Sony WF-1000XM6: Kort sammendrag

De splitter nye Sony WF-1000XM6 er et imponerende par ørepropper med solide funksjoner – spesielt solide for teknologijournalister som meg, som må holde seg til en slags lengdegrense i anmeldelser – men ettersom Sony prøver å gjenerobre sin klasseledende posisjon med 1000X-serien, kan jeg ikke la være å lure på om vi nærmer oss et punkt der det er vanskelig å tilby forbedringer som faktisk betyr noe.

Her får jeg for eksempel en mindre ørepropp igjen. Den er 11 % tynnere, men har fortsatt en 1,5 ganger større antenne for bedre tilkoblingsstabilitet, en ekstra mikrofon per øreklokke for totalt åtte, og to prosessorer. Den ene kalles QN3E (for å håndtere mikrofonene og aktivere en ny automatisk omgivelsesmodus), og den andre er V2, som muliggjør 32-bits lyd (ved hjelp av Sonys LDAC-kodek) via den nye 8,4 mm-driveren og introduserer en ny 10-bånds EQ med «Finn din EQ» og en ny «spill»-forhåndsinnstilling.

Men hvor mange mikrofoner per ørepropp trengs egentlig for god ANC? Og hvor mye mindre må øreproppene være før lytteren synes det er nok – for forbedringen gjør kanskje ikke produktet så mye bedre?

Men før jeg svarer på det, la meg si at bare når det gjelder lydkvalitet, er Sony WF-1000XM6 virkelig gode.

Blant de beste øreproppene på markedet da? Sony har virkelig prøvd å presse inn alle mulige oppgraderinger (og funksjoner du kan tenke deg) med sin egen teknologi.

Men her er problemet: selskapet som ga oss 360 Reality Audio med head tracking vil virkelig at jeg skal bruke det, men formatet støttes ikke lenger av like mange store strømmetjenester – Deezer droppet det i 2022 og Tidal droppet støtten i 2024.

Og når det gjelder høyoppløselig Bluetooth, er LDAC lite nyttig for iPhone-eiere, selv om Sonys DSEE Extreme-oppskalering kommer tilbake og faktisk får Spotify-strømmer til å høres mye bedre ut.

Så hva er bra med WF-1000XM6, hva er ikke så bra, og er de verdt sin overraskende rimelige pris? Designet er nå pilleformet, og selv om øreklokkene er tynnere, er de også høyere, med en liten kant i midten som skal forbedre passformen.

Fordi de stikker litt mer ut fra ladeetuiet og er fullstendig dekket av matt plast for bedre grep, har de det Sony kaller «enklere opptak». Jeg kan bekrefte at selv om jeg ikke var helt overbevist om passformen i øret mitt, mistet jeg dem ikke på langt nær så ofte da jeg tok dem ut av etuiet sammenlignet med den eldre XM5.

Dessverre levde ikke den aktive støydempingen opp til forventningene mine i praktisk bruk. Batteritiden – åtte timer fra øreproppene og opptil 24 timer med etuiet, og ja, det er med aktiv støydemping – er helt akseptabel.

Etter mer enn to uker med dem liker jeg dem veldig godt, og den nye antennen gir en bunnsolid forbindelse som aldri svikter. Jeg likte også den nye funksjonen for bakgrunnsmusikkeffekter mer enn jeg trodde den ville – den hjelper med å fokusere ved å skyve musikken litt tilbake slik at jeg kan tenke bedre.

Sonys Quick Attention-funksjon, der jeg dekker til venstre øreklokke for raskt å senke musikken og slippe inn omgivelsesstøy, er også strålende, selv om den ikke er ny – jeg har hatt glede av den på Sony WH-1000XM6 og tidligere modeller også.

Til syvende og sist er imidlertid ikke støydempingen den klasseledende triumfen den lover å være, og konkurrenter som Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2. gen) – og Apple AirPods Pro 3 hvis jeg bruker en Apple-enhet – tilbyr bedre romlig lyd og en mer effektiv boble av stillhet. Legg til Technics EAH-AZ100 som et alternativ – med multipunkt for tre enheter, klarere samtaler og en mer komfortabel passform – og konklusjonen er at selv om WF-1000XM6 er evnerike og begavede ørepropper, finnes det fortsatt andre jeg heller vil anbefale i denne prisklassen.

Sony WF-1000XM6: Pris og tilgjengelighet

• Lansert 12. februar 2026
• Pris 3 499 kroner
• Tilgjengelig i svart eller platinasølv

Heldigvis har Sony holdt tilbake prisøkningene her, ettersom forgjengeren Sony WF-1000XM5 ble lansert i juli 2023 til samme pris.

Samtidig har Sony delvis måttet holde prisen i sjakk, ettersom Apple AirPods Pro 3 fikk en prislapp på 2 990 kroner da de ble lansert 19. september 2025 – altså litt billigere enn AirPods Pro 2 ved lanseringen.

Direkte konkurrenter i denne klassen? De nærmeste rivalene er hovedsakelig AirPods Pro 3, etterfulgt av premiumalternativer som Technics EAH-AZ100 for 3 490 kroner eller Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2nd Gen) for 3 590 kroner. Jeg kan også nevne Bowers & Wilkins Pi8, selv om de er betydelig dyrere med en pris på 4 490 kroner.

Som du kan se, har Sony satt en ganske aggressiv pris denne gangen.

Sony WF-1000XM6: Spesifikasjoner

Sony WF-1000XM6: Fuksjoner

• 10-bånds EQ med «Finn min EQ» og ny forhåndsinnstilling for gaming
• DSEE Extreme-oppskalering, LDAC, LE-lyd og 360 Reality-lyd
• Bakgrunnsmusikkeffekten er overraskende nyttig
• ...men støyreduksjonen er ikke helt som lovet

Sony har nok en gang pakket disse øreproppene med alle funksjoner og ekstrafunksjoner selskapet kan mønstre, men mye av det vil føles som «ja, det vet vi allerede – hva er nytt?» for fans av WF-1000XM-serien.

Så hva er nytt? 10-bånds EQ-en (tidligere fem) er en oppgradering, i likhet med en dedikert forhåndsinnstilling for Gaming EQ. Sonys nyere Sound Connect-app brukes nå også med flaggskipmodellen (den erstattet Sony Headphones-appen i oktober 2024), men Sound Connect var allerede tilgjengelig med budsjettmodellen Sony WF-C710N fra april 2025 – så alle som har dem vil allerede være kjent med «Finn min EQ»-fanen.

Hvis du ikke gjør det, vil jeg si at det fortsatt er flott her: du trykker på forskjellige lydprofiler, og programvaren fortsetter å foreslå mer basert på preferansene dine til den presenterer en personlig profil som du kan lagre som en forhåndsinnstilling.

Men igjen, det er noe som også er tilgjengelig i mye billigere Sony-modeller. Det er heller ikke en hørselstest (ingen falmende toner eller analyse av hørselen din og oppretting av en virkelig unik profil). Og selv om du kanskje ikke ønsker en fullstendig hørselstest, er det verdt å påpeke at konkurrerende alternativer jeg nevnte tilbyr det for omtrent samme pris. Og hvis du håper på en større overhaling av den gamle Headphones-appen, kommer du dessverre ikke til å få det.

For meg er ikke denne tilhørende appen spesielt intuitiv. Hjemmeskjermen er i utgangspunktet en liste med faner – du kan velge hvilke du vil plassere øverst, hentet dypt inne i enhetsinnstillingene, men for meg gjør det noen ganger bare ting mer rotete. Nederst er det fire mindre faner: «Min enhet» (den du lander i ved oppstart), «Scene» som prøver å finne ut hva du gjør fysisk og foreslår profiler som «Treningssenter» eller «Pendling hjem», «Oppdag» for lyttehistorikk og en mer skånsom Sikker lyttemodus, og til slutt «Meny».

Du tenker kanskje at «Meny» inneholder alt det viktige, men det er i utgangspunktet bare supportbot, hjelpeseksjon, sikkerhetskopier og appinformasjon.

Dette betyr at for å nå justerbare funksjoner må du bla ned til en liten fane nederst i «Min enhet» kalt «Enhetsinnstillinger» og derfra videre til detaljerte innstillinger.

Det føles som veldig mange trykk. Det gir også mange muligheter for nybegynnere til å ende feil, komme i en blindvei og deretter lure på hvordan de skal finne tilbake til «den lange listen jeg hadde akkurat nå». En omstrukturering av appen ville vært rimelig for å lede brukeren raskere til funksjonene de faktisk ønsker å finne.

Øverst i enhetsinnstillingene finner du «Støydemping/omgivelseslyd», men selv om omgivelseslyd har en manuell 20-trinns glidebryter, en følsomhetsmodus (Standard, Høy eller Lav), automatisk funksjon og stemmegjennomgang, er selve støydempingen fortsatt bare «på» eller «av». Det føles litt gjerrig, spesielt med tanke på den ekstra mikrofonen i hver ørepropp.

Sony oppgir ikke en dB-verdi for støydemping, men det er hyggelig å si at WF-1000XM6 er de «beste støydempende» hodetelefonene selskapet noensinne har laget.

Dessverre må jeg dempe forventningene mine. Noen lyder er definitivt dempet med ANC, men når jeg bytter til AirPods Pro 3, er det på et annet nivå. Den stille boblen der omgivelsene nesten smelter bort? Den sjokkfølelsen over hvor høylytte omgivelsene egentlig er når du tar dem av? Sony er ganske bra – men ikke så bra. Bose og Apple gjør det bedre.

Samtalekvaliteten er også skuffende – ikke minst fordi Sony hypet den. Til tross for nye mikrofoner, vindskjermstruktur, AI-algoritme med stråleforming og benledningssensorer, sa folk jeg ringte at jeg hørtes «dempet» ut, spesielt sammenlignet med Technics EAH-AZ100.

Sonys tilsvarende Technics’ Sidetone-funksjon heter «Capture Voice» i appen, men jeg merket knapt noen forskjell. Siden jeg måtte dytte øreproppene ganske langt inn i ørene for å få en stabil passform, skulle jeg gjerne hatt mer hjelp her.

Til tross for dette er det mye jeg virkelig liker – og Background Music Effect er øverst. For å finne den, må du gå via Min enhet > My Device > Device Settings > Sound Quality/Volume > Listening Mode > Background Music – som sier mye om hvor skjulte gode funksjoner er.

Der kan du velge «My room», «Living room« eller «Cafe», som plasserer musikken litt lenger unna ørene dine hver gang. Jeg trodde det ville være en gimmick, men jeg tok feil. Hvis du noen ganger slår på TV-en bare som bakgrunnslyd for å kunne fokusere, eller har problemer med å konsentrere deg når sangen er for fremtredende, er dette noe for deg.

Jeg liker også at berøringskontrollene nå er fullt tilpassbare via Device Settings > Controls > Change the touch sensor function > Custom. Ulempen er at hvis jeg trykker lenge på venstre ørepropp for å senke volumet, forsvinner Quick Attention – en av favorittfunksjonene mine fra Sony. Bare hold venstre ørepropp, så dempes musikken og omgivelseslyder slippes inn umiddelbart.

Andre fordeler er at appen kan vise avspilling fra Apple Music, testen «Optimal Earbud Tips» (overraskende streng) og muligheten til å prioritere stabil tilkobling eller lydkvalitet. Takket være den større antennen opplevde jeg heller aldri noen problemer med tilkoblingen, noe jeg faktisk gjorde med WF-1000XM5 da jeg testet dem.

Jeg har også lenge likt Sonys DSEE Extreme-oppskalering, som forbedrer komprimerte musikkstrømmer. Her fungerer det veldig bra – jeg måtte sjekke flere ganger at jeg ikke hadde byttet fra Spotify til en mer audiofil strømmetjeneste.

Det finnes multipunkt for to enheter og Auto Switch som kan flytte lyden til Sony LinkBuds-høyttaleren når du kommer hjem – men siden bare den høyttaleren støttes, er funksjonen ganske nisjepreget.

Romlig lyd da? Ja ... teknisk sett finnes det, siden 360 Reality Audio støttes – hvis du klarer å finne innhold i Sonys format, nå som både Tidal og Deezer har sluttet å støtte det.

• Funksjoner – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Lydkvalitet

• Klar bass som aldri føles overdrevet
• Mye tekstur i det øvre mellomregisteret
• Noen svakheter i dynamikk og detaljer på tvers av frekvensene

Jeg setter alle lydprofiler til «standard», bruker en nøytral EQ og sørger for at tilkoblingsmodusen prioriterer lydkvalitet (fremfor en stabil Bluetooth-tilkobling) i Sony WF-1000XM6, og starter Sevdalizas Mad Woman. Takten i sangens åpning freser vakkert, med sylskarpe kanter fra høyttalerne. Tonen strekker seg også helt ned i dypet uten problemer – noe man ikke kan si om modeller på innstegsnivå (eller til og med de fleste mellomklassemodeller).

