttetiden er enda kortere med ANC på. Regn med rundt 4–5 timers bruk på øreproppene hvis du bruker støyreduksjon, og enda mindre hvis du bruker mange av funksjonene samtidig.

Telefonen din lar deg låse opp flere funksjoner på Buds 4 Pro. Du kan endre støyreduksjonsmodi, tilpasse hva berøringskontrollene gjør, aktivere hodebevegelser (nikke eller riste på hodet for å svare på anrop eller samhandle med Bixby) og sette opp en taleassistent rett på øreproppene.

Det finnes også en ni-bånds equalizer med en tilpasset modus eller flere forhåndsinnstillinger, samt flere måter å finjustere lyden på – inkludert 360-graders lyd, volumnormalisering, adaptiv lytting og en hørselstest. Sistnevnte er enklere enn lignende funksjoner hos mange konkurrenter og hadde ikke en merkbar effekt på lyden i våre tester, så vi er ikke helt overbevist om nytten her.

To andre nyttige funksjoner er muligheten til å opprette appspesifikke innstillinger som aktiveres automatisk, og muligheten til å koble til lydstrømmer i nærheten eller kringkaste dine egne (til og med til høreapparater). Vi kan se bruksområder for både arbeid og tilgjengelighet, og dette er funksjoner vi vanligvis ikke ser i apper for ørepropper.

Det er imidlertid noen funksjoner vi savner. Den mest åpenbare er en lavforsinkelsesmodus som ville gjort mobilspilling bedre. Vi fant heller ingen måte å aktivere flerpunktstilkobling på.

Øreproppene bruker Bluetooth 6.1 for tilkobling, noe vi ikke kan huske å ha sett i noen ørepropper før. Ifølge Samsung skal dette gi en svært stabil forbindelse, selv om vi opplevde noen sporadiske Bluetooth-avbrudd i løpet av testperioden.

• Funksjoner – poeng: 4/5

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Design

• Nydesignede ørepropper med et elegant og lett design
• Etuiet har blitt redesignet med noen forbedringer
• Øretuppene er vanskelige å ta av og sitter ikke særlig godt i ørene

Det er ingen tvil om at Galaxy Buds Pro ligner mye på AirPods Pro, men med hver nye generasjon går Samsung stadig mer sine egne veier – og det er tydelig i Galaxy Buds 4 Pro med deres redesignede «blad»-design.

Proppene har nå en børstet metallkant, som ser stilig og diskret ut i den hvite modellen vi testet, og fungerer også bra i de svarte og rosa variantene. De fargede lysstripene fra forrige generasjon er borte, i likhet med fargemarkeringene som viste hvilken ørepropp som skulle plasseres på hvilken side av etuiet.

Det som dessverre ikke har forsvunnet, er Samsungs eget øreproppsystem – noe som allerede var et problem i Buds 3 Pro, og som dukker opp igjen her. Problemene er todelte.

For det første gjør det det veldig vanskelig å bytte øretuppene, ettersom Samsung bruker et proprietært låsesystem. Det er vanskelig å fjerne dem uten å risikere at de knekker – noe vi bare klarte å unngå takket være tidligere erfaring (vi rev av tuppene fra Buds 3 Pro ved et uhell). Å sette dem på igjen er også et ork. I tillegg betyr mangelen på et standardfeste at utvalget av tredjepartsalternativer sannsynligvis vil være svært begrenset.

Det andre problemet er det som påvirket opplevelsen vår mest: de satt rett og slett ikke særlig godt i ørene våre. Under testingen skled de av og til ut og måtte justeres, men problemet ble spesielt tydelig da vi løp – de ville rett og slett ikke holde seg på plass. Dette var til tross for at vi testet alle størrelser av de inkluderte tuppene. Vi gjetter at materialet i tuppene ikke gir nok friksjon til å holde øreproppene på plass. Vi kunne ha anbefalt erstatningstupper, men med dette låsesystemet kan det være vanskelig å finne dem. Buds 3 Pro hadde tredjepartsfinner som kunne klipses på for å gi bedre stabilitet, og hvis noe lignende dukker opp for denne modellen, er det sannsynligvis den beste løsningen.

Bortsett fra disse problemene, er øreproppene komfortable å bruke, selv over lengre perioder. De veier rundt 5 gram hver, noe som er ganske normalt for denne typen ørepropper. En funksjon i øreproppene justerer også lyden hvis du bruker dem i en litt uvanlig vinkel, for eksempel mer vertikalt eller horisontalt enn beregnet.

Kontrollene er på stammen: Du kan sveipe opp eller ned for å justere volumet, og klype eller holde for andre funksjoner. Du må trykke litt hardere enn på noen konkurrenter, så det tok litt tid å bli vant til det, men etter en stund fungerte kontrollene bra.

Ladeetuiet har også blitt redesignet. Det bruker nå et clamshell-format med et gjennomsiktig lokk, slik at du kan se øreproppene inni – og sjekke at de faktisk er der hvis du ofte glemmer å sette dem tilbake. Det var også enklere å sette øreproppene tilbake i dette etuiet enn i den forrige modellen, siden de ikke trenger å skyves ned i en så liten åpning. Trådløs lading er fortsatt der.

Etuiet er imidlertid litt mer kantete enn det til Buds 3 Pro, og føles derfor litt mindre ergonomisk i lommen. Den gjennomsiktige delen får også raskt riper og fingeravtrykk.

• Design – poeng: 4/5

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Lydkvalitet

• Diskant og bass med egne forsterkere
• Klar og energisk bass
• Samsung-telefon kreves for høyeste lydkvalitet

Galaxy Buds 4 Pro bruker to drivere: en diskant og en basshøyttaler, som begge har egne forsterkere. Dette betyr at høye og lave frekvenser får sin egen behandling, og Samsungs største salgsargument for de nye øreproppene er at basshøyttaleren er større enn i tidligere modeller, noe som skal gi deg bedre kontroll over bassen.

Det er ingen tvil om at Samsung leverer en virkelig imponerende lydkvalitet her. Lyden er energisk, med et klart mellomregister og kraftig diskant. Poplåter som Automatic Glow av The Hoosiers eller Dharma Baby av Brett Dennen drar virkelig nytte av klarheten og klangfargen som øreproppene tilbyr – spesielt sanger med mange instrumenter som ellers lett kan blandes inn i en enkelt lydmasse.

Vi brukte mesteparten av lyttetiden vår med Dynamic EQ-modus aktivert, da den forsterker Buds 4 Pros styrker og reduserer svakhetene sammenlignet med standardinnstillingen.

Bassen er også veldig godt kontrollert. I sanger som «All I Need» av DENM, blander bassen seg inn med de andre instrumentene i stedet for å dominere over dem, og i DENMs «Life's 2 Short» skapes en mer harmonisk bass i stedet for en dyp rumling som bare ligger oppå resten av lydbildet.

Lydbildet føles også overraskende bredt, selv uten Spatial Audio aktivert – en funksjon vi stort sett lot være slått av under testingen. Maksimumsvolumet er også betydelig høyere enn folk flest vil trenge, noe som er et annet pluss.

Det er imidlertid en klar ulempe: Den aller beste lydkvaliteten er bare tilgjengelig med Samsung-telefoner, takket være støtte for selskapets egen SSC-kodek (som må aktiveres i hodetelefoninnstillingene). Den tillater en samplingsfrekvens på opptil 24-bit/96 kHz, noe som betyr at tapsfri avspilling fungerer uten problemer – men brukere av andre telefoner får kanskje ikke den aller beste lydkvaliteten.

Vi brukte en ikke-Samsung Android-telefon i deler av testperioden, og selv om øreproppene fortsatt høres veldig bra ut, er lyden merkbart bedre når de brukes med en Galaxy-telefon.

• Lydkvalitet – poeng: 4,5/5

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Valuta for pengene

• De er ikke billige
• Det finnes mye billigere alternativer
• Passer best for enkelte Samsung-brukende audiofile

Den største svakheten med et par premium-ørepropper som Samsung Galaxy Buds 4 Pro er at de rett og slett ikke gir mye valuta for pengene.

Du kan kjøpe fullverdige ørepropper for en brøkdel av prisen. Vi har flere favoritter som koster omtrent en fjerdedel av hva disse gjør. Joda, de høres ikke like bra ut, ser ikke like eksklusive ut og mangler mange av Samsungs funksjoner – men du sparer mye penger og får ofte alternativer som også passer ørene dine bedre.

For musikkelskere som ikke egentlig har råd til «ekte» audiofile alternativer og i tillegg bruker en Samsung-telefon, kan det muligens være et scenario der disse føles rimelige sammenlignet med alternativer som koster flere tusen kroner.

Men i beste fall får du akkurat det du betaler for her – dette er ikke noe kupp.

• Verdi – poeng: 3,5/5

Burde du kjøpe Samsung Galaxy Buds 4 Pro?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Samsung Galaxy Buds 4 Pro: Andre alternativer

Slik testet vi Samsung Galaxy Buds 4 Pro

• Testet i en måned
• Testet hjemme, på tur, i offentlig transport, på turer, under løping og på treningssenteret

Fra den opprinnelige forfatteren;

Jeg brukte Samsung Galaxy Buds 4 Pro i litt under tre uker for å skrive denne anmeldelsen. De var stort sett paret med en Galaxy S26 Ultra, men jeg brukte dem også kort med en Galaxy S25 Plus og før det en stund med en OnePlus 15R. Jeg koblet dem også kort til en billig MP3-spiller.

Jeg brukte en rekke apper for å teste øreproppene. De spilte musikk fra Spotify, Qobuz og intern lagring, videoer fra YouTube, Now og Prime Video, og spill fra et ganske stort utvalg av mobilspill. Jeg brukte dem også stort sett utelukkende for støydemping, uten å spille noe i det hele tatt.

Buds 4 Pro er bare de siste i en lang rekke ørepropper jeg har brukt, inkludert Galaxy Buds 3 Pro og alternativer fra Samsungs undermerker som AKG, JBL, Bowers & Wilkins og Denon. Jeg har også testet en rekke telefoner og nettbrett fra selskapet som en del av mine over syv år med testing av teknologi.

• Først testet i februar/mars 2026

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

Apple iPad 11" (2025): Kort sammendrag

Det kan være vanskelig å velge den beste iPaden i dag. Ikke bare finnes det flere modeller å velge mellom, men de er alle ganske velutstyrte og begynner å se stadig mer like ut.

Vi har brukt flere uker på å teste den nyeste versjonen av Apples inngangsmodell, som i denne anmeldelsen hovedsakelig vil refereres til som 11. generasjons iPad eller iPad 11" (2025). Du har kanskje også sett den referert til som iPad (A16) eller iPad 2025 (Apple gjør bare ikke det!). Uansett er ikke 11. generasjons iPad mye forskjellig fra 10. generasjonsmodellen som ble lansert i 2022, som hadde en større redesign med et tydelig mer moderne utseende.

I stedet er dette en oppgradering under panseret som holder Apples rimeligste iPad moderne og relevant i årene som kommer. Den største endringen er en ytelsesøkning for Apples egen A16-brikke. Det er ikke en «lysår foran»-oppgradering fra A14 Bionic i 10. generasjons iPad, men den er fortsatt ganske rask når det gjelder å åpne apper og utføre de fleste oppgavene du ønsker å gjøre på en iPad.

Disse oppgavene inkluderer å spille spill, surfe på nettet, multitaske med to apper, bruke håndskriftgjenkjenning med Apple Pencil, eller å gjøre alt dette mens du sitter i en FaceTime-samtale – uten at systemet bremser ned eller tømmer batteriet unødvendig. Ved testing av denne iPaden side om side med en iPad Pro med M4 og 11-tommers iPad Air med M3, fant vi oss selv i å ikke alltid bruke de dyrere modellene for mer krevende oppgaver, takket være ytelsen som tilbys her.

Denne iPaden har fortsatt en generøs 10,9-tommers Liquid Retina-skjerm, som gir en behagelig opplevelse for å se omtrent hva som helst. Den blanke overflaten gjør imidlertid skjermen litt vanskeligere å bruke i veldig lyse omgivelser. Det er imidlertid ingen problemer med fargegjengivelse eller bildekvalitet generelt. Apple har fortsatt å plassere frontkameraet langs den øvre kanten, noe som gjør et Magic Keyboard Folio – eller i det minste et Smart Folio – til et godt tilbehør. Magic Keyboard til denne iPaden består fortsatt av to separate deler, noe vi liker, men det er selvfølgelig ikke inkludert i prisen.

Ved levering kjører iPaden iPadOS 18, og det fungerer veldig bra her takket være A16-brikken. Ytelsen er imidlertid ikke nok for Apple Intelligence. Dette kan være en dealbreaker for noen, men basert på testene våre ser vi det ikke som en stor ulempe. Det er også verdt å huske at du kan laste ned ChatGPT fra App Store, og det fungerer utmerket her også.

En virkelig positiv nyhet er at Apple ikke hever prisen på sin nye iPad på inngangsnivå. Dette betyr at du ikke betaler ekstra for A16-brikken, og Apple har også doblet minimumslagringsnivået til 128 GB.

Selv om 11. generasjons iPad beholder en relativt lav pris på 4 590 kroner, er den fortsatt dyrere enn 9. generasjons iPad en gang var – og sett i ettertid var den modellen et skikkelig kupp. Til tross for det tror vi mange vil føle seg hjemme med 11. generasjons iPad, spesielt de som bare trenger en solid basismodell eller ønsker litt mer kraft enn en eldre iPad, som 9. generasjon, kan tilby.

Apple iPad 11" (2025): Spesifikasjoner

Apple iPad 11" (2025): Pris og tilgjengelighet

• 11. generasjons iPad starter på 4 590 kroner
• En stor endring: den starter nå med 128 GB lagringsplass
• Tilgjengelig i rosa, gul, blå og sølv

Apples 11. generasjons iPad – også kjent som iPad A16 eller iPad 2025 – er i salg nå med en startpris på 4 590 kroner. For den prisen får du 128 GB lagringsplass, som er dobbelt så mye lagringsplass som den forrige inngangsmodellen, uten noen prisøkning.

Du kan velge å oppgradere lagringsplassen til 256 GB eller 512 GB, men det kommer mot en ekstra kostnad. Bortsett fra lagringsplassvalget har alle modellene de samme spesifikasjonene, inkludert A16-brikken. 11. generasjons iPad leveres i fire farger: blå, rosa, gul og sølv.

Apple iPad 11" (2025): Design

• 11. generasjons iPad beholder det mer moderne designet som ble introdusert med 10. generasjon.
• Det står ikke lenger «iPad» på baksiden, noe som nå matcher resten av serien.
• Nettbrettet føles fortsatt relativt premium takket være aluminiumskabinettet og er enkelt å bære.

Som nevnt ovenfor, er vår favorittdel av iPad A16 – foruten valuta for pengene – designet, og spesielt fargene, siden resten stort sett er uendret. Vår testmodell har en veldig fin rosafarge som føles både livlig og leken.

Som de fleste andre iPad-modeller, og i motsetning til for eksempel Samsung Galaxy Tab eller Amazon Fire HD, er innstegsmodellen iPad A16 laget hovedsakelig av aluminium. Den skjuler fingeravtrykk effektivt på både sidene og baksiden takket være den overveiende matte finishen. Samtidig lar dette den rosa fargen endre uttrykk avhengig av hvordan lyset faller – noen ganger med en klar glans, noen ganger mer tonet ned.

Den eneste virkelig skinnende og fingeravtrykkutsatte delen på baksiden er Apple-logoen. Akkurat som med den oppdaterte iPad Air med M3, i både 11- og 13-tommers versjoner, står det ikke lenger «iPad» på baksiden. Det er en enkel kosmetisk endring som gir nettbrettet et mer minimalistisk utseende.

Hvis rosa ikke er din greie, er iPad A16 også tilgjengelig i gult, blått eller sølv – alt laget av ett enkelt stykke aluminium.

Ellers handler designet stort sett om rammer og knapper. Apple fortsetter å reservere Face ID- og TrueDepth-sensorer for iPad Pro, noe som betyr at opplåsing og sikker autentisering gjøres via Touch ID i av/på- og hvilemodusknappene, som har et glassdeksel.

Dette glasset aktiverer Touch ID, og ​​det fungerer bra. Vi anbefaler å legge til en finger fra hver hånd, slik at det er enklere å låse opp nettbrettet uansett hvordan du holder det. Av/på- og hvilemodusknappen er på toppen når nettbrettet holdes vertikalt, eller på venstre side i liggende modus, noe som gjør begge posisjonene praktiske. Volum opp- og volum ned-knappene er rett ved siden av.

Den eneste andre inngangen og utgangen er USB-C-porten på undersiden, som er uendret fra forrige generasjons 10,9-tommers inngangsmodell. Faktisk er nesten alle deler av designet identisk her.

Det er stereohøyttalere som styrer lyden opp og ned når nettbrettet holdes vertikalt, eller til venstre og høyre i liggende modus. 12 MP-hovedkameraet på forsiden er sentrert langs den lange siden av nettbrettet – øverst i liggende modus eller på høyre side i stående modus – og fungerer utmerket for videosamtaler. Apple har også beholdt et 12 MP-kamera på baksiden.

Selv om Apple ikke har gjort noen redesign her, er 10,9-tommers iPad fortsatt et godt bygget nettbrett, og det moderne utseendet matcher ytelsen godt. Den ser nesten identisk ut med den dyrere iPad Air og føles rett ved siden av både iPad mini og iPad Pro. Det leveres fortsatt bare i én skjermstørrelse, og som vi kommer til senere, er 10,9 tommer – som Apple markedsfører som 11 tommer – en flott størrelse for en rekke bruksområder.

Det er også enkelt å bære, og veier rundt 0,48 kg hvis du velger mobilmodellen, eller 0,475 kg for Wi-Fi-versjonen. Hvis du oppgraderer fra forrige generasjon, har den nøyaktig samme mål – 24,9 x 17,95 x 0,7 mm – som betyr at din eksisterende Smart Cover Folio eller Magic Keyboard Folio fortsatt vil passe uten problemer.

• Design – poeng: 4 / 5

Apple iPad 11" (2025): Skjerm

• Liquid Retina-skjermen fungerer utmerket for de fleste oppgaver.
• Den blanke skjermen kan gjøre den vanskeligere å bruke i lyse omgivelser.
• 11. generasjons iPad støtter to Apple Pencil-modeller.

Hvis du leter etter en iPad for å surfe på nettet, bruke apper, strømme filmer og TV-serier, spille spill og til og med få gjort litt arbeid, kan iPaden håndtere det uten problemer i nesten alle situasjoner.

Det er et bevis på oppgraderingene Apple introduserte i 2022, da selskapet lanserte det oppdaterte designet for sin rimeligste iPad. iPad A16 har fortsatt en 10,9-tommers skjerm, selv om Apple – akkurat som med iPad Air og iPad Pro – runder dette opp til 11 tommer i markedsføringen. Hvis du ser på Apples tekniske spesifikasjoner for iPad A16, oppgir en fotnote at skjermen faktisk er 10,86 tommer, noe vi har funnet ut tilsvarer samme 10,9-tommers størrelse som forrige generasjon.

Apple fortsetter å bruke sin Liquid Retina-teknologi, og 11. generasjons iPad har en LED-basert IPS-skjerm med en oppløsning på 2360 × 1640 piksler. Under testingen fant viste den seg utmerket til å se Severance på Apple TV+ eller Nobody Wants This på Netflix, samt til å surfe på nettet, jobbe i TechRadars CMS eller skrive i dokumenter. Fargene spretter virkelig frem, og totalt sett er det en veldig behagelig skjerm å bruke.

De største ulempene er at den har en blank og reflekterende overflate, noe som gjør det vanskeligere å bruke iPad A16 i virkelig lyse omgivelser, og at fingeravtrykk er tydelig synlige på skjermen. Her har 11-tommers iPad Air med M3 en klar fordel, ettersom det har en ekstra overflatebehandling som reduserer refleksjoner og også leverer enda mer levende farger. På den annen side er det også litt dyrere.

Vi hadde heller ingen problemer med å skrive eller tegne med verken Apple Pencil (første generasjon) eller Apple Pencil med USB-C på iPad A16. Opplevelsen med begge føltes overraskende lik å skrive med en ekte penn eller blyant på papir, uten merkbar forsinkelse.

• Skjerm – poeng: 4 / 5

Apple iPad 11" (2025): kameraer

• Kameraene på 11. generasjons iPad er uendret fra 10. generasjon.
• Det er greit, for selfiekameraet er utmerket, spesielt takket være Center Stage.
• Det er fortsatt et 12 MP bakre kamera uten blits.

Den seneste generasjonen iPad (10. generasjon, også kjent som 10,9-tommersmodellen fra 2022) betydde at Apple fikset plasseringen av selfiekameraet på iPadene sine, og iPad A16 har valgt å flytte det igjen.

Som tidligere nevnt, sitter 12 MP selfiekameraet med Center Stage på langsiden av iPad A16. Dette betyr at hvis du bruker det i Magic Keyboard Folio eller Smart Cover og har det liggende horisontalt, er kameraet plassert akkurat riktig for videoopptak – kanskje en monolog eller et auditionklipp – eller for å delta i videosamtaler.

Det er i videosamtaler kameraet virkelig skinner. Joda, det fungerer bra for å ta en selfie, men Center Stage-teknologien bruker smart programvare for å holde deg i bildet til enhver tid. Hvis du pleier å gå rundt mens du snakker i videosamtaler, gjør A16-brikken jobben med å følge deg i bildet. Den fungerer også sammen med stereomikrofonene som fanger opp stemmen din.

Hvis du hopper opp, setter deg ned eller beveger deg til venstre eller høyre, vil kameraet sakte, men sikkert panorere for å holde deg sentrert. Det er imidlertid verdt å huske at det bare kan følge deg til en viss grad, ettersom kameraet i seg selv ikke er fysisk i bevegelse. 12 MP-kameraet kan ta opp video opptil 1080p i HD-oppløsning, og det er det samme kameraet som brukes i både 10. og 9. generasjons iPad.

Hvis du vil ta bilder eller spille inn video med iPad-en din, finnes det også et 12 MP bakre kamera her som gjør en helt akseptabel jobb. Bare ikke regn med at det kan konkurrere med kameraet på telefonen eller et dedikert kamera.

• Kameraer – poeng: 4 / 5

Apple iPad 11" (2025): Programvare

• Tidligere iPadOS-brukere vil føle seg hjemme på 11. generasjons iPad, siden det er den klassiske opplevelsen.
• Med iPadOS 18 kan du fortsatt dele skjermen mellom to apper og bruke bilde-i-bilde.
• Apple Intelligence støttes ikke her, men Math Notes fungerer.

Siden Apple delte iPadens operativsystem fra iOS til iPadOS, har nettbrett blitt bedre til å balansere det å være underholdningsenheter og produktivitetsmaskiner. 11. generasjons iPad er like allsidig, og oppgraderingen til Apples A16-brikke over A14 Bionic i 10. generasjon eller A13 Bionic i 9. generasjon sikrer at alt går knirkefritt.

Vi kastet en rekke oppgaver på iPad A16, og den skuffet ikke, selv om den av og til fikk oss til å vente litt lenger på visse ting. iPadOS 18 gjør imidlertid en god jobb her, og viser ingen merkbare ytelsesfall når det gjelder de tingene folk flest bruker en iPad til. Vi kunne åpne nesten alle apper på det som føltes som et blunk – fra Safari, Meldinger, spill og strømmetjenester til mer krevende apper som iMovie eller Final Cut Pro. Jeg kunne også dele skjermen uten at noe ble tregere, og kjøre bilde-i-bilde-video eller en FaceTime-samtale mens to andre apper var åpne.

iPad A16 er en svært kapabel enhet for de fleste oppgaver. Vi kan enkelt forestille oss at den fungerer i en skole- eller universitetssituasjon, hvor du deler skjermen for å ta notater med Apple Pencil på den ene siden og se presentasjonsbilder eller markere tekst i en digital lærebok på den andre. Vi kunne bruke den til jobb, svare på e-poster og Slack-meldinger, og deretter bytte til Safari eller Google Chrome for å redigere eller skrive artikler på nettet. Vi redigerte også noen bilder i Pixelmator Pro uten problemer.

Det som imidlertid ikke støttes her, er Apple Intelligence. A16 er ikke en av brikkene som Apple sier kan gjøre det, noe som betyr at funksjonene ikke er her og ikke vil dukke opp i fremtiden. Dette betyr at 11. generasjons iPad ikke vil få den nye AI-drevne Siri når den slippes, og for øyeblikket mangler støtte for funksjoner som Writing Tools, Genmoji, Image Playground, det nye utseendet til Siri eller – en av mine favoritter – Clean Up in Photos.

Så hvis du leter etter en iPad som kan kjøre Apple Intelligence, er ikke iPad A16 den rette modellen, og du må heller se på iPad mini, iPad Air eller iPad Pro. Samtidig tror vi ikke at dette er en avgjørende ulempe for den typen bruker dette nettbrettet er rettet mot. Hvis du bare vil ha en iPad for å surfe på nettet, bruke stort sett alle appene i App Store, spille noen spill, ringe FaceTime-samtaler med venner eller strømme Netflix, samtidig som du får noen produktivitetsverktøy og støtte for Apple Pencil, vil du føle deg helt hjemme.

I tillegg kan du få AI-funksjoner på iPad A16 ved å laste ned tjenester som Google Gemini, ChatGPT eller andre lignende alternativer. Vi har testet de to første her, samt Copilot, og de fungerer helt fint. En av Apples mer karakteristiske maskinlæringsfunksjoner, Math Notes in Calculator eller Notes, fungerer også perfekt her.

En siste merknad om programvaren: Selv om iPad A16 med iPadOS 18 ikke vil kunne kjøre Stage Manager, Apples mer avanserte multitasking-løsning for iPad, vil den støtte iPadOS 26. Og ja, det betyr riktig vindushåndtering av apper, en menylinje og muligheten til å plassere mapper i dock. Vi tror dette vil forlenge levetiden ytterligere, og Apples egen brikke bør sikre at den fortsetter å yte bra i mange år fremover.

• Programvare – poeng: 4 / 5

Apple iPad 11" (2025): Ytelse

• A16-brikken sørger for at alt responsivt, selv om det ikke er en vesentlig forbedring fra fjorårets modell.
• Mer krevende oppgaver som kreativ redigering fungerer bra her, men tar litt tid.

La oss gå gjennom detaljene om Apples proprietære A16-brikke som driver 11. generasjons iPad. A16 består av en 5-kjerners CPU, en 4-kjerners GPU og en 16-kjerners Neural Engine, og den føles fortsatt relativt moderne selv i 2025, til tross for at den først ble introdusert med iPhone 14 Pro og iPhone 14 Pro Max.

De andre maskinvarerenyhetene, bortsett fra A16-brikken, er at lagringsplassen nå er doblet til 128 GB. Det gir deg god plass til apper, videoer og alt annet du vil lagre på iPaden, og det øker definitivt verdien på enheten.

Inne i denne iPaden gir A16 deg mye takhøyde – tenk på den som en ytelsesmotorvei – for i utgangspunktet alle typer oppgaver du kan tenke deg å kjøre her. Nei, den eliminerer ikke lastetider i samme grad som den M3-drevne iPad Air eller M4-drevne iPad Pro, men det er fortsatt vanskelig å få ting til å føles trege.

Vi la stort sett merke til mindre nedbremsinger ved bruk av mer kreative apper, som Pixelmator Pro, Final Cut Pro eller apper fra Adobe-pakken, inkludert Premiere Rush eller Photoshop for iPad. De fleste spillene, enten det var Apple Arcade-titler eller App Store-kjøp, kjørte utmerket her, og multitasking med bilde-i-bilde oppå det så ikke ut til å forårsake noen store problemer.

Vi kjørte også iPad A16 gjennom Geekbench 6, som setter enheten gjennom en rekke stresstester. Resultatene kom på 2577 poeng i enkeltkjerne og 5408 poeng i flerkjerne. Selv om disse tallene ikke slår resultatene til iPad Air med M3 – noe vi heller ikke ville forvente – viser de tydelig at Apples nyeste iPad på inngangsnivå på ingen måte er en treg enhet. I daglig bruk føles den helt smidig.

Det er også en veldig energieffektiv brikke, som her er parret med et oppladbart batteri på 28,93 Wh – samme batteristørrelse som i 11-tommers iPad Air med M3. Apple lover opptil 10 timer med videoavspilling eller nettsurfing via Wi-Fi, og opptil ni timer ved bruk av mobilnettverk. En mer praktisk målestokk er at iPad A16 kan vare en hel arbeidsdag på én lading, avhengig av appene du bruker. I esken finner du både en USB-C til USB-C-kabel og en strømadapter, slik at du enkelt kan lade den når det trengs.

• Ytelse – poeng: 4,5 / 5

Burde du kjøpe Apple iPad 11" (2025)?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Andre alternativer

Slik testet vi Apple iPad 11" (2025)

Fra den opprinnelige skribenten;

Jeg tilbrakte flere uker med 11. generasjons iPad (A16) i roségull, og brukte den med en rekke Apple-tilbehør, inkludert Magic Keyboard Folio, Smart Folio, Apple Pencil (1. generasjon) og Apple Pencil USB-C. Jeg startet med å pakke ut iPaden og sette den opp som om den var en helt ny enhet, før jeg installerte de vanlige appene mine for å komme raskt i gang.

Jeg testet den nye iPad-en på innstegsnivå side om side med den nye iPad Air med M3 i noen dager, og kjørte sammenlignende tester for å se hvordan disse to lignende iPad-ene står seg mot hverandre når det gjelder design.

Jeg prøvde også å bruke iPad A16 som min primære enhet i testperioden. Jeg bruker iPad-en til en rekke oppgaver, inkludert mye av arbeidet mitt, som å svare på Slack, e-post, redigere bilder og videoer, og skrive og redigere artikler. I tillegg strømmet jeg innhold fra flere av de beste strømmetjenestene i timevis og spilte en rekke spill på nettbrettet.

JBL Flip 7: Kort sammendrag

Hils den nye kongen – ikke bare bedre enn den gamle, men nå en enda m eroverlegen klasseleder enn før. JBL har ikke ligget på latsiden med Flip 7, det nyeste tilskuddet til selskapets suksessrike serie med bærbare Bluetooth-høyttalere. Resultatet er en klar favoritt som vil ta pusten fra konkurrentene.

Du får massevis av kraft – 35 watt, for å være nøyaktig – i høyttalersettet med to drivere. Du får 14 timers avspilling (16 hvis det er greit for deg å miste litt bass). Du får Auracast-støtte og muligheten til å spille av ekte høyoppløselig lyd hvis du kobler til en passende kilde via USB-C-porten. Du får tilgang til en flott kontrollapp, muligheten til å opprette et stereopar med en annen Flip 7, og du kan velge mellom en rekke fargerike alternativer.

Det beste er kanskje lyden. Sammenlignet med andre bærbare høyttalere i samme størrelse, tilbyr JBL Flip 7 en åpen og detaljert lyd, slagkraftig, men kontrollert i bassen, med imponerende dynamisk område og en klarhet og energi som bare de aller beste Bluetooth-høyttalerne i denne prisklassen vanligvis kan tilby.

Det beste av alt: Du får alt dette for 1690 kroner. Det finnes ingen annen høyttaler som er så komplett til en så aggressiv pris.

JBL Flip 7: Pris og lanseringsdato

• Lansert i mars 2025
• Pris: 1 690 kroner

JBL Flip 7 kom på markedet i mars 2025, og i Norge er prisen 1690 kroner. Den er tilgjengelig i en rekke fine farger, inkludert rosa, mørkeblå, rød, kamuflasje og lilla, samt de mer subtile alternativene svart og hvitt.

JBL Flip 7: Spesifikasjoner

JBL Flip 7: Funksjoner

• 45 x 80 mm mellomtone-/bassdriver, 16 mm diskant
• Bluetooth 5.4
• Frekvensområde: 60 Hz – 20 kHz

For trådløs tilkobling bruker Flip 7 den nyeste versjonen – Bluetooth 5.4 – som er den beste på markedet akkurat nå. Den støtter imidlertid bare SBC- og AAC-kodeker, som kanskje ikke er så imponerende på papiret, men for en høyttaler i denne kategorien er det mer enn nok.

For første gang har en JBL Flip-høyttaler nå muligheten for kablet avspilling. USB-C-porten brukes selvfølgelig til å lade batteriet, men fungerer også for dataoverføring – og hvis du kobler høyttaleren til en kompatibel kilde via USB-C, kan den spille av ekte høyoppløselig lyd (24bit/96kHz). Bare hold nede den store «spill av»-knappen når du kobler til USB-C-kabelen, så er du klar.

Uansett hvordan du velger å legge inn lyd, leveres den til ørene dine av et 45 x 80 mm avlangt («racetrack») element som tar seg av mellomtone og bass, og en 16 mm diskant som håndterer de høyere frekvensene. Det større elementet har 25 watt å jobbe med, mens diskanten har 10 watt – og det er virkelig imponerende å få totalt 35 watt ut av en så liten enhet. JBL spesifiserer selv et frekvensområde fra 60 Hz til 20 kHz.

En annen ny funksjon i Flip-serien er støtte for Auracast. Dette betyr at – i tillegg til å kunne koble til to Flip 7-enheter for stereolyd (men ikke med tidligere Flip-modeller) – kan du koble til et ubegrenset antall Auracast-kompatible produkter og spille av lyd synkronisert på flere høyttalere.

JBLs egen «AI Sound Boost»-teknologi analyserer musikken i sanntid for å redusere forvrengning og – ifølge produsenten – gi en større lyd og dypere bass. Det motsatte er «PlaytimeBoost»-funksjonen, som demper bassen for å spare batteri og forlenge spilletiden.

• Funksjoner: 5/5

JBL Flip 7: Design

• Tilgjengelig i syv farger
• IP68-klassifisert
• Inkluderer bærestropp og karabinkrok

«Robust» er absolutt det rette ordet for å beskrive designet til Flip 7. Alle som har brukt tidligere Flip-modeller vil gjenkjenne det nesten sylindriske kabinettet, de grepvennlige dimensjonene på 70 x 183 x 72 mm (H x B x D) og gummi- og stoffkonstruksjonen. For en bærbar Bluetooth-høyttaler i denne prisklassen føles Flip 7 solid bygget og klar for tøffe tider – spesielt hvis du velger kamuflasjeutseendet (også kjent som «squad»). Men de andre seks fargealternativene er også tiltalende, og det er definitivt noe for enhver smak.

Flip 7 er også usedvanlig slitesterk. Den har en IP68-klassifisering, som er førsteklasses og betyr at den i utgangspunktet er fullstendig beskyttet mot støv og fuktighet – med mindre du aktivt prøver å presse den til det ytterste. Stranden, bassenget, festivalområdet – ingen av disse burde være et problem for Flip 7. For å forbedre dens bærbare egenskaper ytterligere har JBL også inkludert en avtakbar stoffbærestropp og en karabinkrok i esken.

Byggekvaliteten er fantastisk, materialvalgene er gjennomtenkte og finishen er av svært høy standard. Vi prøver alltid å finne et lite «ja, men ...» når det gjelder designet på et produkt som dette – men i dette tilfellet har vi rett og slett ingenting å klage på.

• Design: 5/5

JBL Flip 7: Lydkvalitet

• Detaljert, direkte og selvsikker lyd
• Mye trykk og dynamisk område
• Rytmisk nøyaktig

JBL har levert mange virkelig gode bærbare Bluetooth-høyttalere gjennom årene, og Flip-serien deres har generelt vært svært suksessfull. Så når vi sier at Flip 7 er den beste hittil, mener vi det virkelig.