Det eneste jeg savner er litt mer fylde og bevisst forvrengning midt i tonen, som jeg vet er der – noe som bekreftes når jeg bytter til Technics EAH-AZ100, som plukker det opp uten problemer.

Har du hørt Harry Styles’ nye sang Aperture? Den er den samme: tempoet flyter fint, og Sony-høyttalerne kvier seg aldri for litt ekstra bass, men jeg legger merke til det når de glatter over små variasjoner eller klikker inn i en herlig uperfekt synth-tone – den typen ting man vil huske, men som ikke gjengis helt perfekt her.

Selvfølgelig er jeg kresen. Lyden er veldig god – faktisk har instrumentale stykker som Nicholas Gunns Campfire et ekspansivt og emosjonelt lydbilde der hvert musikalske lag holdes sammen i en sammenhengende og givende miks.

Menneskelig pust føles tredimensjonal og, i mangel av et bedre ord, ekte. Men når fløyten kommer inn, savner jeg en smule spenning når lydbildet vokser og shakeren kommer inn.

Samtidig må jeg legge til en mulig forklaring: Jeg hadde problemer med å få Sony WF-1000XM6 til å passe perfekt, selv etter en uke ... men det er for neste avsnitt. Hvis du får en veldig tett og stabil passform, tror jeg forskjellen til de bestklingende hodetelefonene i sin klasse vil være veldig liten.

• Lydkvalitet – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Design

• Berøringskontrollene fungerer pålitelig, og overflaten er lett å gripe.
• Meningene om passformen er delte, og det samme gjelder materialet i øreproppene – selv om mange alternativer er inkludert.
• Magnetene i etuiet føles litt svake.

Sony har nok en gang omarbeidet formen på øreproppene sine, og jeg må si at selskapets vilje til stadig å justere passformen i jakten på perfeksjon er beundringsverdig. Disse øreproppene er 11 % tynnere enn forgjengerne og er tydelig pilleformede ovenfra, men høyere.

Dette betyr – og det finnes ingen pen måte å si det på – at de stikker litt mer ut fra ørene dine (og også fra det høyere etuiet), og det er en liten kant halvveis opp på huset som skal hvile mot det ytre øret.

Det så litt klumpete ut i starten, men denne typen passform kan fungere veldig bra (tenk på «concha-passformen» til Technics EAH-AZ100). I den tynnere formen la jeg imidlertid merke til at en stabil passform krevde en ganske fast trykk- og vridningsbevegelse for at de virkelig skulle låses på plass.

Jeg er litt bekymret for at jakten på målet om at «de er mindre!» ikke akkurat har resultert i en bedre passform – selv om passform selvfølgelig er veldig personlig.

Jeg endte opp med å få de beste resultatene med størrelse S (ikke XS, noe som er uvanlig for meg), sammen med Sonys tilpasningstest i appen, men etter flere timers lytting begynte den nedre delen av antihelixen og området nær antitragusen å gjøre litt vondt.

Jeg mistenker også at formen kan påvirke effektiviteten til støyreduksjonen – tynnheten deres kan ha betydd at de ikke fylte det ytre øret så godt som de burde. Det er vanskelig å si sikkert, men som en som har testet flere ørepropper enn jeg kan telle, føltes det litt rart.

En klar fordel med de høyere ørekoppene, og det faktum at det ikke brukes skinnende plast, er at jeg ikke mistet dem én eneste gang da jeg tok dem ut av etuiet – noe jeg ofte gjorde med XM5.

Øretuppene er igjen laget av minneskum. Jeg liker dem, og de er enkle å bytte, spesielt takket være de små fargemarkeringene på undersiden, slik at du ikke blander dem. I motsetning til silikon må du la dem komme seg en stund hvis du ved et uhell klemmer dem sammen når du setter dem inn.

Etuiet er mer kantete og litt høyere, men har fortsatt USB-C-lading og en tilbakestillingsknapp på baksiden, samt en enkelt grønn LED-lampe på forsiden. Det støtter også trådløs lading.

Min eneste innvending er magnetene som holder lokket lukket. Med den ekstra høyden og vekten på toppen føles det som om de burde være sterkere. I en første falltest holdt den seg lukket, men jeg følte meg ikke like trygg på den som hos noen konkurrenter.

Batteritiden er oppgitt til åtte timer fra øreproppene med ANC og 24 timer totalt med etuiet, som matcher AirPods Pro 3. Det er bra – men standard heller enn imponerende. I testene mine fikk jeg litt mindre, rundt syv timer før jeg måtte lade, men jeg spiller ofte på over 50 % volum og bytter ofte mellom funksjoner og profiler.

• Design – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Valuta for pengene

• Fullpakket med funksjoner og langt fra de dyreste øreproppene du kan kjøpe ... men ANC er ikke ledende i sin klasse, og romlig lyd kan være vanskelig å bruke.

Ønsker du deg de beste støyreduserende øreproppene på markedet når det gjelder ren støyreduksjon? I så fall er ikke WF-1000XM6 mitt førstevalg – men det står ikke høyt på alles prioriteringsliste, og det betyr ikke at du burde avskrive dem.

Når det gjelder lyd, er det mye å like. De leverer et stort, komfortabelt lydbilde med en nøytral tone og mange muligheter for å finjustere lyden etter din smak. Hvis jeg skulle være veldig kresen, ville jeg gjerne hatt litt mer energi og kraft for enda bedre dynamiske nyanser, men det er min jobb å være presis – og jeg står ved påstanden min om at de treffer blink lydmessig. Hvis du kjøper dem, vil du ikke bli skuffet over lyden i WF-1000XM6.

Men ønsker du romlig lyd som fungerer uavhengig av enhet og strømmetjeneste, med dynamisk hodesporing? Det er der det blir vanskeligere, ettersom 360 Reality Audio ikke lenger er hva det en gang var (verken Deezer eller Tidal støtter formatet lenger), og du kan føle at du går glipp av noe – spesielt når alternativer som Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2. generasjon) tilbyr det i forskjellige former sammen med justerbar ANC.

• Verdi – poeng: 4 / 5

Burde du kjøpe Sony WF-1000XM6?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Sony WF-1000XM6: Andre alternativer

Slik testet vi Sony WF-1000XM6

• Testet i to uker
• Testet hjemme, på fly, på lange togreiser og under løping (noen ganger i regn)

Testprosessen involverte å lytte til ny musikk via Tidal, Qobuz og Apple Music, samt podkaster og strømming av TV-programmer fra min Apple iPhone 15 Pro under lange togreiser til og fra London. Jeg koblet dem også samtidig til MacBook Pro-en min, og begge tilkoblingene var enkle og stabile.

Jeg lyttet hjemme, på et stille tog, under halvhjertede kjøreturer i regnet, og lærte til og med å lage naturlige soyavokslys via YouTube med WF-1000XM6.

Jeg har testet lydprodukter på heltid siden 2019, først på TechRadars søsternettsted What Hi-Fi? som skribent, deretter som senior skribent og nå som lydredigerer her hos TechRadar.

Min bakgrunn som profesjonell danser betyr at jeg aldri blir lei av å lytte til musikk, og mitt fortsatt umettelige ønske om å bevege meg til det jeg hører driver meg til å søke etter nøyaktig timing, nøytralitet, presisjon, klarhet, energi og gammeldags musikalsk glede i innspilt lyd.

• Først testet i februar 2026

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar
• Les mer om hvordan vi tester hodetelefoner hos TechRadar

Huawei FreeClip 2: Kort sammendrag

I 2025 ble åpne øretelefoner den nye trendkategorien, i utgangspunktet dominert av sporty loop-modeller. Mot slutten av året tok imidlertid klips- og krokdesignet over, og Huawei FreeClip 2 er et av de store nye tilskuddene i den formfaktoren.

Vår favoritt blant åpne ørepropper fra i fjor var Huawei FreeArc, så forventningene var høye om at FreeClip 2 skulle levere noe ekstra – kanskje til og med kunne utfordre etablerte alternativer som Bose Ultra Open Earbuds eller Shokz OpenDots One. Dessverre flyr Huawei litt for nær solen her.

FreeClip 2s store salgsargument er at de er ekstremt lette, tynne og derfor ment å være komfortable. Dette merkes umiddelbart i ladeetuiet, som er det minste vi har sett for denne typen hodetelefoner, og også i designen og byggekvaliteten til selve øreproppene.

Men selv med betydelig tyngre klipsmodeller har vi aldri hatt problemer med vekten – og her var effekten den motsatte. Denne typen ørepropper er avhengige av tyngdekraften for å holde seg godt i øret, og når de er for lette, sitter de rett og slett ikke godt nok. Vi fant ut at ørepropper ofte måtte justeres under bruk og hadde lett for å falle av ved det minste støt. De falt ikke av under trening, men det gjorde de da vi dro opp hetten, tok på oss en sykkelhjelm eller dro håret bakover.

Det er flere designfeil. Berøringskontrollene er altfor fiklete og krever en presisjon og lett berøring som er vanskelig å oppnå, spesielt når man beveger seg. Som med andre Huawei-ørepropper er appinstallasjonen også unødvendig tungvint på Android, mens prosessen er mye smidigere på iOS og HarmonyOS. Det mest problematiske av alt er imidlertid lydkvaliteten, som rett og slett ikke imponerer.

Det kan derfor virke rart at vi fortsatt er noe positive til FreeClip 2, men det er på grunn av to ting. For det første er ikke problemene katastrofale. For det andre er det to klare fordeler som mange konkurrenter mangler.

For det første er de ekstremt lette og komfortable å bruke mens man går eller løper. For det andre er maksvolumet uvanlig høyt for ørepropper med åpen bakside, noe som løser et vanlig problem i kategorien – å faktisk høre musikken ordentlig. Til tross for manglene, en høyere pris enn vi tror er berettiget, og det faktum at de er en skuffelse sammenlignet med FreeArc, kan vi fortsatt se FreeClip 2 som et rimelig valg for noen brukere.

Huawei FreeClip 2: Spesifikasjoner

Huawei FreeClip 2: Pris og tilgjengelighet

• Utgitt 26. januar 2026
• Introduksjonspris 2 870 kroner
• Premiumpris for ørepropper med klips

Huawei FreeClip 2 ble avduket tidlig i januar og ble lagt ut for salg 26. januar 2026. Timingen er perfekt hvis nyttårsforsettet ditt er å komme deg ut og løpe mer – forutsatt at du bor i Europa. Modellen selges ikke i USA eller Australia.

Med en lanseringspris på 2 870 kroner på det svenske markedet, posisjonerer FreeClip 2 seg tydelig i premiumsegmentet for mansjett- og klipsmodeller. De er i samme prisklasse som de anerkjente Shokz OpenDots One, men er fortsatt billigere enn Bose Ultra Open Earbuds, som koster betydelig mer. Samtidig skal det sies at mange åpne hodetelefoner i denne formfaktoren som vi har testet har vært betydelig billigere, og det finnes virkelig gode alternativer til omtrent halve prisen, noe vi kommer tilbake til lenger ned i anmeldelsen.

Til sammenligning ble de originale FreeClips lansert for omtrent to år siden til omtrent samme pris. Hvis du vil ha åpne ørepropper uansett formfaktor, kostet Huawei FreeArc rundt halvparten da de kom tidlig i 2025 – og de er fortsatt de beste sportsloopmodellene vi har testet så langt.

Huawei FreeClip 2: Design

• Utrolig lett og lite etui, komfortable ørepropper
• For fleksible og lette til å sitte skikkelig stabilt
• IP57-klassifisering

Da vi først tok Huawei FreeClip 2 ut av esken, trodde vi nesten at de hadde krympet i vask. Ladeetuiet er ekstremt lite – rundt 5 × 5 × 2,5 cm – mindre enn noe annet etui vi har sett for denne typen øretelefoner. Med en vekt på bare 37,8 gram kan vi ikke huske å ha testet noe lettere. Perfekt å slenge i lommen.

Som med de fleste klipsmodeller er venstre og høyre ørepropp utskiftbare, slik at du kan legge dem i ørene eller i etuiet på begge måter. Plasseringen av øreproppene i ladeetuiet er imidlertid overraskende forvirrende. Oppsettet føles ... ulogisk. Vi la dem på feil sted flere ganger og la bare merke til det da lokket ikke ville lukkes ordentlig. Det er irriterende, men det ser ut til å være prisen du betaler for det ekstremt lille etuiet.