I alle aspekter av lydmessig ytelse leverer Flip 7 betydelig mer enn prislappen antyder – i en nesten forbløffende grad. Når vi lytter trådløst til en 16-bit/44,1 kHz FLAC-versjon av Fugazi's Waiting Room fra Qobuz, leverer JBL en selvsikker og underholdende lyd. Den går dypt inn i de lave frekvensene, treffer med ekte kraft og former basstoner med en slik overbevisning at rytmene kommer til uttrykk fullt ut. Variasjonene i det nedre registeret skyldes i stor grad detaljnivået, som holder tritt med mellom- og høyregistrene.

Mellomregisteret er balansert og kommunikativt, noe som gir en særegen stemme som Teddy Hills' i I Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In) masse personlighet, mens de subtile nyansene i vokalteknikken kommer tydelig frem. Stemmen er plassert i et fint definert rom takket være et åpent og veldefinert lydbilde – noe som nærmest trosser fysikkens lover med tanke på at det bare er to elementer som peker rett frem. Diskanten er lys uten å være hard og like detaljert som resten av lydbildet. Tonaliteten er gjennomgående naturlig og konsistent fra topp til bunn.

Fugazi-sangen demonstrerer tydelig høyttalerens evne til å håndtere store dynamiske skift, men Anxiety av Doechii er enda bedre på å vise hvordan Flip 7 håndterer de mindre – men like viktige – variasjonene i tone og harmoni. Flip 7 er oppmerksom, uttrykksfull og har noe direkte ved lyden som gjør at hver sang føles levende og til stede.

Det er egentlig ingen reelle ulemper. Jo … du kan ødelegge JBLs nøye utformede lydbalanse ved å tukle med syvbånds EQ-en i appen – men hvorfor skulle du det? Flip 7 høres helt riktig ut rett ut med én gang.

• Lydkvalitet: 5/5

JBL Flip 7: Bruk og oppsett

Det er vanskelig å mislykkes med brukervennlighet og oppsett når det gjelder rimelige Bluetooth-høyttalere – men det har skjedd med noen produsenter. JBL er ikke en av dem, og Flip 7 er så enkel å bruke at alle som kan lese vil være i gang uten problemer.

Du kan kontrollere høyttaleren direkte via store, gummierte knapper på enheten – det er kontroller for «spill av/pause», «volum opp/ned», «Bluetooth-paring», «Auracast» og «slå på/av». JBLs gratis Portable-app er tilgjengelig for både iOS og Android, og er like stabil, logisk og nyttig som vi har blitt vant til fra dette selskapet. Appen viser batteristatus, lar deg pare to enheter i stereopar, aktivere eller deaktivere PlaytimeBoost, justere en syvbånds EQ og velge mellom forhåndsinnstilte lydprofiler. Du kan også sjekke om fastvareoppdateringer og koble til flere høyttalere trådløst for det JBL selv beskriver som «en umiddelbar fest».

Batteritiden på 14 timer er ikke noe å kimse av – den gjør Flip 7 til en høyttaler for heldagsbruk. Med PlaytimeBoost aktivert kan du til og med få opptil 16 timers spilletid, så lenge du er ok med litt mindre bass.

• Bruk og oppsett: 5/5

JBL Flip 7: Verdi

Hvis du har lest helt hit, håper vi det er tydelig for deg at JBL Flip 7 er på vei til å bli et opplagt valg. Den gir virkelig god valuta for pengene på alle måter: den er godt laget og pent utført, bygget for å tåle en del slitasje, ser bra ut og føles god å holde, og lyder bedre enn noe annet i samme prisklasse. Den har også et par veldig nyttige ekstrafunksjoner og kan spille i flere timer før den må lades. Hva mer kan man ønske seg?

• Verdi: 5/5

Burde du kjøpe JBL Flip 7?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis ...

JBL Flip 7: Andre alternativer

Slik testet vi JBL Flip 7

• Testet i omtrent en uke, hovedsakelig innendørs, men også ved sjøen
• Spilte en blanding av forskjellige musikksjangre
• Lyttet via Qobuz-appen på en iPhone, FiiO M15S for høyoppløselig lyd og via USB-C

Fra den opprinnelige skribenten;

Jeg brukte JBL Flip 7 hjemme, selvfølgelig, men den er også et perfekt valg for de steinete og vindfulle strendene langs Storbritannias sørkyst, så jeg tok den med meg hver gang jeg dro ned til sjøen.

Jeg koblet den trådløst til en Apple iPhone 14 Pro og en FiiO M15S, og brukte også den nye USB-C-funksjonen for å koble den kablet til en Apple MacBook Pro. Det var en ren nytelse å lytte til hver gang.

Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.

• Først testet i april 2025

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Kort sammendrag

Apples lansering av en ny Mac Studio i 2025 kom som en overraskelse for mange. Vi ventet oss riktig nok nye MacBook Air-modeller med M4-brikken, men få trodde vi også ville få en ny Mac Studio.

Det er forståelig – Mac Studio er rettet mot et mer nisjepreget publikum sammenlignet med tynne og lette bærbare datamaskiner. Dette er en kraftig, profesjonell stasjonær datamaskin som tilbyr et ytelsesnivå som tidligere bare var sett i Mac Pro-modeller – men pakket i en stilig og kompakt formfaktor, omtrent som en forstørret Mac mini.

Den nye Mac Studio følger den tradisjonen. Designet er likt med dens kompakte mål (9,5 x 19,7 x 19,7 cm) og en startvekt på 2,74 kg. Det er en enhet som passer inn i ethvert moderne studio- eller kontormiljø og størrelsen gjør den enkel å plassere og flytte.

Den mangler imidlertid den modulære og oppgraderbare fleksibiliteten som stasjonære PC-er tilbyr. Det betyr at du ikke kan bytte ut grafikkortet eller oppgradere lagringen senere – noe som ellers er relativt enkelt i en tradisjonell datamaskin.

For mange Mac-brukere er det akkurat det som er poenget: du trenger ikke å fikle med komponenter og i stedet få en godt bygget, stabil og langvarig enhet. Avhengig av hvordan du konfigurerer Mac Studio ved kjøp, er det også sannsynlig at du ikke trenger å oppgradere på flere år.

Den nye Mac Studio tilbys med to forskjellige brikker – en vi ventet oss og en som kom som en virkelig overraskelse.

Innstegsmodellen er utstyrt med M4 Max, den samme brikken som ble introdusert sent i fjor i MacBook Pro 14" og 16" . Det er ikke noe valg mellom standard M4 eller M4 Pro, som er i tråd med at Mac Studio er beregnet på superbrukere som trenger maksimal ytelse.

Hvis dine behov – og budsjett – er mer beskjedne, er det lurere å investere i en MacBook Pro eller en Mac mini (som er tilgjengelig med både M4 og M4 Pro).

Ifølge Apple er Mac Studio med M4 Max opptil 1,6x raskere for bildebehandling i Photoshop sammenlignet med M1 Max, 2,1x raskere for kodekompilering i Xcode, 1,2x raskere for videotranskoding i Compressor, og 1,6x raskere for videobehandling i Topaz Video AI.

Dette er forbedringer, men ikke revolusjonerende – hvis du allerede eier en Mac Studio med M1 Max, vil oppgraderingen kanskje ikke føles berettiget. Har du M2 Max? Da blir forskjellen enda mindre. På den annen side beviser det også at disse enhetene er langvarige – et viktig argument for å svelge den høye prisen og mangelen på oppgraderingsmuligheter.

Der ytelsesøkningen er mest merkbar er i forhold til Intel-baserte Mac-er – som Apple sluttet å produsere i 2020. Ifølge Apple får du omtrent 3 ganger høyere ytelse sammenlignet med iMac 27-tommeren med Intel Core i9 og opptil 5 ganger raskere gjengivelse i Topaz Video AI.

Ta disse tallene med en klype salt – og baser dem i stedet på våre egne ytelsestester lenger ned i anmeldelsen – men det er klart at brukere som fortsatt er på Intel Mac-er vil ha mest nytte av å oppgradere.

Apple overrasket oss også ved å lansere et enda kraftigere Mac Studio, utstyrt med den splitter nye M3 Ultra-brikken. Det som gjør dette spesielt uventet – og potensielt forvirrende – er at M3 Ultra, akkurat som navnet antyder, er basert på den tidligere M3-arkitekturen i stedet for den nyere M4. Som tidligere Ultra-brikker, består M3 Ultra av to Max-brikker – i dette tilfellet to M3 Max – som er koblet sammen via en ultrarask bro for å fungere som én enkelt, ekstremt kraftig brikke.

Der M4 Max tilbyr opptil en 16-kjerners CPU, 40-kjerners GPU, 128 GB enhetlig minne, 546 GB/s minnebåndbredde og en 16-kjerners Neural Engine, leverer M3 Ultra opptil en 32-kjerners CPU, 80-kjerners GPU, 512 GB enhetlig minne, 819 GB/s minnebåndbredde og en 32 kjerners Neural Engine. Med andre ord, til tross for at den er basert på eldre teknologi (M3 Max ble lansert i oktober 2023), utkonkurrerer M3 Ultra M4 Max med god margin.

Apple har ikke forklart hvorfor de valgte å basere brikken på M3 i stedet for M4, men det har blitt spekulert i at M4 Max mangler høyhastighetsbroen (kalt UltraFusion) som kreves for å slå sammen to brikker til en M4 Ultra. Samtidig sirkulerte lignende rykter om M3 Max, som nå har blitt avkreftet med lanseringen av M3 Ultra.

M3-arkitekturen har også blitt utvidet i forbindelse med M3 Ultra, slik at den kan konkurrere funksjonelt med M4 Max. Blant annet støtter M3 Ultra nå Thunderbolt 5 med USB-C-porter på opptil 120 Gbps, samt opptil 512 GB enhetlig lagring – begge forbedringer i forhold til M3 Max.

Dette betyr at den kraftigste Apple-brikken for øyeblikket ikke er en M4, men en M3 – noe som kan være forvirrende. Derfor er det gledelig at Apple er transparente med at M3 Ultra er basert på M3 Max, i stedet for å strekke navnet og kalle det en M4 Ultra.

Mens Mac Studio med M4 Max allerede tilbyr ytelse som folk flest aldri vil trenge, tar M3 Ultra det et skritt videre. Den lover et ytelsesnivå som bare store selskaper virkelig trenger – tenk Pixar-nivå 3D-animasjon – i stedet for mindre bedrifter eller individuelle skapere, som M4 Max sannsynligvis er mer enn nok for.

Pris er også en viktig faktor her, for vi snakker selvfølgelig ikke om billige enheter – dette er profesjonelle investeringer snarere enn noe du kjøper på impuls. Mac Studio med M4 Max har en startpris på 29 990 kroner, mens Mac Studio med M3 Ultra har en startpris på 59 990 kroner – og begge modellene kan konfigureres med enda mer kraft (til en høyere kostnad).

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Pris og tilgjengelighet

• Hvor mye koster det? Modellen med M4 Max har en startpris på 29 990 kroner.
• Og M3 Ultra? M3 Ultra-modellen har en startpris på 59 990 kroner.
• Tilgjengelig nå, startet levering 12. mars 2025

Apple avduket den nye Mac Studio 5. mars 2025, og åpnet samtidig for forhåndsbestillinger. Den kompakte stasjonære datamaskinen ble deretter levert globalt 12. mars 2025. Innstegsmodellen til nye Mac Studio er utstyrt med M4 Max-brikken med 14-kjerners CPU, 32-kjerners GPU og 16-kjerners Neural Engine, sammen med 36 GB enhetlig minne og 512 GB SSD-lagring, og koster 29 990 kroner. Det er i utgangspunktet samme startpris som forrige modell med M2 Max.

Den kraftigere modellen med M3 Ultra har en startpris på 59 990 kroner. Det er et betydelig steg opp i pris, men spesifikasjonene oppveier det noe. Du får den nye M3 Ultra-brikken med en 28-kjerners CPU, 60-kjerners GPU og 32-kjerners Neural Engine, sammen med 96 GB enhetlig minne og 1 TB SSD.

Som vanlig kan du konfigurere Mac Studio ved kjøp – og siden det i utgangspunktet er umulig å oppgradere den i etterkant, er det viktig at du virkelig går gjennom dine behov og budsjett før du tar skrittet fullt ut. Å legge til kraftigere komponenter øker prisen, noen ganger betydelig. Den mest avanserte versjonen av Mac Studio leveres med en M3 Ultra-brikke med en 32-kjerners CPU, 80-kjerners GPU og 32-kjerners Neural Engine, 512 GB enhetlig minne og 16 TB SSD – spesifikasjoner som imponerer og en pris som gjør det samme: 211 490 kroner.

Du trenger selvfølgelig ikke velge den dyreste – det er en viss fleksibilitet – men det er ingen tvil om at Mac Studio i alle konfigurasjoner er en svært kostbar datamaskin. Det må sees på som en investering for bedrifter eller profesjonelle kreatører.

For personer som ønsker en kompakt datamaskin med høy ytelse, men ikke trenger det samme kraftnivået som Mac Studio tilbyr, anbefales den nyeste utgaven av Mac mini i stedet. Den selges med M4-brikken fra 8 490 kroner, eller med M4 Pro fra 19 990 kroner.

Vi mener at M4 Mac mini fortsatt er den beste Mac Apple noensinne har laget, takket være kombinasjonen av pris, ytelse og ny design. Men for profesjonelle kreatører som trenger mer kraft, står valget mellom Mac mini M4 Pro og Mac Studio M4 Max – og der er prisforskjellen mindre, men likevel merkbar.

Hvilke alternativer finnes utenfor Mac-verdenen? Faktisk er det for øyeblikket ingen reell konkurrent til Mac Studio i Windows-verdenen – ingen annen produsent tilbyr kompakte arbeidsstasjoner med profesjonell ytelse i samme klasse. Men hvis størrelsen på datamaskinen ikke spiller noen rolle og du er villig til å tulle litt selv (eller ansette noen til å bygge den for deg), kan du sette sammen en Windows-basert arbeidsstasjon med tilsvarende ytelse for mindre penger – men da mister du Mac Studios kompakte formfaktor og jevne brukeropplevelse.

• Pris: 3,5 / 5

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Spesifikasjoner

Her er en kjapp oversikt over spesifikasjonene for Apple Mac Studio (M3 Ultra):

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Design

• Ser ut som tidligere modeller på utsiden
• Nå med Thunderbolt 5-porter
• M3 Ultra-modellen er litt tyngre

Den kanskje største styrken til hver generasjon av Mac Studio er designet, og selv om den nye Mac Studio ikke byr på noen store endringer på den fronten, gjelder det fortsatt. Det er et vitnesbyrd om ferdighetene til Apples designere og ingeniører – og energieffektiviteten som tilbys av brikkene i M-serien, som M4 Max og M3 Ultra. Det er takket være disse brikkene at Apple kan plassere så kraftig maskinvare i et så kompakt format uten å risikere overoppheting.

Den nye Mac Studio er unektelig et genuint Apple-produkt. De kompakte målene på 9,5 x 19,7 x 19,7 cm og en startvekt på 2,74 kg gjør den enkel å plassere på skrivebordet – eller gjemmes bak en skjerm om du vil – og den er også enkel å flytte ved behov.

Den sølvfargede kroppen (ingen lekne fargealternativer her – Mac Studio handler om profesjonalitet) er elegant og minimalistisk, med en svart Apple-logo på toppen. På fronten er det to USB-C-porter – og velger du modellen med M3 Ultra er disse Thunderbolt 5 – samt en SDXC-kortleser (alltid velkommen for profesjonelle fotografer) og et lite, hvitt strømlys.

På baksiden finner vi fire Thunderbolt 5 USB-C-porter, en 10Gb Ethernet-port, to USB-A-porter for eldre tilbehør, en HDMI-port og en hodetelefonkontakt. Det meste av baksiden er dekket av et gitterformet ventilasjonsuttak for å slippe ut varm luft.

Den nyeste Mac mini gjennomgikk en stor designendring for å ligne mer på Mac Studio – og totalt sett var det et vellykket trekk. Men Apples beslutning om å plassere strømknappen på bunnen av Mac mini gjorde noen brukere sinte, da du må løfte enheten opp for å slå den på eller av.

Heldigvis har ikke Apple gjort det samme med Mac Studio. Noen brukere kan synes det er litt upraktisk å måtte strekke seg bak enheten. Samtidig får det fronten til Mac Studio til å se ren og minimalistisk ut – noe mange Apple-fans vil sette pris på – og du trenger i hvert fall ikke å snu hele enheten for å få tilgang til knappen. Hvis du allerede har andre Apple-produkter, spesielt Studio Display, vil den nye Mac Studio passe perfekt inn.

Ifølge Apple er Mac Studio laget av 30 prosent resirkulert materiale, der kabinettet er laget av 100 prosent resirkulert aluminium. Den inneholder ikke kvikksølv eller PVC og emballasjen er helt fiberbasert. Alt dette er en del av Apple 2030-prosjektet, hvor målet er at hele selskapet skal være klimanøytralt innen utgangen av tiåret.

Totalt sett, selv om noen kanskje ønsker et dristigere redesign, er det en klar grunn til at den nye Mac Studio ser nøyaktig ut som modellen som først ble lansert i 2022 – Apple fikk rett og slett til designet. Den ser moderne ut og er mye mer stilig enn en hvilken som helst kompakt Windows-PC. Tatt i betraktning at Mac mini nylig ble redesignet for å ligne Mac Studio, føles det som om dette designet vil leve videre i lang tid.

Den største designmessige feilen er at Mac Studio i utgangspunktet er umulig å åpne og oppgradere eller reparere. Dette kommer neppe som en overraskelse for alle som er vant til Apple-produkter, men det påvirker likevel fleksibiliteten sammenlignet med tradisjonelle modeller, hvor komponentbytte er relativt enkelt. Det undergraver også Apples miljøprofil noe – selv om selskapet tilbyr et innbytteprogram der du kan få rabatt på en ny enhet hvis du returnerer den gamle.

En annen ting som skiller seg ut er at Apple til tross for de avanserte komponentene har valgt å holde seg til eldre trådløs teknologi: Wi-Fi 6E (802.11ax) og Bluetooth 5.3. Dette betyr at du går glipp av fordelene med nyere standarder som Wi-Fi 7 og Bluetooth 5.4.

For en arbeidsstasjon på dette nivået er det kanskje ikke noe stort problem – de fleste vil uansett bruke nettverkskabler – men det føles fortsatt som en merkelig avgjørelse med tanke på hvor kompromissløse Apple har vært i resten av designet.

• Design: 4,5 / 5

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Ytelse

• M3 Ultra er den kraftigste brikken Apple noen gang har laget.
• For de fleste er det sannsynlig at Mac Studio forblir stillegående – selv under tung belastning

Da vi fikk vite at Apple utstyrte den nye Mac Studio med M3 Ultra-brikken, var vi både spente og litt bekymret. Spent, fordi vi virkelig ønsket å se hva en så kraftig – til og med ekstrem – brikke kunne utrette.

M4 Max er selvfølgelig ikke å få rabatt og vi har allerede sett hva den kan prestere i fjorårets MacBook Pro-modeller. Men M3 Ultra, til tross for at den er basert på den eldre M3 Max-brikken, er helt ukjent territorium – og har potensial til å kjøre i sirkler rundt Apples andre brikke når det gjelder ren ytelse. Å få leke med så kraftig maskinvare og presse den til det maksimale pirret definitivt teknologinerdenes nysgjerrighet.

Men hvorfor var vi også litt avventende? Hovedsakelig fordi det er vanskelig å vurdere en maskinvarekonfigurasjon som sannsynligvis er overdreven for 98 % av leserne våre. Uansett hvor god M3 Ultra er (mer om det om et øyeblikk), vil vi i de fleste tilfeller fortsatt anbefale M4 Max-modellen – og for de fleste er M4 Mac mini mer enn nok.

På en måte er dette Apples «problem» – og det er hyggelig. M-seriebrikken har vært så god at generasjonssprang ikke alltid er så tydelig merkbare for vanlige brukere. Har du en Mac med M1 eller M2, vil den sannsynligvis fortsatt klare det meste du trenger. Hvis ikke, er oppgradering til en M4 Mac – som den nye MacBook Air eller Mac mini (beklager å nevne det igjen, men vi elsker virkelig den lille datamaskinen) – et mye rimeligere alternativ som fungerer utmerket i hverdagen.

En mindre prosentandel av brukere som trenger ekstra kraft for kreative oppgaver vil klare seg helt fint med M4 Max i MacBook Pro eller nye Mac Studio – og hvis det fortsatt ikke er nok, så er M3 Ultra akkurat det du trenger.

For å være ærlig er antallet personer som virkelig trenger all kraften til Mac Studio med M3 Ultra meget begrenset. Men hvis du jobber med å gjengi avanserte 3D-modeller, animere spillefilmer eller utvikle og teste spill – så er den nye Mac Studio med M3 Ultra en virkelig attraktiv pakke.

Enheten vi testet var utstyrt med den kraftigste M3 Ultra-brikken: en 32-kjerners CPU (med 24 ytelseskjerner og åtte effektivitetskjerner), 80-kjerners GPU og 32-kjerners Neural Engine. Den hadde også 256 GB enhetlig minne og 4 TB SSD-lagring. Selv om det ikke er den mest maksimale konfigurasjonen, er det fortsatt en ekstremt kraftig maskin. Minnet fungerer ikke bare som vanlig RAM – det deles også med 80-kjerners GPU, noe som gjør dette til en utrolig kapabel maskin for grafikkintensive oppgaver. At all denne kraften kan rommes i et så kompakt format – og at datamaskinen fortsatt forblir imponerende stille selv under press – er imponerende i seg selv.

Det kommer neppe som en overraskelse at Mac Studio utmerker seg i vanlige hverdagsoppgaver. macOS Sequoia og programmer som Photoshop kjører utrolig jevnt. Nettsurfing med flere faner i Safari og Chrome byr ikke på noen som helst utfordringer. Chrome kan fortsatt være et minnemonster, men med 256 GB tilgjengelig vil du ikke legge merke til det.

Selv om du kjøper en mindre kraftig konfigurasjon, vil resultatene sannsynligvis være like for daglig bruk. Men selvfølgelig kjøper du ikke en ekstremt kraftig datamaskin som Mac Studio bare for å skrive dokumenter og surfe på nettet. Denne maskinen er bygget for krevende kreative arbeidsflyt – og det er der den virkelig kommer til sin rett.

Redigering av 4K-opptak av høy kvalitet i Adobe Premiere Pro gikk raskt og jevnt. Vi var i stand til å bla gjennom tidslinjen uten forsinkelse og forhåndsvise endringer i sanntid. Den ekstremt raske SSD-en gjorde at videofiler lastet raskt og tunge prosjekter ble lagret uten forsinkelse. I Blackmagic Disk Speed ​​​​Test oppnådde SSD-en skrivehastigheter på 7.115,6 MB/s og lesehastigheter på 5.799 MB/s.

Til tross for at vi jobbet med store 4K-videofiler og flere scener samtidig (sammen med nettsurfing og skriving), føltes det aldri som om vi presset Mac Studio til dens grenser – noe som forklarer den nevnte nølingen. Vi hadde rett og slett ikke tilgang til produksjonsmateriell fra filmstudioer, noe som ville vært en mer realistisk og krevende testcase for denne datamaskinen.

Det vi imidlertid fant er at den virkelige verdien av nye Mac Studio ligger i hvor mye raskere den kan gjøre den kreative arbeidsflyten. Hvis du kan opprette, kode, kompilere og rendere betydelig raskere, betyr det at prosjekter kan fullføres raskere – noe som igjen kan redusere kostnadene for større selskaper og tillate frilansere å ta på seg flere oppdrag. Selv med den laveste minnekonfigurasjonen for M3 Ultra – 96 GB – er det god plass til å kjøre flere tunge oppgaver samtidig, noe som kan utgjøre en enorm forskjell i produktivitet.

Gjennom testperioden forble Mac Studio utrolig stille – et veldig kjærkomment avbrekk fra de stasjonære PC-ene vi vanligvis bruker, hvor viften ofte starter ved den minste belastning. Under de mest krevende testene ble toppen av Mac Studio ganske varm å ta på, men aldri urovekkende – og viften forble stort sett stille. Vi merket heller ingen tegn til såkalt struping (der komponenter bremser ned for å hindre overoppheting), selv om vi ikke utsatte maskinen for bransjetypiske produksjonsoppgaver. Men det er vanskelig å forestille seg mange scenarier der Mac Studios ytelse ikke ville være nok.

Dette er selvfølgelig gode nyheter for de som virkelig trenger ytelsen – men det fremhever også hvorfor Mac Studio ikke er noe for enhver, spesielt med tanke på prislappen.

• Ytelse: 5 / 5

Burde du kjøpe Apple Mac Studio (M3 Ultra)?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Apple Mac Studio (M3 Ultra): Andre alternativer

Slik testet vi Apple Mac Studio (M3 Ultra)

• Jeg brukte den nye Mac Studio i fem dager.
• Jeg kjørte flere forskjellige benchmark-tester.
• Jeg brukte Mac Studio til å redigere 4K råopptak og høyoppløselige bilder, i tillegg til andre krevende oppgaver

Fra den opprinnelige skribenten;

Jeg har brukt Mac Studio siden vårt anmeldelseseksemplar kom og har hatt den som min primære arbeidsdatamaskin. I tillegg til å skrive denne anmeldelsen på den og bruke den til mine vanlige arbeidsoppgaver, har jeg tatt den gjennom noen tunge arbeidsbelastninger – inkludert redigering og eksport av råopptak i 4K i Adobe Premiere Pro, samt retusjering av bilder i Photoshop, med Mac Studio koblet til en Apple Studio-skjerm. Jeg har også kjørt vår liste over syntetiske benchmark-tester for å få et fullstendig bilde av ytelsen.

Jeg har anmeldt Mac-er for TechRadar i over et tiår, inkludert førstegenerasjons Mac Studio, samt et bredt utvalg av Windows-baserte kreative arbeidsstasjoner, og den erfaringen har gitt meg et solid grunnlag for å nøye evaluere Apples nyeste Mac Studio.

• Først testet i mars 2025
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

Beats Solo Buds: Kort sammendrag

Beats Solo Buds er de billigste hodetelefonene merket noen gang har produsert. De er meget kompakte, noe som gjør dem enkle å legge i en veske eller baklomme, uten omfanget til de mange dyrere trådløse alternativene. De har også sannsynligvis den beste batteritiden i et par ørepropper vi noen gang har sett, som lett strekker seg til flere dager med intensiv lytting. Til tross for dette inngår de flere kompromisser som gjør dem vanskeligere å anbefale til seriøse musikkfans.

Beats Solo Buds tilbyr gode funksjoner – selv om de uunngåelig kommer under det antallet man får med dyrere modeller. Flerpunktsparingen er veldig stabil, mens rask sammenkobling gjør det enkelt for Apple-brukere å koble dem til. Alt vi trengte å gjøre var å trykke dem mot enhetene våre, og vi var klare.

Når du er koblet til, kan du finne deg godt til rette for en lang lytteøkt: Beats sier at øreproppenes innvendige batteri varer i hele 18 timer – noe som konkurrerer med nesten alle de beste trådløse øreproppene. Og selv om det ikke er noen ekstra lading i etuiet, betyr Solo Buds hurtiglading at du får en hel times batteritid på bare fem minutters lading. Du trenger ikke lenger bekymre deg for at øreproppene dine dør når du er halvveis hjemme fra jobb.

Imidlertid mangler det definitivt noen funksjoner her. Mangelen på aktiv støyreduksjon betyr at disse ikke er de beste øreproppene til å holde bakgrunnsstøy ute. Vi får heller ikke øredeteksjonen som mange konkurrenter tilbyr, så de stanser avspillingen automatisk når du tar dem ut. Det er heller ingen avanserte smarte funksjoner her som romlig lyd med hodesporing eller tilpassbar EQ.

Dessuten er Solo Buds en litt blandet opplevelse når det gjelder lydkvaliteten. For mange mennesker betyr Beats bass. Men merket har nylig endret sine prioriteringer, med fokus på balansert lyd fremfor kraftig bass. Dette er veldig tydelig i Solo Buds, som mangler punch og definisjon i de lave tonene. Uten nok bass til å gi et solid fundament, kan mer komplekse mikser høres litt uklare ut.

Dog er ikke alt skuffende. Beats Solo Buds leverer skarpe og klare mellomtoner, og viser frem vokal og mange akustiske instrumenter på sitt beste, selv om noe av diskanten til tider ikke helt når toppnivået. Men personlig foretrekker vi lyden på denne måten, for å unngå mulige skarpe diskantlyder. I tillegg lykkes de med et godt skille mellom ulike instrumenter når man hører på mindre overfylte innspillinger.

Noe som kanskje ikke overraskende med et merke som Beats, er designet, der Solo Buds virkelig utmerker seg. De er blant de minste øreproppene vi noen gang har sett. De sitter relativt diskret i ørene dine i motsetning til mange av de gigantiske øreproppene på markedet. Takket være fraværet av et separat batteri er etuiet deres liten nok til at vi kan bære dem rundt i lommen hele dagen uten å tenke på dem.

I tillegg er de noen av de mest komfortable øreproppene vi noen gang har brukt. Å være trygge nok til å sitte i ørene uten å være så ufleksible at de begynner å gjøre vondt under lange lytteøkter er en balansegang som mange ørepropper sliter med.  Beats Solo Buds lykkes feilfritt med dette. Det eneste ubehaget vi opplevde, var på grunn av plasseringen av knappen deres – siden den sitter rett over øregangen, føltes det som om vi måtte dytte øreproppene dypt inn i øret for å aktivere knappen eller måtte gripe klønete rundt selve øreproppene hver gang vi ville trykke på den.

Alle er ute etter forskjellige ting i et par ørepropper. Så hvis du prioriterer kule, superkomfortable øreplugger med lang batteritid, er de et godt valg. Men de som leter etter overlegen lydkvalitet eller funksjoner som ANC, vil sannsynligvis være mer fornøyd med Sony WF-C700N for en lignende pris, eller velge et annet par fra listen vår over de beste budsjett-øreproppene i stedet.

Beats Solo Buds: Pris og tilgjengelighet

Beats Solo Buds ble lansert med en pris på 1 190 kroner. Dette gjør dem til de billigste trådløse øreproppene merket noen gang har produsert, noe vi er sikre på gjør dem til et meget fristende alternativ for fans av de beste Beats-hodetelefonene.

De finnes i fire forskjellige farger. Matte Black og Storm Grey taler nok for seg selv, gitt at de i utgangspunktet er de samme nyansene som de fleste ørepropper produseres i, men Beats Solo Buds er også tilgjengelige i de mer livlige alternativene Arctic Purple (vår testprøve), som er en behagelig subtil lavendelnyanse og Transparent Red, en fyldig rød med et gjennomsiktig etui.

Beats Solo Buds: Spesifikasjoner

Beats Solo Buds: Funksjoner

• Episk batteritid i øreproppene...
• ... men ingen lading i etuiet
• Færre funksjoner enn dyrere ørepropper

Til å være et rimelig par ørepropper har Beats Solo Buds veldige solide funksjoner – selv om de ikke er på nivå mange av sine mer avanserte konkurrenter. Apples one-touch-paring er som vanlig utmerket. Da vi holdt Solo Buds-etuiet opp til iPhone 13 Pro, ble de paret på et øyeblikk. Å pare dem med en MacBook krevde noen flere trinn, men det var fortsatt latterlig enkelt. Forbedringene i nyere versjoner av Bluetooth har også gjort det mye enklere å bytte mellom enheter. Vi har aldri hatt problemer med å bytte mellom telefonen og laptopen, og øreproppene byttet så snart vi trykket på ikonet deres i Bluetooth-innstillingene.

Det kanskje største salgsargumentet til Solo Buds er batteritiden, som Beats hevder er utrolige 18 timer. Det er en dristig påstand – og selvfølgelig tok vi det ikke bare for gitt, så vi satte dem til å spille kontinuerlig 256 kbps lyd med 50 % volum i seks timer. Vår skepsis var helt uberettiget. I løpet av den tiden tapte batteriet bare 34 %, noe som betyr at en omtrentlig batteritid på 17,5 timer er ganske realistisk. Det er utrolig batteritid å få fra en enkelt lading, og vi har aldri sett et annet par ørepropper komme i nærheten.

Dette følger imidlertid med en stor ulempe. Solo Buds' supertynne etui går på bekostning av et innvendig batteri, noe som betyr at 18 timer er den totale batteritiden. Du får ikke mer kraft når hodetelefonene settes tilbake i dekselet.

Likevel er hurtigladefunksjonen deres – eller Fast Fuel som det heter – til stor hjelp når batteriet til slutt går tomt. Ivrige etter å teste Beats påstander om at den ville levere en hel time med juice etter bare fem minutters lading, plugget vi dem inn i fem minutter via USB-C, og lyttet deretter på halvt volum til batteriet døde. De varte i 75 minutter, og knuste tallet merket lovet oss.

Muligheten til å lade øreproppene fra telefonen din er også en veldig nyttig funksjon når du har kort tid og ikke har tilgang til en stikkontakt. Det er imidlertid verdt å merke seg at du kun vil kunne bruke denne funksjonen hvis du har en iPhone 15 eller en kompatibel Android-enhet; Dessverre må alle uten en USB-C-drevet enhet klare seg uten den. Likevel vil du sannsynligvis trenge å lade mye mindre enn du forventer, noe som gjør disse øreproppene til et godt valg for alle som elsker virkelig lange lytteøkter.

Som tidligere nevnt mangler det ganske mange funksjoner fra Beats Solo Buds sammenlignet med hodetelefoner i en mer premiumklasse. Hvis du håper på aktiv støydemping, må du se på andre alternativer – for eksempel Nothing Ear (a) og Sony WF-C700N, som gir noe mer, eller Earfun Air Pro 3, der du får litt mindre (selv om disse er mye klønete i designet).

Noen av funksjonene til Apples AirPods har heller ikke kommet seg ned hit i hierarkiet. Det er ingen adaptiv EQ som bruker smarte algoritmer for å optimalisere lyden til formen på ørene dine. Og mens det fortsatt er innstillinger på iPhone som refererer til automatisk øredeteksjon, slik at de slutter å spille når de tas ut av ørene og begynner å spille når de settes inn igjen, tilbyr ikke Solo Buds dette. Det er ikke en nødvendig funksjon, men når du først har blitt vant til det, er det vanskelig å gå tilbake til ørepropper som ikke er i stand til det.

Og endelig, mens emballasjen hevder at Beats Solo Buds har Spatial Audio, er det ingen grunn til å bli for begeistret – de tilbyr ikke den avanserte hodesporingen som AirPods Pro 2 og Beats Fit Pro gjør.

• Funksjoner – poeng: 3,5 / 5

Beats Solo Buds: Lydkvalitet

• Svak bass
• Litt på den stille siden
• Samtalekvaliteten er grei

Vi skal være helt ærlige … Da vi først hørte på Beats Solo Buds, var reaksjonen vår ... ikke positiv. Lyden virket anemisk, med en svak bass og en dempet diskant. Det ga oss den ubehagelige følelsen av at ørene våre var fylt med bomull. Og enda verre, volumet var veldig svakt. Vi skjønte at vi stort sett hørte på Dolby Atmos, og det var den skyldige – det er mye roligere og mikset annerledes. Vi vil ikke anbefale å eksperimentere med dette for musikk med disse øreproppene, siden det innebærer for mange kompromisser.

Så hvordan presterer Beats Solo Buds når de ikke prøver å simulere 3D-lydspor? Svaret er nok «bedre ... men ikke det beste». For et merke som en gang var synonymt med kraftig bass, har Beats virkelig slitt med å få mye kraft ut av bassfrekvensene til Solo Buds. Da vi hørte på «Go Your Own Way» av Fleetwood Mac, skar trommene godt igjennom, og ga sangen et anstendig tempo, mens de knasende gitarstrengene hadde rikelig med energi. Dessverre ble imidlertid bassgitaren nesten helt borte i miksen, noe som er litt synd og gjør at resultatet føles litt avmektig.

Det er imidlertid ikke bare dårlige nyheter. Disse øreproppene kan definitivt få visse frekvenser i miksen til å skinne. Da vi hørte på «St. Thomas» av Sonny Rollins, Tommy Flanagan, Doug Watkins og Max Roach, var Rollin' saxlinje klar og tydelig, og svevde over miksen med all forventet harmonisk rikdom, mens klikket fra Roachs trommestikker og de stramme trommene var lette å sette pris på. Dessverre gikk pianoet stort sett tapt i miksen.

Dette blir mer merkbart avhengig av kvaliteten på materialet du mater disse øreproppene med. Mens vi hørte på «Black Eye» av Allie X på Apple Musics høykvalitets 256kbps AAC-innstilling, ble vi imponert over slagkraften i trommene og diskanttonene, mens de friske synthlinjene virkelig føltes klare og presise. Men da vi byttet til Spotifys 160 kbps gratisabonnement, ble flere av manglene ved Solo Buds synlige – miksen hørtes litt mer sammenhengende ut, men også ganske matt, med lyden mye mer konsentrert rundt mellomnivåene, og roligere.

På plussiden, når vi lytter til sparsommere innspillinger, gjør Beats Solo Buds en ganske respektabel jobb med å plassere ting i miksen, der hvert element nyter mye mer plass og klarhet. Da vi lyttet til «Timeless» av Poppy Ackroyd, kunne vi høre klangfargen til instrumentene mye bedre enn i mer fullpakkete innspillinger – pizzicato-strengene og pianoet var fantastisk skarpe.

Dessverre er ikke Beats Solo Buds spesielt høylytte. Da vi brukte dem på kontoret, føltes det ofte som om lydene av tastetrykk, skravling og håndtering av teknologiske enheter var mer hørbare enn musikken vi hørte på. Dette ville ikke vært et stort problem i seg selv, men øreproppene tilbyr heller ikke den beste lydisolasjonen. Da vi spilte podcaster i et stille rom, kunne vi høre alt med krystallklar klarhet. Da vi gikk langs en travel gate ble det vanskelig å høre over støyen fra omgivelsene. Dette betyr at Beats Solo Buds er flotte hvis du er ute og reiser i rushtrafikken og trenger å holde et øye med omgivelsene, men mindre hvis du prøver å stenge verden ute på pendlingen hjem fra jobb.

Mens vi var ute og gikk, testet vi også Solo Buds-mikrofonene for å se hvordan de håndterte stemmer for telefonsamtaler. Selv om vi ikke fikk den krystallklare klarheten du får fra førsteklasses over-ear-hodetelefoner, sa våre samtalepartnere i den andre enden av linjen at de alltid kunne høre oss uten problemer, selv når biler kjørte forbi. Dette ble bekreftet da vi spilte inn noen talemeldinger. Trafikk forårsaket en liten susing da den passerte, men ikke det brølet du forventer, og viser hvor hardt algoritmen jobber for å holde stemmen din klar.

• Lydkvalitet – poeng: 3 / 5

Beats Solo Buds: Design

• Meget behagelig passform
• Stilig design og slankt etui
• Knappeplasseringen er lite ergonomisk

Selv om Beats Solo Buds kanskje ikke er en feilfri suksess lydmessig, føles designet deres definitivt som om det fortsatt har mye av den gamle Beats-magien. Visuelt er de tiltalende, med myke avrundede kurver, i stedet for de skjemmende pålimte skivene, stilkene og andre utvekster du ofte ser på ørepropper i disse dager. Selv om selve øreproppene er små og lette, er det etuiet som virkelig imponerer. Det er mye tynnere enn mange andre der ute, noe som gjør at du nesten aksepterer mangelen på ekstra batterilading for øreproppene dine.

De forskjellige tilgjengelige fargene ser også bra ut. Personlig synes vi Arctic Purple, som vi fikk til testing, er den beste av alle. Men Transparent Red ser også fantastisk ut og er det åpenbare valget for alle som vil at deres Beats skal skille seg ut fra mengden. Matte Black og Storm Grey er mer dempet, men utstråler fortsatt klasse. Uansett hvilken farge du velger, kan du være sikker på én ting: de ser mye bedre ut enn et gjennomsnittlig par budsjettørepropper.

Både øreproppene og etuiet er laget av en nydelig glatt, matt plast som føles god under fingertuppene, og de har et tilfredsstillende klikk når de spretter inn og ut av etuiet mens magnetene låser dem på plass.

Beats Solo Buds leveres med silikonspisser i fire forskjellige størrelser, fra liten til ekstra stor. Etter å ha eksperimentert med hver størrelse fant vi ut at medium ga oss den beste forseglingen. Men du vil selvfølgelig prøve dem alle for å se hva som fungerer best for ørene dine.

Etter å ha testet utallige hodetelefoner og øreplugger gjennom årene, kan vi ærlig si at Beats Solo Buds er noen av de mest komfortable vi noen gang har prøvd. De satt tett i ørene våre, med øretuppene som dannet en tett forsegling i øregangene våre. Konturene deres speilet nøyaktig formen på øret vårt, noe som betyr at de aldri føltes løse eller trengte å justeres. De ble ikke ubehagelige, selv etter lange lytteøkter.

For å virkelig sette denne passformen på prøve, prøvde vi til og med å kjøre et par treningsøkter med øreproppene i ørene. Beats Solo Buds er egentlig ikke designet for trening, og deres mangel på IP-vurdering betyr at de ikke vil være i stand til å motstå svette så godt som faktiske treningsøreplugger – så du bør unngå å trene deg altfor svett med dem. Likevel holdt øreproppene seg godt på plass, selv under de mest intense treningsøktene våre, noe som betyr at du definitivt kan stole på at de blir sittende på plass hvis du trenger å skynde deg for å rekke et tog.

Det er ikke slik at Beats Solo Buds er helt feilfrie når det gjelder design. For det første gjorde deres mangel på stilker og relativt ensartede design at vi noen ganger (noe distrahert) prøvde å sette dem opp ned. Dette kan løses ganske enkelt ved å se nøye på øreproppene før du setter dem inn, men det er lett å glemme dette når du er midt oppi andre ting.

Dette er imidlertid et mindre problem sammenlignet med kontrollene. Som mange ørepropper har Solo Buds en multifunksjonsknapp på hver ørepropp som du kan trykke på flere ganger for å aktivere forskjellige handlinger: én gang for avspilling/pause, to ganger for å hoppe fremover og tre ganger for å hoppe bakover. Dessverre gjør plasseringen av knappene at de går ganske dypt inn i øregangen når de trykkes inn, noe som skapte litt ubehag hver gang vi ville sette musikken på pause. Til slutt fant vi ut at vi kunne ta tak i toppen og bunnen av øreproppen med fingrene for å stabilisere den og deretter trykke på knappen uten å forårsake ubehag. Men det burde ikke kreves så mye press på øreproppen for å aktivere funksjonen i utgangspunktet. Alternativt kunne en litt annen plassering av knappen også ha fungert.

• Design – poeng: 4,5 / 5

Beats Solo Buds: Verdi

• De billigste Beats-øreproppene noensinne
• Men de gir ikke like god verdi som andre rimelige ørepropper
• Du kan få bedre lyd i samme prisklasse

Hvor god verdi Beats Solo Buds gir avhenger helt av perspektivet ditt. Som vi allerede har nevnt, er dette de billigste trådløse øreproppene merket noen gang har tilbudt, og hvis du har hatt lyst på et par Beats, men har et stramt budsjett, vil disse definitivt tilfredsstille det suget.

Sammenlignet med andre produkter på markedet er vi imidlertid ikke overbevist om at de gir absolutt best valuta for pengene. Både Sony WF-C700N og Nothing Ear (a) tilbyr en mer avrundet, energisk lyd, for ikke å nevne ANC – og de kan ofte finnes for samme, om ikke en enda lavere, pris enn Solo Buds .

Men hvis du ikke er så opptatt av lydkvalitet og bare vil ha et par stilige, superkomfortable ørepropper med god batteritid, er dette fortsatt en svært rimelig pris. Men hvis du vil ha den beste lydkvaliteten for pengene, burde du sjekke ut andre alternativer.

• Verdi – poeng: 3 / 5

Burde du kjøpe Beats Solo Buds?

Kjøp dem hvis …

Kjøp dem hvis …

Beats Solo Buds: Andre alternativer

Beats Solo Buds: Slik testet vi

• Brukt i over to uker
• Hørte på et bredt spekter av musikk, podcaster og filmer
• Sammenlignet dem med andre budsjettforslag

Fra den opprinnelige forfatteren:

For å teste Beats Solo Buds brukte jeg dem i over to uker. Jeg koblet dem til flere forskjellige enheter, inkludert min iPhone 13 Pro og MacBook Pro.

Jeg lyttet til et bredt spekter av innhold, fra komprimerte Spotify-strømmer til lyd av høyere kvalitet på Apple Music. Jeg lyttet ikke bare til spor fra TechRadars testspilleliste, men en rekke sjangere utenfor dette, i tillegg til å lytte til en rekke podcaster og se flere TV-serier og filmer.

Jeg testet passformen deres under både kondisjonstrening og styrketrening. Og jeg testet mikrofonene deres ved å spille inn flere talemeldinger og ved å foreta flere telefonsamtaler.

Jeg sammenlignet også Beats Solo Buds direkte med tilsvarende prisede ørepropper og baserte meningene i denne anmeldelsen på mine mange års erfaring med å teste andre ørepropper og lydutstyr.

• Først testet i august 2024
• Les mer om hvordan vi tester tekniske gadgets på TechRadar

Apple iPad Air 13" (2024): Kort sammendrag

Plager det oss at den nye iPad Air ikke lenger er Apples letteste iPad? Ikke direkte, men det føles ganske ironisk. Air-merket var alltid ment å bety letthet i vekt og design, og selv med sine 13 tommer innfrir den nye iPad Air fortsatt det løftet. Bare ikke sammenlign den med den avanserte og dyrere iPad Pro, som er både tynnere og lettere enn ikke bare dette nettbrettet, men også den nye 11-tommers modellen av Air.

Det som virkelig betyr noe her, er den nå omfattende kreative og underholdende opplevelsen du får med 13" iPad Air. Det er en skjermstørrelse vi aldri trodde vi skulle trenge, enn si nyte. Men nå har vi innsett hvor feil vi tok.

Vi har brukt iPad Pro 12,9" i lang tid. Det er ganske tungt og litt klønete, men vi kan ikke argumentere mot en stor skjerm når det gjelder ting som å male, samt se videoer og filmer på en større skjerm. Faktisk elsker vi å se innhold fra favorittstrømmetjenestene våre på den. Men det er dyrt og føles kanskje litt overdrevent for oppgaven. Apples nye iPad Air 13" er det rimeligere alternativet for deg som drømmer om en iPad med stor skjerm.

Det er også en verdig oppgradering for alle nåværende iPad Air-eiere. Du får en betydelig økning i skjermstørrelse (nesten 20 % mer overflate), mer lagringsplass (den starter nå på 128 GB), mer kraft takket være den imponerende M2-brikken, og en mye bedre plassering av det ultrabrede, hvasse og nyttige FaceTime-kameraet.

Det koster mindre med en 10,9-tommers iPad, men da vil du gå glipp av neste generasjons ytelse fra Apples silisium, Apple Pencil Pro-støtte og den slanke rammen på 6,1 mm.

Hvis ren kraft er det du er ute etter, kan du vurdere den enda tynnere iPad Pro og dens kraftige nye M4-prosessor. Men etter å ha lest denne anmeldelsen, vil det nok oppleves som en overdrivelse. Etter vår erfaring har M2-brikken mer enn nok kraft for de fleste iPad-brukere.

Under testene våre brukte vi nye Air til alt fra innholdsforbruk og nettsurfing til profesjonell musikkredigering og spilling på konsollnivå – og iPad Air 13" med M2-brikken hadde massevis av kraft til overs.

Apple iPad Air 13" (2024): Pris og tilgjengelighet

• Til bestilling fra 7. mai 2024, i butikkene fra 15. mai 2024
• Startpris fra 11 290 kr
• 8 GB RAM som standard
• Lagringsmuligheter fra 128 GB til 1 TB

Apples iPad Air 13" og den mindre 11-tommers modellen er tilgjengelig for bestilling nå. De koster fra henholdsvis 11 290 og 8 490 NOK. Begge alternativene har en basislagring på 128 GB, men kan konfigureres opptil 1 TB lagringsplass, med alternativer på 256 og 512 GB i mellom. Testenheten vår var konfigurert med mobilstøtte og 512 GB lagringsplass.

• Verdi – poeng: 4,5 / 5

Apple iPad Air 13" (2024): Spesifikasjoner

Apple iPad Air 13" (2024): Design

• Større, men velkjent
• Solid konstruksjon
• Designet er nesten ikonisk
• Kan du virkelig kalle det en Air-modell nå?

Selv om designet til iPad Air 13" (2024) er velkjent, er dette nettbrettet også betydelig annerledes. Det er den lette, men store iPad Air-modellen du har drømt om, og hvis du kan se bort fra den enda tynnere 13-tommers iPad Pro-modellen, er det en av de mest spennende nye iPad-lanseringene på lenge.

Mens den deler sin 6,1 mm-profil med tidligere iPad Air-modeller, er ting likevel annerledes her. Dette er et resirkulert aluminiums- og glassnettbrett som måler 28 x 21,5 cm og veier 617 g. Med tanke på all den ekstra skjermoverflaten, er det en ganske bemerkelsesverdig bragd (igjen, prøv å ignorere iPad Pro 13"-modellen og dens vekt på 579 g).

Det er ikke så altfor mye som har endret seg med dette nettbrettet. Det bakre kameraet er på omtrent samme sted, det samme er volumknappene nær toppen av en lang kant og den tilstøtende og responsive Touch ID-knappen. Selv størrelsen på skjermrammen ser lik ut (selv om den er litt tynnere). Men innenfor den svarte rammen ligger en viktig oppdatering: FaceTime-kameraet er endelig på en av de bredere kantene, og er nå plassert rett under Apple Pencils magnetiske kontakt (brukes til å pare og lade pennen). Denne lille, men betydelige endringen krevde en redesign av ladeteknologien i den nye Apple Pencil Pro og i de nye iPad Air- og Pro-modellene, og det er grunnen til at den nye Pencil Pro kun er kompatibel med de nye iPadene og til at de nye iPadene ikke er kompatibel med alle eldre Pencil-modeller. Oppdateringen krevde også at en mikrofon ble flyttet fra den øvre kanten av iPad til den tilstøtende rammen.

iPad Air 13" er med andre ord både et friskt pust og velkjent. Det er slankt, tynt, lett og stort nok til å støtte et bredt spekter av aktiviteter. Det fungerer også utmerket med Apples nyeste Magic Keyboard, som selv om det ikke er redesignet i samme grad som det nye Magic Keyboard for iPad Pro, fortsatt er et utmerket iPad Air-tastatur i full størrelse med en responsiv styreflate.

Takket være den nye Air-modellens mye større skjerm, føles kombinasjonen mer som en ultrabærbar bærbar datamaskin enn noen gang før. Bare husk at Magic Keyboard vil koste deg ytterligere 3 990 kroner (nesten halvparten av hva du betaler for en basismodell av iPad Air 13"). Du må også ut med ytterligere 1 799 kroner hvis du også vil ha den nye Apple Pencil Pro.

• Design – poeng: 4,5 / 5

Apple iPad Air 13" (2024): Skjerm

• Hvass og fargeglad
• 13-tommers modellen gir deg høyere lysstyrke
• Romslig og responsiv

Som mye annet med iPad Air, er nettbrettets Liquid Retina-skjerm i hovedsak den samme som skjermen på den mindre femte generasjons iPad Air, bortsett fra at den er mye større. Du får rett og slett mye flere piksler å leke deg med – i stedet for 1640 x 2360 piksler får du 2732 x 2048. 

Den har fortsatt 264 ppi og øyevennlige Wide color (P3)-støtte, selv om du får en maksimal lysstyrke på 600 nits på denne 13-tommers modellen av iPad Air (11-tommers modellen forblir på 500 nits). Det er et anti-reflekterende lag som gjør en anstendig jobb i sterkt direkte lys, og det oleofobiske (fettavstøtende) belegget er rimelig effektivt til å unngå fingeravtrykk. Denne anmeldelsen ble skrevet på en iPad Air 13", og vi kunne ikke se en eneste flekk under arbeidet, men da vi slo av skjermen, var noen fingeravtrykk synlige.

Bortsett fra tallene er det selve bildekvaliteten som betyr noe og på tvers av et bredt spekter av innholdstyper kan vi si at den er utmerket. Alt fra bilder vi tar med iPad til filmer, spill på konsollnivå, apper, nettsteder og videosamtaler ser bra ut på den. Imidlertid lider den litt i forhold til sin nye storebror, M4 iPad Pro, som kan skryte av Apples nye 'tandem OLED' Ultra Retina XDR-skjerm. Hvis du er ute etter vanvittig dype svartnivåer og spektakulære høylys, burde du vurdere dette dyrere alternativet.

• Skjerm – poeng: 4/5

Apple iPad Air 13" (2024): Kameraer

• FaceTime-kameraet er nå i landskapsmodus
• Ingen andre vesentlige fotoendringer

iPad Air 13-tommers har to kameraer: En 12 MP (f/1.8) vidvinkel på baksiden og en 12 MP ultravidvinkel (f/2.4) foran.

Ultravidvinkelkameraet er ikke først og fremst ment for å ta gruppeselfier, men for bruk med Apples Center Stage-teknologi, som i utgangspunktet panorerer kamerautsnittet rundt hele rammen for å holde deg synlig. Når vi bruker det under FaceTime-samtaler, betyr det at vi kan stå opp og gå rundt foran nettbrettet, og FaceTime-kameraet kommer inn for å holde oss nær og i midten av rammen. Hvis du tar en selfie, vil kameraet ta et vanlig ultravidvinkelbilde.

Det bakre kameraet har fortsatt 5x digital zoom (det er helt greit, men vi vil aldri anbefale digital zoom fremfor optisk, hvis sistnevnte er tilgjengelig) og kan til og med ta 63 MP panoramaer hvis du vil forsøke å stabilisere et 13-tommers nettbrett mens du sakte panorerer fra en gate til en annen.

På videofronten kan FaceTime-kameraet gjøre opptak i opptil 1080p 60fps video og timelapse-video. Det bakre kameraet kan ta opp 4K i opptil 60 fps, ta opp sakte film opp til 240 fps (720p) samt timelapse. Begge kameraene tilbyr filmatisk videostabilisering, som beskjærer det totale bildet for å redusere skjermristing og gi videoene dine et jevnere utseende.

Vi forstår at noen mennesker elsker å fotografere med iPad-ene sine, spesielt fordi skjermen fungerer som en enorm søker, og vi ser for oss at de vil bli enda mer fornøyd med den enda større skjermen på iPad Air 13-tommeren. Bildene vi tok så bra ut. Det er nok av farger og detaljer, men vi foretrekker naturligvis bildekvaliteten du får med kameraene fra iPhone 15 Pro Max.

• Kamera – poeng: 4/5

Apple iPad Air 13" (2024): Programvare

• iPadOS er velkjent og utrolig brukervennlig
• All plass skjermen gir ber egentlig om enda mer avansert multitasking

Vi er generelt tilhengere av iPadOS, selv når det ligger på grensen mellom et nettbrett og en mer åpen versjon designet for en laptop. Vi setter pris på hvor enkelt det er å bruke Sidecar til å koble iPadens store skjerm til en MacBook Air og bruke den som en skrivebordsutvidelse. Universell kontrollmodus, der du sømløst kan flytte den bærbare musen fra Mac-skjermen til iPad, får nettbrettet til å føles som en sammenhengende del av macOS-økosystemet.

Å kunne ha opptil tre vinduer åpne og kjøre flere apper som Safari er nyttig, men vi skulle gjerne sett enda mer kontroll og valgmuligheter her. Kanskje den kommer i iPadOS18.

Det er så mange ting vi liker å gjøre på iPad, som å skrive, kommunisere, se video, sende meldinger, spille spill og se actionfilmer, men ingenting kan sammenlignes med å tegne på en iPad.

Vi brukte timer på å tegne hunden nedenfor i Procreate. Selv om Procreate på det tidspunktet ikke støttet de nye Apple Pencil Pro-funksjonene som barrel roll og squeeze (mer om disse nedenfor) for å endre innstillinger og verktøy (denne funksjonaliteten kom senere under vår testing og bare i betaversjoner), var det fortsatt en glede. Det er ingen forsinkelse fra vi trykker pennen mot skjermen til det digitale blekket vises på lerretet vårt.

Til denne anmeldelsen sendte Apple oss en Apple Pencil Pro. Det er noen store forskjeller mellom denne pennen og Apple Pencil 2nd Generation. Den nye pennen introduserer barrel roll, som bruker et gyroskop for å spore når du ruller pennen. På skjermen bytter den digitale pennespissen fra en vertikal orientering til en horisontal.

Når vi fikk tak i en betaversjon av Procreate, fant vi ut at funksjonen var et morsomt og kreativt tillegg til de andre malefunksjonene. I stedet for å bruke innstillingene i Procreate for å variere bredden på pennen, vred vi bare Pencil Pro i fingrene for å endre tuppen på pennen.

Squeeze, som vi fikk tilgang til mens vi brukte en betaversjon av animasjonsappen Procreate Dreams, lar deg klemme den nederste tredjedelen av pennen for å få tilgang til egendefinerte kunstapp-funksjoner, og haptikken gir deg vibrasjonstilbakemeldinger i pennen. I Procreate Dreams åpner eksempelvis squeeze-funksjonen en sirkulær meny med en rekke alternativer.

Vi har tegnet på iPad Pro 12.9" en stund. Vi elsker det store lerretet, men med sine 680g er iPad Pro 12.9" litt uhåndterlig og den lettere og tynnere iPad Air 13" er en kjærkommen forandring. Tegning på en 10,9-tommers eller til og med 11-tommers skjermer føles begrensende sammenlignet med 13-tommers skjermen, så det oppleves som en perfekt balanse.

Mens Apple legger mye arbeid i å presentere iPad Pro som det ultimate kreative verktøyet, holder iPad Air faktisk følge i denne sammenhengen. Vi hadde ingen problemer med å redigere 4K-videoer i iMovie eller administrere dusinvis av spor i Logic Pro.

• Programvare – poeng: 4 / 5

Apple iPad Air 13" (2024): Ytelse

• M2 begynner å bli eldre, men er fortsatt veldig kraftig
• Dobbelt så mye basislagring
• Vanskelig å finne noe nettbrettet ikke kunne gjøre

I hjertet av den imponerende ytelsen til iPad Air 13" er M2-brikken, et Apple-silisium vi har testet før – i den seneste generasjonen MacBook Air. Selv om denne brikken nå er to generasjoner bak iPad Pros M4, har den massevis av kraft.

Med en 8-kjerners CPU, 10-kjerners GPU og 16-kjerners Neural Engine (støttet av 8 GB RAM og 128 GB lagring – opp fra 64 GB), er ytelsen fortsatt på topp. Geekbench-6.3-tallene er allerede imponerende og matcher det vi så med MacBook Air M2. Selv om poengsummen er lavere enn for M3, er de fortsatt blant de beste du kan få for denne produktklassen. I andre tester som så nærmere på spill og 3D-ytelse, så vi betydelige forbedringer i forhold til M1-ytelsen til iPad Pro 12.9.

All den ytelsen er imidlertid bare interessant når du kjører ekte apper, og vi kan si at nettbrettet fungerer som en solid spillplattform. For eksempel testet vi Grid AutoSport Custom Edition og nøt konstant smidige bevegelser og null etterslep. iPad Air 13" presterte også bra da vi spilte det skumle Resident Evil 4. Bevegelsen var jevn, med veldig lite pikselering i de mest krevende actionsekvensene. Vi spilte spillet med og uten hodetelefoner. Horisontale stereohøyttalere, som er plassert på hver side av nettbrettet, leverer utmerket og ganske fyldig lyd, men vi anbefaler på det sterkeste å nyte alle videoer og annet innhold gjennom et par AirPods Pros 2 for å få den fulle, romlige lydopplevelsen.

• Ytelse – poeng: 4,5 / 5

Apple iPad Air 13" (2024): Batteri og tilkobling

• Batteri som varer hele dagen (avhengig av aktivitet)
• Ganske sparsommelig med batteri til grunnleggende oppgaver
• Mer intensive oppgaver tømmer det raskere
• Ingen Wi-Fi 7

Batteriet er beregnet til å holde ut en «hel dag» ifølge Apple, eller rundt 10 timer. I våre tester varte det 11 timer og tretti minutter. I litt mer krevende tester varierte batteritiden fra 10 timer til så lite som åtte eller seks avhengig av aktivitet og innstillinger (som skjermens lysstyrke).

Testenheten vår av iPad Air 13" kom med 5G-tilkobling. Den var ganske stabil på reisen hjem fra jobb, men området vårt er en 5G-ørken, så vi måtte nøye oss med LTE. iPad Air støtter WiFi 6E, men merkelig nok ikke den nye WiFi 7. Det er også støtte for Bluetooth 5.3.

• Batteri og tilkobling – poeng: 4 / 5

Burde jeg kjøpe Apple iPad Air 13" (2024)?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Andre alternativer

Ikke overbevist av iPad Air 13"-nettbrettet? Her er noen andre alternativer du bør vurdere:

Slik testet vi Apple iPad Air 13"

Apple lånte oss i TechRadar en iPad Air 13", sammen med en Apple Pencil Pro og et Magic Keyboard. I nesten en uke brukte vi iPad Air til å gjøre alt fra å strømme innhold, tegne inn Procreate, administrere e-post og surfe på nettet. Vi brukte den også til å skrive denne anmeldelsen.

Vi kjørte noen av våre egne benchmark-tester for å sjekke ytelsen, men brukte også Future Labs for ytterligere benchmark-data og batteritester.

Vi brukte den nye Apple Pencil Pro til å tegne, selv om dens nye barrel roll- og klemfunksjoner ikke var tilgjengelige i det meste av testtiden.

Først testet i mai 2024.

Google One VPN er en meget simpel VPN-tjeneste som mest er en bonus hvis du abonnerer på Google One, bedriftens premiumtjeneste som først og fremst kommer med større lagringsplass i skyen.

Her er det viktig å understreke ordet "simpel", for det mener vi virkelig. Det er knapt noen valgmuligheter, innstillinger eller funksjoner å finne her. Du kan faktisk ikke en gang velge plass for oppkobling. Det eneste du kan gjøre, nesten, er å klikke på oppkoblingsknappen og så kobler tjenesten seg opp mot en server i landet du befinner deg i og begynner å kryptere trafikken din.

Google One VPN fungerer forresten bare på enheter som kjører Android eller iOS/iPadOS. Tjenesten finnes ikke for Windows, Linux, MacOS eller noe annet system og det er ikke mulig å installere det manuelt.

Hvis du hadde håpet på å kunne finne amerikanske Netflix eller den britiske BBC iPlayer må du nok finne deg en annen tjeneste. Det samme gjelder hvis du håpet på å kunne legge in Google One VPN på din router eller lignende.

Men hvis du leter etter en helt mobiltilpasset VPN-tjeneste der det virkelig bare er å trykke på en knapp for å komme igang og beskytte internettaktiviteten din på offentlige wifi-nett, kan det faktisk være en helt annen historie.

I denne testen skal vi kikke nærmere på hva Google One VPN tilbyr, hva den ikke tilbyr, og undersøke om det kan være rett valg for deg likevel.

Hva er Google One VPN?

Selv om Google One VPN er betydelig enklere enn de store navnene innen VPN, så er det likevel en ordentlig VPN (ikke å sammenligne med Apple Private Relay, som er mer en liksom-VPN). Dermed leverer den også samme slags grunnleggende sikkerhetsfordeler som andre tjenester.

Slå på tjenesten, og appen dirigerer all trafikk gjennom en sikker, kryptert tunnel. Uvedkommende kan dermed ikke få tilgang til dataene dine, selv ikke på de mest usikre åpne nettverkene. Samtidig erstattes din IP med en fra Google. Dette gjør det vanskeligere for aktører å overvåke deg (ja, vi ser ironien i det når hele tjenesten kommer fra Google).

Den store ulempen er at Google One VPN savner støtte for å velge ditt nye virtuelle sted. Bortsett fra å koble seg opp mot en server i landet du befinner deg i, får du ingen som helst informasjon om oppkoblingen i appen. Samtidig kan du ikke selv velge lokasjon, slik at du for eksempel kunne fått se amerikanske strømmetjenester her i Norge.

Det finnes ikke noe godt utvalg av funksjoner heller, særlig ikke hvis du bruker iOS-appen. I iPhone og iPad kan du koble opp, koble ned og slå notiser av og på. Det er alt, det finnes virkelig ikke mer der.

Hvis du bruker Android blir det derimot litt mer interessant. Her finner du en kill switch som stenger av internettkoblingen hvis du mister dekning, for eksempel at wifi kobler ut og telefonen vil gå over til mobilnettet.

For Android har du også en enkel hopp-over-funksjon, den fungerer som en enkel split-tunnelling. Hvis en app slutter å virke når du kjører VPN, kan du helt enkelt la den koble seg opp utenfor VPN isteden. For det meste trenger du nok ikke en slik funksjon, men den kan være kjekk ha uansett.

Når du vel har koblet deg opp finnes det en "slumre i fem minutter"-knapp i Android-appen. Den setter VPN på pause i fem minutter før den kobler deg opp igjen automatisk (du kan klikke på slumreknappen flere ganger for å akkumulere femminuttersintervallene). Hvis du ikke trenger VPN-tunnelen på en stund kan du alltids stenge av tjenesten, men da kan du jo glemme å slå den på igjen. Der er slumreknappen hendig.

Og der slutter listen over funksjoner i Android. Det er en veldig kort liste, men det mest grunnleggende er med og det kan være nok for mindre avanserte brukere.

Lagrer Google One VPN-logger?

De fleste VPN-tjenester du kobler deg til mottar både innloggingsinformasjon og brukertrafikk gjennom samme server. Den enkelte datamaskinen vet derfor identiteten din og hvorfra du kobler deg opp. Det kan føre til at fiendtlige eller hackede VPN-tjenester kan logge aktiviteten din og lede dem til kontoen din.

Google One VPN er designet slik at du logger inn gjennom en server, men trafikken din routes gjennom en annen. På den måten vet den første serveren hvem du er, men ikke hva du gjør. For den andre serveren er det omvendt. Ikke engang Google kan se hvilke sider du besøker og kan derfor ikke logge dem heller.

Tjenesten logger derimot noen grunnleggende og generelle data om VPN-bruken din. For eksempel hvor mange oppkoblinger du har gjort de siste 28 dagene, og hvor mange aktive oppkoblinger du har på kontoen akkurat nå. Men data av den typen er ikke uvanlig, mange VPN-tjenester logger hvor mange enheter som er koblet opp mot en spesifikk konto for at maksimalt antall ikke skal overskrides. Samtidig er det ikke noe der som kan kobles sammen med hva du gjør online.

Google har ikke det beste ryktet når det kommer til brukerintegritet. De lever tross alt av annonser og det å styre dem mot brukerne. Men nå har Google faktisk åpnet opp kildekoden til noen av appene deres, noe som gjør at alle med kunnskap om teknologi kan kikke nærmere på hvordan de fungerer. Dessuten ble VPN-tjenesten gransket av NCC Group i 2021.

Den samlede vurderingen deres var generelt sett positiv. NCC Group kunne konstantere at tjenesten fungerte som utlovet og forklarte hvordan Google hadde tatt skritt for å sikre systemet. For eksempel er det umulig for ondsinnede ansatte hos Google å installere noen slags bakdør inn i tjenesten.

Rapporten advarte dog for at det tekniske vernet "ikke kategorisk eliminerte muligheten for Google å bryte sine egne integritetsløfter". Men dette er en karakter de fleste VPN-tjenester skulle fått. Ved granskingen fungerte alt som det skulle, men leverandøren kan jo begynne å jukse i fremtiden.

I det hele tatt kommer systemdesignet, åpen kildekode og revisjoner aldri til å vinne over de største Google-skeptikerne. Men samtidig har Google One VPN bedre støtte for sin påstand at de ikke lagrer logger enn konkurrentene.

Hva koster Google One VPN?

Google One VPN er tilgjengelig som en ekstra funksjon i Google One Premium og høyere. Det er tilgjengelig i følgende land:

• Australia
• Belgia
• Danmark
• Finland
• Frankrike
• Irland
• Island
• Italia
• Japan
• Canada
• Mexiko
• Nederland
• Norge
• Sveits
• Spania
• Storbritannia
• Sverige
• Sørkorea
• Taiwan
• Tyskland
• USA
• Østerrike

Etter at du har begynt å betale for abonnementet kan du reise til andre land enn de i listen og fortsatt kunne koble opp. Men det er ingen garanti og siden tjenesten kobler seg til en tjeneste i et tilgjengelig land kan det føre til oppkoblingsproblemer. Si at du er i Ungarn og tjenesten kobler opp til en server i Tyskland. Da kan det bli problemer med lokalt innhold.

Betalingsnivåene for Google One er basert på hvor mye lagringsplass du har. Jo mer plass, desto fler funksjoner. Google One Basic gir deg 100 GB, Standard gir deg 200 GB, og Premium gir deg 2 TB. Premium inkl VPN koster 89,-/mnd. Avhengig av land kan du få ekstra medlemsfordeler, i Norge får du ekstra redigeringsfunksjoner i Google Foto og VPN.

Abonnementskostnaden månedsvis er billigere enn hva mange av konkurrentene tar for sine månedsplaner. ExpressVPN, Cyberghost, Hotspot Shield og lignende tar rundt 130,-/mnd når du betaler månedsvis (men blir betydelig billigere hvis du låser deg til årsavtale).

Årsabonnementet koster 899,- eller ca 75,-/mnd. Det er mer enn hva andre tjenester tar. Private Internet Access koster ca 35,-/mnd for en årsplan og rundt 20,-/mnd ved toårsplan. Da for du en betydelig bedre VPN-tjeneste, men du må avveie om det er VPN eller lagring du vil betale for.

Hvor lett er det å bruke Google One VPN?

Google One-appen prøver ikke engang å matche de store VPN-kjempene når det kommer til stil og design. Det er egentlig bare en webside der VPN er en av mange funksjoner innenfor Google One.

Samtidig er det en VPN som er ekstremt enkel å bruke. Alt du trenger å gjøre er å klikke på oppkoblingsknappen (hvis du er der for første gang må du også godkjenne at Google legger seg til som en VPN-kobling) så er du oppe og går på noen sekunder.

Androidbrukere kan gjøre det enda enklere ved å legge til Google One VPN i hurtiginstillingene. Da trenger du bare å sveipe ned menyen og trykke på VPN for å koble opp. Å koble ned er like enkelt.

Låser Google One VPN opp noe?

De fleste VPN-tjenestene lar deg koble deg opp mot tjenester i andre land, slik at det ser ut som du er på Manhattan når du egentlig er i Molde. På den måten kan du få tilgang til innhold som vanligvis ikke er tilgjengelig der du bor.