Selve øreproppene består av tre deler: en rund høyttalerdel (Huawei kaller den «Acoustic Ball»), en motvekt («Comfort Bean») og den buede lenken som holder alt sammen («Airy C-bridge Design»). Alt dette får plass i et design som bare veier 5,1 gram per ørepropp. Lenken er ganske elastisk og fleksibel, men vi merket ingen umiddelbare problemer med holdbarheten når øreproppene var på plass.

Vi la imidlertid merke til noe uvanlig. Noen ganger, når vi satte inn øreproppene, hørtes ikke lyden riktig ut – som om de ikke var helt riktige – og vi måtte justere dem for å få fullt volum og riktig lyd. Vanligvis «faller» denne typen ørepropper på plass av seg selv, så dette føltes uvanlig og unødvendig fiklete. De var også enklere enn vi er vant til å ved et uhell slå dem ut av plass, for eksempel med hjelmstropper, hetter eller luer. Under trening holdt de seg vanligvis på plass, men den lette vekten og den myke konstruksjonen ser ut til å ha ført til problemer med påliteligheten til passformen.

Berøringskontroller er tilgjengelige på øreproppene. Du sveiper motvekten – beklager, Comfort Bean – for å justere volumet, dobbelttrykker for å spille av eller sette på pause, og trippeltrykker for å hoppe til neste spor. Berøringskommandoene fungerte stort sett greit, selv om de ikke alltid registrerte seg, men sveipebevegelsen var betydelig mer frustrerende. Det er vanskelig å intuitivt finne riktig sted bak øret, og etter vår erfaring fungerte det sjelden som tiltenkt.

Huawei FreeClip 2 kommer i tre farger: blå, svart og hvit. De er IP57-klassifiserte, som betyr at de er beskyttet mot støv og tåler å bli senket ned i grunt vann i korte perioder.

• Design – poeng: 3,5/5

Huawei FreeClip 2: Funksjoner

• Gode ​​basisfunksjoner
• Opptil 8 timers batteritid, 32 timer totalt med etui
• Ikke så mange ekstrafunksjoner som hos noen konkurrenter

Som med stort sett alle Huawei-hodetelefoner gjelder det samme for FreeClip 2 når det gjelder appstøtte. Hvis du har en iPhone, er det ikke noe problem – du kan laste ned tilhørende app direkte fra App Store.

På Android er prosessen imidlertid betydelig mer komplisert. Vi måtte gå via nettleseren, laste ned og installere en APK for Huawei AppGallery og deretter bruke den til å installere Huawei Audio Connect-appen. Etter det slettet vi AppGallery igjen, bare for å være på den sikre siden. Det er ærlig talt mye arbeid bare å kunne slå av berøringskontrollene, for eksempel.

Og spørsmålet er om det i det hele tatt er verdt bryet. Appen lar deg velge mellom fire forhåndsinnstillinger for lyd og lage dine egne via en 10-bånds equalizer. Du kan også slå funksjoner som berøringskontroller, bæringsdeteksjon og hodekontroller av eller på, hvor du for eksempel kan riste på hodet for å avvise et innkommende anrop. Det finnes også en «Finn min»-funksjon for mistede skall eller etuier, samt falldeteksjon, som fortsatt er to nyttige funksjoner.

Appen inneholder også en meny for eksperimentelle funksjoner, som for øyeblikket bare tilbyr adaptiv volum. Siden den er merket som under utvikling, føltes det ikke rimelig å evaluere den i denne anmeldelsen.

Én ting vi satte stor pris på er imidlertid bruksdeteksjon. Denne typen funksjon er sjelden i åpne hodetelefoner, og enda sjeldnere fungerer den veldig bra. Under testene våre fant vi ut at den fungerte veldig pålitelig i FreeClip 2. Noen ganger er det de små detaljene som utgjør forskjellen.

Batteritiden er litt bedre enn hos flere konkurrenter. Selve hodetelefonene tåler omtrent 9 timers lytting før de må legges tilbake i etuiet. Til tross for det ekstremt lille etuiet får du totalt rundt 39 timers bruk. Den er ikke best i klassen, men absolutt fullt godkjent.

Huawei FreeClip 2 støtter Bluetooth 6.0, noe som ikke er helt opplagt i denne typen hodetelefoner. I løpet av hele testperioden hadde vi ingen tilkoblingsproblemer i det hele tatt – paringen gikk raskt hver gang. Hodetelefonene støtter også multipunkt, slik at du kan være koblet til flere enheter samtidig, for eksempel både telefonen og en treningsklokke.

• Funksjoner – poeng: 4/5

Huawei FreeClip 2: Lydkvalitet

• En 10,8 mm-driver
• Lyden føles livløs
• Fantastisk høyt maksimalt volum

Hver Huawei FreeClip 2-ørepropp er utstyrt med en 10,8 mm driver, akkurat som forgjengeren. Det ser ut til at forbedringene i denne oppfølgeren hovedsakelig har blitt gjort på designsiden snarere enn i lyddelen.

Musikk høres, for å si det rett ut, flatt og livløst ut. Ulike instrumenter presses sammen til en enkelt lydmasse i stedet for å få et naturlig og bredt lydbilde, mens mellomtonen merkelig nok løftes langt over både diskant og bass. Det høres nesten ut som gitaristen glemte å koble til gitaren sin, sangeren sliter med teksten, og bassisten fortsetter å spille med numne fingre.

I The Roosevelts & James Masons This Is Life tar den rytmiske akustiske gitaren over miksen på bekostning av både bass og vokal, mens trommene i utgangspunktet er iøynefallende med sitt fravær. Det samme skjer i ABBAs Waterloo: de akustiske hitene i verset står tydelig frem, men når instrumentet kommer tilbake i refrenget, er det plutselig knapt hørbart. Da vi lyttet til fjerde sats av Antonín Dvořáks symfoni Fra den nye verden, dominerte blåseinstrumentene hele lydbildet, selv på steder der de knapt burde høres.

Kort sagt, vi var ikke imponert over Huawei FreeClip 2 når det gjelder lydkvalitet. Det er ikke det verste vi har testet, men med tanke på prisen er det skuffende. Hodetelefonene gjør imidlertid én ting bedre enn stort sett alle andre modeller med åpen bakside vi har testet – og det er et område som er spesielt viktig for denne typen hodetelefoner: volum.

Altfor ofte kan ikke hodetelefoner med åpen bakside spilles høyt nok, noe som fører til at musikken overdøver omgivelsesstøy. FreeClip 2, derimot, kan spille veldig høyt, og derfor kan vi fortsatt anbefale dem til noen mosjonister som har hatt problemer med å høre musikken ordentlig med andre alternativer. Hvis du har brukt originalen og velger å oppgradere til den nye modellen, vil du høre stor forskjell her.

Hvorvidt hodetelefonene støtter funksjoner som Dolby Audio eller aptX, eller kodeker som LDAC eller AAC, er imidlertid ikke oppgitt på Huaweis nettsted eller i appen.

• Lydkvalitet – poeng: 3/5

Huawei FreeClip 2: Verdi

Med tanke på at det nå finnes klips- og mansjettformede åpne hodetelefoner til rundt tusen kroner, er det rimelig å forvente noe utenom det vanlige når prisen er så høy. Dessverre synes vi ikke FreeClip 2 egentlig lever opp til det. Verken funksjonene, passformen eller lydkvaliteten føles klart bedre enn med betydelig billigere alternativer.

Her synes vi rett og slett at Huawei har satt prisen feil. Du kan betale mindre og få omtrent samme opplevelse, eller betale samme beløp og få mer fra konkurrerende modeller.

• Verdi – poeng: 3/5

Huawei FreeClip 2: Totalpoeng

Burde du kjøpe Huawei FreeClip 2?

Kjøp dem hvis ...

Ikke kjøp dem hvis ...

Andre alternativer

Slik testet vi

Fra den opprinnelige forfatteren;

Jeg lyttet til Huawei FreeClip 2 i litt over to uker før jeg skrev denne anmeldelsen. I løpet av den tiden brukte jeg dem med Android-telefonen min.

Jeg brukte FreeClip daglig i løpet av den tiden. Jeg trente på treningsstudioet, løp og syklet, og brukte dem selv når jeg ikke trente – hjemme og på turer i nabolaget mitt. Jeg lyttet via Spotify og Tidal, så på innhold på strømmetjenester og spilte flere spill med dem.

Dette er de siste i en lang rekke ørepropper jeg har testet for TechRadar, inkludert mange åpne ørepropper og diverse dingser fra Huawei.

Med bidrag fra; Bram Lodewijks, Amanda Westberg.

• Først testet i januar 2026.
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.

Apple AirPods 4: Kort sammendrag

Apples AirPods 4 – den billigere modellen uten aktiv støyreduksjon – koster 1 790 kroner, og er den nyeste versjonen av Apples åpne ørepropper. De er designet for de som ikke vil ha noe inni øregangen, men de sitter rett utenpå og holder seg overraskende godt på plass – samtidig som de låter klart og balansert.

Men hovedbudskapet i denne anmeldelsen er at hvis du ikke har noe imot øretupper, kan du få mye bedre lydkvalitet og flere funksjoner til en lavere pris blant de beste budsjettøreproppeme på markedet.

For Apple-brukere er det imidlertid gode grunner til å holde seg i økosystemet, fordi de beste funksjonene fungerer utelukkende med Apple-produkter – som forventet. Hodesporet romlig lyd er spesielt imponerende når man ser på film, automatisk enhetsbytte mellom Apple-enheter fungerer jevnt, og opplevelsen føles sømløs totalt sett.

Lyden er rik og dynamisk, og det er enkelt å nyte musikk i forskjellige sjangre takket være en balansert frekvenskurve. Samtidig er det en liten mangel på fine detaljer sammenlignet med konkurrenter i samme prisklasse, noe som betyr at musikken mister noe realisme og dybde. I tillegg slipper den åpne designen inn mye støy fra omgivelsene, noe som påvirker lydkvaliteten negativt.

Et annet problem er mangelen på Bluetooth-flerpunktsparing. Så du får bare sømløs bytte hvis du har flere Apple-enheter. Nesten alle de beste trådløse øreproppene i samme prisklasse tilbyr nå flerpunktskobling, noe som gjør det enkelt å bytte mellom for eksempel en iPhone og en datamaskin med Windows eller Chromebook – og de tilbyr også ofte bedre lyd, aktiv støydemping og volumkontroll direkte på øreproppene – til en lavere pris enn AirPods 4.

Disse øreproppene gjør jobben sin for målgruppen Apple sikter seg inn på – med et stilig design (vi liker spesielt klypekontrollene) og en sikker passform. Men hvis du vil ha mest valuta for pengene, burde du se på Sony WF-C700N (rundt 1 300 kroner) eller Nothing Ear (a) (også rundt 1 300 kroner).

Apple AirPods 4: Pris og lanseringsdato

• Pris 1 790 kroner
• Lansert 20. september 2024
• For øyeblikket den billigste AirPods-modellen

Med en pris på 1 790 kroner er AirPods 4 farlig nær mellomsegmentet prismessig, men tilbyr samtidig et sett med funksjoner som minner mer om budsjetthodetelefoner.

Apple tilbyr nå rabatter på ørepropper sine i store salgskampanjer – noe som ikke var tilfelle før – men vi tror ikke disse vil falle under 1000 kroner på lenge.

Prisen er ikke urimelig for et par hodetelefoner med god lyd og imponerende Spatial Audio, men nesten alle konkurrenter i samme prisklasse tilbyr aktiv støyreduksjon. Et eksempel er Nothing Ear (a), som koster rundt 1 300 kroner og har flere funksjoner for mindre penger.

Apple AirPods 4: Spesifikasjoner

Apple AirPods 4: Funksjoner

• Gode ​​funksjoner for Apple-enheter
• Ingen flerpunktskobling mellom forskjellige plattformer
• Ingen volumkontroll direkte på hodetelefonene

Som du venter deg av et par AirPods, får du bare full funksjonalitet til AirPods 4 hvis alle enhetene dine er laget av Apple.

De tilbyr rask paring med Apple-produkter og automatisk bytte mellom alle enheter som er koblet til samme Apple-ID – enten det er en iPhone, iPad, Mac, Apple TV eller Apple Watch. Bare start å spille av noe på en annen enhet mens du har dem på deg, så bytter de automatisk, eller du tilbyr muligheten til å gjøre det manuelt. Det fungerer ekstremt smidig og er en av de mest tilfredsstillende fordelene med å være en del av Apple-økosystemet.