Google One VPN velger automatisk en server for deg, men kun i det landet du befinner deg i. Siden du ikke kan endre det selv, kommer du ikke til å kunne låse opp noe som helst med tjenesten.

Samtidig ser strømmetjenestene hele tiden etter brukere som er oppkoblede via VPN og blokkerer dem. Kan dette skje hvis du bruker Google One VPN hjemme på berget?

Vi testet tjenesten mot Netflix, Cmore, NRKTV, Amazon Prime och Disney+ uten noen som helst problemer. Fordelen med Google One VPN er at du ikke blir blokkert fra noen tjeneste, selv om du ikke kan koble deg opp i andre land.

Hvor raskt er Google One VPN?

Vi testet Google One VPN ved å installere appen på en Google Pixel 7 Pro og en Iphone 13 Pro, oppkoblede mot en router fra Netgear.

Med VPN avstengt kom vi opp i hastigheter på ca 240 Mbps. Med Google One VPN påslått ble hastigheten noe redusert, men kun minimalt, til mellom 200 og 225 Mbps.

Eksempelvis kjørte vi apper fra ExpressVPN, Surfshark og IPVanish på de samme enhetene og kom opp i hastigheter på mellom 125 og 150 Mbps, noe som er betydelig langsommere enn Google One VPN.

Samtidig skal nok alle slike sammenligninger tas med en klype salt. Det finnes selvfølgelig enorme mengder variabler som avgjør VPN-hastigheten, og du kommer sikkert til å se helt andre hastigheter hvis du måler selv, avhengig av operatør, router, sted, klokkeslett og så videre.

Sluttkarakter: Så god er Google One VPN

Google One VPN mangler et flertall enormt viktige funksjoner. Mangelen på mulighet for å bytte sted, låse opp materiale eller i det minste å kunne kjøre den på en Windows- eller Macmaskin kommer nok til å få mange til å velge bort denne tjenesten. Men hvis alt du trenger er basal VPN i mobilen nå og da, som når du kobler deg til offentlig wifi, og samtidig trenger 2TB lagring, kan Google One VPN faktisk være verdt et forsøk.

• Vi har også testet de beste VPN-tjenestene

«Black Panther: Wakanda Forever» 

«Black Panther: Wakanda Forever» hadde høye forventninger å leve opp til etter sin forgjenger fra 2018. «Black Panter» dro nemlig ikke mindre en 1 milliard amerikanske dollar inn i kinokassa. Filmen ble også nominert til flere Oscar-priser. 

Så klarer «Black Panther: Wakanda Forever» på noen som helst måte å følge opp dette? Det korte svaret til dette er – ja. 

«Black Panther: Wakanda Forever» kunne blitt en trist affære etter hovedpersonens død. Manuset til «Black Panther: Wakanda Forever» ble fullført bare noen dager før Boseman sovnet inn. Det mest naturlige ville da å ha latt en annen skuespiller overta rollen. Men isteden for det ble manuset skrevet om. 

Kongen er død

Les mer om filmen her

Filmen starter med en begravelse av «T'Challa». Dette gir publikum anledning til å si farvel med karakteren og bli med på en ny reise i Wakanda- universet. Denne reisen åpner opp for mange sterke kvinnelige karakterer i filmen. For det er de som må ta over nå som kongen er borte. Dronning Ramonda (Angela Bassett), prinsesse Shuri (Letitia Wright) og general Okyoe (Danai Gurira) er alle til stede. Nakia (Lupita Nyong’o) dukker opp etter hvert.

Wakanda sin nye leder heter nå Dronning Ramonda (T’Challa sin mor), og det er hennes oppgave å lede Wakanda videre. Dessverre for dronningen er landet i en turbulent periode. Uten Black Panther som beskytter truer verden utenom Wakanda sin fred og eksistens. I spissen for denne trusselen står kong Nāmor (Tenoch Huerta) kongen av Atlantis. 

Det er opp til Wakanda sine gjenværende helter å slå denne nye trusselen tilbake.  

Hils på Nāmor 

Nāmor er skurken i «Wakanda Forever». Det som gjør han ulik andre skurker som Killmonger eller Thanos er at han er mer en antihelt. Man forstår motivasjonen i hans handlinger, selv om han kan være riktig så lumpen til tider. Nāmor kan også til tider være en kalkulert og kald person som ikke er redd for å sloss mot Wakanda and resten av verden.

Nāmor sitt hovedmål er å holde byen og folket sitt trygt og helst skjult fra omverdenen. Dette er et mål han er villig til å gå i krigen for å oppnå. Forskjellen på lederskapet til Nāmor og Ramonda er interresant å se. 

Selv om Nāmor er en skurt kan man som sagt ikke unngå å ha litt sympati for hva han står for og vil oppnå. Karakteren er uansett veldig kul og en god bidragsyter til at filmen leverer så bra som den gjør. 

Dette er første gang vi møter Nāmor i en Marvel film og vi håper det ikke er den siste.

Konklusjon 

«Black Panther: Wakanda Forever» er en veldig mennskelig superhelt-film.

Den ufrivillige vendingen handlingen måtte ta etter Boseman sin død har gjort filmen unik og ekstra emosjonell. At filmen klarer seg så godt er beundringsverdig. Filmen er annerledes, men likevel klart en Marvel film, så forvent nok action, herlige visuelle effekter og en slump humor på si.   

«Black Panther: Wakanda Forever» er en fest for sterke kvinnelige karakterer og minoritets kultur. Som sin forgjenger satser filmen på relativt ukjente skuespillere og det oppleves oppfriskende. 

«Spider-Man: No Way Home» var klart den beste filmen fra Marvel sin "fase 4", men den har nå fått konkurranse av «Black Panther: Wakanda Forever». 

Nå som det er laget to «Black Panther»-filmer kan det kalles en saga, og dette mener vi er en av de beste Marvel-sagene så langt. For å slå denne filmen av tronen kommer det til å kreve mye. 

Kort sammendrag

MacBook Pro 13" (M2, 2022) er en motsetningsfylt laptop. Den er på den ene siden revolusjonerende, samtidig som den ikke tar noen sjanser. Den er spennende, men litt kjedelig. Den er litt pussig, men virker samtidig fornuftig.

Det beste ved denne maskinen er at den leveres med Apples nye M2-brikke. Selskapet lover at den byr på 40 % bedre ytelse enn M1, samtidig som at startprisen på 16 990 bare er 500 kroner høyere enn den tilsvarende for forgjengeren fra 2020. Hvis du var på nippet til å skaffe deg en MacBook Pro 13" (2020), er det opplagt at man heller velger. Du får på en måte M2-oppgraderingen gratis.

Den manglende prisoppgangen har likevel sin … pris. MacBook Pro 13" (M2, 2022) har nemlig det samme designet som forgjengeren, og som modellen før den igjen. Hvis du liker dette etablerte MacBook-designet, er ikke dette noe problem, men samtidig vitner mangelen på et nytt design om lav prioritet hos Apple. Dette er en av de aller beste laptopene på markedet, men kan den likevel bli den siste 13-tommeren av MacBook Pro vi får se?

Hvis det er tilfellet, er dette en flott måte å takke av på. M2-brikken gjør et solid stykke arbeid her og byr på suveren ytelse, og særlig når det gjelder videoredigering. Hverdagsbruken går strålende, der man kan kjøre mange programmer samtidig uten at MacBook Pro 13" (M2, 2022) viser tegn til å slite. I vår periode med denne laptopen ble vi også imponert over hvor stillegående den er. Viftene måtte sjelden trå til for å holde innmaten avkjølt.

Du kan også spille på MacBook Pro 13" (M2, 2022). Selv om gaming-ytelsen ikke er på samme nivå som på en gaming-laptop, gir det likevel en interessant fremtidsvisjon når det gjelder Apples satsing på gaming. Vi håper å se mer til dette når Resident Evil Village og No Man's Sky kommer for Mac senere i år. Disse spillene får støtte for Metal 3 grafikk-API i M2-brikken. Vi håper dette vil føre til at flere ambisiøse og imponerende spill kan kjøres på MacBook-modeller med M2.

Det vi kanskje setter størst pris på med MacBook Pro 13" (M2, 2022) er likevel batterikapasiteten. Den holder ut i over 15 og en halv time, noe som er utrolig imponerende. Med arbeidsstasjoner som håndterer stor arbeidsbelastning, som for eksempel videoredigering, er man vant til halvparten, eller kanskje enda mindre.

Den overgår også M1 MacBook Pro 13", noe som viser at M2 har et enda lavere energiforbruk enn forgjengeren.

Men til tross for alle disse gode egenskapene, virker det som om MacBook Pro 13" (M2, 2022) kan være den siste av sitt slag. Ikke bare antyder det fraværende redesignet en manglende entusiasme for dette produktet, og kanskje en måte å bli kvitt restlageret fra de foregående modellene, men ettersom Apple stadig kommer med nye MacBook-maskiner, er det vanskelig å se hvilken plass en 13-tommers MacBook Pro kan få i en slik sammenheng.

MacBook Air (M2, 2022), som kom litt senere på banen, har fått et nytt design og en hvassere skjerm. Den har dessuten den samme M2-brikken, noe som gi en tilsvarende ytelse. Og den koster en tusenlapp mindre. Dermed er det få grunner til å skaffe seg den litt dyrere MacBook Pro-modellen og ikke en ny McBook Air. Basiskonfigurasjonen til MacBook Air har en M2-brikke med en åttekjerners GPU, så til grafikkintensive oppgaver kan MacBook Pro ha et lite overtak. Men du kan også få en MacBook Air der M2-brikken har den samme tikjerners GPUen som man finner i MacBook Pro 13".

Men hvis du vil ha et enda kraftigere arbeidsverktøy, kan 14- og 16-tommerutgavene av MacBook fra 2021 skilte med bedre skjermer og ytelse, i tillegg til flere porter. 

Så til tross for at den er en gnistrende god laptop, er det likevel vanskelig å rettferdiggjøre MacBook Pro 13" (M2, 2022).

Pris

• Startpris på 16 990 kroner
• Bare 500 kroner dyrere enn forgjengeren

MacBook Pro 113 " (M2, 2022) ble kunngjort under Apples arrangement WWDC 2022 og ble levert fra 24. juni. I Norge har den en startpris på 16 990 kroner. 

Dette er bare 500 kroner mer enn lanseringsprisen til forgjengeren MacBook Pro 13" (M1, 2020). Dermed får man en oppgradering fra M1 til M2 nesten «gratis».

M1 var Apples første revolusjonerende forsøk på å skape sin egen prosessorbrikke, i stedet for å være avhengige av databehandlingskraft fra Intel. Den kunne skilte med glimrende ytelse og lang batteritid, og medførte en økt popularitet for MacBook-maskiner – ikke bare i markedet, men også internt hos Apple. Det så ut til at selskapet interesserte seg langt mer for iPhone og iPad en god stund. Med M1 ser det ut til at Apple fikk ny interesse for sine egne datamaskiner.

Vi ble virkelig oppglødd ved avdukingen av oppfølgeren M2. Den leveres med de angitte spesifikasjonene (mer om dette senere), og skal gi et betydelig ytelsesmessig løft. Ettersom den M2-drevne utgaven av MacBook Pro bare er noen få hundrelapper dyrere enn M1-versjonen ble lansert for, gir denne nye modellen deg mye for pengene.

Den er dessuten rimeligere enn MacBook Pro 14" (2021) og MacBook Pro 16" (2021), som rettet seg mot avanserte brukere på jakt etter kraftige arbeidsstasjoner. Selv om de leveres med M1-brikker, en faktisk M1 Pro og M1 Max kraftigere enn M2. MacBook Pro 13" (M2, 2022) utmerker seg dermed som et rimeligere alternativ til disse modellene, for brukere som trenger en kraftig laptop, men som ikke har behov for å utføre like krevende oppgaver. 

Apple har også kommet med MacBook Air (M2, 2022), som kom på markedet i juli. Også denne maskinen har en M2-brikke, og dessuten et helt nytt design. Den har en startpris på 15 990 kroner, og har den samme 8-kjerners prosessorbrikken, men en 8-kjerners (og ikke 10-kjerners) GPU.

MacBook Pro 13" (M2, 2022) er dermed ikke den rimeligste måten å skaffe seg en M2 på, og den er bare tusenlappen dyrere enn nye MacBook Air.

Som med tidligere modeller, har MacBook Pro 13" (M2, 2022) en rekke konfigurasjonsmuligheter. Det enhetlige minnet kan eksempelvis økes til 16 GB eller 24 GB, mens lagringsplassen kan økes til 2 TB (basismodellen leveres med 256 GB, noe som er litt lite i våre dager). Men når du øker spesifikasjonene, øker også prisen ganske dramatisk. Ved å velge 24 GB fellesminne og 2 TB lagringsplass, kom vi opp i en pris på 31 990 kroner.

• Poengsum: 4/5

Design 

• Samme design som forgjengeren
• Touch Bar lever videre

Selv om oppgraderingene av innmaten i MacBook Pro 13" (M2, 2022) både er kjærkomne og spennende, er det utvendige en helt annen historie. Det har ikke skjedd noen egentlige endringer av designet. Dermed ser denne modellen lik ut som den to år eldre forgjengeren. Dette vil nok glede alle som foretrekker det etablerte designet, men det får også MacBook Pro 13" (M2, 2022) til å skille seg ut på en litt uheldig måte. Både MacBook Air, den 24-tommers iMac-modellen og MacBook Pro 16" har alle fått et redesign.

Dermed er mangelen på designmessige grep en smule forvirrende. Det innebærer også at MacBook Pro 13" beholder FaceTime-webkameraet på 720p fra tidligere modeller, mens nesten alle andre MacBook-modeller har et kamera på 1080p. Det gjelder også nye MacBook Air (M2, 2022).

Med det gamle webkameraet slipper man imidlertid det distraherende skjermhakket som bryter inn i skjermflaten. Noen har opplevd dette som et slitsomt inngrep, men vi har ikke latt oss irritere av det.

Dette innebærer også at MacBook Pro 13" (M2, 2022) har de gamle og tykke ytterkantene som omgir skjermen, noe som gjør utseendet en smule utdatert. Den redesignede MacBook Air-modellen har på sin side fått slankere ytterkanter, og den ser dermed mer moderne ut. Der har Apple fått på plass en større skjerm uten at selve laptopen har vokst i størrelse.

Selv om både MacBook Pro 13" (M2, 2022) og MacBook Air (M2, 2022) unektelig er 13-tommere, har faktisk MacBook Air en større skjerm enn MacBook Pro-modellene, med 13,6" mot 13,3". Vi har dermed havnet i den merkelige situasjonen at MacBook Air har en bedre skjerm enn MacBook Pro 13". Den har dessuten et bedre webkamera og bedre mikrofoner.

Ved å holde seg til det samme designet, har MacBook Pro 13" (M2, 2022) beholdt den omstridte Touch Bar. Dette er en smal skjerm ovenfor tastaturet som viser kontekstrelaterte knapper.

Dette er litt overraskende, ettersom de fleste ventet at Apple skulle la den avgå ved døden. Den var aldri veldig populær, og mange tredjepartsutviklere har droppet støtten for den. Ettersom alle andre MacBook-serier har kuttet ut Touch Bar, er denne egenskapen blitt enda mer marginal.

Likevel er det flere ting vi setter pris på ved utformingen til MacBook Pro 13" (M2, 2022). Den er solid konstruert, skjermen tar seg flott ut og med Touch ID-knappen kan du kjapt logge deg inn på macOS ved hjelp av fingeravtrykket ditt. Dette er en av de letteste og slankeste Pro-maskinene, men det innebærer at den bare har to Thunderbolt-porter, noe som er litt for beskjedent for profesjonelt bruk.

Men hva har egentlig skjedd her? Selv om Apple kanskje ikke fant noen grunn til å endre maskinens design, er det nok mange andre faktorer som spiller inn her. Ved å kunne legge ny maskinvare i et eksisterende skall, slapp Apple å utvikle nye deler, noe som igjen kunne ha blitt dyrt. Det er kanskje derfor de har klart å holde prisen på samme nivå. den redesignede MacBook Air ble tross alt vesentlig dyrere enn forgjengeren.

Det kan også skyldes at MacBook Pro 13" (M2, 2022) ble lansert tidligere enn nye MacBook Air. Sistnevnte kom først i juli.

Hvis det er det manglende redesignet som har holdt prisen og produksjonstiden nede, vil kanskje enkelte kjøpere mene det er verdt … prisen.

• Poengsum: 3/5

Ytelse

• Grei forbedring fra  M1
• Nesten helt stillegående

MacBook Pro 13" (M2, 2022) ble den første enheten på markedet med Apples splitternye M2-brikke. Selv om selskapet har understreket at M1 Pro og M1 Max har kraftigere ytelse, særlig fordi de har flere kjerner, representerer M2 en klar forbedring fra standardversjonen av M1. 

M2-brikken har en åttekjerners prosessorenhet med fire effektivitetskjerner og fire ytelseskjerner. GPUen i M2 har ti kjerner, noe som er to flere enn i Apple M1-brikken man finner i Apple MacBook Pro 13" (2020) og i M2-brikken i basismodellen av nye MacBook Air.

Den leveres dessuten med en 16-kjernes nevral motor som Apple hevder er 40 % raskere enn den nevrale motoren i Apple M1. Den er økt til 20 millioner transistorer og støtter opptil 24 GB enhetlig minne, sammenlignet med 16 GB i M1.

Apple lovet altså en ytelsesmessig økning på 40 %. Men innfris disse løftene?

I våre tester presterte M2 bedre for både enkjerne- og flerkjerneytelse i CPUen. Økningen for multitasking var merkbar, da vi kjørte flere programmer parallelt.

Den fikk omtrent dobbelt så høy poengsum som Surface Laptop 4, som kjører Intels svært gode brikke Intel Core i7-1185G7.

Vi har bemerket at Apples farvel med Intel og overgangen til den egenproduserte M1 var et klokt valg. Denne tendensen ser ut til å fortsette. Den nye brikken byr på solid ytelse sammenlignet med Intel-baserte laptoper på det samme prisnivået.

Ytelsestester viser imidlertid bare en flik av virkeligheten. Det er den daglige bruken som virkelig betyr noe, og her skuffer heller ikke MacBook Pro 13" (M2, 2022). Ytelsen var suveren. macOS Monterey (macOS Ventura kommer senere, og på MacBook Pro blir oppgraderingen gratis) oppleves som raskt og velresponderende. Programvaren vi testet ut, inkludert Safari, Chrome, Final Cut Pro og GarageBand, startet opp kjapt, selv om vi allerede kjørte flere programmer.

Da M1 ble lansert, kom Apple med et supert verktøy, nemlig Rosetta 2. Dette gjør at programvare utviklet for Intels maskinvare også kan kjøre på Apples nye brikker. I etterkant er langt flere programmer blitt skreddersydd for M1 og M2, slik at opplevelsen blir enda smidigere.

Nye MacBook Pro 13" (M2, 2022) har suverene videoegenskaper. Den håndterer enkelt flere 8K-strømmer parallelt. Den forrige prosesoren mestret også dette godt, så det er ikke sikker at de opplever så stor forskjell om du oppgraderer fra M1. 

Altså med mindre du velger fellesminne på 24 GB. M1 klarte maksimalt 16 GB. Denne økningen gir lengt bedre egenskaper når det gjelder multitasking. Fellesminnet kan både brukes som systemminne og av GPUen. Dermed kan den håndtere langt mer komplekse grafikkbaserte prosjekter. Selv om den ikke kan konkurrere med MacBok Pro-modeller med M1 Max eller M1 Pro, burde den likevel være et godt alternativ, særlig ettersom den er langt billigere.

M2 har dessuten større båndbredde. Den er nå på 100 GB/s (opp fra 68 GB/s). Selv om du velger versjonen med 8 GB eller 16 GB, er altså minnet raskere enn med et M1-system.

Det kraftigere minnet burde hjelpe når det gjelder gaming. Du vil egentlig ikke vente deg så gode gaming-egenskaper av en MacBook, men Apple har gitt M2 solide gaming-ferdigheter. Med M1- og M2-brikkenes Metal API i selskap med en ny oppskaleringsfunksjon kalt MetalFX, er disse maskinene, og særlig M2-variantene, godt egnet til gaming.

Selv om de store spillene som støtter disse egenskapene, som No Man’s Sky og Resident Evil Village, ennå ikke har kommet, er det stadig flere spill som kjører på macOS. Vi fikk testet ut noen av dem. Shadow of the Tomb Raider er et grafisk imponerende spill. Men med de høyeste innstillingene, klarte MacBook Pro 13" (M2, 2022) et gjennomsnitt på 29 fps (biler i sekundet). Dette er spillbart, og det er samme type ytelse (men bedre grafikk) som PS4 og Xbox One.

Med for PC-gamere som er vant til 60 fps eller høyere, er ikke akkurat denne ytelsen imponerende. Husk imidlertid at MacBook Pro 13" (M2, 2022) har integrert skjermkort, og ikke et selvstendig, slik de mer avanserte gaming-laptopene har.  Med tanke på dette, er ytelsen faktisk temmelig god.

Med litt lavere innstillinger oppnådde vi et gjennomsnitt på 46 fps. Det gjorde spillet smidigere og mer velresponderende. Selv med de laveste grafikkinnstillingene tok spillet seg godt ut.

Vi spilte også Tunic, et vakkert, isometrisk spill som er kraftig inspirert av Nintendos Zelda-spill på SNES. Det fungerte ypperlig på MacBook Pro 13" (M2, 2022). Det er heller disse stiliserte indie-spillene enn med de store AAA-titlene som tar seg best ut på nye MacBook Pro.  

Den utgaven av MacBook Pro 13" (M2, 2022). vi mottok til gjennomgang ble levert med 16 GB RAM. Dermed fikk vi ikke testet ut hvor mye trøkk det er i 24 GB, men det burde være merkbart ved arbeid med krevende prosjekter. For de fleste brukere burde imidlertid 16 GB holde i massevis. 8 GB er nok litt beskjedent i våre dager. Med en MacBooks er det fremdeles umulig for brukerne selv å oppgradere komponentene, så du er låst til konfigurasjonen du kjøper. Derfor anbefaler vi deg å velge så mye minne som du har råd til.

Ytelsen er jevnt over temmelig god, og utgjør en god oppgradering fra M1 MacBook Pro 13". I hverdagen vil nok ikke mange legge merke til dette med mindre de virkelig presser maskinens ytelse. MacBook Air (M2, 2022) er ikke langt unna, og den er utstyrt med den samme prosessorbrikken. Dermed gir den deg tilsvarende ytelse til en lavere pris.

En viktig forskjell som også var gjeldende med de foregående modellene, er at MacBook Air ikke har kjølevifter, noe MacBook Pro 13" (M2, 2022) er utstyrt med. Det gir MacBook Pro muligheten til å arbeid lenger med krevende oppgaver, mens MacBook Air eventuelt må strupe ytelsen for å kunne håndtere oppgavene. I virkeligheten viste denne forskjellen seg å være minimal.

I våre tester slo viften seg sjelden eller aldri på. Dermed er MacBook Pro 13" (M2, 2022) nærmest fullstendig stillegående. Det er flott for deg som fort lar deg irritere av viftebråket fra kraftige laptoper og PCer. Men dette betyr også at MacBook Air stort sett klarer å holde følge med MacBook Pro 13" (M2, 2022).

• Poengsum 4,5/5

Batteritid

• Svært lang batteritid
• Lades opp fortere

M1-brikken var imponerende energieffektiv. Dermed kunne den nye generasjonen av MacBook-maskiner by på glimrende ytelse og god batteritid samtidig. Den overgikk mange Windows-baserte konkurrenter.

Ved lanseringen av M2-brikken, understreket Apple at den er enda mer energieffektiv, samtidig som den skal by på 18 % sterkere prosessorytelse.

I vår batteritest, der vi kjører en videoloop i 1080p til batteriet er tomt, holdt MacBook Pro 13" (M2, 2022) det gående i imponerende 15 timer og 31 minutter. Dette er nesten to timer mer enn M1 MacBook Pro 13" i den samme testen.

Dn siste MacBook Pro-modellen som var utstyrt med en Intel-prosessor, klarte bare 8 timer og 31 minutter i den samme testen. Dette viser enda tydeligere hvor sterk M2-brikken er.

Apple har også styrket stømadapteren, slik at effekten er økt fra 61 W til 67 W. Det gjør at batteriet lades opp litt fortere. Maskinen har imidlertid ikke MagSafe-lader. Dette er enda et offer som er gjort for å kunne beholde det gamle designet.

• Batteri: 5/5

Burde du kjøpe MacBook Pro 13" (M2, 2022)?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Først testet i juni 2022.

Du kan også vurdere ...

Hvis vår omtale av MacBook Pro 13" (M2, 2022) frister deg til å se etter andre alternativer, kan du ta en titt på en av disse laptopene:

Poengkort for testen

One.com ble lansert i Danmark i 2002 av Jacob Jensen (under navnet B-One), og det er siden blitt et av de største webhotellene i Europa. De hevder at de håndterer over 1,5 millioner nettsider for kunder fra 149 land. De har flere enn 400 ansatte, noe som vitner om selskapets størrelse. Selskapet virker veldig rettet mot nybegynnere, og har mange innstegstilbud med lave kostnader og byr på brukervennlige tjenester for dem med liten til ingen erfaring eller forhåndskunnskap. I kombinasjon med at de i årenes løp har vunnet en rekke priser, gjør det at de med god samvittighet kan skryte av sin virksomhet.

For øyeblikket har One.com bedrifter registrert i Danmark, Sverige, Filippinene, India og Dubai, noe som tydelig vitner om ambisjoner om å være en global aktør. Vi antar at de også har datasentre plassert i både Europa og USA, men de angir ikke offisielt noen av disse stedene.

• Vill du teste One.com? Besøk siden deres her.

I tillegg til engelsk finnes One.com også tilgjengelig på ytterligere ti språk, blant andre norsk. Foretrekker du noe annet, kan du velge tysk, italiensk, fransk, dansk, svensk, nederlandsk, spansk, portugisisk eller finsk. Detter tyder også på et høyt ambisjonsnivå.  Nettsiden er for det meste lys og enkel, med en standardisert layout og et generelt inntrykk av brukervennlighet.

One.com har dessuten en offisiell blogg som kan leses på både engelsk og dansk, i tilfelle du skulle være interessert i et bedre innblikk i selskapet og deres virksomhet. Her finnes det flere kategorier i sidemenyen, men de fleste av dem bringer deg tilbake til startsiden, noe som er ganske forvirrende. Det meste av materialet på siden er imidlertid holdt i et enkelt og informativt språk. Dessverre finnes det ikke så mye innhold der.

Utover deres egne nettsider, finnes One.com også på YouTube, Facebook og Twitter, og alle disse kontoene ser ut til å være aktive, i det minste av og til.

Pakker og priser

Ved første øyekast kan prisene hos One.com nesten virke for gode til å være sanne. Denne beskrivelsen passer nok også godt for dem som har fått seg et lite sjokk når prisen har fått en markant økning etter at den innledende perioden er slutt. I skrivende stund er ofte prisen for å fornye kontoen omtrent dobbelt så høy som det første året koster, selv om prisene naturligvis også avhenger av ulike kampanjer. 

Priser og alternativer finner du i en oversikt som viser de dyreste alternativene til venstre og de billigere variantene mot høyre, noe som avviker fra det vi er vant til. Det billigste alternativet, «Nybegynner», koster i skrivende stund 15 kroner i måneden det første året og fornyes for 40 kroner per måned. Det dyreste alternativet, «Guru», koster 60 kroner i måneden det første året, og fornyes deretter for 150 kroner i måneden. Prisene er dessuten eksklusiv mva, så du må regne med ytterligere 25 % når du skal betale regningen. Den minste pakken gir deg 50 GB lagring, 50 postbokser, ubegrenset trafikk, gratis SSL-sertifikat og en grunnleggende nettsidebygger. 

One.com gir deg 14 dagers angrefrist med garanti for at du får pengene tilbake, noe som er en litt for kort periode til at det virkelig er nyttig, men det er likevel greit å ha.

Når det gjelder betalingsmetoder, kan du velge å betale med kredittkort, Paypal eller bankoverføring. Betalingsmetodene kan imidlertid variere  etter hvor du befinner deg i verden.

Brukervennlighet

Som forventet med et selskap som først og fremst retter seg mot nybegynnere, er det svært enkelt å velge, kjøpe og komme i gang med pakkene. Noe som gjør det enda enklere, er at det bare vises fem pakker i oversikten – tre for de litt enklere formene for webhotell og to for de litt mer avanserte brukerne. Fire av pakkene gir adgang til rask og enkel installasjon av Wordpress, for dem som måtte ønske det. Det er enkelt å se og sammenligne detaljer og forskjeller mellom de ulike pakkene uten at du må gå til separate sider for hver pakke.

Etter å ha valgt deg en pakke, blir du spurt om å søke og registrere domenenavn, eller alternativt flytte et allerede eksisterende domenenavn til One.com. Her mangler imidlertid muligheten til å la det eksisterende domenenavnet ligge der det er, uten at du må flytte det eller registrere et nytt når du blir kunde hos One.com.

For å opprette en konto hos One.com, fortsetter du med å oppgi en rekke personlige opplysninger, blant annet fødselsdato. Etter dette burde du klikke bort forhåndsvalget om å abonnere på nyhetsbrev, hvis du ikke faktisk ønsker dette. Deretter velger du ønsket betalingsmetode, betaler for pakken og domenenavnet og avventer videre instrukser og kontodetaljer via e-post.

Omtrent ti minutter senere fikk vi tilgang til kontrollpanelet, og vi regner med at dette er den vanlige ventetiden. Selv om One.com ikke benytter seg av bransjestandarder som cPanel eller Plesk, er deres egne kontrollpaneler likevel brukervennlige, og selv fullkomne nybegynnere skulle kunne finne veien uten vanskeligheter. 

Hvis du velger en Wordpress-orientert plan, er installasjonen bare ett klikk unna, og selv populære programvarer som Softaculous, Joomla og Drupal er enkle å installere. I tillegg finnes det verktøy for enkelt å komme i gang med en enkel blogg eller et fotogalleri. Med en filhåndtering direkte i nettleseren eller muligheten til å koble opp via FTP eller SSH (bare tilgjengelig i noen pakker), kan du selv velge hvordan du vil håndtere nettsiden din, om du skulle ønske det. 

Med One.coms enkle nettsidebygger kan du skape enkle sider med bare fem forskjellige undersider. Som en fattig trøst får du tilgang til 140 ulike maler der er enkelt å komme i gang med og som gir deg gode muligheter til å opprette en enkel og likevel unik nettside.

Ytelse og opplevelse

One.com beskriver sitt webhotell med en porsjon selvtillit som «lynraskt», men våre målinger med verktøyet GTmetrix gir likevel ikke særlig imponerende resultater. Den totale innlastingstiden og antallet sendte forespørsler er litt over middels, og når det gjelder mer detaljerte ytelsesmålinger (som blant annet innlasting av sidens største element (contentful paint), tid til interaktivitet, total blokkeringstid), tok dette lengre eller mye lengre tid enn anbefalt. Sluttkarakteren fra GTmetrix vedrørende One.coms egen side ble D (55 %) – ikke akkurat noe som støtter opp under den selvforherligende markedsføringen.

Imidlertid er oppetiden på One.com en helt annen opplevelse. Da vi overvåket siden med UptimeRobot over en toukersperiode, forekom det overhodet ingen nedetid og responstiden var svært god. Til tross for at One.com merkelig nok ikke kommer med konkrete løfter om oppetiden, ser vi ingen grunn til uro på dette området.

Brukerstøtte og hjelp

Kundetjenesten hos One.com er ikke akkurat det man kan kalle omfattende. Det er ikke satt av et eget tradisjonelt område på nettsidene for vanlige spørsmål og svar, selv om det finnes noen veiledninger – og det lenkes til enkelte av disse fra kontaktsiden. Selv om disse kan være nyttige, er de tydelig tilpasset virkelige nybegynnere, og de går ikke inn på noen inngående detaljer eller spørsmål.

Hvis du heller vil ha kontakt med en fysisk person hos One.com, kan du enten teste med direktechat eller e-post. Da vi testet, ble vi først møtt av en chatbot og måtte spesifikt be om å få snakke med en fysisk person i stedet. Heldigvis var ventetiden kort, og den hjelpen vi fikk var tilstrekkelig. Brukerstøtten skal være tilgjengelig døgnet rundt på engelsk, og i kontortiden også på enkelte andre språk. Dessuten lover One.com å svare deg på spørsmål i løpet av 24 timer. Det er synd at de ikke tilbyr hjelp via telefon, eller i det minste via et digitalt skjema med sporingsmulighet, men det de faktisk tilbyr er uansett helt greit.

Konkurransen

Når det gjelder begynnervennligheten, får både One.com og Krystal Hosting godkjent på de fleste punkter. Når det gjelder prisen, stikker One.com av med seieren, men Krystal Hosting tar igjen når det gjelder kundetjenesten med flere og bedre muligheter for videre lesning og enklere kontakt med kundetjenesten når behovet skulle oppstå.

En uheldig likhet mellom Bluehost og One.com er at prisen økes markant etter den innledende perioden. Begge alternativene er svært begynnervennlige og gir deg mye for pengene. Hvis du er ute etter noe mer enn bare en enkel nettside, tilbyr Bluehost større muligheter og flere alternativer. 

Hostgator er en av de hardeste konkurrentene for både One.com og resten av markedet. Deres pakker har lignende priser, men klart flere funksjoner og dessuten hele 45 dagers angrerett med full tilbakebetaling. Det gir deg god tid til å prøve ut tjenesten før du må fatte en beslutning.

PowWeb og One.com har enda større likheter enn det ser ut til på overflaten. Begge er rettet mot nybegynnere, tilbyr egne kontrollpaneler, tar bare imot årlig betaling og drar til med en forhøyet årsavgift etter etableringsperioden. Til forskjell fra One.com tilbyr PowWeb bare ett alternativ, i motsetning til de fem hos One.com.

Endelig vurdering

Med attraktive priser, enkle og brukervennlige verktøy og kompetent, men noe begrenset brukerstøtte er One.com et godt valg for nybegynnere med beskjedne og enkle behov. Hvis du skulle behøve større frihet, bedre funksjonalitet med flere typer tjenester eller rett og slett er en mer avansert bruker med mer omfattende behov, finnes det helt klart bedre alternativer, som for eksempel Bluehost, Hostgator og GoDaddy, eller noen norske, som Domeneshop, Sircon, Uniweb eller Syse.

Mirza Bahic har også bidratt til denne artikkelen.

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti er ikke noe revolusjonerende grafikkort, men det gjør Ampere-arkitekturen mer tilgjengelig for folk flest. Det balanserer pris mot ytelse på enda bedre vis en det rimeligere RTX 3060, og det er dermed et enda bedre kjøp. 

I enkelte spiller er faktisk GeForce RTX 3060 Ti bedre enn RTX 2080 Super, et kort som for bare et par år siden kostet dobbelt så mye som førstnevnte. RTX 3060 Ti er ikke det raskeste kortet du får tak i, men det leverer til gjengjeld enormt med krefter til en overkommelig pris. Med dette kortet kan du kjøre de beste PC-spillene med ultra-innstillinger og ray tracing i 1440p, og kanskje til og med i 4K med DLSS aktivert.