AirPods 4 fungerer også med enheter som ikke er fra Apple, men da går mange av funksjonene tapt. De støtter ikke Bluetooth-flerpunktsstandarden, noe som betyr at hvis du for eksempel bruker en iPhone og en Windows-PC, får du bare den beste opplevelsen med iPhone – og du må manuelt bytte til datamaskinen hver gang.

Et høydepunkt er hodesporet Spatial Audio, som fungerer med Apple-enheter. Når du lytter til surroundlyd eller Dolby Atmos, føles det som om lyden kommer fra faste høyttalere rundt deg som ikke beveger seg når du beveger hodet – omtrent som et hjemmekinoanlegg. Vi er ikke helt begeistret for dette til musikk, siden du ofte beveger deg for mye til at det føles naturlig (mens vanlig Spatial Audio uten hodesporing fungerer veldig bra til musikk). Men til filmer er det helt fantastisk.

Du får en overbevisende surroundlydopplevelse, der enheten føles som sentrum i et hjemmekinoanlegg med lyd som omslutter deg fra alle kanter. Når du ser en film på en langtur, bidrar det virkelig til å gjøre opplevelsen mer oppslukende og mindre begrenset – vi elsker det.

En annen smart funksjon er muligheten til å dele lyd mellom to par AirPods (eller Beats-hodetelefoner), slik at to personer kan se den samme filmen på en iPad samtidig under en tur.

Det er begrenset støtte for Apples «Finn meg»-funksjon: appen viser hvor du sist hadde hodetelefonene, og AirPods kan «ringe hjem» via Finn meg-nettverket gjennom andre iPhoner i nærheten for å gi en omtrentlig plassering. De har imidlertid ikke den presise søkefunksjonen som finnes på AirPods Pro 2, der iPhone kan finne den nøyaktige plasseringen deres, og de kan heller ikke spille av en lyd for å hjelpe dem med å finne dem – noe den dyrere AirPods 4-modellen med ANC kan gjøre.

AirPods 4 støtter «Hei Siri», slik at du kan be Apples stemmeassistent om hjelp – men ærlig talt synes vi ikke Siri er nyttig nok til å ha funksjonen aktivert hele tiden. På samme måte støtter de «Kunngjør varsler», der Siri leser opp innkommende varsler fra iPhone eller Apple Watch. Det kan være nyttig i noen situasjoner, men som Apple Watch-brukere har vi allerede rask tilgang til varsler rett på håndleddet – uten å avbryte podkasten vår.

Hvis du velger å bruke Kunngjør varsler (du blir spurt første gang du kobler hodetelefonene), kan du svare på visse varsler med hodebevegelser takket være hodetelefonenes nye bevegelseskontroller. Når Apple Watch for eksempel spør om vi skal gå en tur utendørs, kan vi nikke for å bekrefte og begynne å spore.

Bevegelsene er smart implementert og gir lydtilbakemelding når hodetelefonene registrerer bevegelsen. Du må imidlertid bevege hodet ganske tydelig – for eksempel nikke bestemt eller riste tydelig på hodet for å avvise et varsel. Systemet fungerer pålitelig, men bevegelsene føles noen ganger litt overdrevne. Vi kan bare forestille oss hvordan det må være for andre som står ved et fotgjengerovergang og nikker ivrig til det som ser ut som et radioprogram på lufta.

Når det gjelder de fysiske kontrollene, har AirPods 4 klypebare stilker, et system lånt fra de originale AirPods Pro. Du kan: klype én gang for å spille av/pause, klype to ganger for å hoppe til neste sang, klype tre ganger for å hoppe tilbake og holde inne for å aktivere Siri.

Vi liker dette kontrollsystemet veldig godt – det er komfortabelt og responsivt, du trenger ikke å dytte øreproppene dypere inn i ørene, og det fungerer selv med hansker, i motsetning til berøringskontroller. Du kan imidlertid ikke justere volumet direkte på øreproppene, noe som føles gjerrig i 2025.

Apple hevder en batteritid på fem timer, noe som hørtes ganske skuffende ut – men i vår test, ved 50 % volum, varte AirPods 4 faktisk i syv timer og fem minutter før de døde. Apple hevder også at du får ytterligere 25 timer fra ladeetuiet, men basert på våre målinger kan det være opptil 34 timer. En fem minutters hurtiglading i etuiet gir deg omtrent en times lyttetid.

Syv timer er helt greit for så lette hodetelefoner, men det er neppe imponerende – spesielt siden de ikke har aktiv støydemping. Til sammenligning klarte Nothing Ear (a) 9,5 timer uten ANC.

Det er heller ingen trådløs lading her, i motsetning til de dyrere modellene – kun USB-C-lading.

Mikrofonkvaliteten er imidlertid veldig god, noe vi har blitt vant til fra Apple. Stemmen høres litt lav ut (noe som er vanlig for trådløse ørepropper), og det er en liten digital prosessering av lyden, sannsynligvis fra Apples støydempingalgoritmer, men talen er klar og naturlig, noe som er det viktigste.

• Funksjoner – poeng: 3,5/5

Apple AirPods 4: Lydkvalitet

• Veldig velbalansert lyd
• God bass og energi
• Mister finere detaljer

Sammenlignet med Apples tidligere billigste AirPods, er AirPods 4 i en helt annen liga når det gjelder lyd – selv uten Spatial Audio. Lyden er større, mer naturlig og mer dynamisk, og det var virkelig hyggelig å lytte til musikk med dem.

Bassen er velbalansert og fyldig, og selv om den ikke går ekstremt dypt, gir den akkurat passe mengde støtte. Den går ikke ned til de aller laveste subbasstonene, men den er utmerket kontrollert – for eksempel i Black Eye av Allie X, hvor basslinjen spretter fremover akkurat som den skal. Mange billigere hodetelefoner mangler det registeret og demper hvert taktslag, men AirPods 4 er raske og presise nok til å håndtere det.

Mellomregisteret er klart og godt oppløst, noe som gjør det enkelt å skille instrumenter selv i mer komplekse sanger, som når Molokos I Want You blir intens med flere overlappende lyder. AirPods 4 klarer å holde alt separat uten at det blir et sonisk kaos. Stemmer – uavhengig av sjanger – er også tydelig fremhevet i miksen.

Diskanten er godt representert med mye briljans i de høyere frekvensene, noe som gir liv til detaljene. Alt i alt tilbyr AirPods 4 en balansert og energisk lyd som fungerer utmerket til hverdagslytting – spesielt siden de også har en god følelse av dynamikk når sangene endrer tempo eller intensitet.

Problemet er at de mangler fin detaljgjengivelse. Dette gjør at musikken føles morsom å lytte til, men ikke veldig dyp eller realistisk. Det er der forskjellen merkes sammenlignet med konkurrenter i samme prisklasse – du får en god helhetslyd, men ikke samme presisjon eller følelse av tilstedeværelse.

Det åpne designet, som slipper inn lyd utenfra, hjelper heller ikke. Det er nettopp de små detaljene – de som gir liv til en sang – som bare forsvinner når du hører trafikk eller prat rundt deg. Vi testet AirPods 4 i flere miljøer, og selv i roligere rom var det merkbart at detaljnivået ikke var helt nok.

Når den finere oppløsningen går tapt, forsvinner også realismen i lydbildet. Det spiller ingen rolle i alle sangene – Call On Me av Eric Prydz høres fortsatt like bra ut – men i sanger som St. Thomas av Sonny Rollins mister du mye. Der skal du kunne føle den lette skrapingen av trommestikken mot cymbalene eller klikket fra saksofonen – men her høres det mer ut som et opptak enn en livefølelse.

Det samme gjelder Rains Again av Solji – sangen åpner med en regnlyd som skal høres ut som separate dråper, men i AirPods 4 blir det mer en statisk-lignende lyd, noe som bedre ørepropper klarer å gjengi mye mer troverdig.

Med filmer fungerer imidlertid lyden veldig bra. Spatial Audio skaper en overbevisende surroundfølelse, nesten som i et hjemmekinoanlegg. Bassen har godt trykk, diskanten er klar, og det er spennende å se actionfilmer på denne måten – AirPods 4s raske dynamikk gjør virkelig jobben sin her.

Dialogen er imidlertid ikke like balansert som lydeffektene, noe som gjør den svakere og litt uklar i miksen. Det åpne designet (uten ANC) slipper også inn støy utenfra, noe som gjør tale ytterligere uskarpt. Da vi sammenlignet den med AirPods Pro 2, la vi merke til at mens dialogen der er på omtrent samme nivå, er andre lyder nærmere i volum – noe som betyr at du bare kan skru opp volumet og fortsatt få en jevn opplevelse. På AirPods 4 blir effektene for høye hvis du prøver å høre dialogen tydelig.

Også her er mangelen på fine detaljer merkbar – for eksempel under helikopterredningsscenen i The Matrix, hvor vannkaskaden fra sprinkleranlegget blir en summende bakgrunnslyd i stedet for et sett med tydelige dråper, som andre ørepropper kan gjengi mye bedre.

Vi synes ikke AirPods 4 lyder dårlig – langt ifra – men i et segment der lydkvalitet er alt, havner de i skyggen av konkurrenter som Sony WF-C700N og Nothing Ear (a), som begge tilbyr mer detaljer, sterkere dynamikk og bedre balanse for mindre penger.

• Lydkvalitet – poeng: 3,5/5

Apple AirPods 4: Design

• Sikker passform med åpent øredesign
• Mindre ladeetui enn noensinne
• IP54-klassifisering for både ørepropper og etui

Vi har aldri vært store fans av denne typen ørepropper – de som sitter utenfor øregangen i stedet for in-ear-propper. Men AirPods 4 er uten tvil den beste og mest komfortable versjonen hittil. Vi kunne bruke dem i lengre perioder uten at de føltes ukomfortable eller presset mot ørene, noe tidligere modeller ofte gjorde. Du kan imidlertid fortsatt føle dem litt når du tar dem ut etter en stund, så de har ikke helt klart å overbevise oss om å legge in-ear-propper bak oss.

Passformen er veldig stabil. Ved vanlig bruk – hovedsakelig gange og arbeid – holdt de seg trygt på plass og beveget seg ikke mye. De holdt seg til og med stabile under jogging, selv om vi ikke kan garantere det samme for lengre løpeturer eller mer intense treningsøkter.

De er ekstremt lette, bare 4,3 gram per ørepropp, noe som øker komforten, og de stikker mindre ut fra ørene enn AirPods Pro 2 – noe mange sikkert vil sette pris på. Ikke alle liker stilkdesignet, men her fungerer det faktisk bra for å balansere vekten, og dette er sannsynligvis den mest diskrete og velbalanserte versjonen av AirPods-formen hittil.

Ladeetuiet er også Apples minste hittil, noe vi setter stor pris på. Mange produsenter ser ut til å glemme at brukerne ønsker å kunne legge etuiet i lommen uten at det føles klumpete. AirPods 4-etuiet er lite, lett og alltid klart til bruk – en klar fordel i hverdagen.

En fin detalj er at ladelampen nå er helt skjult bak den hvite overflaten på etuiet og bare er synlig når den lyser. Mindre pent er det at parings- og tilbakestillingsknappen på baksiden nå er en trykkfølsom overflate uten fysisk merking. Siden den hovedsakelig brukes i nødsituasjoner, ville en ordentlig knapp vært tydeligere og mer praktisk.

Vi la også merke til at hodetelefonene er litt vanskeligere å ta ut av etuiet sammenlignet med tidligere modeller – magnetene er sterke, så det krever litt teknikk å få grep. Etter et par dagers bruk vil du imidlertid finne en naturlig måte å få dem ut på.

IP54-klassifisert vannmotstand gjelder både øreproppene og etuiet, noe som er imponerende. Ikke mange modeller i denne prisklassen tilbyr beskyttelse for begge deler. Dette betyr at de er støv- og sprutbestandige, og tåler lett regn hvis du skulle bli tatt utendørs.

Hvis du lurer på om du kan se forskjell på AirPods 4 og modellen med aktiv støyreduksjon (ANC), er svaret nei – ikke på selve øreproppene. De er identiske, bortsett fra et veldig lite modellnummertrykk. Imidlertid har etuiet til ANC-versjonen små høyttalerhull på undersiden, noe som gjør dem enkle å skille fra hverandre.