Ikke minst passer det godt for deg som tenker at GeForce RTX 3080 og RTX 3080 Ti byr på mer krefter enn man ville klart å utnytte, og at prisene til disse kortene ikke kan forsvares ut fra hva man får. GeForce RTX 3060 Ti er rett og slett det beste grafikkortet for de fleste vanlige brukere. 

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti: Pris og tilgjengelighet

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti har vært i salg siden desember 2020, men tilgjengeligheten på grafikkort har som kjent vært problematisk det siste året, noe som også har ført til høye priser.

Nylig har imidlertid prisene på RTX 3060 Ti begynt å synke igjen, og det er nå lett å få kjøpt slike kort helt ned i rundt 6500 kroner for de rimeligste utgavene.

Funksjoner og brikkesett

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti er basert på den samme Ampere-arkitekturen som RTX 3080, men i en litt nedstrippet utgave til en lavere pris.  Dette kortet vil altså ikke takle Watch Dogs Legion med ray tracing i 4K, men det vil absolutt klare det i 1080p.

Kortet gir deg de samme 8 GB GDDR6-RAM som du får med RTX 3070, og du får 38 Ampere streaming-multiprosessorer. Hver av disse har nå 128 CUDA-kjerner, noe som er det dobbelte av Turing-arkitekturen, og totalt får du dermed 4864 CUDA-kjerner, noe som er en økning fra 2176 i RTX 2060 Super.

Samtidig øker også strømforbruket sammenlignet med RTX 2060 Super, men ikke med like mye som for andre Ampere-kort. TGP er satt til 200 W for RTX 3060 Ti, noe som er en økning fra 175 W for RTX 2060 Super. Forutsatt at du allerede har en strømforsyning som har litt å gå på, så burde ikke den økningen utgjøre noe særlig forskjell.

Videre har hver streaming-multiprosessor også Tensor-kjerner til AI-oppgaver som DLSS, i tillegg til dedikerte ray tracing-kjerner.

RT-kjernene håndterer ray tracing-prosesseringen som det snakkes så mye om om dagen, og poenget er å flytte denne prosesseringen bort fra resten av kortet slik at man kan oppnå spillbare bildefrekvenser.

Uten disse dedikerte RT-kjernene, ville ray tracing gjort at spillene dine hadde blitt redusert til lysbildefremvisninger.

Samtidig er Tensor-kjernene den andre delen av likningen som gjør det mulig å spille spill med ray tracing aktivert. Disse kjører nemlig AI-prosesseringen som gjør DLSS mulig, og grafikkortet kan dermed rendre spill i lavere oppløsning, og deretter bruke AI-basert oppskalering til å gi deg høyere oppløsning.

GeForce RTX 3060 Ti gjør også en del andre finesser tilgjengelig for flere brukere enn før. Esport-spillere vil sette pris på Nvidia Reflex som kutter ned på forsinkelsen i systemet ditt, mens RTX IO jobber sammen med Microsoft DirectStorage slik at data lastes direkte fra disken din til VRAM. Nvidia Broadcast gjør på sin side bruk av AI-prosessering til å filtrere ut bakgrunnsstøy mens du streamer eller har videomøter.

Design

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti Founders Edition ser omtrent helt likt ut som Nvidia GeForce RTX 3070 Founders Edition. De to kortene har nøyaktig samme størrelse, de har de samme viftene, og den samme åpningen på baksiden som hjelper til å flytte luft ut av kortet.

Den eneste virkelig forskjellen er at det har en litt lysere farge enn RTX 3070, men det tilnærmet uforandrede designet gjør jo ikke så mye når Ampere-kortene til Nvidia ser så bra ut som de gjør. 

Det beste av alt er også at den stilige kjøleren er effektiv. I løpet av vår testing nådde vi på det meste 72 grader, noe som er samme temperatur som RTX 2060 Super, men med 10 prosent lavere strømforbruk.

Det eneste irritasjonsmomentet vi finner her er 12-pins-kontakten som krever adapter for å koble kortet til strømforsyningen din. Dette vil nok forandre seg etter hvert som stadig flere strømforsyninger får egen kabel for slike kontakter, men inntil videre må du altså bruke en adapter som skaper ekstra kabelrot.

Ytelse og tester

Det vi liker aller best med nye mellomklassekort som RTX 3060 Ti, er at de øker standarden for hva som regnes som passe høy spillytelse. 

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti blåser RTX 2060 Super fullstendig av banen, akkurat slik tilligere Ampere-kort har gjort med sine forgjengere.

I 3DMark Time Spy Extreme, som er en test av 4K-ytelse med DirectX 12, leverer RTX 3060 Ti 38% høyere ytelse enn 2060 Super. I Port Royal-testen, som tester rå ray tracing-ytelse, får vi 39% høyere ytelse enn i Turing-varianten.

Enda mer imponerende er det imidlertid hvordan RTX 3060 Ti kan måle seg med RTX 2080 Super. Nvidia hevder faktisk at RTX 3060 Ti er raskere enn RTX 2080 Super, men det må sies å være en overdrivelse. Det vi derimot kan slå fast er at RTX 3060 Ti er på omtrent samme nivå som RTX 2080 Super, noe som fortsatt er veldig imponerende med tanke på prisforskjellen. I testene nevnt over er RTX 3060 Ti henholdsvis 7 og 0,5%.

Og den imponerende ytelsen viser seg også i faktiske spill. I Metro Exodus uten ray tracing og med ultra-innstillinger i 1440p, får vi 69 fps mot RTX 2080s 68 fps. Skrur vi på ray tracing, viser det seg at de nye 3.-generasjons RT-kjernene utgjør en forskjell med en ledelse på 8 prosent.

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti leverer glimrende ytelse i 1440p, og de eneste spillene der bildefrekvensen ikke holdt seg over 60 var i Red Dead Redemption 2 og Total War: Three Kingdoms. Dette er imidlertid veldig krevende spill, og resultatene på henholdsvis 55 og 59 fps er fortsatt enormt imponerende. 

Sammenlignet med AMD Radeon RX 5700 XT får du også rundt 35 prosent bedre ytelse, noe som gjør Nvidias kort veldig fristende. 

Alt dette gjør at RTX 3060 Ti er et glimrende valg for deg som vil holde deg til 1440p-spilling. I den oppløsningen vil du kunne skru alle innstillinger på maks. og bare kose deg. Samtidig vil du også ha mulighet til å snuse litt på 4K, men ikke forvent den silkeglatte ytelsen du får med RTX 3080.

Kjøp det hvis …

Ikke kjøp det hvis …

Opprinnelig testet i desember 2020.

Huawei WiFi Mesh 7: Kort oppsummert

Huawei WiFi Mesh 7: Huawei har ikke vært noe stort navn innen routere i Norge til nå, men skal vi dømme etter hva de klarer å levere med WiFi Mesh 7 så kan det fort endre seg.

Det finnes riktignok mange gode mesh-systemer på markedet, men de koster ofte mer enn de smaker og de har ofte også det til felles at brukervennlighet går på bekostning av mulighetene til å sette opp systemet slik du selv ønsker.

Her skiller definitivt WiFi Mesh 7 seg ut. Ikke bare får du et system som er enkelt å sette opp og brukervennlig å administrere – det har også smarte løsninger som at det selv oppdager hvilken port internettilkoblingen er plugget i, det oppdager selv om du har koblet kabel mellom enhetene og går over til oppsett for kablet backhaul automatisk, og det håndterer de tre trådløse tilkoblingene automatisk med samme navn om du ønsker det.

Samtidig har du også all mulighet til å splitte opp nettverkene med ulike navn, og du får tilgang til avanserte trådløs innstillinger mange andre mesh-systemer ikke gir tilgang til.

Aller viktigst er det kanskje likevel at du får glimrende dekning som vil kunne fylle selv store eneboliger over flere etasjer, og glimrende trådløse hastigheter på opptil 600 mbps så lenge forholdene ligger til rette.

Vil liker også den tilhørende mobil-appen som gir tilgang til innstillinger i tillegg til muligheten til å utarbeide et detaljert dekningskart over huset ditt, mens web-grensesnittet gir tilgang til enda flere innstillinger på en ryddig og oversiktlig måte. Vi liker også godt muligheten til å koble enheter til trådløsnettet, kun ved hjelp av NFC-sonen på oversiden av hver enhet.

Huawei WiFi Mesh 7 kommer derimot litt til kort når det gjelder ekstra finesser. Foreldekontrollen begrenser seg til blokkering av bestemte nettsider og tidsbasert blokkering, du får ikke VPN-server inkludert og det finnes ikke noe innebygget oppsett for DDNS. Dette er funksjoner mange andre produsenter inkluderer, så det er noe å være klar over før du går til innkjøp.

Så lenge du kan klare deg uten disse funksjonene, er WiFi Mesh 7 er glimrende valg for deg som vil ha et brukervennlig mesh-system som leverer god dekning, gode hastigheter og god brukervennlighet, og alt dette til en ganske overkommelig pris.

Pris og tilgjengelighet: Huawei WiFi Mesh 7

Huawei WiFi Mesh 7 er tilgjengelig i norske nettbutikker som 2-pakning til en veiledende pris på 4490 kroner. Samtidig har vi sett dem til priser hel ned i rundt 3300 kroner, så hvis du leter litt rundt kan det være du finner dem til en veldig god pris.

Har du kun bruk for én enhet kan du også kjøpe en slik for 2499 kroner. Da har du eventuelt mulighet til å utvide med en enhet til senere, men totalprisen blir da betydelig høyere.

Eventuelt tilbyr Huawei også WiFi Mesh 3 – et system med litt mer kompakte enheter, litt lavere dekning og litt lavere topphastigheter. Et slikt system med 3 enheter går for rundt 2800 kroner og oppover i norske nettbutikker, og disse er også mulig å få kjøpt som 2-pakning for rundt 1800 kroner og oppover. Igjen varierer prisene mye, så det kan være lurt å lete litt rundt.

Design og oppsett

Huawei har gitt WiFi Mesh 7 et design som skiller seg tydelig fra mange av de prangende routerne der ute.

Selve enhetene er relativt kompakte, og i og med at de bygger i høyden i stedet for å bredden så burde de få plass nærmest hvor som helst.

Det finnes kanskje materialer som oser mer kvalitet enn plast, men vi har egentlig ikke noe spesielt å utsette på kvalitetsfølelsen her likevel. Overflaten er matt, noe som sikrer at den ikke er særlig utsatt for fingermerker, og selv om den sølvfargede foten også er av plast så virker helheten likevel ganske solid.

Huawei har gått for en mesh-løsning der de to enhetene er helt identiske. Dermed er det også det samme hvilken av dem du kobler til internettforbindelsen. Faktisk er det også det samme hvilken av de fire ethernet-portene du plugger WAN-kabelen i. Den bare oppdager internettforbindelsen automatisk, og justerer seg deretter.

Betjeningsmulighetene på selve enhetene er få men smarte. På forsiden av enhetene sitter det en H-knapp som har to funksjoner. Den aktiverer WPS-funksjonen lar deg koble til enheter raskt, og den fungerer samtidig som en hurtigtilkoblingsknapp for Huaweis egne enheter som er utstyrt med HarmonyOS. 

I tillegg er hver enhet utstyrt med en NFC-sone på oversiden, og den gjør det mulig å koble telefonen til nettverket ganske enkelt ved å legge den oppå routeren. Dette vil naturlig nok være spesielt praktisk for gjester, som dermed kan koble seg til uten å fikle med passord.

Oppsett, funksjoner og ytelse

Oppsett av systemet kunne ikke vært stort enklere, men det krever at du installerer Huaweis egen AI Life-app som også brukes til å administrere andre Huawei-produkter som hodetelefoner, smarthøyttalere og diverse andre smarthusprodukter. Når dette er gjort er det bare å følge instruksjonene i appen, så er du oppe og går på få minutter.

Når oppsettet er ferdig, gir appen tilgang til justeringer av en del innstillinger. Du kan blant annet administrere foreldrekontroll, justere enkelte WiFi-innstillinger og sjekke etter oppdateringer. Mest spennende er det likevel at appen gir mulighet til å lage dekningskart over huset ditt, og måle dekningen i ulike rom. Du må selv utforme kartene med et innebygget redigeringsverktøy, og deretter gjennomføre målingene ved å gå rundt i huset med telefonen. Selve utformingen av kartene kan være litt pirkete men ellers en helt grei prosess, og selve målingen gjennomføres enkelt ved at du går fra rom til rom mens du følger instruksjonene i appen.

Appen er altså nyttig nok, men WiFi Mesh 7 byr også på et webgrensesnitt med mange flere innstillingsmuligheter. Her er det verdt å legge merke til at dette først og fremst fungerer på PC eller Mac, og hvis du åpner webgrensesnittet på mobil får du et svært forenklet grensesnitt med mindre du velger skrivebord øverst i høyre hjørne av nettsiden.

Dette webgrensesnittet er godt utstyrt med diverse avanserte innstillinger. Her finner du de typiske mulighetene som portviderekobling, DMZ og tilordning av statiske IP-adresser. Ikke minst får du mulighet til å velge å dele opp WiFi-nettet i separate nett med hvert sitt navn. Dette er noe ikke alle mesh-systemer tillater, og det kan være et stort pluss avhengig av hvordan du bruker trådløsnettet ditt.

I praksis får du tre WiFi-nett med hver sin SSID når du gjør dette, og det er snakk om ett 2,4 Ghz-nettverk og to 5 separate 5 GHz-nettverk. Her er det verdt å nevne at et av disse 5 Ghz-nettene også brukes til trådløs backhaul – altså koblingen mellom mesh-enhetene – og det gjør at dette 5 Ghz-nettet ikke er tilgjengelig for andre enheter via satellitten. Det reserveres altså til backhaul.

Det er imidlertid også mulig å bruke WiFi Mesh 7 med kablet backhaul – altså kabelforbindelse mellom mesh-enhetene – og hvis du gjør det blir alle de tre nettene tilgjengelig overalt. Systemet oppdager automatisk om det har kablet forbindelsene mellom enhetene, og endrer oppsett etter behov.

Når det kommer til dekning, så leverer WiFi Mesh 7 helt på nivå med hva vi forventer. Huawei lover over 600 kvadratmeter dekning, noe som blir vanskelig å teste i praksis med tanke på at testhuset vårt er på kun 150 kvadratmeter over tre etasjer, men dekningen er i hvert fall helt upåklagelig overalt.

Her fikk vi faktisk også bruk for den innebygde dekningskartfunksjonen. Etter å ha gjennomført målingene, kunne vi observere at dekningen ble karakterisert som helt utmerket overalt i de to etasjene der mesh-enhetene sto, og dekningen var også nesten like god i den siste etasjen uten en egen enhet. Du skal altså ha et rimelig stort hus før WiFi Mesh 7 ikke strekker til. I tillegg er det også mulig å utvide med enda en enhet om du skulle ønske det.

Hastighetsmessig overbeviser også WiFi Mesh 7 stort. Våre målinger med en WiFi 6-laptop ga oss hastigheter på opp mot 600 Mbps, noe som må sies å være helt i ytterpunktet av hva man kan forvente av denne teknologien. Dette ble gjort over kablet backhaul, mens også trådløs backhaul ga oss hastigheter på over 400 mbps. Ikke minst fikk vi også gode hastigheter når vi beveget oss lenger unna nærmeste router-enhet, og selv i en annen etasje fikk vi fortsatt opp mot 400 mbps. En test med kun kablede tilkoblinger inkludert kablet backhaul, første til hastigheter på opp mot 820 mbps, noe som viser at enhetene leverer tilnærmet fulle gigabithastigheter når trådløsforbindelser ikke er involvert.

Vi opplever altså at det ikke er noe som helst å si på verken hastighetene eller dekningen til WiFi Mesh 7.

WiFi Mesh 7 skuffer derimot litt når det kommer til ekstra finesser. Den største mangelen i så måte er kanskje fraværet av en skikkelig foreldrekontrollfunksjon, som automatisk filtrerer innhold eller bestemte kriterier. Her får du kun grunnleggende muligheter til å blokkere bestemte nettsider, i tillegg til blokkering av bestemte enheter basert på en tidsplan. Andre produsenter leverer mye bedre løsninger på dette.

I tillegg savner vi også muligheten til å sette opp VPN-server som lar deg logge inn på nettverket ditt utenfra, og WiFi Mesh 7 er heller ikke utstyrt med mulighet for å sette opp DDNS. Dette er også funksjoner mer avanserte brukere kanskje vil savne, men det skal samtidig sies at slike funksjoner også kan håndteres av for eksempel en NAS så det trenger ikke være noen stor mangel.

Bør jeg kjøpe Huawei WiFi Mesh 7?

Kjøp det hvis ...

Ikke kjøp det hvis ...

Først testet: mars 2022

Studio Display er den nye skjermen fra Apple som retter seg mot profesjonelle kreatører. Den ble lansert sammen med Mac Studio under Apples lanseringsarrangement i mars. Som navnet antyder, er Studio Display primært utviklet som en ledsager til Mac Studio (som selges uten skjerm), men du kan også koble andre Apple-produkter til skjermen. 

Den kan dessuten benyttes som skjerm til en Windows-PC, men da går man glipp av enkelte egenskaper. Dette gjør Studio Display til et av Apples mer nisjeorienterte produkter, og hvis du ikke befinner deg i det smale markedet Studio Display er skapt for (profesjonelle kreatører som allerede er dypt inne i Apples økosystem), er nok ikke dette et produkt for deg.

Til å være en skjerm er Studio Display temmelig dyr. Den veiledende startprisen er på hele 18 990 kroner, noe som er en ganske stiv pris for en skjerm på 27 tommer.

Den er likevel langt rimeligere enn Apples skjerm Pro Display XDR, som ble lansert med en veiledende startpris på 58 990 kroner. Ved kjøp av Studio Display kan du også velge et stativ med vinkeljustering eller et VESA-monteringsadapter. Apple fikk mye kjeft for ikke å inkludere et stativ i den stive prisen til Pro Display XDR, og de har tydeligvis tatt seg sammen.

Tøffe avgjørelser

Du må uansett velge mellom VESA-alternativet eller stativet, der andre skjermer gjerne inkluderer begge deler. Hvis du ønsker deg et stativ som både kan høydejusteres og vinkeljusteres, må du punge ut med et tillegg på 5000 kroner. Det er disse «skjulte» ekstrakostnadene som tærer på manges tålmodighet overfor Apple.

Du kan også konfigurere Studio Display til å leveres med glass med nanotekstur for å minimere gjenskinnet i skjermen. Dette koster deg 4000 kroner ekstra. Vi har prøvd andre Apple-enheter med nanoteksturert glass og latt oss imponere av virkningen, særlig i situasjoner der man er omgitt av mange lyskilder som ellers ville skapt distraherende gjenskinn. Dette er langt fra noen nødvendig oppgradering, men hvis du hater gjenskinn, kan det være verdt å bruke litt mer penger på skjermen.

Det er lenge siden vi fikk se en redesignet 27-tommers iMac, og Studio Display er kanskje det nærmeste vi kommer for øyeblikket. Skjermens design minner utrolig mye om en nydesignet 24-tommers iMac, men med større skjerm og uten Mac-innmat. Hvis du kobler denne skjermen til den kompakte Mac Studio eller Mac mini kan du få en lignende opplevelse.

Spesifikasjonene til Studio Display kan nok appellere til profesjonelle kreatører og til en viss grad rettferdiggjøre den stive prisen. Dens 27-tommers skjerm har 5K-oppløsning på 5120 x 2880, noe som gir en pikseltetthet på 218 piksler per tomme (ppi). Resultatet er hvasse og detaljerte bilder.

Den støtter dessuten 1 milliard farger, byr på en maksimal lysstyrke på 600 nits og leveres med det brede P3-fargespekteret, noe som særlig er nyttig for videoprodusenter. Her er også den obligatoriske støtten for True Tone, Apples egen, propritære teknologi som justerer fargene på skjermen i henhold til lysforholdene i omgivelsene. Det kan utgjøre en positiv forskjell, men hvis du jobber med noe som krever høy fargepresisjon, er det nok best å deaktivere denne funksjonen.

Ytelse

Studio Display byr på lyssterke og livlige bilder, samt gode synsvinkler. Selv om du sitter i en litt vanskelig vinkel mot skjermen, vil bildene likevel se bra ut. Dermed er dette en ypperlig skjerm om du ofte vil vise flere mennesker arbeidet ditt mens de stimler sammen omkring deg.

Skrå synsvinkler forstyrres likevel av distraherende refleksjoner på skjermen. Ved heller å velge skjermen med nanotekstur, får du trolig eliminert dette. Vi har dessverre ikke testet den varianten av skjermen, men som nevnt, koster denne herligheten noen tusenlapper ekstra.

Studio Display har også et 12 MP webkamera med ultravidvinkel og 122 graders synsfelt samt et oppsett på tre mikrofoner av studiokvalitet og seks høyttalere. De sistnevnte holder høy nok kvalitet til at du ikke vil føle noe behov for å bruke ekstrautstyr.

Høyttalerne er svært gode. Det gir høy og klar lyd med god bassdybde. Filmtitting på via Apple TV+ var en svært god opplevelse, tros mangelen på HDR, mens høyttalerne gjorde en god jobb med å ledsage bildene på skjermen med et slagkraftig lydbilde og tydelig dialog. Musikken lyder også temmelig godt med tanke på at dette er innebyggede høyttalere. 

Den spesialiserte lydstøtten var mindre imponerende. Vi prøvde med noen spor i Dolby Atmos, og vi opplevde det ikke som om lyden omga oss. Virtualisert surround-lyd er alltid vanskelig å få til ordentlig, og det kan ikke sammenlignes med fysiske høyttaleroppsett. Det gjelder dessverre også for Studio Display.

Mikrofonene gjør imidlertid en god jobb med å ta opp stemmen din og samtidig minimalisere bakgrunnsstøyen. Det gjør også en grei jobb med opptak av musikkinstrumenter. Profesjonelle musikere og musikkprodusenter vil naturligvis benytte ordentlige mikrofoner, men de integrerte er likevel greie om du skal spille inn en kjapp demo når inspirasjonen treffer deg.

Webkameraet er også godt, og dette er en bonus i en verden der mange av oss har blitt vant til å gjennomføre videosamtaler med kunder, kolleger, venner og familie. Bildene er klare og fine, mens Center Stage-funksjonen bidrar til at du holder deg midt i bildet selv om du skulle bevege deg litt rundt. Det er verdt å merke seg at nå som dette webkameraet har eksistert en stund, er det mange som har hatt dårlige erfaringer med det.  Vi brukte det i et godt opplyst kontor, noe som nok bidro til de gode resultatene vi fikk. 

Webkamera, høyttalere og mikrofoner henter alle kraft fra A13 Bionic-brikken man finner under panseret i Studio Display. Dette er en snedig egenskap som bidrar til at Studio Display hever seg over mange av konkurrentene i et forvirrende stort marked.

A13 Bionic er en prosessorbrikke man også finner i moderne iPhone- og iPad-modeller, og det er den som står bak Center Stage-funksjonen. Kameraytelsen ved svak belysning bedres også av A13 Bionic, mens høyttalerne etterstreber 3D-lyd ved hjelp av Dolby Atmos. Du kan også stemmestyre skjermen ved hjelp av Siri.

Alt dette er flotte saker, men bortsett fra kamerakvaliteten, som unektelig er blitt god, er de egentlig ikke så nyttige. De fungerer dessuten bare med kompatible Mac-og MacBook-maskiner samt iPad. Hvis du har en eldre Mac som ikke kan kjøre macOS Monterey 12.3 eller nyere, eller en iPad som ikke kan kjøre iPad OS 15.4, får du ikke de ekstrafunksjonene som bygger på A13-brikken. Det samme gjelder hvis du har en laptop med Windows 11.

Manglende funksjoner

Studio Display er en temmelig dyr skjerm, og likevel er det flere egenskaper den mangler. Den kanskje mest åpenbare er mangelen på HDR (High Dynamic Range). Dette er en egenskap som gir sterkere kontrast og mer virkelighetsnære farger, og man finner den i mange skjerm- og TV-modeller i våre dager, og selv i enkelte billigskjermer (med varierende grad av vellykkethet), så det er ganske flaut at man ikke får HDR her. Hvis du er videoprodusent og arbeider med en TV-serie eller film som skal vises i HDR, får du ikke sett effekten på Studio Display.

Den maksimale lysstyrken til Studio Display er 600 nits. Selv om dette er helt greit og gir fine og livlige bilder, blekner dette mot skjermen til for eksempel MacBook Pro 14", som gir en maksimal lysstyrke på 1600 nits. MacBook Pro 14", samt 16-tommersutgaven, har en Liquid Retina XDR-skjerm med mini LED-teknologi, slik at det er blitt den beste skjermen på en laptop i dagens marked.

Dermed er det en stor skuffelse at Studio Display ikke leveres med samme teknologi. Det skyldes trolig at bruk av denne teknologien i en 27-tommer ville ha medført en latterlig høy pris. Men da sitter man med en skjerm som blir utklasset av MacBook Pro.

Studio Display har dessuten en oppdateringsfrekvens på 60 Hz. Selv om dette er standarden for 4K- og 5K-skjermer, har vi nylig sett at flere UHD-skjermer med støtte for høyere frekvenstall. Jo høyere frekvensen er, desto jevnere og mer velresponderende kan skjermen oppleves. De nye MacBook Pro-modellene leveres med støtte for ProMotion og gir oppdateringsfrekvenser på opptil 120 Hz. Med Studio Display.

Studio Display leveres heller ikke med det utvalget av porter man venter seg av en skjerm. Her er det ingen HDMI- eller DisplayPort-alternativer. Her får du i stedet én Thunderbolt 3 (USB-C), som også kan lade opp enheten du kobler til. Her er det også samlet USB-C-porter for tilkobling av tilbehør. 

Dette demonstrerer det Mac/iPad-orienterte designet til Studio Display. Hvis du allerede har en Apple-enhet er dette et flott tilskudd som holder bordet rent for diverse kabler. Det er flott å kunne koble til skjermen direkte med én USB-C-kabel.

Men hvis du har en eldre enhet, eller kanskje en stasjonær PC – som ikke har USB-C-porter – vil ikke Studio Display fungere. Og du kan bare glemme å koble den til en spillkonsoll. Selv om ingen burde kjøpe Studio Display bare for å spille spill på den, er det likevel flott å kunne ha en skjerm som kan benyttes til flere formål. Studio Display er ikke en slik skjerm.

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

JBL Flip 6 kort oppsummert

Med JBL Flip 6 fortsetter selskapet å forsvare plassen sin blant de beste portable bluetooth-høyttalerne. Det er ikke snakk om store endringer denne gangen, men de som er gjort er betydningsfulle og det gjør den nye utgaven til den beste til nå.

JBL Flip 6 er en Bluetooth-høyttaler som er enkel å bruke, den byr på stabil tilkobling og den er kraftig nok til å fylle et rom med eller en strandfest med stemningsfull lyd. 

Det er ikke minst takket være bassen, som er betydelig kraftigere enn hva en skulle forvente fra en høyttaler på denne størrelsen. Samtidig er også diskanten forbedret, og den låter nå en tanke mindre skarp og hard enn hva som var tilfelle med tidligere modeller.

Flip 6 byr ellers på IP67-sertifisering som sikrer at den tåler både vann og støv, og den robuste byggekvaliteten med grove materialer gjør at den burde tåle hardhendt bruk over lang tid uten problemer. Det kommer også godt med at den støtter sammenkobling med opptil 99 andre JBL-høyttalere som støtter PartyBoost, og stereospilling med andre Flip 6-høyttalere. 

Det eneste argumentet mot å kjøpe JBL Flip 6 er egentlig at Flip 5 fortsatt er til salgs til en veldig gunstig pris, så hvis du kunne tenke deg å spare noen kroner og fortsatt få en gode Bluetooth-høyttaler så er den verdt en titt.

Er du derimot villig til å betale litt ekstra for enda bedre lyd og et oppdatert design, så er Flip 6 helt klart verdt et kjøp. Du får riktignok ikke ekstra finesser som stemmestyring, lading av telefonen din eller WiFi-tilkobling slik enkelte konkurrenter byr på, men det er heller ikke det Flip 6 handler om – den bare spiller musikken din, enkelt og greit, og på det punktet gjør den en glimrende jobb.

Pris og tilgjengelighet

JBL Flip 6 er tilgjengelig i norske nettbutikker til en veilende pris på 1390 kroner. 

Det er 100 kroner mer enn lanseringsprisen til Flip 5, men det er kanskje viktigere å få med at det er ganske mye mer enn hva Flip 5 koster nå. Den er nemlig i skrivende stund å få kjøpt for så lite som 800 kroner mange steder, og det gjør den til et godt valg så lenge du synes det er greit å ikke få oppgraderingene Flip 6 byr på.

Samtidig er Flip 6 betydelig rimeligere enn Sonos Roam som går for 1990 kroner, men den byr til gjengjeld på WiFi i tillegg til Bluetooth.

En annen relevant konkurrent som det kan være verdt å se nærmere på er UE Boom 3 som går for rundt 1200 kroner i norske nettbutikker, men vår erfaring er at den ikke imponerer like mye når det kommer til lyd som JBL Flip 6 gjør.

Design

• 550 g
• Robust bygget
• IP67-sertifisering

JBL Flip 6 viderefører i alle hovedsak det samme designet tidligere Flip-modeller har bydd på. Vi snakker altså om en sylinderformet høyttaler med passive radiatorer i hver ende, gummiforsterking på alle utsatte kanter, og robust stofftrekk som tåler røff behandling.

Likevel er faktisk designendringene større fra Flip 5 til Flip 6 enn de var fra Flip 4 til Flip 5, og det er kanskje først og fremst fordi JBL har gått for en betydelig større logo på forsiden enn de har hatt tidligere. Utover det er det bare snakk om små justeringer, inkludert en liten gummilist på baksiden som sikrer at høyttaleren ikke ruller av gårde når du legger den fra deg.

Høyttaleren er fortsatt liten nok til å holdes komfortabelt med en hånd, og den passer veldig godt til å slenges i en hvilken som helst sekk. Ikke minst kan du lett plassere den i en lomme på en sekk som i utgangspunktet er ment for en drikkeflaske.

Vår testmodell av JBL Flip 6 er den grå varianten, men den finnes også tilgjengelig i sort, rød og blå. Skal vi dømme etter hva JBL har gjort tidligere, kan vi også vente oss at den vil bli tilgjengelig i flere fargevalg etter hvert.

Betjeningsknappene over JBL-logoen er de samme som tidligere, og de består av en PartyBoost-knapp, volum ned, volum opp og play/pause. På det som må regnes som baksiden sitter det i tillegg en Bluetooth-sammenkoblingsknapp og av/på-knapp, i tillegg til en USB-C-port til lading.

Nytt med Flip 6 er det ellers også at den er oppgradert til IP67 mot Flip 5s IPX7-sertifisering, noe som i praksis betyr at den er beskyttet mot støv i tillegg til vann. Det burde gjør den enda bedre skikket til bruk på stranda og andre steder med mye støv og lignende enn tidligere utgaver.

Lydkvalitet

• Stor woofer, separat tweeter-element og to passive radiatorer
• Kraftig bass
• Mye volum

JBLs Flip-serie har lenge vært blant våre favoritter i denne produktklassen, og JBL Flip 6 viderefører på alle måter denne arven. Faktisk klarer Flip 6 å bringe med seg noen små forbedringer som gjør den enda bedre enn forgjengerne. 

Bassen som alltid har vært et imponerende aspekt ved Flip-serien, er også her kraftigere enn man skulle tro var mulig fra en så liten enhet, men den er samtidig også en tanke mer kontrollert og jevn over hele basspekteret enn hva som var tilfellet med Flip 5. 

Den spiller også imponerende dypt, men ikke overraskende kommer Flip 6 fortsatt til kort når det kommer til å spille av basslinjen mot slutten av Billie Eilish' «Bad Guy» – noen grenser må jo de fysiske lovene fortsatt få lov å holde på. Mer normale basslinjer som den man får servert tidligere i samme låt takler Flip 6 derimot helt fint, og det låter både stramt og levende uten å overvelde.

Diskanten, som i tidligere Flip-modeller har vært en tanke skarp, har i Flip 6 også blitt mer kontrollert og avrundet, uten at det går utover friskheten. Dermed takler den bråkete gitarer og skrikende synth-lyder bedre enn før, og det gjelder også selv når man skrur opp volumet.

Apropos volum, så har Flip 6 massevis å gå på på dette punktet, og det ikke noe problem å fylle et relativt stort rom med lyd, uten at du føler at du mangler noe spesielt.

Den største svakheten til Flip-serien har alltid vært mellomtonen, og den er også her tilbaketrukket til fordel for kraftig bass og frisk diskant. Dette er imidlertid egentlig bare et resultat av det typiske lydbildet JBL leverer, så hvis du liker dette så vet du hva du går til. Det skal også sies at det er betydelig bedre at mellomtonen er litt tilbaketrukket fremfor at den er for dominerende, og vi opplever stort sett helheten som veldig hyggelig å høre på med en fin detaljrikdom og masse trøkk.

Batterilevetid og tilkobling

• 12 timers batterilevetid
• Bluetooth 5.1
• Tilhørende app

Ifølge JBL leverer Flip 6 opptil 12 timers bruk mellom hver lading, og vår opplevelse er at dette stemmer ganske godt i praksis. Opplading foregår med den medfølgende USB-C-kabelen, og 0 til 100 prosent unnagjøres på rundt 2 og en halv time. (Adapter følger riktignok ikke med, men du kan bruke en hvilken som helst mobillader eller plugge den i en USB-port på PC-en).

Vår erfaring har også vært at Bluetooth-tilkoblingen er veldig stabil, og den har fungert upåklagelig med flere ulike Android-telefoner. I tillegg har våre britiske kollegaer testet den med en iPhone 13 mini med stort hell.

JBL Portable-appen lar deg oppdatere fastvaren i Flip 6, i tillegg til å justere lyden med en trebånds EQ og skru av eller på varslingslydene. I tillegg gir appen deg også mulighet til å koble sammen flere Flip-høyttalere i PartyBoost-modus, men her er det verdt å merke seg en begrensning det greit å vite om.

PartyBoost har nemlig to moduser, og mens Party-modusen der alle høyttalerne spiller unisont fungerer med alle JBL-høyttalere som støtter PartyBoost, så vil stereo-modus kun fungerer med andre Flip 6-høyttalere. Selv om Flip 5 også støtter PartyBoost, kan den altså ikke brukes til å spille i stereo – kun unisont.

Dette kan virke som en litt kunstig begrensning, men det er i hvert fall bedre enn situasjonen med Flip 4 og Flip 5 der sammenkobling ikke fungerte i det hele tatt fordi JBL hadde valgt å satse på den nye PartyBoost-teknologien fremfor den gamle JBL Connect+-løsningen.

Bør jeg kjøpe JBL Flip 6?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

• Nysgjerrig på andre alternativer? Her er vår liste over de beste bluetooth-høyttalerne

Opprinnelig testet: mars 2022

Kort sammendrag

Da Apple avduket sin Mac Studio under lanseringsarrangementet i mars, ble de fleste overrumplet. Det hadde versert rykter om en ny MacBook Air, og kanskje en M2-brikke, men ingen hadde ventet seg en helt ny Mac.

Men det var altså akkurat det vi fikk. Etter at vi i flere år har hatt følelsen av at Apple hadde mistet interessen for Mac-enheter, og heller viet sin oppmerksomhet til iPhone og iPad, later det til at selskapet igjen har fått sansen for datamaskiner. Apples Mac-maskiner er blitt noen av de mest spennende enhetene selskapet skaper, og den nye Apple Studio Display er et kjærkomment familiemedlem.