• Design – poeng: 4/5

Apple AirPods 4: Valuta for pengene

• Billigere ørepropper låter bedre …
• … og fungerer bedre på tvers av plattformer
• Men for Apple-brukere er det klare fordeler

AirPods 4 er tydelig rettet mot brukere som allerede er dypt forankret i Apples økosystem, og det er slik vi vurderer verdien deres. Men som du sikkert har lagt merke til i vår anmeldelse, leverer de ikke den beste lyden for pengene – spesielt hvis du for eksempel bruker en iPhone med en Windows-PC.

Når det gjelder lydkvalitet og detaljer, får du mer for pengene med konkurrenter som Sony WF-C700N og Nothing Ear (a). Begge tilbyr aktiv støydemping, som lar deg virkelig nyte musikken din til det fulle, og du får også Bluetooth multipoint – noe AirPods 4 mangler – slik at du enkelt kan bytte mellom flere enheter. Nothing Ear (a) tilbyr til og med høyoppløselig lyd og har lignende knipekontroller som AirPods, mens begge alternativene har volumkontroller direkte på hodetelefonene.

Men hvis du er helt inne i Apple, er AirPods 4 en klar verdi. Automatisk bytte mellom alle Apple-enhetene dine uten å måtte pare på nytt, Find My-støtte (om enn begrenset) og utmerket Spatial Audio gjør det hele betydelig mer attraktivt. Det er litt frustrerende at AirPods 4 med ANC tilbyr så mye mer – inkludert trådløs lading, sterkere Find My-støtte i etuiet og selvfølgelig aktiv støydemping.

La oss heller ikke glemme designaspektet: mange liker ikke in-ear-ørepropper, og de fleste alternativene i denne prisklassen har nettopp det. Hvis du foretrekker åpne ørepropper uten øretupper, får AirPods 4 faktisk merverdi nettopp takket være designet og passformen.

Totalt sett synes vi imidlertid ikke at de tilbyr bedre enn gjennomsnittlig verdi – det finnes mange hodetelefoner i samme prisklasse som høres bedre ut, har flere funksjoner og fungerer med flere enheter, selv om AirPods 4 utvilsomt er det mest stilige valget for Apple-brukere.

• Verdi – poeng: 3/5

Burde du kjøpe AirPods 4?

Kjøp dem hvis ...

Ikke kjøp dem hvis ...

Apple AirPods 4: Andre alternativer

Slik testet vi AirPods 4

• Testet over tre uker
• Koblet til en iPhone, iPad Pro og MacBook Air
• Sammenlignet med AirPods 4 med ANC og AirPods Pro 2

Fra den opprinnelige forfatteren;

Jeg testet AirPods 4 over tre uker som en del av min normale daglige rutine – hjemme, på kontoret og på farten. Jeg brukte dem sammen med iPhone 13 Pro, MacBook Air M1, iPad Pro og Apple TV 4K, akkurat som Tim Cook hadde til hensikt.

For å evaluere lydkvalitet og batterilevetid fulgte jeg de samme testprosedyrene som vi beskriver i vår veiledning om hvordan vi tester ørepropper.

I løpet av testperioden hadde jeg også tilgang til AirPods 4 med ANC og AirPods Pro 2, noe som gjorde at jeg kunne gjøre direkte sammenligninger mellom Apples nåværende modeller.

• Først testet i oktober 2024.
• Les mer om hvordan vi testet forbrukerteknologi hos TechRadar.

Marshall Heston 120: Kort sammendrag

Marshall Heston 120 Dolby Atmos-lydplanken er et produkt som virkelig ønsker å skille seg ut i en verden av svarte lydplanker. Denne forsterkerinspirerte, meterlange lydplanken drives av 11 aktive høyttalerdrivere og lover romfyllende bass, et fargerikt og romslig lydbilde og førsteklasses musikkgjengivelse. Prislappen er imidlertid langt fra beskjeden. Så er Marshall Heston 120 verdt å investere i?

Hvis du leter etter en alt-i-ett-lydplanke (dvs. uten subwoofer eller bakhøyttalere) som kan levere fenomenal Dolby Atmos- og DTS:X-ytelse, er svaret nesten helt sikkert ja. Du får en virkelig imponerende bred lyd fra Marshall Heston 120, hvor sidemonterte høyttalere skaper forbløffende lydbredde og oppoverrettede diskanthøyttalere gir naturtro dybde. En lydløsning med flere enheter kan skape en enda mer filmatisk opplevelse – men for en frittstående lydplanke er Heston 120 vanskelig å slå.

Enten du ser på filmer med Dolby Atmos eller ikke, leverer Heston 120 eksepsjonell ytelse. Du får krystallklar tale fra senterkanalen i både film- og talemodus, og – viktigst av alt – overraskende kraftig bass takket være de bakvendte doble subwooferne. Bassen alene er nok til å plassere Marshall Heston 120 blant de aller beste lydplankene i markedet.

Det som virkelig skiller Heston 120 fra andre er den førsteklasses musikkytelsen – enten du lytter til Atmos eller en stereomiks. Med perfekt kanalseparasjon, herlig dybde, et bredt lydbilde og utmerket kontroll over alle frekvenser, er Heston 120 like mye et musikalsk geni som en filmproff.

Gitt prisen og det faktum at det er en alt-i-ett-løsning, er den klareste konkurrenten Sonos Arc Ultra – en av de beste Dolby Atmos-lydplankene du kan kjøpe. Marshall-lydplanken har kanskje ikke stemmeassistent eller helt samme kraft som Arc Ultra, men du får HDMI-gjennomgang (4K ved 120 Hz) og støtte for DTS – to ting vi virkelig savnet i Arc Ultra.

Selv om Arc Ultra er et avrundet og stilig møbel, er Heston 120 et sant kunstverk. Alt fra gulldetaljer, forsterkerdesignet og de elegante mønstrede metallknappene utstråler høy klasse. Vær oppmerksom på at knappene kan reflektere i mørkere omgivelser avhengig av vinkelen – men de er fortsatt en unik og stilig funksjon.

Heston 120 er virkelig en frittstående lydplanke i ordets rette forstand. Det er ingen ekstra høyttalere – i hvert fall ikke ennå, men Heston Sub 200 kommer senere i år. Du får heller ikke med noen fjernkontroll – alt styres via Marshalls nye app, hvor du kan bytte mellom fire lydmodi, kalibrere lyden til formen og størrelsen på rommet ditt, justere volum, EQ og mer. Vi liker enkelheten ved dette – vi trenger ikke en ekstra fjernkontroll liggende rundt.

Du finner ikke noe display på lydplanken – alt vises i appen – noe som kan være frustrerende for noen. Så hvis du vil vite om Heston 120 spiller Atmos-lyd, må du sjekke appen.

Vi går mer i detalj nedenfor, men i tilfelle du bare vil ha et raskt svar, er Marshall Heston 120 en eksemplarisk lydplanke som kombinerer Marshalls musikalske arv med en fantastisk filmopplevelse for vår tid. Den er bygget for å vare – Marshall selger til og med reservedeler hvis noe går i stykker – den høres fantastisk ut, og ... bare se på den! Ja, den er dyr, og du kan definitivt finne en god multiboksløsning til omtrent samme pris. Men hvis du vil løfte film- eller musikkopplevelsen din til neste nivå – via én enkelt, nøye utformet enhet – er Marshall Heston 120 vårt førstevalg.

Marshall Heston 120: Pris og tilgjengelighet

• Pris: 10 999 kroner
• Lanseringsdato: 3. juni 2025
• Kommer også til utvalgte forhandlere fra 16. september 2025

Marshall Heston 120 ble lansert 3. juni 2025 og er Marshalls aller første lydplanke. Den er absolutt ganske dyr, med en prislapp på 10 999 kroner. Men selv om prisen er høy, finnes det andre alt-i-ett-konkurrenter som er enda dyrere. For eksempel koster Devialet Dione 25 995 kroner, og Sony Bravia Theater Bar 9 koster rundt 12 000 kroner.

Selvfølgelig kan du få multibokssystemer til omtrent samme pris eller mindre – selv Samsungs utmerkede HW-Q990D er ofte tilgjengelig til omtrent samme pris som Heston. Men dette er en ekte alt-i-ett-løsning som ikke er avhengig av eksterne høyttalere for å skape et rikt og filmatisk lydbilde, så det handler delvis om to forskjellige typer opplevelser.

Marshall Heston 120: Spesifikasjoner

Marshall Heston 120: Funksjoner

• 5.1.2-høyttalerkonfigurasjon med 11 aktive elementer
• Støtter Dolby Atmos og DTS:X
• Fullfunksjonell Marshall-app erstatter fjernkontroll

Marshall Heston 120 bruker et 5.1.2-kanals oppsett, men har faktisk 11 aktive elementer som til sammen leverer en maksimal effekt på 150 W.

På toppen er det to mellomtonehøyttalere for sidelyd og to oppoverrettede diskanthøyttalere, mens to sidedrivere reflekterer lyden fra veggene for å skape et bredere lydbilde. I tillegg er det tre fremoverrettede drivere for klar dialog og to bakoverrettede subwoofere som håndterer det tunge bassarbeidet. På baksiden er det fire passive radiatorer som forsterker den imponerende bassresponsen.

Ingen eksterne høyttalere er inkludert – dette er en ekte alt-i-ett-løsning fra Marshall. En separat subwoofer, Heston Sub 200, vil imidlertid bli lansert senere i 2025.

Til tross for dette klarer Heston 120 å skape en imponerende, ekspansiv lyd takket være støtte for både Dolby Atmos og DTS:X – sistnevnte mangler hos hovedrivalen, Sonos Arc Ultra. Vi går mer i detalj om Atmos-effektene i «Ytelse»-delen, men de er mildt sagt imponerende.

Heston 120 tilbyr en rekke tilkoblingsmuligheter: HDMI eARC for enkel tilkobling til TV-en, HDMI-inngang med gjennomgang (opptil 4K ved 144 Hz), Wi-Fi, Bluetooth og RCA – en tydelig nikk til Marshalls musikalske arv.

Det finnes også Auracast, en Bluetooth-teknologi som lar deg koble til lydstrømmer fra for eksempel en telefon eller TV uten å måtte pare enheter.

Marshall har integrert en rekke musikktjenester i Heston 120 for sømløs bruk uten problemer med paring. Disse inkluderer: Google Cast, Spotify Connect, internettradio, Tidal Connect og Apple AirPlay 2. Tjenestene kan også tilordnes snarveisknapper for enkel tilgang. Lydplanken støtter høyoppløselige filer som ALAC og FLAC for best mulig lydkvalitet.

Alle tjenester og funksjoner administreres i Marshalls redesignede app, som inkluderer funksjoner som fembånds EQ, AV-synkronisering for å justere lydforsinkelse og romkorrigering som optimaliserer lyden i henhold til rommets akustikk.

Det følger ingen fjernkontroll med – appen er ment å erstatte den fullstendig. Der kan du justere volumet, bytte mellom lydmodi, velge kilde og se om Atmos eller DTS:X er aktiv. Mye kan også styres med de fysiske kontrollene på lydplanken – mer om dem senere.

• Funksjoner – poeng: 5/5

Marshall Heston 120: Ytelse

• Romristende bass
• Suveren atmosfære med bredde og høyde
• Helt topp for musikk, spesielt i stereo

Heston 120 er Marshalls aller første lydplanke, og det er tydelig at selskapet ønsker å sette sitt preg på hjemmekinoverdenen. Markedsføringen lover «dundrende» bass, «oppslukende» Dolby Atmos-lyd og «naturlig stemmeklarhet» – men lever produktet opp til hypen?

Ifølge lydteknikerne bak Heston 120 var fokuset på tre ting: Dolby Atmos for film, Dolby Atmos-musikk og stereomusikk.

Vi starter stort – med Atmos for film. Her leverer Heston 120 fremragende resultater. Vi startet testen med å se en UHD Blu-Ray-versjon av Nosferatu, og allerede ved Universal-logoen dundret bassen i testlaboratoriet. Under en scene der grev Orlok konfronterer Ellen, fanget lydplanken opp hver eneste detalj av den hviskende, skremmende stemmen – med klar gjengivelse av pust og dyp vokalklang. Den dundrende subbassen forsterket filmens uhyggelige tone.

Når vi snakker om Atmos, tenker vi først og fremst på ekspansiv, retningsbestemt lyd – og også her utmerker Heston 120 seg. I Gutten og Hegren kunne vi følge fuglens flyvebane i bredde og høyde, og i The Batman lente vi oss instinktivt tilbake i sofaen da flaggermus kom flyvende i vår retning.