M1-brikken har mye av æren for dette, I 2020 kuttet Apple båndene til Intel og kom med de nye modellene MacBook Air, MacBook Pro og Mac mini som alle ble drevet av deres egen M1-brikke. Den ble en enorm suksess, med suveren ytelse og energieffektivitet. Mot slutten av 2021 utvidet Apple spekteret med  prosessorbrikkene M1 Pro og M1 Max, som ga en dramatisk økning i ytelsen. Brikken ble lansert samtidig med maskinene MacBook Pro 14" (2021) og MacBook Pro 16" (2021).

Mac Studio er på sin side en skrivebords-PC rettet mot profesjonelle kreatører. Den leveres enten med M1 Max eller den splitter nye M1 Ultra. Sistnevnte er i bunn og grunn to M1 Max-brikker koblet sammen. Dette dobler det enhetlige minnet, og dessuten antallet CPU- og GPU-kjerner. Dette gir tidvis dobbel ytelse av M1 Max.

Varianten av Mac Studio som er utrustet med M1 Ultra er dermed skapt for brukere som trenger en PC som kan dra tunge lass, som å rendere komplekse 3D-scener og animasjoner eller kjapt kompilere og teste kode på tvers av flerfoldige virtualiserte enheter (eksempelvis for å sjekke hvordan et spill fungerer på ulike generasjoner av mobiltelefoner). Selv om dette ille er den aller kraftigste Mac-modellen Apple har kommet med, egler den seg likevel kraftig innpå Mac Pro.

Ytelse av denne typen koster naturligvis penger, og M1 Max-versjonen har en innstegspris på 24 490 kroner. Det er kanskje ikke hårreisende dyrt, men hvis du vil ha en modell med en M1 Ultra-brikke, og vi tror de fleste som overveier å kjøpe Mac Studio kan tenke seg denne versjonen – må ut med minst 49 490 kroner.  

Mac Studio er ikke skapt for gjennomsnittsbrukeren, men hvis du er en profesjonell kreatør på jakt etter en kraftig PC, kan dette virkelig være noe for deg.

En av dens fremste egenskaper er selve designet. Mac Studio er en utrolig kompakt maskin. Den er på størrelse med halvannen Mac mini lagt oppå hverandre. Dette gjør den enkel å plassere på et skrivebord eller bakenfor en skjerm, slik at hjemmekontoret eller studioet tar seg ryddig og flott ut. Den er også enkel å ta med seg i tilfelle du jobber flere steder. Kombinasjonen av en kompakt utforming og kraftig ytelse rettferdiggjør i stor grad den stive prisen, og det at Apple har klart å presse så mye kraft inn i en så liten maskin er utrolig imponerende.

Noe vi setter pris på med enkelte PCer for profesjonelle kreatører er at de har mange porter, og det har Apple sørget for her, inkludert den viktige SD-kortleseren foran.

I våre tester presterer Mac Studio utrolig godt. Den håndterer 8K-redigering svært godt og utnytter avanserte AI-drevne fotoverktøy i Adobe Photoshop. Enda mer imponerende er det at alt dette foregår helt lydløst. Det vitner om en utrolig energieffektivitet i Apples M1-brikker, og dessuten om god temperaturhåndtering i Mac Studio.

Hvis du er en profesjonell kreatør og på jakt etter en kraftig og kompakt arbeids-PC, vil Mac Studio være et svært fristende valg. Apple skal ha ros for det de har oppnådd med denne, men for alminnelige brukere er det nok bedre å se seg om etter andre alternativer.

Pris og tilgjengelighet

Mac Studio har en startpris på solide 24 490 kroner for modellen som rommer prosessorbrikken M1 Max, og den er dermed temmelig kostbar.

Enda råere blir det når vi kommer til Mac Studio med den nye M1 Ultra-brikken, 64 GB enhetlig minne og 1 TB SSD Den har en veiledende startpris på 49 490 kroner. Dette kan skremme bort mange kjøpere.

Hvis du vil ta den helt ut og maksimere spesifikasjonene med M1 Ultra, 128 GB RAM og 8 TB SSD, vil den koste deg vanvittige 99 490 kroner. Det er likevel en dråpe i havet målt mot den kraftigste konfigurasjonen av Mac Pro.

Apples aldrende arbeidsstasjon Mac Pro har en veiledende startpris på 68 990 kroner fra Apple, men du kan konfigurere disse maskinene opp til å koste mange hundre tusen kroner. Sammenlignet med dette, ser Mac Studio ut til å kunne gi mye mer for pengene om du er ute etter en profesjonell arbeidsstasjon, særlig med tanke på at du her får glede av den saftige ytelsen til M1 Ultra.

Prisen til Mac Studio viser tydelig at dette ikke er en enhet for gjennomsnittlige brukere. Dette er en maskin for profesjonelle, særlig i kreative bransjer. For mer alminnelige brukere kan nyeste versjon av Mac mini (2020) være et langt mer fornuftig valg. Her er den veiledende startprisen 8990 kroner.

Men hvis du absolutt trenger den kraften M1 Ultra-kan skilte med, er Mac Studio for øyeblikket den eneste enheten som leveres med en slik. 

Mac Studio har vært tilgjengelig for kjøp siden 18. mars 2022. Den store etterspørselen kan imidlertid gi litt ventetid fra bestilling.

Design

Hvis du er glad i Mac mini, vil du digge designet til Mac Studio. Den ser ut som en mer kjøttfull variant av sitt mindre søsken. Eksteriøret består av én enkelt ekstrusjon i aluminium, har et kvadratisk fotavtrykk på 19,7 x 19,7 cm og en høyde på 9,5 cm, noe som gjør den til en utrolig kompakt datamaskin med tanke på all kraften den har å tilby. 

Sammenlignet med andre stasjonære arbeidsstasjoner er størrelsen til Mac Studio bemerkelsesverdig liten. Den er til og med mindre enn Corsair One i300, en av våre kompakte favoritter. Dette skyldes prosessorbrikkene M1 Max eller M1 Ultra i hjertet av Mac Studio. Apples M1 SoC (system on a chip) inkluderer blant annet prosessor (CPU), skjermkort (GPU) og enhetlig minne i én pakke som tar opp mindre plass enn de adskilte komponentene som driver en tradisjonell PC.

Vi skal se nærmere på ytelsen til M1 Ultra om litt, men uansett får du ikke noen andre PCer med så kraftig ytelse i et så lite chassis. Hvis det er trangt om plassen eller du foretrekker ryddige og minimalistiske oppsett, kan Mac Studio virkelig være noe for deg.

Mac Studio har de samme dimensjonene på 9,5 x 19, 7 x 197 cm uansett om du velger modellen med M1 Max eller M1 Ultra. M1 Ultra-modellen er vesentlig tyngre, med en vekt på 3,6 kg. Til sammenligning veier M1 Max-modellen 2,7 kg. Dette skyldes at M1 Ultra trenger en større termal kobbermodul, mens M1 Max, som ikke blir ilke varm, benytter en kjøleribbe i aluminium. Men selv den tyngre varianten av Mac Studio er ypperlig egnet til å ta med seg rundt og sette opp hvor en måtte ønske, særlig sammenlignet med tradisjonelle PCer. 

Med så mye kraft på så liten plass, kan det fort bli problemer med oppheting. I Mac Studio er dette løst ved at tosidige vifter kanaliserer luften gjennom Mac Studio. Når du kombinerer dette med den energieffektive utformingen til M1 Max og M1 Ultra, får du en liten maskin som kan håndtere kraftkrevende oppgaver uten å overopphetes. Dette er virkelig en bragd.

Mac Studio leveres også med et flott spekter av tilkoblingsmuligheter. Her finner du 4 Thunderbolt-porter, en 10Gb Ethernet-port, to USB-A-porter, en HDMI-port samt en tradisjonell lydutgang på baksiden – i tillegg til Wi-Fi 6 og Bluetooth 5.0.

Foran finner du et SD-kortspor i selskap med to USB-C-porter, slik at det til sammen gir et oppsett som skulle kunne bedjene de fleste behov for tilkobling av tilbehør og ekstrautstyr. Det er flott å se at Apple tar profesjonelle kreatørers behov på alvor. Hvis du velger M1 Ultra-modellen, kan du plugge inn fire Pro Display XDR-skjermer og en 4K-TV i tillegg.

De fremovervendte portene gjør det enkelt å koble til utstyr, selv hvis du har gjemt bort Mac Studio litt, men på-knappen er på baksiden, noe som kan være litt klønete.

Strømforsyningen er integrert i Mac Studio, noe som gjør at du slipper den stygge, eksterne ladebrikken, noe mange kompakte PCer ofte tyr til for å holde størrelsen nede.

Hvis du fikk med deg Apples lanseringsarrangement i mars, der Mac Studio ble lansert sammen med skjermen Studio Display, har du sikkert også hørt begrepet «modulær» dukke opp. Før du blir altfor ivrig – er Mac Studio mulig å oppgradere? Kan flere Mac Studio-maskiner kobles i rekke akkurat som Mac mini-maskiner og sammen skape en kraftig supermaskin? Nei. Med «modulær» mener Apple bare at Mac Studio leveres uten skjerm, tastatur og mus. Joda.

Selv om det er vanlig å kjøpe en datamaskin uten skjerm, vil nok mange bli litt skuffet over at en maskin til 24 490 kroner ikke leveres med tastatur eller mus. Ifølge Apple betyr det bare at du kan bruke Mac Studio sammen med musen og tastaturet du allerede har, men hvis du ikke har dette utstyret, må du ta prisen for dette livsviktige tilbehøret med i betraktningen. Du får heller ikke noen HDMI-kabel, og har du ikke noen slike liggende, kan dette virkelig bli en dyr fornøyelse. I mellomtiden blir du sittende med en veldig flott kloss du ikke kan bruke til noe.

Ytelse

Da Apple avduket Mac Studio, kom de samtidig med en rekke friske påstander, blant annet at den er 50 % raskere enn MacBook Pro 13" med M1-brikke og gir 3,4 ganger raskere grafikkytelse enn den kraftigste iMac-modellen.

Den skal også være 80 % raskere enn en Mac Pro med 28-kjerners Intel Xeon-prosessor og kan støtte opptil 18 strømmer med 8K ProRes-video.

Disse påstandene knytter seg til ytelsen til Mac Studio med den nye prosessorbrikken M1 Ultra, som også er den modellen vi har til testing. Det er også denne modellen som trolig vil friste de fleste profesjonelle kreatører.

Før vi går nærmere inn på hvordan Mac Pro lever opp til påstandene fra Apple, må vi virkelig utbringe en skål for M1 Ultra, som virkelig er fantastisk. M1 Ultra er i bunn og grunn tom M1 Max-brikker som er koblet sammen ved hjelp av en forbindelse kalt UltraFusion, med ekstra lav forsinkelsestid.

Da M1 Max ble lansert sammen med MacBook Pro 14-inch og MacBook Pro 16 høsten 2021 – som den kraftigste prosessorbrikken Apple noen gang hadde utviklet – rommet den allerede UltraFusion-forbindelsen, uten at noen egentlig la merke til det.

Apples fremsynthet har gjort det mulig å skape M1 Ultra uten å måtte forandre M1 Max. Dette gir bedre fortjeneste, ettersom Apple slapp å utvikle nye brikker fra bunnen av. Dermed skulle ikke den varemangelen vi har opplevd med prosessorer de seneste årene ikke bli et like stort problem her.

Ettersom Mac Studio er rettet mot profesjonelle kreatører og gjør bruk at M1 Ultra-brikken som består av to M1 Max-brikker (som allerede har vist hva de klarer å ta unna av tunge løft i MacBook), er det kanskje ikke så overraskende at Mac Studio er fantastisk godt egnet til videoredigering, koding og 3D-modellering.

Når det gjelder video er ytelsen til Mac Studio er den på samme ni vå som, og av og til over, stasjonære PCer med dedikerte skjermkort. Dette er imponerende allerede før du tar den kompakte størrelsen til Mac Studio med i betraktningen. Den har tilstrekkelig grafisk slagkraft til å håndtere 18 videostrømmer i 8K (noe vi prøvde ut i Premiere Pro, der vi kunne se på, redigere og legge effekter til videoene uten å måtte vente på renderingene. Smidigheten i videogjengivelsen er utrolig imponerende, selv med flerfoldige 8K-elementer på skjermen samtidig. På ett tidspunkt spyttet Mac Studio ut 8 millioner piksler i minuttet uten å mukke.

Redigering av video i 8K, og særlig bruk av flere 8K-kilder, er trolig mer enn de fleste av oss har behov for, men det er flott å se hvor langt Mac Studio lar seg presse. Med denne romslige ytelsen burde Mac Studio kunne prester godt i mange år fremover. Denne fremtidsssikringen bidrar i en viss grad til å rettferdiggjøre prisen, og svekker våre innvendinger mot at maskinen ikke lar seg oppgradere.

Det å kunne redigere materiale i så høy oppløsning uten å måtte vente på at effektene slår inn, eller å kunne rendere hele tiden underveis i arbeidsprosessen, vil bety mye for arbeidsflyten din. Du vil trolig oppleve at du arbeider vesentlig raskere, og hvis du kan fullføre oppgaver fortere og påta deg mer arbeid, blir Mac Studio virkelig en verdifull investering.

Det at du kan bearbeide og redigere komplekse 3D-scener og -modeller er også et fremskritt. Den M1 Ultra-drevne utgaven av Mac Studio håndterer dette aldeles strålende. Ettersom vår testmodell ble levert med 129 GB enhetlig RAM, kan M1 Ultras GPU dra fordeler av denne store mengden superraskt minne. Mac Studio lastet inn en utrolig detaljert 3D-scene som tok opp mer arbeidsminne enn de fleste dedikerte skjermkort for PC kan skilte med. For 3D-designere og -animatører som virkelig vil slippe fantasien løs uten å måtte stange mot maskinvarens begrensninger, er mulighetene Mac Studio og M1 Ultra byr på utrolig spennende.

Når du kan redigere scenene, flytte lyskilder eller justere kameraer eller teksturer og se effekten av disse forandringene umiddelbart, gir dette en utrolig økning i produktiviteten, og du vil undres over hvordan du så lenge har klart deg uten.

Også her fortjener prosessorkraften i M1 Ultra en hyllest. Alle oppgaver fra rask kompilering og testing av kode, mens man også kjører flere emuleringer for testing av apper for flere ulike enheter, til bruk av avansert AI og maskinlæring i Photoshop, er noe Mac Studio håndterer med stil. I sistnevntes tilfelle skyldes dette prosessorbrikkens Neural Engine, som i M1 Ultra utgjør 32 kjerner. Apple hevder at den skal kunne gjennomføre 22 billioner operasjoner i sekundet, noe som akselererer oppgaver knyttet til maskinlæring. Det er også dobbelt så mye som du får med M1 Max.

Igjen er det aller best å oppleve dette i praksis. Vi benyttet flere verktøy i Photoshop som støtter seg på maskinlæring og resultatene var utrolig imponerende. Vi byttet kjapt ut himmelen med noe mer imponerende på få sekunder. Det ville tatt mye lengre tid å gjøre noe slikt manuelt, og det er her den ekstra kraften i M1 Ultra virkelig kommer til sin rett.

Det betyr ikke uten videre at man helt kan avfeie Mac Studio med M1 Max. Selv om vi ikke har testet en slik konfigurasjon av Mac Studio, vet vi hva M1 Max kan utrette på de nyeste modellene av MacBook Pro. Den er en fantastisk prosessorbrikke, og mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Hvis du ikke trenger denne kraften til arbeidsoppgavene dine, kan nok Mac mini være et klokere valg. Men hvis du faktisk trenger den, har altså Apple skapt en liten maskin som Mac Studio som er utrolig imponerende. Den er også forbausende stillegående, selv under tung belastning.

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Kort sammendrag

iPad Air 2022 er også kjent som iPad Air 5, og den har fått en tøff oppgave med å følge i fotsporene til den oppsiktsvekkende Air 2020. 

Sistnevnte motell kom på banen med et slående nytt design, større kraft enn mange ventet og var en perfekt demonstrasjon av iPadOS. Nye Air er i bunn og grunn mer av det samme, men med en kraftigere prosessorbrikke.

Det kan neste låte som om vi mener at dette er et kjedelig nettbrett. Men det er langtfra tilfellet. Vi har virkelig hatt glede av den nye iPad-modellen. 2022 Air har en noe høyere lanseringspris enn forgjengeren, men den kan til gjengjeld skilte med større krefter, 5G og et helt nytt frontkamera som gir videosamtaler av bedre kvalitet.

Det vinklede, industrielle designet fra iPhone 12- og iPad Pro-seriene er tilbake. Dett gjør at Apple Pencil 2 kan festes til toppen av brettet og være umiddelbart tilgjengelig til skissering eller notatskriving. Den lades dessuten når den er dokket.

Det er irriterende at magneten ikke er litt kraftigere. Selv om den holder Apple Pencil godt fast når du bærer omkring på iPad Air, er det fort gjort å vippe den av når du legger brettet ned i en veske eller på et bilsete.

Nye iPad Air er vakkert skapt og veier lite. Med en skjerm på 10,9 tommer har brettet en perfekt størrelse for visning av apper, eposter og filmer på farten.

Vi opplevde et lite problem underveis. Touch ID-sensoren er fremdeles lokalisert i den lange, slanke på-knappen øverst på brettet. Som på den foregående modellen rasler den litt ved berøring, noe som ødelegger litt for et ellers førsteklasses preg.

(Dette var ikke noe som skjemmet alle modellene vi har prøvd, men det var absolutt tilstede som et irritasjonsmoment i testmodellen vår.)

Skjermen er tilstrekkelig lyssterk og gir god fargegjengivelse ved alle oppgaver. Lysstyrken er ikke på samme nivå som iPad Pro (henholdsvis 500 og 600 nits maksimal lysstyrke), men de fleste vil slite med å se forskjellen med mindre de redigerer video eller gransker fotografier på nært hold.

Vi er ennå ikke ihuga tilhengere av den digitale pennen Apple Pencil, for uansett hva som sies om den, etterligner den ikke i tilstrekkelig grad følelsen av å skrive på papir på en måte som ville fristet oss bort fra å skrible på døde trær. Hvis Apple kunne ha utviklet en smart, haptisk metode som etterligner blyantens ferd over papiret, ville vi virkelig blitt begeistret. Generelt sklir gummispissen til Apple Pencil for uhindret over overflaten.

Men vi må understreke at det er imponerende mye du kan gjøre med en Apple Pencil. Med det brede utvalget av apper til skissering og fotoredigering som når er tilgjengelig for iPad kan brettet opptre som et ypperlig kreativt verktøy. Men du må ut med rundt 1400 kroner for å kunne innlemme den i verktøykassen din. Det er et ganske stivt utlegg på toppen av det selve brettet koster. 

M1-brikken i iPad Air 2022 byr på en solid kraftøkning som legger dette brettet på linje med iPad Pro når det gjelder rå kraft.

Vi klarte ikke å utsette Air for noe som var i nærheten av å hemme ytelsen. I både ytelsestester og hverdagslig bruk  viste den seg å være overlegen sammenlignet med den to år eldre forgjengeren. Det er sjelden man opplever så store ytelsesmessige sprang fra ett utviklingstrinn til det neste. 

M1-brikken er som skapt for deg som vil utføre smidig bearbeidelse av 3D-modeller i Procreate eller kjøre de mest grafikkintensive spillene (eller arbeide med kode til dem) på farten. Vil du kunne hoppe sømløst fra  The Last Campfire til Affinity Photo til GarageBand? Ikke noe problem for dette brettet. Vekslingen skjer ikke umiddelbart, ettersom appene settes på pause når de ikke vises på skjermen, men tiden det tar å vekke en app er minimal.

Brettet leveres med operativsystemet iPadOS 15.4 forhåndsinstallert. Det fungerer godt, men ikke mer. Og her kommer vi til vårt største problem med nye Air. Hvem eller hva er denne modellen egentlig skapt for? Det er god til så mangt, men egentlig ikke best på noe særlig.

iPadOS er et godt operativsystem for nettbrett, med massevis av apper det er enkelt å bruke samt et smidig brukergrensesnitt der du kan veksle mellom ulike kraftkrevende oppgaver. Parer du det med Magic Keyboard (som for iPad Air 2022 har en veiledende pris på stive 3590 kroner) og Apple Pencil blir iPad Air til en digital skissebok, en super gaming-enhet og et underholdningssenter i ett.

Men det finnes bedre løsninger til alle disse oppgavene. Vi forsøkte å skrive denne testen på selve iPad-en, og det har stort sett gått greit, og av og til temmelig bra, ettersom vi trengte en liten laptop vi kunne fiske opp av sekken og skrive noen ord mens vi ventet på toget.

Men både tastaturet og styreflaten oppleves som litt trange, og selv om du får en ordentlig desktop-opplevelse med nettleserne Safari og Chrome, er ikke opplevelsen i nærheten av den du får med en skikkelig laptop.

Vi fikk ikke den ønskede graden av kontroll ved arbeid med regneark. Google Docs responderer ikke like godt som Apple Pages ved redigering av dokumenter. Det er flott å se film på den, men de to høyttalerne og LCD-skjermen byr ikke på den beste seeropplevelsen. Den mobile gamingopplevelsen er god, men den er ikke den beste.

Og selv om iPadOS er et godt system, er det likevel ikke optimalisert for produktivitet. Basismodellen har en lagringsplass på 64 GB, noe som ikke er godt nok i disse tider, når appene gjerne beslaglegger 1 GB hver. 

Til mange av de nevnte oppgavene – digitalt skissearbeid, gaming, filmtitting og så videre – er iPad Pro 11 overlegen, og nå som den har vært på markedet en stund er heller ikke prisen så mye høyere.

En dedikert laptop er imidlertid langt bedre egnet for arbeid på farten. Og hvis du bare trenger iPadOS og det flotte utvalget apper dette leveres med, holder det lenge med basismodellen av iPad.

iPad Air 2022 er utvilsomt en god modell. Den presterer godt til de fleste oppgaver. Men til alle disse oppgavene finnes det noe bedre på markedet til en lignende eller til og med lavere pris.

Nye iPad Air er en av de beste iPad-modellene – og et av de beste nettbrettene – og du vil neppe angre på å ha kjøpt det: Men noen oppgraderinger av blant annet langringsplass og skjerm ville ha gjort mye. Uansett er spørsmålet om du vil ha et nettbrett som utfører de fleste oppgaver godt, og mange svært godt, men ikke har lyst til å betale ekstra for iPad Pro.

iPad Air 2022: lanseringsdato og pris

• iPad Air 2022: lansert 18. mars
• iPad Air 2022: koster fra 6990 kroner ved lansering

iPad Air 2022 har en veiledende grunnpris på 6990 kroner for WiFi-modellen med 64 GB lagringsplass, og prisen øker hvis du vil ha 5G-tilkobling, lagringsplass på 256 GB eller begge.

Til sammenligning kostet 2020 modellen iPad Air 4 6990 kroner ved lansering for modellen med 64 GB lagringsplass og WiFi-tilkobling. Den kostet altså nøyaktig det samme. 

iPad Air 2022 ble sluppet på markedet 18. mars 2022. 

iPad Air 2022: Design og skjerm

Designet til iPad Air 2022 vil imponere deg straks du får enheten i hendene. De skarpe, rettvinklede kantene gjør den faktisk god å holde i. De gir inntrykk av en førsteklasses konstruksjon med en stødighet som tydelig viser at man har med et solid produkt å gjøre. 

Den anodiserte aluminiumen leveres i en rekke fargevalører. Vi liker godt den blå vi ble tilsendt for testing. Den er behagelig å berøre, og de flate kantene gjør det enkelt å feste Apple Pencil for oppbevaring og lading. Men som vi nevnte, løsner den litt for lett.

iPad Air 2022 veier bare 469 gram (Wi-Fi) eller 478 gram (5G), og er lett å få med seg i en veske eller bag. Men hvis du også har med deg det ganske tunge Magic Keyboard (som vi anbefaler deg å kjøpe, hvis du har råd), går den samlede vekten opp i over 1 kg. Men dette er fremdeles mindre enn mange laptoper, og med så mye krefter under panseret, er det verdt det.

Det eneste som plager oss litt med konstruksjonskvaliteten til iPad Air er den Touch ID-sensor. Den er lagt inn i på-knappen øverst på enheten (eller på venstre kant, hvis du har brettet i landskapsmodus). På vår testmodell beveget den seg litt under fingertuppen da vi trykket på den. Det ga umiddelbart følelsen av kostbarhet og soliditet en skrape. En annen Air-modell vi testet var imidlertid ikke plaget med dette problemet.

Utover dette er konstruksjonskvaliteten glimrende. USB-C-porten nederst på brettet (eller på høyre ytterkant i landskapsmodus) er enkelt å koble til ved lading, og kommer lite i veien.

Apple skapte en nydelig laptop i 2020 med sin iPad Air 4. Den nye modellen er identisk (i så stor grad at vi ville ha tatt feil av dem hvis det ikke var for at våre modeller har forskjellig farge). Den minner om en iPad Pro Lite, hvis noe slikt hadde eksistert, og det er også slik denne modellen fungerer i det daglige.

Skjerm

Skjermen til iPad Air 2022 har ikke fått noen oppgraderinger siden forgjengeren. Selv om dette ikke byr på noen praktiske problemer, mangler den slagkraften til OLED-skjermen på iPhone 13-serien – og på rivaliserende brett som Samsung Galaxy Tab S8 Ultra.

Den 10,9-tommers skjermen gir god bærbarhet. Du vil fort bli vant til de små dimensjonene sammenlignet med en typisk laptop, så lenge du ikke bruker regneark eller besøker nettsider med bredt synsfelt som presenterer mye innhold. Begge disse nevnte eksemplene gjord enheten slitsom i bruk. Vi strakte oss fort etter laptopen, slik at vi fikk gjort mer.

Det er vanskelig å la være å sammenligne skjermen på iPad Air med den til iPad Pro 11, som har en nærmest identisk skjermstørrelse (11 tommer, som navnet antyder). Men selv om de begge gjør nytte av IPS LCD-teknologi, gir Pro smidigere navigasjon med sine 120 Hz i tillegg til kraftigere lysstyrke.

Selv om de fleste filmtittere ikke vil legge merke til denne forskjellen, vil du ved redigering av film og gjennomgang av video merke at du får bedre flyt og lysstyrke.

Som vi nevnte i den korte oppsummeringen i starten, ble vi ikke veldig imponert da vi så 4K HDR-film i Apples egen TV-app. Det ser ikke så verst ut, og du blir fort oppslukt i det valgte innholdet, men det er ingen wow-faktor her.

Skjermen er fin og uten gjenskinn, i så stor grad at andre lyskilder aldri forstyrret det vi så på skjermen. Dette er ofte en undervurdert egenskap ved nettbrett, og særlig hvis du skal dokke dem til et tastatur og dermed må ha brettet i en bestemt vinkel.

De to høyttalerne til nye iPad Air inngår ikke i selve skjermen, men de er uansett middelmådige sammenlignet med dem du får med iPad Pro – og selv iPhone 13 Pro Max. God lyd kan dramatisk endre opplevelsen av det du ser på.

Det er verdt å merke seg at iPhone 13 Pro koster nesten dobbelt så mye som nye Air,  og dermed er det naturlig å ha store forventninger til den.

iPad Air 2022: Spesifikasjoner, ytelse og Apple Pencil

Når det gjelder de innvendige spesifikasjonene har iPad Air 2022 en ytelse som legger seg temmelig nær iPad Pro-serien. Det er imponerende med tanke på at den veiledende prisen til den kraftigste modellen er 8990 kroner.

Men med tanke på at det gikk ett år mellom lanseringen av iPad Pro og nye Air, og at prisen til den minste Pro-modellen i mellomtiden har sunket noen hundrelapper, slik at forskjellen ikke er så stor.

Hovedinnvendingen de fleste har mot spesifikasjonene til iPad Air er at basismodellens lagringsplass på 64 GB  rett og slett ikke er tilstrekkelig for et nettbrett i 2022. Laster du ned et par filmer fra Disney+, sluker de fort 3 eller 4 GB av dette. GarageBand, som er forhåndsinstallert, er også temmelig omfangsrike saker. Men det er et supert program, da.

Også skisseappene, som Affinity Photo, Sketchbook og Procreate, er store, mens de fleste gode spillene fort tar en eller to GB hver.

Du vil klare deg med 64 GB hvis du er forsiktig med hva du laster ned. Men hvis Apple hadde gitt basismodellen 128 GB, hadde det vært langt enklere for oss å anbefale den.

Men la oss heller se på hva vi faktisk liker ved nye iPad Air. Og det vi likte aller best, er at dette nettbrettet er raskt. Veldig raskt. Det skyldes M1-brikken brettet er velsignet med. 

Vi testet det side om side med forgjengeren iPad Air 2020, som rommer den samme A14 Bionic-brikken man finner i iPhone 12. Nye Air var utrolig mye bedre på multitasking, og kunne kjøre spill med dobbelt så høy bildefrekvens i våre tester.

Vi presset enhetene litt mer, gjennom kjapp redigering av 3D-objekter i en populære appen Procreate, og igjen var Air 2022 raskere og smidigere i håndteringen. Vi har aldri opplevd forgjengeren som langsom, men denne nye versjonen er jo bare så mye bedre. Apple har virkelig kjørt opp kraften her, og det merkes. Hvis trøkk er det viktigste for deg, er nye iPad Air et like godt valg som iPad Pro.

Et annet tilskudd er 5G. Det betyr at hvis du velger den dyrere varianten av iPad Air, kan du nyte godt av svimlende datahastigheter når du er på farten, dersom tilbyder og tilgjengelighet tillater det. Apple snakker om dette som om det er en stor greie, men de fleste vil likevel bruke brettet i WiFi-modus og uten videre forvente at 5G var inkludert i mobilversjonen.

Apple Pencil

Apple Pencil er et nyttig, og for enkelte brukere svært viktig, tilbehør som kan kjøpes for å benyttes med en iPad. Den har eksistert så lenge at man kan undres over at den fremdeles bare er et valgfritt tilbehør – og dessuten et dyrt et.

Den er imidlertid svært allsidig, og kan dobbelttrykkes, veksle fra penn til viskelær og man får glede av en utrolig spennvidde i trykksensitivitet i avanserte bilderedigeringsprogrammer. 

Vi satte pris på den digitale skisseringen, bildemanipuleringen og notatskrivingen med pennen. Men Apple hevder at du kan skrive lengre tekster med pennen i stedet for å benytte tastaturet, men det er tull. Glasset er glatt, og dermed er det vanskelig å få en avslappet håndskrift som ser bra ut. Bare med intens konsentrasjon klarte vi å få greie resultater og unngå bruk av det nyttige tastaturet.

Men det er absolutt lurt å investere i en Pencil hvis du skal bruke programmer som Photoshop, Lightroom, Sketchbook eller Procreate. Ellers klarer du deg fint uten.

iPad Air 2022: iPadOS

iPadOS 15.4 er en flott liten oppgradering av Apples operativsystem for nettbrett. Det er gjort noen små endringer for å gjøre det enda mer brukervennlig. 

Uansett hva vi ønsket å bruke nye iPad Air til, opplevde vi ikke noen vanskeligheter med det. Fingersveipene våre ble smidig registrert (men i noen spill slet vi med å aktivere gestkontrollen for å kunne hoppe mellom apper) og animasjonene var flytende.

Vi vil anbefale brukere som oppgraderer fra eldre iPad-modeller, og som er fristet til å bare kopiere over skjermoppsettet til den nye enheten, å heller begynne fra bunnen av. Beholderne på høyre side av skjermen er flotte, og et ypperlig sted å hente frem alle appene fra. Det er så mye bedre å ha et ryddig skrivebord enn å måtte bla seg gjennom massevis av skjermer for å finne appen du er ute etter. 

Vi har hatt glede av multitasking-egenskapene i iPadOS i flere år nå, og med iPadOS 15 føler vi endelig at vi kan oppnå det meste vi ønsker uten å lure på om enkelte vinduer vil endre størrelse, forflytte seg eller bare sveve over de andre på en irriterende måte.

Vi fikk åpnet et regneark og kopiert over statistikk fra Google Analytics på to måter. Den ene ved å ha det lille vinduet åpent for å gi en kjapp oppdatering, og den andre ved å ha appene helt åpne ved siden av hverandre. Begge fungerte sømløst.

Ved et annet tilfelle skulle vi oppdatere et dokument med fakta fra Gmail. Dette fungerte også veldig godt, og vi kan endelig si at tredjepartsapper (i hvert fall Google-programmene vi bruker til arbeidet) er på talefot med Apples egne programmer.

Men det er når du presser iPad Air til å oppføre seg mer som en laptop at de klare begrensningene i operativsystemet begynner å vises.

Det å åpne tekstbokser i tredjepartsapper, noe som er umiddelbart tilgjengelig på Windows-maskiner, krever et ekstra klikk eller to. Hver gang du åpner en ny fane i Google Chrome må du trykke deg inn i søkefeltet for å skrive inn teksten og søke på nettet. Det burde være åpenbart at det er derfor du har åpnet denne fanen i utgangspunktet.

Det er litt mer klønete å bruke Google Docs med styreflaten sammenlignet med Apple Pages. Det er ikke et voldsomt problem, men det gir ikke en like smidig opplevelse som en laptop – med mindre du benytter Apples egen programvare. 

Hvis du har et nært forhold til Pages, Safari og de andre Apple-programmene tilbyr (gratis, vel å merke, noe som er en stor fordel), vil du ikke oppleve større vanskeligheter. Det er når du våger deg utenfor dette økosystemet du kan bli litt frustrert – eller i hvert fall lengte etter den bredere brukeropplevelsen du får med en skikkelig laptop.

iPad Air 2022: Batteri og kamera

Apple hevder at iPad Air skal kunne klare rundt 10 timer med videoavspilling, eller ni timer med sammenhengende surfing og vandring omkring i forskjellige apper.

Her er de mer treffsikre. Men vi opplevde likevel enkelte ganger at batteriet sluknet fortere enn vi hadde regnet med. 

Vi tømte batteriet fortere på to måter. Først ved å forsøke å laste ned et spill da 5G-dekningen var dårlig. Da drepte vi nesten batteriet på bare fire timer. Vi tappet dessuten batteriet med 75 % da vi arbeidet tungt i Apple Pages med skjermen på i fire timer. Da klarte batteriet seg likevel i syv timer.

Da vi fikk skrevet litt på toget til jobben, klarte vi å senke et fullt batteri til under 85 % på under én time mens vi var koblet opp via WiFi, surfet på nettet og skrev en artikkel.

Apples påstander om batteritiden er altså stort sett ganske riktig, men enkelte ganger oppleves det som om de har lagt på litt ekstra for kjente.

Ved litt mildere bruk er imidlertid iPad Air 2020 god til å ta små slurker av batterisaften. Det kan gå 12 timer mens batteriet bare mister 5 %, så hvis du trenger brettet i en time nå og da på en helgetur, burde det gå greit å glemme laderen hjemme.

Når det gjelder lading, er det synd at Apple bare lar det følge med en 20 W-lader i esken. Men vi er glade for at det finnes en der i det hele tatt, ettersom både Apple og andre merker i økende grad er tilbakeholdne mad å la det følge med tilbehør i eskene.

I våre tester tok det nesten tre timer å fullade iPad Air 2022, selv om den kom seg opp til 25 % på bare en halvtime (akkurat som forgjengeren). 

Hvis du har en ladeblokk beregnet på MacBook, kan du lade opp brettet på kortere tid. Men i våre tester har det vist seg at det likevel går nesten like lang tid.