Heston 120 tilbyr riktignok ikke den mest komplette surroundopplevelsen – ingen bakhøyttalere er inkludert, og en separat subwoofer mangler ved lansering. Alternativer som JBL Bar 1300X med lydplanke, subwoofer og to bakhøyttalere gir et fyldigere lydbilde, spesielt i større rom.

Men Heston 120 burde bedømmes for hva den er – ikke hva den kunne ha vært – og den imponerer når det gjelder Atmos-effekter, dialogklarhet og basstrykk.

Det neste fokusområdet er Dolby Atmos-musikk. Selv om dette formatet ikke faller i smak hos alle, får Heston 120 virkelig det beste ut av miksene. I Barry Whites «I'm Gonna Love You Just A Little More Baby» virket det som om gitarene kom fra sidene av rommet, mens trommene og keyboardene danset rundt i lydbildet. Vokalen var sentrert, kontrollert og helt fri for forvrengning – en virkelig hyggelig og tredimensjonal lydopplevelse.

Men det virkelige høydepunktet i testperioden vår var stereomusikken. Der mange lydplanker svikter, leverer Heston 120 førsteklasses lyd. I «Strange Meadow Lark» av Dave Brubeck var det fenomenal kanalseparasjon: trommer til venstre, keyboard til høyre og en klar bass i midten som aldri tok over.

«Affirmation» av George Benson hørtes også fantastisk ut – hvert instrument fikk plass, fra emosjonelle strykere til rytmisk perkusjon og myk bass.

Vi satt i timevis og lyttet til album etter album – det var rett og slett umulig å rive oss løs. Faktisk foretrakk vi Heston 120 fremfor vår tidligere favoritt Samsung HW-Q800D, noe som sier mye – det er nok på tide med en oppgradering.

• Lydkvalitet – poeng: 5/5

Marshall Heston 120: Design

• Iøynefallende forsterkerinspirert estetikk
• Taktile kontroller med haptisk tilbakemelding
• Kan reflektere TV-lyset noe

Heston 120 har allerede imponert oss med funksjoner og lyd, men det er ett aspekt som er enda mer tiltalende – det fantastiske designet. Det er tydelig påvirket av Marshalls arv innen forsterkerproduksjon, med luksuriøse gulldetaljer som kronen på verket.

Da vi besøkte Marshall på hovedkontoret i Stockholm, fikk vi beskjed om at Heston 120 var ment å skille seg ut fra mengden av anonyme svarte lydplanker. Og det gjør den absolutt. Gullplaten på toppen utstråler eleganse, med tre riflede metallknotter plassert ved siden av tydelige hurtigvalg- og modusknapper.

Rundt knottene er det LED-lys som viser volum og EQ-nivåer samt kilde, noe som er en fin detalj. Det er ingen skjerm, noe noen kanskje går glipp av – men som vi nevnte tidligere, er all nødvendig informasjon tilgjengelig i appen.

Vi må komme tilbake til knottene, fordi de er en uvanlig og gjennomtenkt designløsning for en lydplanke. De er utrolig komfortable å bruke – de roterer jevnt og har haptisk tilbakemelding for å gi en mer taktil opplevelse.

Men … de bringer også med seg et lite problem. Da vi så en film i et mørkt rom, reflekterte TV-lyset fra knottene, noe som kunne være noe distraherende. Ikke at du blir blendet – men det kan være mildt irriterende.

Vi hadde plassert Heston 120 rett under TV-en, så hvor mye den forstyrrer avhenger av hvor høy lydplanken er, hvor langt den er fra TV-en og hvor du sitter. Hvis du i tillegg har veggmontert den, kan dette påvirke gjenskinnet enda mer.

Apropos veggmontering – den braketten selges separat. Den kan kjøpes via Marshalls nettside for 499 kroner. Det er også verdt å nevne at Marshalls nettbutikk tilbyr reservedeler og autorisert service hvis noe går i stykker.

Før vi går videre, må vi si at Heston er temmelig omfangsrik. Den er over en meter lang og veier mer enn 7 kg. Den passer best under TV-er på 55 tommer eller større – bare sørg for at du har nok plass, ellers kan det bli trangt.

• Design – poeng: 4,5/5

Marshall Heston 120: Installasjon og bruk

• Superenkel oppsett
• Alt styres via Marshall-appen
• Mange tilkoblingsmuligheter

Det er like enkelt å sette opp Heston 120 som med andre moderne lydplanker. Vi koblet til strømkabelen og den medfølgende HDMI-kabelen fra test-TV-en til eARC-porten – ferdig. Ja, det er faktisk alt som kreves.

Men hvis du vil optimalisere lydplanken for rommet ditt, er det verdt å åpne Marshall-appen. En av de første funksjonene vi testet var Room Correction, som justerer lyden basert på rommets egenskaper og plassering.

Appen inneholder alt du kan trenge: volumkontroll, kilde, lydmodus og EQ-innstillinger. Vi ser heller mangelen på en fjernkontroll som en fordel – vi liker enkelheten ved å ha alt samlet i et digitalt knutepunkt.

En viktig fordel sammenlignet med konkurrenten Sonos Arc Ultra er at Heston 120 har HDMI-gjennomgang. Dette er utrolig nyttig hvis TV-ens HDMI-porter allerede er opptatt, og en av hovedgrunnene til at vi ikke ga Arc Ultra den høyeste vurderingen i vår anmeldelse.

Det er også mange tilkoblingsmuligheter. I tillegg til innebygde musikktjenester som Spotify og Tidal Connect får du HDMI, RCA, USB-C og Bluetooth. Det eneste noen kanskje savner er støtte for taleassistent – ​​noe Sonos tilbyr – men ærlig talt er det ikke noe vi vanligvis bruker på en lydplanke.

• Installasjon og bruk – poeng: 5/5

Marshall Heston 120: Valuta for pengene

• Koster en pen slant
• Men er best i klassen på musikk og leverer utmerket atmosfære
• Du kan få gode flerdelte systemer til en lignende pris

Til tross for all rosen vi har gitt Heston 120, må vi være ærlige – dette er et dyrt produkt. Med en pris på 1 099 kroner befinner den seg definitivt i premiumsegmentet og er i utgangspunktet på nivå med rivalen Sonos Arc Ultra.

Når det er sagt, sammenlignet med konkurrenter som den enda dyrere Sony Bravia Theater Bar 9, er Heston 120 fortsatt konkurransedyktig priset. Samtidig kan du også få et svært kapabelt surroundsystem for omtrent samme beløp. Den utmerkede Samsung HW-Q990D koster nå mellom 10 000 og 12 000 kroner – og det inkluderer både bakhøyttalere og en separat subwoofer. Den er vanskelig å slå når det gjelder valuta for pengene.

Men igjen, som en komplett løsning i en enkelt pakke, er Heston 120 førsteklasses. Vi har ikke hørt en lydplanke med så imponerende musikalitet før, mens lydbildet og bassen er virkelig enestående for en alt-i-ett-løsning. Legg til det en generøs funksjonspakke med stort sett alt du kan ønske deg av tilkoblingsmuligheter og støttefunksjoner. Så ja – den er dyr, men med god grunn.

• Verdi – poeng: 4/5

Burde du kjøpe Marshall Heston 120?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Marshall Heston 120: Andre alternativer

Slik testet vi Marshall Heston 120

• Testet i en uke
• Brukt i vårt TV-testmiljø hos Future Labs
• Både Dolby Atmos og stereo testet

Fra den opprinnelige forfatteren:

Da jeg testet Marshall Heston 120, hadde jeg den koblet til den fantastiske Panasonic MZ1500 TV-en via HDMI eARC. Jeg brukte også Tidal Connect via Wi-Fi og Spotify via Bluetooth for å lytte til favorittlåtene mine.

I løpet av testperioden ble lydplanken plassert foran TV-en i vårt TV-testmiljø hos Future Labs. Jeg så og lyttet til en rekke innhold i løpet av en intensiv testperiode. Dette inkluderte en rekke filmer, TV-serier og sanger fra vår TechRadar-testspilleliste. For referanse brukte jeg Panasonic DP-UB820 til å se Dolby Atmos-kompatible 4K UHD Blu-ray-plater.

I tillegg brukte jeg hver lyttemodus i stor grad: Film, Musikk, Stemme og Natt. Jeg gjennomgikk også tilleggsalternativene i Marshall-appen for å sikre at hver funksjon fungerte som lovet.

Jeg har testet mange lydplanker her hos TechRadar – fra ultrabillige alternativer som Hisense HS214 til dyrere modeller som Samsung HW-Q800D. Jeg har også mye erfaring med å teste annet utstyr, inkludert de beste Bluetooth-høyttalerne og de beste hodetelefonene, noe som hjalp meg med å bedømme musikknivået til lydplanken Heston 120.

• Først testet i juni 2025.
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

Samsung S95F: Kort sammendrag

Samsung S95F er merkets flaggskip-OLED-TV av årgang 2025, og leverer et førsteklasses sett med funksjoner med matchende ytelse, noe som løfter lysstyrkenivåene for denne typen TV til nye høyder.

Samsung S95F kan skilte av en imponerende liste med funksjoner, inkludert en rekke AI-baserte forbedringsverktøy for bilde, som 4K Upscaling Pro og Real Depth Enhancer, og lyd, som AI Sound og Active Voice Amplifier Pro, samt en AI-assistent for analyse og anbefalinger av direktesendte TV-programmer.

Bildekvaliteten på S95F er generelt utmerket. Med svimlende lysstyrkenivåer som produserer sterke, livlige farger, samt rik kontrast, svartnivåer og ekstremt realistiske teksturer, er S95F et syn å se, selv sammenlignet med de beste OLED-TV-ene.

En ting å merke seg her er at vi anmeldte 55-tommersversjonen, som bruker en ny generasjons QD-OLED-skjerm, i likhet med 65-tommers- og 77-tommersversjonene, selv om 83-tommersmodellen bruker det samme nye generasjons W-OLED-panelet som LG G5. Referansemålingene i denne anmeldelsen er fra 55-tommersmodellen – vi har også målt en 83-tommersversjon, og inkludert litt informasjon om det i bildekvalitetsdelen, men disse testene ble ikke gjort i våre vanlige testområder, og apparatet ble testet før utgivelse, så det samsvarer kanskje ikke helt med det du kjøper i dag, men vi har inkludert dem som referanse.

OLED Glare Free 2.0-skjermen leverer den samme imponerende refleksjonsmotstanden som forgjengeren, Samsung S95D, men forbedrer problemene med svikt i svartnivåene vi opplevde med S95D. Det er fortsatt noe av dette tilstede, og bevegelse krever litt justering for å komme til din egen smak, men S95F leverer fortsatt bildekvalitet som er på nivå med de beste TV-ene.

Den innebygde lyden er kraftfull, nøyaktig og leverer rikelig med solid bass for en så tynn TV, samtidig som den leverer klar tale og effektiv virtuell surroundlyd. Atmos-effektene mangler fortsatt litt, og lydbildet kan føles smalt til tider, men de fleste vil være fornøyde med S95Fs lydkvalitet. Filmelskere: Vi vil fortsatt anbefale en av de beste lydplankene.

S95F er en fysisk imponerende TV med et sylskarpt, skarpt og elegant design som gir den et førsteklasses utseende. One Connect Box, den eksterne boksen for kabelhåndtering og porter, holder ting ryddig og pent: utmerket for de som ønsker å montere den på veggen. Stativet krever installasjon av to personer på grunn av det tunge metalldesignet, men det gjør bare at S95F føles enda mer eksklusiv.

Tizen 9.0 brukes som smart-TV-plattform for S95F, og det er en forbedring i forhold til tidligere generasjoner. Den er jevn, stort sett uten hakking og har mange bildeinnstillinger, inkludert AI-innstillinger, for å finjustere bildet etter din smak. Anbefalingene er veldig gode, og selv om hjemmesiden kan se litt rotete ut og noen innstillinger er begravd i menyer, er det definitivt en oppgradering fra tidligere generasjoner av Tizen.

S95F er lett blant de beste gaming-TV-ene i 2025. Den støtter 4K, 165 Hz, VRR med AMD FreeSync Premium Pro, ALLM og HDR10+ spilling på tvers av fire HDMI 2.1-porter, i tillegg til å kunne skilte med en ultralav inputforsinkelse på 9,5 ms. Game Hub tilbyr tonnevis av skyspillalternativer for de uten konsoll og leverer sylskarp ytelse og bilde når du spiller.