Ladeblokken på 20 W vil nærmere bestemt fylle tanken på to timer og 35 minutter, mens blokken på 30 W kan klare det på 2:11. Det er praktisk hvis du har en, men ikke verdt å bruke pengene på hvis ikke.

Kamera

Kameraet på baksiden av iPad Air rommer en enkeltstående sensor på 12 MP, noe som er mer en tilstrekkelig for et nettbrett av denne typen og til denne prisen.

iPad Pro-serien leveres med to kameraer og en Lidar-sensor. Dermed kan du ta en mer rettsteknisk tilnærming til nærfotografering, i tillegg til at du kan skanne et rom for å kunne gjengi det i 3D.

Det gjenstår fortsatt å se at mange programmer drar nytte av Lidar-sensoren, så det at den er utelatt på iPad Air er nok fornuftig med tanke på produksjonskostnadene. 

M1-brikken samarbeider godt med den sterke kamerasensoren, slik at du får fine bilder fra kameraet på baksiden, med rik koloritt, skarphet og dybde.

Det blir litt kornete når man zoomer inn, men ettersom de fleste bildene tas for å tjene funksjonene til en app – for eksempel å ta et kjapt bilde for å redigere det eller fange opp noens bevegelse for å analysere det i en biologi-app – trenger vi ikke de mer avanserte sensorene man får med eksempelvis iPhone 13 Pro Max.

Kameraet med blenderåpning på f/1.8 er imidlertid godt skikket til å ta bilder ved svak belysning, noe som bidrar til at Air kan gjøre en grei jobb i de fleste situasjoner. Men ettersom sensoren ikke er blitt oppgradert siden forrige modell av iPad Air, er det tydelig at kameraet ikke er høyt prioritert hos Apple i dette tilfellet. 

Frontkameraet er imidlertid forbedret. Det har fått en ultravid sensor på 12 MP som har gitt Apple plass til å implementere Center Stage – funksjonen som holder deg midt i bildet under en FaceTime-samtale.

Det fungerer slik det skal, der kameraet panorerer (digitalt) for å passe på at du ikke forsvinner ut av bildet. Personen som snakker holdes i fokus. 

Videokvaliteten fra den nye sensoren er god, og vi opplevde ingen problemer med videosamtaler. Har du også et par AirPods, ville dette kunne bli en skikkelig videokonferansemaskin – om ikke Apple hadde lagt frontkameraet øverst på iPad Air når den er i portrettmodus.

Det betyr at du ser rett på høyttaleren. Ville det være så vanskelig å tilføye enda en sensor på langsiden av brettet? Da hadde det nemlig også blitt et ypperlig verktøy for videokonferanser plassert på et bord i landskapsmodus – enten med stativ eller støttet opp av Magic Keyboard.

Burde jeg kjøpe iPad Air 2022?

Kjøp det hvis ...

Ikke kjøp den hvis …

Først testet i mars 2022.

Kort oppsummering

Med Samsung Galaxy Tab S8 Ultra er det tydelig at noen hos Samsung har sett filmen «Spinal Tap», for her har de virkelig tatt til seg det populære uttrykket «å skru alt opp til 11».

I den vedvarende duellen mellom Samsung og Apple har 12,9-tommeren iPad Pro en god stund vært det største nettbrettet på markedet, men nå har Samsung dratt til skikkelig med en kjempemessig skjerm på 14,6 tommer.

Samsung Galaxy Tab S8 Ultra er et nettbrett like stort som den jevne laptop, og det alene kan være nok til å piske opp både entusiasme gos enkelte og forvirring hos andre.

Samsungs nettbrett-serie karakteriseres ofte som Android-alternativet til iPad Pro, men S8 Ultra seiler forbi selv 12,9-tommervarianten fra Apple i størrelse, for skjermen, den er på 14,6 tommer. Med andre ord beint frem gigantisk.

Hvor stort er for stort, spør du? Vel, det avhenger av hva du planlegger å bruke enheten til. Vi ser for oss at enkelte vil synes at Tab S8 Ultra er altfor stor til å være praktisk, mens andre vil dra nytte av den enorme mengden skjermplass man får servert. Det er nettopp derfor vi setter skjermstørrelsen både under «pluss» og «minus» i starten av artikkelen.

Vi blir ikke overrasket om folk heller velger Galaxy Tab S8 eller S8 Plus, ettersom den viktigste forskjellen nettopp er størrelsen. De to sistnevnte modellene er på henholdsvis 11 og 12,4 tommer

På plussiden må det nevnes at brettene også har arvet mange av de viktigste salgsargumentene for Samsungs mobiltelefoner i Galaxy S22-serien. De kan skilte med super kraft, takket være prosessorbrikken Snapdragon 8 Gen 1, de leveres med den nyttige digitale pennen S Pen, som gjør det enkelt å ta notater og tegne skisser, de har flotte AMOLED-skjermer og man kan få 5G-tilknytning.

Dermed finnes det massevis av grunner til å velge dette nettbrettet, og særlig hvis du gjerne vil ha noe i Android-økosystemet og penger ikke er noe problem. Hvis penger faktisk skulle være et problem, kan vi anbefale en titt på en annen Tab 8-modell eller et brett fra Lenovo eller Amazon.

Vi hadde en hyggelig tid med Galaxy Tab S8 Ultra, på tross av kommentarer som «hva er det der?» og «hvorfor er det brettet så stort?» fra folk som så oss bruke det. Meningene var delte om hvorvidt dette var utrolig stilig eller direkte latterlig. Hvis du reagerer som de førstnevnte, er dette et brett for deg, men hvis du tilhører den andre gruppen, vil du virkelig mislike det.

• Les også vårt førsteinntrykk av Samsung Galaxy S22
• Les også vårt førsteinntrykk av Samsung Galaxy S22+
• Les også vår test av Samsung Galaxy S22 Ultra

Samsung Galaxy Tab S8 Ultra: pris og tilgjengelighet

Siden dette er Samsungs største nettbrett, er prisen også relativt utstrakt – for å si det mildt. Dette er det dyreste nettbrettet fra selskapet noensinne.

Man kan velge mellom tre forskjellige varianter av Tab S8 Ultra. Hver av disse leveres enten med kun Wi-Fi, eller med en kombinasjon av Wi-Fi og 5G. De tre variantene har de følgende spesifikasjonene. Én har 8 GB RAM og 128 GB lagringsplass, og om du legger i litt ekstra kan du få enten 12 GB / 256 GB eller 16 GB / 512 GB.

Prisene på de seks ulike kombinasjonene av RAM, lagringsplass og tilkoplingsmuligheter kan du se i tabellen under.

Samsung Galaxy Tab S8 Ultra ble tilgjengelig fra 25. februar 2022. 

Det er vanskelig å sammenligne denne modellen med tidligere nettbrett fra Samsung, ettersom dette er deres første i Ultra-klassen. iPad Pro 2012 12,9" kan være den beste sammenligningen. For en modell med bare WiFi-tilkobling og lagringsplass på 128 GB har den en veiledende startpris på 12 190 kroner. For sistnevnte er imidlertid taket betydelig høyere, ettersom lagringskapasiteten går helt opp til 2 TB.

Design

Dette er virkelig et digert nettbrett. Det er ikke noe poeng å vurdere det hvis du ikke har plass til dette monsteret i sekken eller på skrivebordet.

Med målene 326 x 205 x 5,5 mm er dette et langstrakt brett – og det er overraskende tynt, noe som gjør det ekstra sårbart. Det oppleves som om brettet vil være lett å knekke i to. Vi prøvde oss ikke på dette.

Brettet er ganske tungt. WiFi-modellen veier 726 gram, mens 5G-versjonen veier 728 gram. Det er en kledelig vekt for et så stort brett.

Galaxy Tab S8 Ultra leveres bare i én farge, nemlig grafitt, altså en kjedelig grå.

Når brettet er i landskapsmodus, er USB-C-porten på høyre kant, mens på-knappen, volumjusteringen og SIM-sporet finnes øverst på venstre side. Det er også en 3-pin-plugg nederst for tilkobling av tilbehør.

Baksiden av brettet er dekket av glass. Her er det to interessante detaljer å merke seg, nemlig en liten kamerablokk som rommer to objektiver og en magnetstripe du kan feste S-pennen til. Dette ser vi nærmere på i avsnittet for tilbehør nedenfor.

Skjerm

Skjermen til Galaxy Tab S8 Ultra er det store salgsargumentet. Med sine 14,6 tommer er det altså snakk om en enorm sak, langt større enn panelene på 11 og 12,4 tommer i Tab S8 og Tab S8+, for ikke å snakke om i iPad Pro, som har størrelsene 11 og 12,9 tommer å velge mellom.

Størrelsen passer utmerket til filmtitting, skissering, arbeid – alt, egentlig. Vi opplevde enheten som nyttig til både underholdning og som en sekundær skjerm til arbeidslaptopen.

Oppløsningen er på imponerende 2960 x 1848. Det må påpekes at pikseltettheten faktisk er lavere enn på de andre Tab S8-modellene, med «bare» 240 ppi. Oppdateringsfrekvensen er på 120 Hz, noe som gir jevne bevegelser. Dette vil være spesielt nyttig for gamere, særlig ettersom mange spill har egne modi for 120 Hz.

Skjermen er basert på Super AMOLED-teknologien, hvilket sikrer at fargene er livlig og kontrasten er fantastisk. Dette er særskilt nyttig for kreative yrkesutøvere som er avhengige av god og naturtro fargegjengivelse.

Der de andre Tab S8-modellene har frontkameraene sine gjemt i kanten rundt skjermen, så har faktisk Ultra-modellen et skjermhakk i midten som huser to sensorer. Gitt at skjermen er såpass stor, så er den lille svarte vorten på toppen knapt merkbar, så det er ikke noe stort aber. Men det er et svært uvanlig innslag i nettbrettenes verden.

Ytelse, spesifikasjoner og kameraer

Samsung Galaxy Tab S8 Ultra har prosessorbrikken Snapdragon 8 Gen 1. Dette er den mest avanserte brikken i bruk av Android-enheter på lanseringstidspunktet for nettbrettet. Den brukes også av de to andre modellene i Tab S8-serien.

Da vi kjørte den gjennom en flerkjernet Geekbench 5-test, ga den en poengsum på 3279, noe som er helt greit, men vi har sett sterkere prestasjoner fra Android-mobiler. Uansett er alt over 3000 veldig bra, og vil sikre gode opplevelser med spill og krevende programvare til arbeid.

Vi testet brettet med en håndfull spill og opplevde ytelsen som svært god. Men vi må skyte inn at det var vanskelig å bruke berøringskontrollene på en så stor skjerm. Spillene tok seg bra ut, særlig fordi vi kunne velge den mest avanserte grafikkmodusen der slikt var tilgjengelig.

Ved lanseringen av Tab S8 kunngjorde Samsung at den tidligere iOS-eksklusive videoredigeringsappen Lumafusion på ett eller annet tidspunkt også vil bli tilgjengelig for Android-nettbrett. Det vil virkelig sette prosessorkraften til Ultra på prøve.

Brikken arbeider i spann med enten 8 GB, 12 GB eller 16 GB RAM og vil vise seg spesielt nyttig hvis arbeidsrutinene dine omfatter bruk av mange apper. Lagringskapasiteten er maksimalt 512 GB, men med microSD-sporet kan du skaffe deg enda 1 TB ekstra plass.

Noe vi virkelig satte pris på ved dette brettet var høyttalerne. Det er fire av dem, og de gir ypperlig bass og diskant. De gjør det til en fryd å nyte innhold på brettet, og fungerer dessuten utmerket som ekstra høyttalere.

Programvaren på brettet er Android 12, med Samsungs OneUI lagt over. På ekte Android-maner gir dette deg widgeter du kan brukertilpasse hovedskjermen med. Det er spesielt nyttig hvis du bruker brettet til arbeid.

Utseendemessig skiller OneUI seg fra standardutformingen til Android. Noen vil like dette, mens andre vil mislike det. Se gjerne på våre bilder av menyene. Kanskje de faller i smak?

Vi har tidligere opplevd iPadOS som et bedre operativsystem for nettbrett enn det Android er. Slik er det fortsatt. Android mangler et kontrollsenter som skiller seg fra oversikten over varsler, det er mer klønete å splitte skjermen og navigasjonen oppleves som litt langsommere. Men disse små problemene vil nok ikke være merkbare for en som aldri har brukt et Apple-nettbrett.

Galaxy Tab S8 Ultra har i alt fire kameraer, nemlig to foran og to bak.

De to kameraene foran er begge på 12 MP. Det ene har vidvinkelobjektiv og det andre ultravidvinkel. Førstnevnte egner seg godt til selfier, mens det andre passer til videosamtaler, ettersom du kan få inn flere mennesker i synsfeltet og kameraet kan følge deg innenfor et bestemt område når du holder presentasjoner.

På baksiden finner du et hovedkamera på 13 MP og en ultravidvinkel på 6 MP. Disse kameraene blir ikke dine førstevalg til foto, ettersom selv en billigmobil tar bedre bilder. Men de er ypperlig til skanning av dokumenter, AR-funksjoner og referansebilder.

Kameraappen byr på noen modi, som Single Take (der du kan ta opp en kort video der enheten selv plukker ut det beste bildet), Pro photography, Portrait og Night mode.

Tilbehør

Med Samsung Galaxy Tab S8 Ultra følger det et viktig stykke tilbehør, nemlig S Pen. Dette er en digital penn som på mange måter fungerer som Apple Pencil (bare at du ikke må kjøpe den separat). Tross navnelikheten med pennene som leveres med enkelte Samsung-mobiler, er ikke dette den samme pennen. Den er mye større og kraftigere.

Denne utgaven av S Pen festes magnetisk på baksiden av brettet, hvor den også lades opp. Denne plasseringen var litt plagsom, ettersom vi måtte famle i blinde på baksiden av skjermen for å fiske frem eller legge fra oss pennen. Den gjorde det også umulig å legge fra seg brettet på en fornuftig måte når vi ikke brukte pennen.

Rent funksjonelt fungerer S Pen fantastisk til tegning. Det er enkelt å bruke trykkfølsomheten til å forandre hvordan linjer fremtrer, du kan trykke hardt for å mane frem en tykk og fremfusende strek eller lett for å lage en tynn. Man kan takke tuppen av stylusen for dette, siden den er myk som bare det. Her føler man ikke at man kommer til å skade skjermen, slik som med Apple Pencil. 

Du kan også få kjøpt et etui, stativ og et tastaturomslag til bruk med Tab Ultra, slik at du kan beskytte brettet og sette det opp. Dette tilbehøret fulgte ikke med vårt testeksemplar, og derfor vises det heller ikke i bildene våre.

Hvis du kjøper en Galaxy Tab S8 Ultra, anbefaler vi på det sterkeste å kjøpe et etui. Brettet er så stort at det virker utrygt å frakte med seg, og selv å legge i en veske uten et ekstra beskyttelseslag. Vi brettet bobleplast rundt det før vi la det i sekken.

Vi må også nevne at Galaxy Tab S8 Ultra leveres med en ladekabel av typen USB-C-til-USB-C. Det følger ikke med noe veggstøpsel, slik at du må skaffe en slik separat eller være avhengig av USB-plugger for å kunne lade opp brettet.

Batteritid

Med en kraftpakke på 11 200 mAh er batteriet i Samsung Galaxy S8 Ultra tilstrekkelig saftig til å drive den enorme skjermen uten vanskeligheter, og vi var stort sett fornøyd med utholdenheten. Vi slet faktisk med å tømme batteriet da vi skulle gjennomføre utholdenhetstestene.

En film på 90 minutter tappet bare 16 %. Vi må nevne at filmen ikke hadde samme størrelsesforhold som brettet, slik at ikke hele skjermen ble benyttet, men det gir oss uansett et godt anslag. Dermed skulle du få en god del timer med TV-strømming, tekstproduksjon eller videoredigering før batteriet trenger påfyll.

Ladingen skjer angivelig ved 45 W. Samsung anslår at dette vil fylle opp batteriet på 82 minutter. I våre tester tok det litt lengre tid, nærmere bestemt rundt 33 % mer, å lade opp brettet. Det er ikke raskt i det hele tatt. Du må nok la laderen stå i over natten for å fylle batteriet helt opp.

Burde jeg kjøpe Samsung Galaxy Tab S8 Ultra?

Kjøp det hvis ...

Ikke kjøp det hvis ...

• Først testet i mars 2022.

• Les også vårt førsteinntrykk av Samsung Galaxy S22
• Les også vårt førsteinntrykk av Samsung Galaxy S22+
• Les også vår test av Samsung Galaxy S22 Ultra

Du har lyst til å finne ut av alt det er verdt å vite om NordVPN, inkludert hvor bra – og hvor rask – VPN-tjenesten er i forhold til konkurrentene? Vel, da har du kommet til rett sted. Denne artikkelen inneholder en omfattende test av NordVPN, hvilket innebærer detaljerte ytelsestester, nyheter vedrørende tjenesten samt en omfangsrik spørsmål og svar-seksjon som adresserer aspektene folk flest lurer på ved tjenesten.

Vi starter lett med en kjapp gjennomgang av det øvrige innholdet i testen, for alle som ikke ønsker å fordype seg i detaljene, og bare har lyst til å vite hvorvidt NordVPN er verdt et kjøp samt hvor bra tjenesten er kontra rivalene.

• Lyst til å prøve NordVPN? Trykk her for å komme til hjemmesiden

NordVPN: kort oppsummert

At NordVPN støtter torrents er definitivt et sterkt salgsargument, og det er mye å like når det gjelder personvern også. Man får en hel rekke smart funksjonalitet som hjelper en med å være både sikker og anonym på nett. Du husker kanskje at NordVPN fikk en ripe i lakken i 2018, da tjenesten ble hacket, men det later til at selskapet har lært fra hendelsen. En rekke prisverdige skritt ble tatt i kjølvannet av dataangrepet, inkludert granskning av selskapet av tredjepartsorganisasjoner (i en grad som få andre VPN-tjenester velger å utsette seg for).

NordVPNs mobilapper er bedre enn de fleste som tilbys av andre VPN-tjenester, og Windows-klienten er generelt ganske god – om enn noe eiendommelig. Dog, det er ikke snakk om store problemer, og stort sett er den riktig så brukervennlig. Apropos, med på kjøpet får man mange guider av god kvalitet som kan hjelpe en med å sette opp VPN-tjenesten, for ikke å snakke om framifrå brukerstøtte, noe som kan være kjekt å ha om man er nybegynner på feltet, eller råker på problemer man ikke er kjent med fra før av.

Av andre positive aspekter kan vi nevne størrelsen på NordVPNs servernettverk og en prisverdig pengene-tilbake-garanti på 30 dager. Hvis du ikke er fornøyd får du pengene tilbake hvis du ombestemmer deg innen den første måneden med bruk, uten noe krøll.

En kortfattet måte å beskrive NordVPN på er «jevnt over god». Alt tjenesten gjør holder høy kvalitet, og selv om enkelte rivaler tilbyr bedre ytelse når det gjelder spesifikke ting: Vil du ha noe som bare fungerer – og ikke minst en tjeneste med god oppetid – så trår man ikke feil med NordVPN.

Er du interessert i å vite mer om NordVPN? Les videre for å finne ut av det aller meste om selskapets VPN-tjeneste.

NordVPN: siste nytt og oppdateringer

Det er ikke lenge siden vi oppdaterte denne testen, men NordVPN har vært ivrige på å forbedre tjenesten på flere viktige områder. 

NordVPN oppgraderer eksempelvis sin infrastruktur fra servere på 1 Gbps til 10 Gbps, noe som gir alle brukerne større hastigheter. Rundt 60 % av serverne er i skrivende stund blitt oppgradert. 

Selskapet kjører også i gang flere samlokaliserte servere. I stedet for å leie servere fra lokale verter og håpe på at de håndterer dem på en god måte, eier de all maskinvaren selv. Slik kan ingen uten autentisering fra NordVPN få adgang til disse serverne.

Selskapet har underkastet seg en uavhengig revisjon ved selskapet VerSprite. Dette avdekket enkelte problemer, men ingen av dem var kritiske – og alle er blitt løst.

Ellers sørger en Mac M1-app for at brukerne kan kjøre appen naturlig på M1-drevne Mac-maskiner. En mer synlig oppdatering er at du nå kan få adgang til alle Nord-produktene (NordVPN, NordPass, NordLocker) via en felles Nord Account med støtte for flerfaktorautentisering.

NordVPN: den fullstendige testen av NordVPN

Panama-registrerte NordVPN er en ekstremt populær VPN-tilbyder med mer enn 12 millioner kunder på verdensbasis. Selskapets sterkeste kort er mengden funksjoner – her er det mye å utforske.

Hvor mange servere har NordVPN?
NordVPN-nettverket består av 5421 servere fordelt på 81 lokasjoner og 59 land.

Hvilke plattformer tilbyr NordVPN apper til?
Man får klienter til Windows, macOS, iOS, Android, Linux og Android TV. NordVPN tilbyr også guider som kan hjelpe deg med å sette opp tjenesten på en rekke andre enheter.

Hvor mange enheter kan man bruke med NordVPN?
NordVPN kan skilte med støtte for seks samtidige tilkoplinger, noe som vil si at man kan bruke seks enheter på en gang, noe som antageligvis burde være nok for de fleste.

• Lyst til å prøve NordVPN? Trykk her for å komme til hjemmesiden

Hvilke funksjoner får du med NordVPN?

NordVPN tilbyr nærmest all teknisk funksjonalitet man kan tenke seg, inkludert OpenVPN; NordVPNs WireGuard-baserte NordLynx-protokoll, med sterk kryptering og høy ytelse; en såkalt kill switch samt beskyttelse fra DNS-lekkasjer, slik at du kan holde deg anonym.

Av de litt mindre vanlige funksjonene kan vi nevne dobbel datakryptering, støtte for såkalt onion-ruting (ekstra lag med beskyttelse) samt blokkering av annonser, malware og phishing-forsøk. P2P-støtte er et stort gode, og vi setter pris på at selskapet har tydelige retningslinjer når det gjelder loggføring (eller snarere mangelen på loggføring). Det at NordVPN er registrert i Panama er også en beroligende faktor, og bør sikre at internettaktiviteten din ikke er synlig for noen andre.

Tjenesten inneholder også en litt uvanlig pause-funksjon som innebærer at VPN-tunnelen koples fra, for så å koples til igjen etter et gitt antall minutter. Hvis du noensinne har manuelt koplet deg av en VPN for å gjøre noe småtteri lokalt, så glemt å kople deg på igjen, så kan du kanskje tenke deg hvor nyttig denne lille detaljen er.

Hvis du synes det blir litt i overkant mye å sette seg inn i, eller får uventede problemer med tjenesten, kan NordVPNs brukerstøtte, som er tilgjengelig 24/7, være til hjelp via e-post eller live-chat.

NordVPNs priser er relativt rimelige, og hvis du ikke er helt overbevist om at dette er VPN-tjenesten for deg, så kan du trøste deg med en pengene-tilbake-garanti på 30 dager, noe som gir deg mer enn nok tid til å finne ut av om dette er VPN-tilbyderen for deg.

Har du flere spørsmål vedrørende det grunnleggende ved NordVPN? Ta en titt på vår spørsmål og svar-seksjon nederst i denne artikkelen (du kan hoppe direkte dit ved å bruke lenken til venstre.)

Hva slags abonnementer har NordVPN, og hva koster de?

NordVPN har en tydelig og lettfattelig prisstruktur med tre oversiktlige abonnementtyper.

Du kan velge mellom å betale $ 11,95 (omlag 100 kroner) i måneden om du velger å betale for hver enkelt måned om gangen (for bare $ 4,92 i måneden). Med NordVPNs toårsabonnement får man aller mest for pengene – det tilsvarer kun $ 3,71 (omlag 32 kroner) i måneden, eller sagt på en annen måte: 69 prosent avslag sammenlignet med månedsabonnementet. De kommer stadig med nye priser og tilbudsmodeller. 

Se opp for det som står med liten skrift! Ett- og toårsløsningene gir deg en innledende rabatt, og begge fornyes som et standardabonnement på ett år. Det sender prisen opp til $ 8,25 i måneden. Du finner oversikten over disse prisene på nettsiden til NordVPN.

Vet å legge til NordVPNs passordverktøy NordPass og den krypterte lagringen NordLocker kan du få enda mer for pengene. Sammen med selve VPN-løsningen koster disse to $ 13,33 i måneden med et vanlig årsabonnement.

Får man mye for pengene med NordVPN?
Ser man stort på det er svaret «ja». Det er sant at man kan finne billigere tjenester enn NordVPN om man leter. Private Internet Access' årsabonnement tilsvarer for eksempel $3,33 (omlag 28 kroner) i måneden.

Samtidig er ikke NordVPN av de dyreste tjenestene, og vi mener at prisen er rimelig, gitt det man får for pengene.

Hvilke metoder kan man bruke for å betale for NordVPN?
Det er flust av betalingsløsninger for kunder av NordVPN. Man kan betale med kort, PayPal, Bitcoin og andre kryptovalutaer (via CoinPayments) samt med en rekke andre systemer (AmazonPay, UnionPay, SOFORT Banking med mer.)

Har NordVPN en gratis prøveperiode?
Selskapet hadde tidligere en gratis testvariant, men denne ble dessverre fjernet på grunn av en del misbruk. Nye Android- og iOS-brukere får imidlertid en 7-dagers testperiode.

NordVPN har likevel en pengene-tilbake-garanti på 30 dager, noe som bør være mer enn nok tid til å finne ut av hvordan tjenesten fungerer.

Det hele er enkelt og oversiktlig lagt opp, her er det ingen liten skrift som gjør at man plutselig sitter i saksa om man eksempelvis har logget seg på «for mange ganger» eller overført «for mye data». Man bruker simpelthen tjenesten så mye man vil for å få oversikt over hvordan den fungerer, og om man ikke er fornøyd, så kan man avslutte abonnementet innen 30 dager og få hele summen tilbakebetalt.

Er NordVPN gode på personvern?

Det man får av verdi når det gjelder personvern med VPN-tjenester baserer seg i stor grad på krypteringsteknologien som brukes. NordVPN gjør det godt på dette feltet med sin AES-256-GCM-kryptering, og støtter såkalt PFS (perfect forward secrecy) i de regelmessig byttene av krypteringsnøkler (til dette brukes 4096-bits Diffie-Hellman), noe som sikrer at selv om en angriper klarer å snike seg inn én gang, så blir de låst ute fra neste tilkopling.

Når tjenesten er oppe og går kan NordVPN også skilte med en del andre triks som kan brukes for å forbedre personvernet. Dette gjelder såkalt onion-ruting over VPN, som geleider trafikken din først gjennom NordVPNs nettverk, så over på Tor-nettverket og videre til den endelige destinasjonen.

Dette doble sikkerhetslaget gjør tjenesten en god del tregere, men gjør det samtidig svært vanskelig for noen å spore en handling på nett tilbake til deg. Og best av alt: Du trenger ikke å forstå deg på såkalt onion-ruting for å få det til å fungere. Man trenger ikke å installere eller konfigurere noe som helst. Det eneste man må gjøre er å bruke klienten til å kople seg til en av NordVPNs onion over VPN-rutere og systemet gjør resten automatisk.

NordVPN tilbyr også et dobbelt VPN-system der trafikken først går gjennom én VPN-server, for så å bli kryptert på nytt og send til en NordVPN-server nummer to, før den ender opp på sin endelige destinasjon. Dette er ikke noe som er nødvendig, eller spesielt nyttig, for folk flest, men hvis man trenger det, så er det altså tilgjengelig. Denne teknologien sakker heller ikke ned trafikken nevneverdig. En kjapp test på vår testrigg viser at en nedlastingshastighet som i utgangspunktet var på 70 Mbps sank til 55 Mpbs når vi brukte den beste doble VPN-serveren for oss (Storbritannia til Frankrike.)

Hvor sikker er NordVPN?

Imponerende sikker. NordVPN har gode verktøy for å sikre trafikken din, og en av disse er en såkalt kill switch. Denne brukes for å forhindre datalekkasjer i fall VPN-tilkoplingen brytes.

NordVPN skiller seg ut fra mengden på dette feltet ved å ta i bruk to kill switch-systemer. Man får en generell internett-kill switch som blokkerer all nettilgang når man ikke er koplet til VPN-nettverket (dette kan med enkelhet slås av, om det er til bry), mens en appbasert kill switch lukker valgte applikasjoner hvis tilkoplingen brytes.

NordVPN hevder også at tjenesten deres blokkerer DNS-lekkasjer, og når vi testet påstanden med DNS Leak Test, IPLeak og andre nettbaserte tester kunne vi ikke finne noe klanderverdig. Vår DNS-adresse var alltid den samme som vår IP-adresse, ingen DNS-, WebRTC- eller andre lekkasjer ble funnet. Når det gjelder både sikkerhet og personvern er NordVPN med andre ord svært gode.

Har det noensinne vært problemer med NordVPNs sikkerhet?
Akkurat på dette punktet må vi medgi at NordVPN ikke har et plettfritt rulleblad. En NordVPN-server ble hacket i 2018, og dette, samt det faktum at selskapet ikke var spesielt åpne om problemet, var bekymringsverdig. Vi har dog ikke sett noen tegn på at kunders personvern ble negativt påvirket av dette, og NordVPN har tatt mange grep i etterkant av angrepet for å forsikre seg om at kunder opprettholder tilliten til selskapet.

Hva gjorde NordVPN i kjølvannet av angrepet?
NordVPN oppdaterte hele sitt servernettverk slik at det utelukkende kjører via RAM, uten verken harddisker eller SSD-er, noe som vil si at om noen angriper tjenesten i fremtiden, så vil det ikke være noen filer som kan inspiseres av uvedkommende.

Selskapet engasjerte også VerSprite, en forskningsgruppe som jobber med sikkerhet, for å granske applikasjonene brukt av VPN-tilbyderen, og gi tilbakemeldinger om eventuelle problemområder og hvordan de burde utbedres. En slags skuddpremie for å identifisere programvarefeil ble også utstedet, noe som gir et insentiv til allmennheten. Alle som finner og rapporterer et sikkerhetsproblem med tjenesten vil bli belønnet (videre informasjon om dette finner man her.) 

NordVPN har nylig sluttet seg til Private Internet Access og ExpressVPN når det gjelder å få Android-appen sertifisert av ioXt Alliance. Sertifiseringen dekker blant annet sjekk av kryptografi, nettverkssikkerhet og prosedyrer for programvareoppdateringer. NordVPN kom svært godt ut av dette, med maksimal poengsum i alle kategorier.

Forholdsregler som det ovennevnte kan ikke fullstendig bøte på måten NordVPN håndterte 2018-angrepet, men det er likevel svært positivt at tjenesten har prøvd å bedre seg. Man kan si at noe godt kom ut av situasjonen allikevel: Siden selskapet ble utsatt for svært mye oppmerksomhet er det svært få andre aktører som har blitt gått etter sømmene på samme måte som NordVPN.

• Få solid rabatt med vårt eksklusive NordVPN-tilbud her

Hva slags retningslinjer har NordVPN for loggføring?

NordVPN hevder å ha absolutt «null loggføring». De fleste andre VPN-tjenester hevder det samme, men selskapets retningslinjer er klarere på dette punktet enn de fleste andres, og sier:

«Vi lagrer ikke tidsstempler for tilkobling, øktinformasjon, anvendt båndbredde, trafikkdata, IP-adresser eller andre opplysninger. Ingenting lagret – ingenting å dele med noen.»

Dette dekker ikke bare generell loggføring av internettaktivitet, men også øktinformasjon som innadgående IP-adresse når du kopler til tjenesten og IP-adressen du får tildelt. (Når andre VPN-tjenester sier «ingen loggføring», så er det ofte med et forbehold om at deler av øktinformasjonen lagres, så det er godt å se at NordVPN kategorisk avfeier at dette finner sted om man bruker deres tjeneste.)

Kan NordVPN underbygge disse påstandene?
En VPN-tjeneste kan i praksis si hva de selv vil på sin egen hjemmeside, med til forskjell fra andre VPN-rivaler, så trenger du ikke å stole blindt på påstandene som fremstilles på selskapets nettside. I 2020 engasjerte NordVPN Price Waterhouse Cooper for å gjøre en uavhengig granskning av infrastrukturen og tjenestene, og for å bekrefte at loggføringsretningslinjene fungerte slik som beskrevet.

Dette var ikke et lite prosjekt, ifølge NordVPN: «Det involverte intervjuer med våre ansatte, inspeksjon av serverkonfigurasjoner, tekniske logg-inspeksjoner og inspeksjoner av andre servere i vår infrastruktur. PwC Switzerlands medarbeidere bekreftet også at vi faktisk brukte konfigurasjonene de hadde inspisert.»

Et blogginnlegg fra juli 2020 omtalte PwCs konklusjon at de «så ingen tegn på at vi på noen måte hadde brutt våre loggføringsløfter.»

Rapporten inneholdt ikke rare greiene når det gjelder tekniske detaljer. Det er mange juridiske restriksjoner på hvile deler av innholdet som kan offentliggjøres, vi kan for eksempel ikke sitere fra teksten. NordVPNs kunder (hvilket inkluderer alle som tar i bruk prøveperioden på 30 dager) kan dog ta en titt på rapporten, og vi applauderer selskapet for å gjøre det på denne måten. Alt i alt betyr dette at NordVPN har langt mer å slå i bordet med når det gjelder å underbygge påstandene om mangel på loggføring enn de aller fleste andre VPN-tilbydere.

Test av ytelse: Hvor kjapp er NordVPN?

Selv om personvernfunksjonalitet normalt sett er det viktigste aspektet ved en VPN-tjeneste, så er ytelse nær sagt like viktig. Kryptering som ikke kan brytes er ikke like appellerende hvis det reduserer netthastigheten til sneglefart. Dette er grunnen til at vi gjør en grundig ytelsestest av alle VPN-tjenester vi omtaler.

Vår metode involverer tilkobling til vår nærmeste server fra lokasjoner i Storbritannia og USA. Deretter kjørte vi gjentatte tester via nettsteder som gjennomfører ytelsestester og korresponderende verktøy (blant andre SpeedTests nettside og kommandolinje-app, Netflix' Fast.com og TestMy.net). Vi kjørte tester av de to beste protokollene der dette var mulig, og gjentok alle testene både om morgenen og på kvelden. 

Resultatene med OpenVPN var ganske middelmådige med 180–190 Mbps både i Storbritannia og USA. Hvis du absolutt må bruke OpenVPN – for eksempel hvis det er det eneste som fungerer hvis du skal sette opp en router – er det greit å vite at blant andre ExpressVPN, Hide.me, HideMyAss og ProtonVPN oppnådde 300 Mbps og mer.

Men om man veksler over til NordVPNs egenproduserte NordLynx-protokoll, gjør hastighetene et byks opp til 480-660 Mbps i USA og 760-880 Mbps i Storbritannia. Dermed er NordVPN blant de aller raskeste tjenestene i de nyere testene, sammen med CyberGhost (760-770 Mbps), IPVanish (750-900 Mbps) og Mozilla/Mullvad (750-850 Mbps).

• Spar en god slump penger ved å ta i bruk vårt eksklusive NordVPN-tilbud

Kan NordVPN omgå blokkeringen til Netflix?

Det at man kan omgå geoblokkeringer er et viktig aspekt ved enhver VPN-tjeneste. NordVPN hevder ikke eksplisitt at de kan omgå blokkeringer i enkelttjenester eller spesifikke nettsteder, men de det at de stadfester at du kan «beholde tilgangen til dine favorittnettsteder og ditt underholdningsinnhold og glemme sensur» høres bra ut.