For å få denne premiumytelsen må du betale en premiumpris. S95F har samme pris som sine nærmeste rivaler, nemlig LG G5, og selv om prisen kan være litt høy for noen ved lansering, vil det uten tvil være rabatter gjennom hele livssyklusen. Foreløpig rettferdiggjør den imidlertid stort sett den høye prislappen.

Burde du kjøpe denne eller LG G5, som vi også ga fem stjerner til? Vi synes LG G5 har et forsprang i de fleste tilfeller, takket være Dolby Vision-støtten og måten den holder svarte toner så mørke og nøyaktige som mulig under flere forhold. Vi mener Samsung er et bedre valge i virkelig lyse rom der du vet at refleksjoner er en utfordring, eller for esteter som elsker ideen om at One Connect-boksen holder kabelrotet unna.

Samsung S95F: Priser og lanseringsdato

• Lansert i mai 2025
• 55": 29 990
• 65": 39 990
• 77": 57 990
• 83": 69 990

Samsung S95F er merkets flaggskip-OLED-TV for 2025, og ligger over mellomklassen Samsung S90F og innstegsmodellen Samsung S85F i OLED-TV-serien. 55-tommersmodellen vi testet ble lansert til en pris på 29 990 kroner, mens den populære 65-tommersmodellen er tilgjengelig for 39 990 kroner.

Flere uker etter lanseringen er prisene stort sett uendret, selv om vi har sett en større rabatt på svært kortvarige tilbud.

Samsung S95F: Spesifikasjoner

Samsung S95F: Testresultater

Samsung S95F: Egenskaper

• Glare Free 2.0 matt skjerm
• NQ4 AI Gen 3-prosessor med AI-verktøy
• Én tilkoblingsboks for eksterne tilkoblinger

Samsung S95F gjør bruk av et QD-OLED-panel i sine 55-, 65- og 77-tommers modeller, men den største 83-tommers modellen bruker det nye Primary Tandem RGB, eller «fire-stack», OLED-panelet: det samme som brukes i LG G5.

S95F leveres med OLED Glare Free 2.0-skjermen: en oppdatert versjon av den antirefleksjonsmatte skjermen som ble funnet i forgjengeren, Samsung S95D.

Den er utstyrt med NQ4 AI Gen 3-prosessoren, som tilbyr AI-baserte forbedringer som Real Depth Enhancer, 4K AI Upscaling Pro, Auto HDR Remastering Pro, Color Booster Pro og AI Motion Enhancer Pro. Det finnes også AI-tilpasningsinnstillinger for både bilde og lyd som kan justeres.

Som alltid støtter S95F HDR10+, HDR10 og HLG HDR-formater, men det er ingen støtte for Dolby Vision. Den støtter også Dolby Atmos-forbedret lydformat, men det er ingen støtte for DTS.

S95F har en innebygd 4.2.2-kanals høyttalergruppe med en total effekt på 70 W. Den har Object Tracking Sound+ (OTS+)-systemet for mer nøyaktig lydkartlegging, samt AI-lydmodus med stemmeforbedring. Den støtter også Samsungs Q-Symphony-funksjon, der TV-en kan brukes sammen med kompatible Samsung-lydplanker som en ekstra høyttaler.

S95F er også en velutstyrt gaming-TV, med fire HDMI 2.1-porter som støtter 4K, 165 Hz, VRR (AMD FreeSync Premium Pro inkludert), ALLM og HDR10+ gaming. Game Hub er en nyttig portal for alt innen spilling, inkludert skybaserte spillapper fra Xbox, Luna, Nvidia GeForce Now og mer.

Når det gjelder fysiske funksjoner, er S95Fs viktigste tillegg One Connect Box, en ekstern boks designet for å huse alle tilkoblinger som HDMI og USB, koblet til TV-en med en enkelt kabel som fører strøm så vel som video.

S95F bruker Samsungs Tizen som smart-TV-plattform og har tilgang til alle de store strømmeappene som Netflix, Prime Video og Disney Plus. Tizen har flere huber for å huse relevante apper, inkludert Home, de nevnte Game, Ambient og Daily+.

• Funksjoner: 5/5

Samsung S95F: Bildekvalitet

• Spektakulær farge og lysstyrke
• Svært effektiv antirefleksjonsskjerm
• Forbedrede svartnivåer i forhold til S95D

Med utgangspunkt i våre målinger av 55-tommers S95Fs ytelse ved bruk av standardinnstillinger, oppnådde TV-en 2132 nits med HDR-topplysstyrke (målt på et 10 % HDR-hvitt vindusmønster) i Filmmaker-modus. Da vi målte en forhåndsversjon av 83-tommersmodellen på et Samsung-arrangement, som har en annen type OLED-skjerm (den samme som LG G5), målte vi 2388 nits med HDR-topplysstyrke i Filmmaker-modus på den modellen, noe som er en god økning på 10 % i forhold til det mindre alternativet.

Til sammenligning målte LG G5 2268 nits med HDR-topplysstyrke i Filmmaker-modus, så den ligger nærmere 83-tommersversjonen av S95F, noe som gir mening.

55-tommers S95F oppnådde 2135 nits med HDR-topplysstyrke i standardmodus, mens 83-tommersversjonen oppnådde 2102 nits i samme test. LG G5 oppnådde 1850 nits i standardmodus, så S95F har en klar fordel over rivalen i den typen modus.

Vi målte også lysstyrken i filmmodus på 55-tommers S95F, ettersom vi brukte denne modusen med noen filmer under lysere forhold, og den oppnådde 2109 nits med maksimal HDR-lysstyrke.

Når det gjelder HDR-fullskjermslysstyrke, som er viktig for sport, dagtid og visning i lyse rom, oppnådde 55-tommers S95F 390 nits i filmskapermodus (målt på et 100 % hvitt HDR-vindusmønster), noe som gjør den til den mes lyssterke 55-tommers OLED-skjermen vi har testet. Den slo den forrige mesteren, LG G5, som oppnådde 331 nits i filmskapermodus.

83-tommersversjonen av S95F vi testet, knuste imidlertid den mindre søskenmodellen sin og oppnådde 465 nits med fullskjermslysstyrke i filmskapermodus – et tall du forventer av de beste mini-LED-TV-ene.

Med SDR fullskjermslysstyrke holder LG G5 fortsatt tronen, med 327 nits i Filmmaker-modus, mens S95F klarte 181 nits.

S95Fs mest uvanlige funksjon er OLED Glare Free 2.0-skjermen, som i likhet med forgjengeren, S95D, eliminerte speillignende refleksjoner selv med sterke taklys på i testrommet vårt.

Problemet med speillignende refleksjoner er at de faktisk er på et annet fokusplan enn TV-en, så når øyet fanger dem, må du fokusere bort fra resten av skjermen. Det er derfor de er så irriterende, og ganske slitsomme å håndtere. På S95F er de redusert til bare en dis på det meste.

Vi oppdaget ved testing av S95D at den matte skjermen forårsaket svart knusing, spesielt i Filmmaker-modus, slik at du mistet detaljer i de mørke områdene OLED skal utmerke seg i – og heldigvis har S95F forbedret dette. Det var fortsatt noen tilfeller av ovredrevne svartnivåer i mørke scener i filmer som Batman og Nosferatu, men de var minimale i sammenligning.

Vi opplevde i da vi så mørke filmer i lyse rom, at det ga en solid lysstyrkeøkning å sette Dynamic Tone Mapping fra standard Static til Active i Filmmaker Mode uten å ofre for mye svartnivåer eller kontrast, og det bidro til å øke dybden i det svarte.

Det er fargene som virkelig skinner med S95F. Når man ser på en 4K-strømming av Elemental på Disney Plus, leverer ildfigurer – i tillegg til Embers glass- og vaselaging – fantastiske, glitrende røde og oransje farger med et virkelig levende trøkk i høylysene på skjermen.

En 4K Blu-ray av Wicked viste også naturlige, men livlige farger, spesielt i Wizard & I-scenen der Elphaba står blant rosa blomster. Jeg foretrakk nøyaktigheten i Filmmaker Mode, men de som ønsker en lysere dose farger kan velge Filmmodus for noe som er dristig, men fortsatt realistisk.

Det er ingen overraskelse at 55-tommers S95F leverte så spektakulære HDR-farger, for da jeg målte HDR-fargespekteret, ga den resultater på 100 % og 89,3 % i fargerommene DCI-P3 og BT.2020. Dette er ikke bare fenomenale resultater, men det er også første gang en TV har nådd 100 % DCI-P3 i løpet av testerens tid med å teste TV-er. Vi målte imidlertid den 83-tommers S95F til 94,9 % av P3-fargespekteret – dette er overraskende lavt, med tanke på at LG G5 med samme panel oppnådde 99,6 %, så det kan være best å ta det med en klype salt, siden vi testet den før lansering.

Svartnivåer og kontrast er fortsatt utmerket på S95F, spesielt når den vises i dempet eller bekmørke forhold. Da vi så The Batman, viste T-banekampene og åstedsscenene dype svartnivåer med strålende kontrast mellom mørke områder og lyse områder fra lyskilder som lamper, lommelykter og blitser. Skyggedetaljene var også flotte, der objekter på vegger fortsatt var synlige selv i mørke områder.

S95F er også flott for svart-hvitt-filmer, ettersom scener fra Oppenheimer viste dype svarte toner, livlige hvite toner og et komplett spekter av gråtoner med fantastisk dybde og tekstur.

Når vi snakker om teksturer, viste S95F en nesten 3D-lignende kvalitet for hver 4K-film vi så. Det var tydelig at Real Depth Enhancer jobbet hardt, ettersom alle ansiktstrekk, hudtoner og objekter så nøyaktige, naturtro og raffinerte ut. Oppskaleringen på S95F var effektiv i en en HD-strømming av Fight Club. Selv om den ikke var like vellykket med TV-serier med lavere oppløsning, ble teksturene definitivt fortsatt oppskalert.

Bevegelsen i S95F var responsiv, selv om vi syntes at reduksjon av uskarphet og vibrasjoner måtte settes til 5 hver, selv om dette kan kreve litt justering for noen. Et panoreringsbilde av en klippe i No Time To Die var jevnt, uten den fryktede såpeoperaeffekten med disse innstillingene. Til sport valgte vi standardmodus med disse innstillingene og opplevde handlingen som jevn uten noen skyggeeffekter av ballen under en strømming av en fotballkamp.

S95F er generelt sett en fantastisk TV, men vi sammenligner den med LG G5, og selv om S95F var bedre for visning i lyse rom, kunne vi ikke la være å beundre G5s fyldigere og dypere svartnivåer. Det fikk S95Fs svartnivåer til å se grå ut i lyse forhold til sammenligning. Den matte skjermen er åpenbart et kompromiss, men heldigvis kan litt justering av S95Fs innstillinger nevnt ovenfor redusere gapet. Den er enda bedre hvis du kan se i dempet lys.

• Bildekvalitet: 5/5

Samsung S95F: Lydkvalitet

• 4.2.2-kanals høyttaleroppsett på 70 W
• Object Tracking Sound+ (OTS+) for nøyaktig kartlegging
• Dolby Atmos, men ingen DTS-støtte

Samsung S95F er utstyrt med en innebygd 4.2.2-kanals høyttalergruppe med 70 W total effekt. Den inkluderer AI-lydmodusalternativer og støtter Dolby Atmos-lydspor. Det er imidlertid ingen støtte for DTS-lydspor. Det er to forhåndsinnstilte lydmodi å velge mellom: Standard og Amplify.

Med S95F satt til Amplify-lydmodus produserte Batmobile/Penguin-jaktscenen i The Batman kraftig, slagkraftig bass og rumling fra Batmobilens motor og eksplosjoner. OTS+-systemet var effektivt til å plassere effekter som skrikende dekk og skuddveksling, og holdt handlingen på skjermen og lyden tett koblet og kontrollert.

Gjennom hele Wicked leverte S95Fs høyttalere også klar vokal og tale, samt en veldig god balanse mellom nevnte vokal og den oppløftende og kraftige musikken, som i seg selv ble levert med klarhet og presisjon.

Selv om den innebygde lyden er veldig god, kunne vi ikke unngå å synes lydbildet var smalt til tider, og at volumet måtte økes for å få den fulle opplevelsen. Når den skrus for høyt, kan det imidlertid bli litt summing fra bassen. For en skikkelig kinoopplevelse anbefales fortsatt en av de beste Dolby Atmos-lydplankene.

Samsung S95F: Design

• Superslankt, moderne design
• One Connect Box for eksterne tilkoblinger
• Solid, elegant metallbase

S95F er virkelig et syn. S95F er syltynn med en rammeløs skjerm, utrolig elegant og har et tiltalende moderne utseende. Den leveres med et tungt, svart metallstativ, og selv om montering krever to personer, gir den TV-en et svevende utseende når den er festet, og den føles solid og robust.