Den eneste måten å finne ut av om slikt fungerer er å teste NordVPN i praksis. Vi startet evalueringsreisen ved å forsøke å få tilgang til innhold på BBC iPlayer. Her har vi tidligere opplevd vanskeligheter med avblokkering via NordVPN, men ikke denne gangen. Vi fikk adgang via alle de tre valgte test-serverne.

Amazon Prime Video har også vært problematisk ved tidligere forsøk, men her ser det ut til at NordVPN har gjort fremskritt. Her fikk vi adgang til USA-spesifikt innhold via tre servere i USA.

Netflix er ofte en av de største utfordringene, og mange VPN-tjenester klarer ikke å omgå geoblokkeringen overhodet, og NordVPN klarte heller ikke å få adgang til biblioteket i USA. I Storbritannia hadde imidlertid vi større hell med oss.

Disney+ klarte ikke å kue NordVPN, og vi fikk tilgang fra både amerikanske, britiske og australske servere.

Dermed lyktes NordVPN ganske grei. Det er imidlertid andre som gjør det bedre. CyberGhost, ExpressVPN, Hide.me, Hola, Private Internet Access og Surfshark har klart seg forbi alle hindrene.

Støtter NordVPN torrent-trafikk?

For å si det kort: Ja, den gjør det. Samtidig er det ikke slik at NordVPN reklamerer stort for torrentstøtte (dette er vanlig prosedyre for VPN-tjenester.) NordVPN hevder riktignok at de er den «beste VPN-tjenesten for P2P», men det nevnes ikke på forsiden.

Torrent-trafikk støttes ikke på alle serverne, men selskapet begrenser deg heller ikke til et par stykker i Amsterdam. NordVPN tilbyr hundrevis av P2P-vennlige servere i USA, Storbritannia og mange andre steder rundt om i verden. Uansett hvor du befinner deg bør det eksistere en passende server.

VPN-tjenester som bare støtter P2P på enkelte servere kan være plundrete i bruk, særlig hvis du kopler deg til en server uten støtte, starter torrent-klienten din og finner ut at det ikke fungerer. NordVPN er smartere enn man skulle tro på dette området. Det finnes en P2P-funksjon i applikasjonene som lar en kople seg til den beste P2P-vennlige serveren basert på din lokasjon, og uten at du trenger å bekymre deg for hvor serveren er. Og selv om du glemmer av å bruke denne funksjonen skjønner tjenesten når du begynner å bruke P2P, og ruter så automatisk koplingen din til et torrent-vennlig alternativ.

Er det noe annet som gjør NordVPN til et godt valg for torrent-trafikk?
I tillegg til støtten for P2P har NordVPN en rekke andre funksjoner som gjør tjenesten godt egnet til alle som benytter seg av torrent-protokollen. Tjenesten er svært klare på at de ikke loggfører, man får flerfoldige lag med DNS- og trafikklekkasjebeskyttelse, man kan betale med Bitcoin og andre kryptovalutaer og av annen personvernfunksjonalitet kan vi nevne dobbel VPN og onion-ruting over VPN.

Er det noen rivaler som er bedre enn NordVPN når det gjelder torrenttrafikk?
NordVPN er helt klart en komplett pakke når det gjelder torrent-protokollen, men ExpressVPN er også verdt å ha i mente. Kjernefunksjonaliteten hos begge de to tjenestene er lignende, og mens ExpressVPN ikke har fullt så mange ekstrafunksjoner (ingen dobbel VPN, for eksempel), så støtter den P2P på alle sine servere, og det kan argumenteres for at tjenesten er enklere i bruk. Valget mellom de to bør tas på bakgrunn av hva som er mest viktig for deg av funksjoner. Denne informasjonen kan du finne i vår oversikt over de beste VPN-tjenestene for torrentttrafikk.

• Ta en titt på vårt eksklusive NordVPN-tilbud som gir solide avslag

Hvor enkelt er det å konfigurere NordVPN-apper?

Tegner du et abonnement på en VPN-tjeneste kommer du etter all sannsynlighet til å ville installere en klient og prøve den med det samme. Med NordVPN er det enkelt: Alt du behøver å gjøre er å trykke på «VPN-apper»-lenken og nettsiden vil automatisk tilby nedlastingslenken som tilsvarer operativsystemet du bruker, sammen med lenker til andre støttede plattformer: Windows, macOS, Android, iOS, Linux og Android TV.

NordVPNs omfattende (og voksende) liste over 50 veiledninger inneholder forklaringer på hvordan man manuelt konfigurerer tjenesten, og dekker 20 andre plattformer og enheter (inkludert Chromebook-maskiner via Chrome OS, Windows Phone, Raspberry Pi, rutere, NAS-enheter med mer.)

Det finnes langt mer inngående informasjon her enn man skulle tro. NordVPN har for eksempel intet mindre enn 11 Windows-guider, som dekker installasjonen av den vanlige klienten, OpenVPN eller manuell konfigurasjon for ulike protokolltyper på Windows XP, 7, 8 og 10.

Eller kanskje du er ute etter å konfigurere NordVPN som en Socks 5 eller nettleser-proxy? Null problem: Man får guider som dekker Chrome, Firefox, Opera, Safari, uTorrent, BitTorrent, Vuze, Skype, Deluge med flere.

Hvor bra er NordVPNs Windows-klient?

Det er som ovennevnt svært enkelt å installere applikasjonene. NordVPN gjør det raskt og enkelt å installere Windows-klienten. Vi tok en kikk innom nedlastingssiden, den skjønte hva slags OS vi kjørte, viste oss nedlastingslenken for Windows og det var ikke annet å gjøre enn å trykke og installere programvaren, hvilket tok under ett minutt.

Når man åpner klienten får man opp en oversikt over de ulike severlokasjonene på et kart. Dette fungerer på samme måten som de fleste andre dynamiske nettbaserte kart – hold venstre museknapp for å dra din egen posisjon på kartet, bruk mushjulet for å zoome inn og ut, la musepekeren hvile over en lokasjon for å se navnet – trykker man med venstre museknapp på en lokasjon vil man kople seg til tjenesten.

Selv om dette, rent visuelt, ser bra ut, så er det ikke et spesielt praktisk system. For å komme seg til en spesifikk europeisk lokasjon, for eksempel, må man flytte «kameraet» til riktig sted på kartet, zoome inn, slik at lokasjonsmarkørene ikke overlapper hverandre, og om geografi ikke er din sterke side, legge musepekeren over lokasjonene for å finne ut av hvor serverne befinner seg. 

Trykker du More-knappen, viser NordVPN en liste over servere i det aktuelle landet, ordnet etter by der dette er mulig, eller en unik server-ID. Alternativt kan du skrive inn en del av byens navn i søkefeltet, og hvis NordVPN har servere der, vil du få dem opp.

Tjenesten har også lister over servere til spesifikk bruk, noe som gjør at man kan velge enkeltservere til forskjellige oppgaver: P2P, onion over VPN, dobbel kryptering med dobbel-VPN eller en server med en dedikert IP-adresse. Disse listene fungerer omtrent på samme måte som hovedlisten, så man kan for eksempel klikke på P2P og la programvaren velge den raskeste serveren for deg, eller se gjennom hele listen og velge en server manuelt. 

Favoritt-systemet er borte. Istedenfor får man en liste over de 10 siste brukte lokasjonene. Det kommer antageligvis til å holde for de fleste, men vi skjønner ikke helt hvorfor applikasjonen ikke kunne hatt både en liste over favoritter og en liste over lokasjonene man brukte sist.

I tidligere tester av NordVPN har vi nevnt at Windows-klienten har brukt litt tid på å kople seg opp, men det har nå bedret seg stort. OpenVPN-tilkoplingstidene har gått fra 25-30 sekunder til 10-12 sekunder, og NordLynx-baserte tilkoplinger klarer å kople seg til på 2-6 sekunder.

Klienten tar seg av resten av tilkoplingsprosessen på en god måte, og oppdaterer brukergrensesnittet slik at det viser status på den inneværende tilkopling, og Windows-varslene brukes til å fortelle deg når VPN-tilkoplingen er på eller av.

Det å skifte servere er også enkelt. Hvis du allerede er tilkoplet til en server trenger du ikke å avslutte denne tilkoplingen før du kan kople deg til en annen. Klikk på en hvilken som helst server, og klienten vil automatiske kople deg av den gamle og på den nye.

Høyreklikker man på NordVPN-ikonet i oppgavelinjen får man opp en liste over de seneste tilkoplingene man har utført. Det kan være kjekt, siden det betyr at man sjelden trenger å åpne opp selve applikasjonen.

Kopler man seg av en server får man opp et valg om å sette tilkoplingen på pause i 5, 10 eller 15 minutter. Hvis du trenger å ta en kjapp sjekk på en nettside som ikke fungerer med VPN-tjenesten klikker man bare på pause, velger antall minutter, og klienten kopler seg av. Når man er ferdig kan man velge å fortsette tilkoplingen, men om man glemmer det kopler klienten seg automatisk på igjen.

Dette er en liten men fiks nyvinning som antageligvis kommer til å redusere sannsynligheten for at du ved et uhell ender opp med å være ubeskyttet over lengre tidsperioder.

Hvilke innstillinger kan man gjøre i NordVPNs Windows-app?

Innstillingene har en del uventede positive aspekter. Man får ikke bare muligheten til å kjøre NordVPN ved start av OS-et. Man kan også instruere applikasjonen til å kople seg til automatisk hver gang man bruker et usikret trådløst nettverk, og det er mulig å spesifisere landet eller regionen man ønsker å bruke til formålet.

NordVPNs såkalte kill switch (et system som tar sikte på å unngå datalekkasjer hvis VPN-tjenesten detter ut) har også flere valg enn det man normalt finner hos andre tjenester. En internett-kill switch blokkere all tilgang til internet om man ikke er tilkoplet VPN-nettverket, mens en separat kill switch-applikasjon lukker annen (spesifikk) programvare hvis VPN-tilkoplingen opphører (torrent-klienten din, for eksempel).

Vi prøvde ulike måter å kutte tilkopling på, og i alle tilfellene klarte klienten på korrekt vis å blokkere internettrafikken vår og gav oss beskjed om at det var et problem med tilkoplingen. Det eneste aberet er at klienten ikke har muligheten til å kople seg på igjen automatisk, noe som gjør at brukere manuelt må gjenopprette tilkoplingen.

Hvilke protokoller støtter NordVPNs Windows-app?

Av protokollstøtte får man OpenVPN TCP og UDP samt NordVPNs helt egne NordLynx. Det er ingen støtte for IKEv2, men etter det vi har erfart med NordLynx så langt er det lite sannsynlig at du kommer til å trenge det.

Hvis man er av typen som liker å fikle med avanserte innstillinger kan man skifte DNS for VPN-tilkoplinger. De fleste bør nok ikke begi seg inn på dette, men hvis du vet hva du driver med kan et skifte av DNS gjøre ytelsen bedre, blokkere ondsinnede nettsider, med mer. Man kan til og med legge til flere DNS-servere og bytte mellom dem når man trenger det.

Man får også med en funksjon som heter «obfuscated servers», som hevder at den kan hjelpe deg med å kople deg til, selv i land og på lokasjoner som blokkerer VPN-tjenester. Det er også muligheter for å blokkere reklame og skadelige nettsider via NordVPNs CyberSec, en funksjonalitet som må slås på manuelt.

Alt i alt, selv om NordVPNs Windows-klient ikke er perfekt, er det hele presentabelt og enkelt i bruk. Når man kommer seg eventuelle vanskeligheter i konfigurasjonen får man et komfortabelt kontrollsenter der man kan styre og sjekke VPN-statusen.

• Dra nytte av et eksklusivt NordVPN-tilbud som innebærer solid rabatt

Hvor godt fungerer NordVPNs Android-app?

NordVPNs Android-app er en av de mest populære på markedet, med over 10 millioner nedlastinger og en imponerende skår på 4.3 på Google Play.

Det å sette opp tjenesten fortoner seg omtrent som de fleste andre tjenester. Klikk på installer, appen lastes ned og så kan man kjøre den med et enkelt trykk.

Når appen åpnes får man i øverste del av vinduet opp tilgjengelige lokasjoner på et verdenskart, mens i nederste del dukker det opp en serverliste. Du vet nok allerede hvordan dette fungerer, siden det er ingen overraskelser i hvordan kartnavigasjonen fungerer. Klyp fingrene sammen for å zoome inn på et område man har lyst til å kople seg til, dra fingeren rundt for å forandre posisjon på kartet, trykk på en lokasjonsmarkør for å kople til. Enkelt nok, men ikke særlig praktisk.

Du må zoome inn ganske nært for å finne det nøyaktige området du skal bruke. Prøver man seg på Europa, for eksempel, og man kan ende opp med 40 markører, men ingen tekst som beskriver de. Ønsker man eksempelvis å kople seg til Nord-Makedonia, så må man vite nøyaktig hvor på kartet man skal lete.

Skal man bytte til en annen lokasjon, krever dette antageligvis at man må zoome ut, forflytte seg på kartet for så å zoome inn igjen. Dette er ikke vanskelig, men du kommer til å bruke mer tid på å navigere i kartet enn det vi mener er ideelt.

Heldigvis fungerer Android-klienten på samme vis som Windows-klienten, og tilbyr også en liste over land. Drar man fingeren opp på skjermen får man en alfabetisk liste over land, og man kan enkelt finne frem til (for eksempel) USA, trykke på det, og umiddelbart kople seg til den beste serveren i landet.

Hvis du trenger mer kontroll over nøyaktig hvor du vil kople deg til kan du trykke på en menyknapp for å få frem en fullstendig liste over lokasjoner innad i landet.

Du kan videre ekspandere oversikten slik at alle serverne vises også, men man får ingen informasjon om hvor mye trafikk det er på disse (ei heller annen informasjon), så dette kommer antageligvis ikke til å være stort til hjelp.

Under innstillinger får man muligheten til å slå på NordVPNs blokkeringstjeneste CyberSec (blokkerer reklame, phishingforsøk og malware.)

En smart autotilkoplingsfunksjon gir deg et drøss med innstillingsmuligheter. Man kan for eksempel gjøre det slik at appen automatisk kopler seg til ved bruk av alle Wi-Fi-rutere som ikke er i hjemmet (eller andre steder der du stoler på eieren av utstyret), noe som kan sikre at du kun bruker VPN de gangene du vet du trenger det.

Appen har ikke sin eget kill switch-system, men man blir tilbudt lettfattelige instruksjoner som forklarer hvordan man kan sette opp en slik funksjon på telefonen eller nettbrettet (System Settings > NordVPN settings > Enable «Always on VPN» og «Block connections without VPN»).

Noe relativt nytt er støtten for NordVPNs lynraske NordLynx-protokoll (du kan fortsatt bruke OpenVPN TCP eller UDP, hvis du foretrekker det.)

Det er ingen mangel på innstillinger her (for å si det mildt). Man kan bruke en egendefinert DNS-server, bruke såkalt split tunneling for å unnlate å bruke VPN-tjenesten med spesifikke apper og til og med slå på såkalt tapjacking-beskyttelse (hvilket innebærer at man blir varslet hvis ondsinnet programvare legger seg over et vindu på skjermen din, for å lure deg til å trykke på noe du helst ikke bør trykke på).

En bonus er Dark Web Monitoring, der NordVPN varsler deg hvis epostadressen din dukker opp i forbindelse med sikkerhetsbrudd på nettet.

Appen er ikke perfekt, vi vet for eksempel ikke helt om kartdelen egentlig er spesielt nyttig. Ellers er den lett å like, spekket med funksjonalitet og klarer uten problemer å klå de fleste konkurrenter når det gjelder ytelse.

Hvor godt fungerer NordVPNs iOS-app?

NordVPNs iOS-app var ingen sak å installere, og vi råket ikke på noen overraskelser. Let den frem i App Store, installer den, åpne den, logg inn og så er man klar.

Når man åpner appen får man det samme, litt keitete, kart-grensesnittet som i de andre klientene, men iOS-utviklerne har gjort en litt bedre jobb i implementeringen. Man kan ikke zoome like langt ut som i Android-versjonen, hvilket betyr at de individuelle markørene aldri overlapper (dermed blir ikke informasjon gjemt.) Når man navigerer i kartet forsvinner det nedre panelet, slik at det bare er plass til en hurtigtilkoplingsknapp, noe som gjør at man kan bruke hele skjermen når man skal finne ting på kartet.

Vi mener likevel at et kart ikke er den beste løsningen om man skal kople seg til eller bytte server, og hvis du er som oss trekker du gjerne opp listen med oversikten over landene. Her kan man kople seg til et hvilket som helst land med et enkelt trykk eller velge individuelle regioner og servere, om du ønsker det.

Appen er langt mer innstillingsvennlig enn de fleste andre konkurrenter på iOS. I tillegg til kill switch-funksjonen og CyberSec kan man også slå på en autotilkoplingsfunksjon som slår inn, og aktiverer VPN-tjenesten om man bruker ukjente Wi-Fi-nettverk (man kan selvsagt også velge å kople seg på VPN-nettverket ved bruk av alle nettverk).

Hvis du synes det høres plundrete ut kan du legge NordVPN-tilkoplinger inn i Siri. Som NordVPN så fint sier det trenger man da bare å «spørre Siri pent» for å kople seg til.

En annen fiffig funksjon er en profilgjenoppretter som kan hjelpe en med å tilbakestille innstillinger, slik at du kommer på nett igjen.

Protokollmenyen gir deg flere valg enn i Windows- og Android-klientene. Man kan velge å bruke NordVPNs WireGuard-baserte NordLynx, men også OpenVPN TCP eller UDP og IKEv2.

NordVPN har også endelig fått støtte for mørk modus, hvilket gjør at appen nå visuelt passer sammen med resten av programvaren på Apple-enheten din.

Som i Android-appen, har også denne appen fått støtte for Dark Web Monitoring, der du blir varslet hvis personopplysningene dine er blitt avslørt på nettet.

Jevnt over er NordVPNs iOS-app et positivt innslag i VPN-tjenesten. Hvis du er lei av andre tilbydere som nedprioriterer iOS-brukere ved å lage apper som kun har det aller nødvendigste av funksjoner kan det være verdt å prøve NordVPN. Det kan godt hende du blir positivt overrasket.

• Spar masse penger ved å ta i bruk vårt eksklusive NordVPN-tilbud

Har NordVPN nettleserutvidelser, og fungerer disse godt?

NordVPN har også tillegg til nettlesere, og om du bare er ute etter beskyttelse mens man surfer kan disse være nyttige.

Selv om VPN-klienter generelt sett er enkle i bruk kan det potensielt ta litt tid å få koplet seg opp for første gang. Hvis du ønsker å omgå en geoblokkering på en Windows-laptop, for eksempel, må man kanskje finne og kjøre applikasjonen, lete seg frem til riktig land, konfigurere hvordan du vil kople deg til, vente på at tilkoplingen er oppe og går, så så endelig gå tilbake til nettleseren.

NordVPN tilbyr proxy-utvidelser til Chrome og Firefox som kan gjøre en slik prosess enklere ved å la deg velge en VPN-lokasjon, samt kople til og kople fra, direkte i nettleseren.

Etter at vi installerte Chrome-utvidelsen fikk vi et NordVPN-ikon til høyre for adressefeltet. Vi trykket på dette og logget oss inn på tjenesten da vi ble spurt.

Brukergrensesnittet i utvidelsen har ikke kartet som finnes i klientene, men det er ikke et stort tap. Istedenfor får man tilgang til en knapp for hurtigtilkopling, som kopler deg opp til den raskeste serveren, og en søkefunksjon som gjør at man kan velge et spesifikt land (man kan ikke velge spesifikke servere i byer eller regioner.)

En liten innstillingsoversikt gir deg muligheten til å blokkere WebRTC-lekkasjer i Chrome eller slå på CyberSec, som beskytter mot reklame, malware og phishing.

Det er med andre ord ikke en overveldende mengde funksjoner her, men utvidelsen er kjapp og enkel i bruk. Du kan kople deg på med bare et par klikk, og siden dette kun er en proxy-server som kun beskytter nettleseren, koples man på nærmest umiddelbart.

Vi tok også en titt på NordVPNs Firefox-utvidelse. Enkelte ganger kan VPN-funksjoner variere mellom de forskjellige nettleserne, men ikke her – NordVPNs Chrome- og Firefox-utvidelser har identiske brukergrensesnitt og funksjoner.

Hvor gode er NordVPNs utvidelser kontra rivalenes?
Generelt sett er ikke dette et like imponerende tilbud som det man får hos enkelte konkurrenter. ExpressVPNs nettleser-utvidelser kontrollerer og tar i bruk den ordinære ExpressVPN-klienten, så når beskyttelsen er slått på i nettleseren beskyttes hele systemet. (ExpressVPN ligger på førsteplass i vår liste over de beste nettleser-utvidelsene). NordVPN-utvidelsene er kun enkle proxy-løsninger, og beskytter altså kun nettleseren.

Likevel er proxy-tankegangen god om man simpelthen er ute etter å omgå geoblokkeringer. Det å kople seg til er langt raskere, det samme er hastighetene når man surfer, og bruken av NordVPN i nettleseren kan være nyttig i enkelte andre situasjoner også (hvis noen av appene du bruker ikke fungerer sammen med VPN-klienten, for eksempel, eller hvis VPN-klienten på en eller annen måte fører til dårlig ytelse). 

Vi er fornøyd med at NordVPN i det hele tatt støtter nettleser-utvidelser – de fleste VPN-tilbydere gjør ikke det – så NordVPN får likevel pluss i margen, selv om selve utvidelsene ikke utmerker seg.

Hva slags kundestøtte kan man forvente av NordVPN?

Hvis man råker på problemer er kundestøtte-siden til NordVPN det første stedet man leter. Artikler sorteres i forskjellige kategorier, og et søkefelt lar deg finne innhold via å skrive inn nøkkelord.

Siden er ikke spesielt godt organisert. Går man til tilsvarende side hos ExpressVPN, for eksempel, blir man presentert med valgene «feilsøk nå», «få instruksjoner» og «kontakt kundestøtte». Det er med andre ord veldig tydelig hvilke muligheter man har. NordVPNs hjelpesenter har for det første ikke norsk språk (i motsetning til resten av hjemmesiden), men noen av hjelpeartiklene kan likevel finne på å være oversatt. Det gjør det litt krøkkete når man skal søke (hvilket man gjør på engelsk, siden overskriftene til artiklene heller ikke er oversatt). For det andre blir man presentert med valgene: «FAQ, «General Info», «Billing» og «Connectivity», og det er ikke alltid like lett å skjønne hvor man skal for å finne det man leter etter.

Kommer man seg til rett guide retter NordVPN dog på inntrykket. Artiklene er godt strukturert, man får mer enn nok detaljer, men enkle forklaringer på hvordan man setter ting opp, og gode råd for håndtering av problemer.

Hvis du ikke finner det du leter etter har hjelpesenteret en fjong liten chatbot som kan tilby overraskende smart hjelp, gitt at du behersker engelsk. NordVPN har for eksempel en nettside der man kan laste ned individuelle konfigurasjonsfiler til OpenVPN, men man kan ikke laste ned hele pakker. vi prøvde å spørre chatboten om hvor man kan få tak i alle ovpn-filene, fikk opp et forslag om å prøve en lenke som het «OpenVPN configuration files», og fikk da muligheten til å laste ned en zip-fil med alle konfigurasjonsfilene.

Hvis boten ikke klarer å hjelpe deg har NordVPN også en live-chat som er oppe 24/7, der man kan få hjelp fra faktiske mennesker. Dette systemet fungerte godt når vi prøvde det. Vi stilte et enkelt spørsmål, og fikk en hyggelig velkomstmelding fra en representant innen det hadde gått et par minutter.

Brukerstøtte via e-post er også en mulighet. Det tar litt lengre tid å få svar – det er snakk om timer, snarere enn minutter, etter det vi har erfart – men det er sammenlignbart med mange andre VPN-tjenester, og svarene vi fikk fra NordVPN var generelt sett nøyaktige og detaljerte nok til at vi fikk løst problemene.

• Spar en slant eller to med vårt eksklusive NordVPN-tilbud

Konklusjon

NordVPN er en tiltalende VPN-tilbyder med haugevis av servere. Det at de er såpass påpasselige med å la tredjepartsselskaper gå dem etter i sømmene når det gjelder loggføring er også ryddig. Det er ikke den billigste tjenesten på markedet, ei heller den raskeste og den er heller best når det gjelder antall funksjoner – selskapet har dog gjort en rekke forbedringer siden sist vi testet tjenesten, er generelt uten store mangler, har god kundestøtte og vil kunne levere gode resultater for de aller fleste brukere.

• Sjekk også ut vår liste over de beste VPN-tjenestene

NordVPN: ofte stilte spørsmål

Under finner du svar på eventuelle andre spørsmål du måtte ha om NordVPN eller VPN-tjenester generelt.  

Hva er en VPN-tjeneste og hvordan fungerer den?
En VPN-tjeneste, eller et såkalt virtuelt privat nettverk er en sikker måte å kople seg til internett på. En VPN-tjeneste gir deg programvare du kan installere på enhetene dine, noe som gir deg tilgang til en «tunnel» som sender dataene dine i kryptert form, hvilket gjør datatrafikken sikrere og gir deg en høyere grad av personvern på nett. Se her for flere detaljer om hvordan en VPN-tjeneste fungerer – og husk at man får mer enn bare sikkerhet og anonymitet, man kan også få tilgang til geoblokkert innhold via servere i forskjellige land.

Hvordan fungerer NordVPN, litt mer inngående?
Vi tilbyr nettopp denne informasjonen i denne artikkelen, der vi tar en sniktitt inni en NordVPN-server, hvilket avslører detaljert informasjon om sikkerhet, loggføring og mye mer.

Hva er det viktigste å vite om NordVPN?
Selskapet har over 5000 servere fordelt over 59 land, og du kan kople opptil seks enheter til NordVPN-nettverket samtidig. Tjenesten har klienter for Windows, macOS, iOS, Android, Linux og Android TV.

Sakker NordVPN ned internettilkoplingen min?
Ved bruk av en hvilken som helst VPN-tjeneste, inkludert NordVPN, kan internett bli noe tregere, siden det alltid er litt hastighetssvinn når man krypterer data og sender de gjennom en VPN-tunnel. Noen ganger kan forskjellen dog være svært liten. Vi så et eksempel på dette sist gang vi utførte ytelsestester med NordVPN, der tjenesten sto for en hastighetsforringelse på bare 6-8 %, noe som er akseptabelt og rundt snittet for en VPN-tilbyder. Sannsynligheten er stor for at du ikke kommer til å merke dette når man driver med hverdagslige oppgaver på nett.

Vil NordVPN bruke mye batteri på laptopen min?
NordVPN er en applikasjon som kjøres på maskinvaren din, så per definisjon vil det bruke litt systemressurser, og dermed vil dette utgjøre litt høyere strømforbruk på en bærbar enhet. Selv om det har vært anekdotiske bevis for at NordVPN bruker litt ekstra med strøm, så er dette i stor grad foreldet informasjon, og i dag burde ikke tjenesten være noe mindre strømgjerrig enn andre VPN-tjenester.

Hvor godt fungerer NordVPN til gaming på nett?
VPN-tjenester er generelt ikke laget for gaming, mest fordi sannsynligheten er stor for at ytelsen vil forringes, siden deler av båndbredden spises opp – noe du kan se i ytelsestestene vi skrev om tidligere i artikkelen – og noe høyere ping bør man også regne med (dog, akkurat hvor mye det er snakk om varierer stort, og avhenger av hvor VPN-serveren og spillserveren ligger geografisk.

Hvis du er en seriøs gamer, og særlig om du spiller skytespill, der kjappe reaksjoner er alfa og omega, så kan ekstra forsinkelse være et merkbart aber. Når det er sagt, spiller man andre typer spill som ikke krever ekstrem ytelse av nettforbindelsen, og man treffer på riktig server, så er det ikke sikkert at man merker noe i det hele tatt.

En VPN-tjeneste vil likevel ikke hjelpe deg stort når man spiller på nett, rent bortsett fra at den potensielt kan beskytte deg mot (noe som forresten er svært usannsynlig i utgangspunktet) et DDoS-angrep, og det er også mulig at du kan få tilgang til spillinnhold i regioner som ellers ikke er tilgjengelig.

Fungerer NordVPN i Kina eller andre steder med internettsensur?
Selskapet hevder at tjenesten faktisk kan fungere i Kina. Du kan i teorien bruke en av NordVPN-appene til å kople deg til en hvilken som helst server om du befinner deg i Kina, men om man potensielt vil ha bedre resultater er det verdt å prøve den såkalte obfuscated server-funksjonaliteten. For mer detaljer, ta en titt på dette blogg-innlegget.

Hvis noe ikke fungerer, hvordan tar jeg kontakt med NordVPNs kundeservice?
NordVPN har et eget hjelpesenter på sine hjemmesider, og om du ikke finner det du trenger der, så har vår britiske søsterside en egen artikkel som forklarer mer inngående hvordan du finner det du trenger.

Har TechRadar hjelpe-artikler for NordVPN-brukere?
Vår britiske kolleger har laget en guide for å hjelpe en å installere NordVPN på Windows, og for å installere Android-appen.

Har NordVPN en gratisversjon?
På en måte – selskapet har ingen gratisvariant som fungerer evig, som ovennevnt i testen, men man kan likevel prøve tjenesten og få pengene tilbake. Hvis du tegner et abonnement på NordVPN og ikke liker tjenesten kan du avslutte kundeforholdet når som helst innen 30 dager og få pengene tilbake.

Hva er NordLocker?
Dette er NordVPNs programvare som lar deg lage en slags sikker «oppbevaringsboks» der man kan lagre filer av sensitiv art som beskyttes av kryptering. Dette er ikke en del av VPN-abonnementet, og om du ønsker å vite mer om denne tjenesten kan du lese en britisk test av produktet her.

Hva er NordPass?
På samme måte som med NordLocker er dette en separat app, og som navnet antyder er NordPass en tjeneste for håndtering av passord (den fyller også ut passord automatisk på nett). Vår britiske kolleger har testet produktet her

Kan NordVPN bli hacket?
Teoretisk sett kan alle tjenester som er på nett angripes – selv en sikkerhetstjeneste som NordVPN (gitt nok tid, ressurser og innsats fra angriperen, og det at potensielle sårbare angrepspunkter kan dukke opp fra ingensteds.)

Nå er det også slik at NordVPN faktisk ble utsatt for et nettangrep, noe vi nevnte i testen, men VPN-tjenesten har i etterkant tatt ganske omfattende grep for å få sikkerheten ajour.

Har dere mer informasjon om angrepet NordVPN ble utsatt for?
I kjølvannet av server-angrepet som ble utført på NordVPN i 2018 sendte vi selskapet en liste spørsmål som ble besvart på en ryddig måte.

1. «Bevis på et angrep dukket først opp 5. mars 2018, men vi var ikke klar over hva som skjedde den dagen. Ytterligere bevis vitnet om at dette er det omtrentlige tidspunktet at angrepet fant sted» Hva består disse «ytterligere bevisene», som gjorde at 5. mars «er det omtrentlige tidspunktet at angrepet fant sted», av, og hvordan kan dere konkludere med, selv om vi tar med sannsynlighet i beregningen, at det ikke ble utført angrep tidligere? Har dere et estimat på hvor mange kunder som brukte serveren det er snakk om?

NordVPN: 5. mars var den siste dagen da en slik konfigurasjonsfil eksisterte. I etterkant ble konfigurasjonsfilen forandret, så denne filen ville ha sett annerledes ut. Serveren i seg selv ble bygget den 31. januar. Vi tror at diskusjonen på 8chan var kimen til at noen begynte å lete etter angrepspunkter i forskjellige VPN-tjenester, og den diskusjonen startet 5. mars. Vi vet ikke nøyaktig når hendelsen inntraff, og vi kan ikke fortelle dere hvor mange personer som var koplet til denne serveren, siden vi ikke beholder loggføringer. Vi kan bare gjette: Vårt vage estimat ligger på rundt 20 til 70 aktive tilkoplinger.

2. «Angrepet var mulig på grunn av en dårlig konfigurasjon utført av et tredjepartsdatasenter som vi aldri fikk beskjed om». Hva besto denne «dårlige konfigurasjonen» av?

Det eksisterte en skjult IPMI (intelligent platform management interface)-konto som hadde tilgang til serveren. Den kontoen ble eksponert, og derfor fikk noen tilgang til serveren.

3. «Det finnes ingen tegn på at inntrengeren gjorde noen forsøk på å overvåke brukertrafikk». Hvilke tegn forventet dere å finne? Hvis inntrengeren overvåket brukertrafikk, hva kunne de eventuelt se?

Det ble ikke gjort noen forandringer i våre konfigurasjon, ingen nye prosesser ble kjørt, ingen filer ble etterlatt på serveren. Slike konfigurasjonsforandringer var nødvendige for å kunne inspisere trafikken. I teorien, etter at man har kjørt spesifikke kommandoer, kunne en tredjepart ha sett aktivitet i sanntid, noe som ville ha fortont seg som trafikk observert av en vanlig internettilbyder. Med andre ord trafikk som beveger seg mellom serveren og en rekke forskjellige nettsteder.

4. «Hendelsen viste i praksis at den utsatte serveren ikke inneholdt logger med brukeraktivitet.» Hvordan viste hendelsen dette?

Hvis brukerdata hadde vært lagret på en server ville det svært sannsynlig ha blitt lastet ned og delt med offentligheten. Hvis vi ignorerer antagelser: Konfigurasjonsfilen som ble lastet ned fra en av våre konkurrenters servere viser tilkoplinger i sanntid, og noe brukerinformasjon, mens vår konfigurasjonsfiler gjør ikke det.

5. «Inntrengeren fant og anskaffet seg en TLS-nøkkel som allerede har gått ut på dato.» Når hadde nøkkelen gått ut på dato? (Setningen gjør det uklart om nøkkelen per nå har gått ut på dato eller om den den gang hadde gått ut på dato. Vi lurer på om forfatteren mente å skrive at den allerede hadde gått ut på dato dagen angrepet fant sted.)

TLS-nøkkelen gikk ut på dato 10.07.2018, men TLS-nøkkelen kan uansett ikke brukes til å dekryptere trafikk.

6. «Vi satte umiddelbart i gang en grundig intern granskning av hele vår infrastruktur. Vi måtte forsikre oss om at ingen annen server kunne utnyttes på denne måten.» Hva fant dere under denne granskningen? For eksempel, hvor mange andre servere hadde slike fjernstyringssystemer installert?

Vi sjekket mer enn 4000 av våre servere. Brorparten av våre servere hadde et fjernstyringssystem installert. Likevel, systemet i seg selv er ikke et problem hvis det holdes oppdatert og utilgjengelig for offentlig tilgang (fra internett). Vi fant få servere som potensielt kunne vært en risiko, vi oppdaterte eller fjernet disse.

7. «[...] vi satte listen enda høyere for dagens og fremtidens datasenter-partnere for å sikre at ingen lignende angrep kunne skje igjen.» Hva kan du fortelle oss om denne listen?

Vi forsikret oss om at ingen datasentre vi bruker har mangler oppdateringer eller har skjult IPMI-tilgang. Hver nye server som bygges er kryptert, så man kan ikke få tilgang til lesbar data, selv om man får tilgang til serveren uten å være autorisert gjennom et fjernstyringssystem. I tillegg har vi en rekke planer for hvordan vi kan forbedre sikkerheten vår.