S95F leveres med merkets One Connect Box, som inneholder S95Fs mange tilkoblinger, inkludert fire HDMI 2.1-porter, tre USB-porter, en optisk port, tunerporter for kringkastet TV og en Ethernet-port. Denne boksen kobles deretter til S95F via en enkelt kabel, og selve boksen kan plasseres på baksiden av stativet. Den er ideell for de som ønsker å montere TV-en sin på veggen med færrest mulig kabler.

Når det gjelder fjernkontroller, leveres S95F med SolarCell-fjernkontrollen, en liten fjernkontroll med volumkontroll, app-snarveier og den nye AI-knappen for AI-assistent-snarveier. Fjernkontrollen kan lades via USB-C eller solcellepanelet på fjernkontrollen.

• Design: 5/5

Samsung S95F: Smart TV og menyer

• Tizen smart-TV-plattform
• Hjem, Spill, Ambient og Daily+ -hubber for apper
• Godt antall bildeinnstillinger

S95F bruker Samsungs egen Tizen smart-TV-plattform, der årets versjon kalles Tizen 9.0. Den har tilgang til alle de store strømmeappene.

Tizen 9.0s hjemmeside er delt inn i tre seksjoner: For You, som inneholder AI-tilpassede innholdsanbefalinger (som stort sett er nøyaktige og effektive basert på min egen erfaring), Live, for direktesendt TV, og Apper, for en mer fullstendig liste over apper. For You er standard, og selv om det er et stort banner øverst på skjermen, ligger en fin, tilpassbar rad med apper nederst på skjermen og er lett tilgjengelig.

Bortsett fra hjemmesiden er det tre andre hovedhubber: Spill for spillbaserte apper; Ambient, for en ambient-modus i stedet for standby; og Daily+ for livsstils- og arbeidsplassbaserte apper.

Meny- og innstillingsnavigasjon er gjort enklere takket være en hurtigmeny, som vi ikke syntes var like effektiv som LGs, men som fortsatt er et velkomment tillegg. Det kan være langtekkelig å få tilgang til de riktige menyene og innstillingene, og navigasjonen kan hakke av og til, men det var stort sett en problemfri opplevelse.

I tillegg til de vanlige bilde- og lydinnstillingene, som det finnes en god del av for bildetilpasning, finnes det en rekke AI-baserte verktøy, inkludert AI-bilde- og lydmoduser. Det finnes også en AI-assistent. Et trykk på fjernkontrollens AI-knapp på et TV-program på Samsung TV Plus ga meg et sammendrag av programmet og anbefalte lignende programmer.

• Smart TV og menyer: 4.5/5

Samsung S95F: Gaming

• 4K, 165 Hz, VRR, ALLM og HDR10+ spilling
• Ultralav inputforsinkelse på 9,5 ms
• Game Hub for skybaserte spillapper

S95F er en ekstremt velutstyrt TV for spilling. Den har fire HDMI-porter som støtter 4K, 165 Hz, VRR med støtte for AMD FreeSync Premium Pro, ALLM og HDR10+ spilling. Samsungs Game Hub fortsetter å være en utmerket portal for alt spillrelatert, inkludert et sunt utvalg av skybaserte spillapper fra blant annet Xbox, Nvidia GeForce Now og Luna.

Som med Samsungs TV-er, er S95F heller ikke sløv når det gjelder spillytelse. En ultralav inputforsinkelse på 9,5 ms gir en jevn opplevelse uten antydning til skjermriving eller hakking i ytelsen overhodet. I Battlefield V var intense kampsekvenser spennende å spille, og målrettingen var enkel, rask og ekstremt responsiv.

S95F leverer også enestående bildekvalitet for spilling, der flere nivåer i Battlefield V er gitt et virkelig lyst, levende og dynamisk utseende fylt med farger og detaljer. Igjen ga Real Depth Enhancer Pro bildet et hyperrealistisk utseende med fantastiske detaljer i hvert objekt på skjermen.

• Gaming: 5/5

Samsung S95F: Valuta for pengene

• Ytelse og funksjoner rettferdiggjør prisen
• Nært priset med konkurrentene
• Fortsatt en førsteklasses TV

Verdien er vanskelig å bedømme for Samsung S95F, ettersom den har de fleste funksjonene du noen gang trenger, samtidig som den leverer ytelse av høy kvalitet, men alt dette koster flesk.

55-tommersmodellen har en veiledende pris på 29 990 kroner. S95Fs hovedrival, LG G5, ligger på samme prisnivå, så da blir det en smakssak hva man velger. Vent at prisene fluktuerer noe i løpet av året.

Vi kan dessuten anbefale S95Fs nedgraderte søsken – S90F – som et billigere alternativ, fordi 55-tommersmodellen koster 26 990 kroner. Det er imidlertid ingen garanti for å få en lyssterk QD-OLED-skjerm fremfor en svakere W-OLED-skjerm i mellomklassen, noe som betyr at vi ikke kan anbefale den med sikkerhet. Med 65 tommer er du garantert et QD-OLED-panel, så i den størrelsen er S90F et godt alternativ.

S95F er en TV i en høy prisklasse, det er ingen vei utenom den. Selv om det finnes en rekke billigere alternativer, leverer den utvilsomt en premiumopplevelse og rettferdiggjør prisen.

• Verdi for pengene: 4/5

Burde du kjøpe Samsung S95F OLED TV?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Du kan også vurdere

Slik testet vi S95F OLED TV

• Testet over en uke
• Testet under forskjellige lysforhold i testlaboratoriet vårt
• Målinger tatt med Portrait Displays' Calman-fargekalibreringsprogramvare

Fra den opprinnelige skribenten:

Før den kritiske testingen brukte jeg først tid på å etablere de mest nøyaktige bildemodusene jeg ville bruke for både subjektiv testing og objektive målinger. Jeg endte opp i Filmmaker-modus og brukte noen ganger Film-modus, avhengig av lysforholdene.

Jeg testet S95F-ene ved hjelp av referansescener fra både Standard Dynamic Range (SDR)-kilder, som DVD, Blu-ray og kringkasting/lavoppløselig TV, og High Dynamic Range (HDR)-kilder, som 4K Blu-ray og 4K-strømming.

Til 4K Blu-ray brukte jeg en Panasonic DP-UB820 4K Blu-ray-spiller, vår fremste utvalgte blant de beste 4K Blu-ray-spillerne.

Jeg brukte disse kildene til å analysere S95Fs bildekvalitet, med fokus på farge, kontrast, svartnivåer, teksturer, oppskalering, samt lydkvalitet og bevegelse for sport og filmer.

Jeg så også på S95F med forskjellige lysforhold for å teste effektiviteten til dens OLED Glare Free antirefleksjonsskjerm.

Til objektive målinger brukte jeg et Klein K10A-kolorimeter, en Murideo Six G 8K-testmønstergenerator og registrerte målinger ved hjelp av Portrait Displays' Calman-fargekalibreringsprogramvare.

Jeg fokuserte på SDR- og HDR-lysstyrkemålinger, med fokus på lysstyrke, farge- og gråtone-nøyaktighet i topp (10 %) og fullskjerm (100 %) ved å ta gjennomsnittet av Delta-E-verdiene (feilmarginen mellom kildemønstersignalet og det som vises på skjermen) og HDR-fargespekterdekning, med fokus på DCI-P3 (også kalt UHDA-P3) og BT.2020-fargerom.

Jeg analyserte også S95Fs spillytelse ved hjelp av en Xbox Series X og en Leo Bodnar 4K HDMI Input Lag Tester for å analysere input-forsinkelsen i millisekunder.

Les mer om hvordan vi tester TV-er hos TechRadar.

• Først testet i juni 2025

LG C5 OLED TV: Kort sammendrag

LG C5 er en funksjonsfylt OLED-TV i mellomsegmentet som fortsetter tradisjonen i C-serien med å levere mye for pengene. Med en lanseringspris på 29 990 kroner er 65-tommersmodellen vi testet priset en smule høyere enn forgjengeren LG C4, som er en av de beste TV-ene fra 2024.

LG C5 kan skilte med med en rekke nye AI-funksjoner og den nye prosessorbrikken Alpha 9 Gen 8 AI, som gir en moderat økning i lysstyrken sammenlignet med forgjengeren. LGs C-serie fortsetter å føre an når det gjelder funksjoner i OLED-segmentet i mellomklassen, og selv om det ikke er mange nye funksjoner, har den fortsatt alt som gjorde C4 så flott.

Bildekvaliteten er fantastisk på LG C5. Dens levende og nøyaktige fargegjengivelse, sterke kontrast og naturtro teksturer gjør at den kan konkurrere med de aller beste OLED-TV-ene. Bevegelseshåndtering er generelt god, men vi la merke til at enkelte scener kunne skape problemer – noe som raskt ble løst via bildeinnstillingene. En svakhet ved C5 er dens følsomhet for gjenskinn i lyse rom, som kan påvirke mørke områder av bildet. Den ser imidlertid strålende ut i svak belysning.

Lydkvaliteten har aldri vært et sterkt punkt for LGs C-serie OLED-modeller, og selv om C5s innebygde 2.2-kanals Dolby Atmos-system høres rikt og balansert ut, kan det ikke konkurrere med noen av de beste lydplanke-modellene – som vi anbefaler å pare med C5.

C5 er utvilsomt en av de beste TV-ene til gaming i 2025. Den har et komplett sett med gamingfunksjoner, inkludert 4K 144Hz, VRR, ALLM og Dolby Vision Gaming, med jevn og responsiv ytelse og et bredt utvalg av skybaserte spillalternativer for de som ikke eier en konsoll.

LGs webOS 25 er smart-TV-plattformen i C5 og sammen med de nye AI-funksjonene fortsetter den å være en av de bedre brukeropplevelsene på markedet. Quick Cards-funksjonen i webOS 25 er hendig, og LGs Quick Menu er fortsatt et utmerket verktøy for de som ofte liker å justere bildeinnstillinger.

C5s design er enkelt og trygt, men en bakside i imitert marmor, et solid aluminiumsstativ og en slank profil bidrar til en mer eksklusiv følelse. LGs nye AI Magic Remote har en mer moderne og stilig design sammenlignet med tidligere versjoner, men er kun tilgjengelig i enkelte regioner.

OLED-modellene i LGs C-serie er ofte blant de beste alternativene når det gjelder verdi for pengene. Selv om de er dyre ved lansering, synker prisen som regel raskt. Det er imidlertid vanskelig å ignorere at LG C4, som fortsatt er tilgjengelig å kjøpe, er det rimeligere alternativet etter flere priskutt – spesielt med tanke på at C5 bare er en marginal oppgradering. Men for alle som leter etter en ny TV, er C5 fortsatt et fantastisk valg.

LG C5 OLED TV: Pris og lanseringsdato

• Lanseringsdato: mars 2025
• 42": Uklart i det norske markedet
• 48": Uklart i det norske markedet
• 55": 24 990 kroner
• 65": 29 990 kroner
• 77": 39 990 kroner
• 83": 57 990 kroner

LG C5 ble lansert i mars 2025. Det er mellomklassen i LGs 2025 OLED-sortiment, rangert over LG B5, men under flaggskipene LG G5 og LG M5. Den er tilgjengelig i størrelser fra 42 til 83 tommer.

Lanseringsprisen på LG C5 er stort sett identisk med forgjengeren LG C4. Prisene for hver størrelse er oppført ovenfor.

LG C5 OLED TV: Spesifikasjoner

LG C5 OLED TV: Ytelsestester

LG C5 OLED TV: Funksjoner

• Alpha a9 Gen 8 AI-prosessor
• Nye AI-funksjoner inkludert AI Sound Wizard
• Fire HDMI 2.1-porter med støtte for opptil 144 Hz

LG C5 bruker det samme OLED Evo (EX)-panelet som forgjengeren, LG C4. Den er utstyrt med LGs oppgraderte Alpha a9 Gen 8 AI-prosessor, som introduserer nye AI-funksjoner (mer om disse nedenfor), samt en Brightness Booster, som ikke støttes i de mindre 42- og 48-tommers modellene. C5 støtter Dolby Vision HDR-formatet, men ikke HDR10+. Den støtter også lydformatene Dolby Atmos og DTS:X.

Når det gjelder lyd, har C5 det samme innebygde 2.2-kanals, 40W Dolby Atmos-høyttalersystemet som forgjengeren, C4. Lydmodiene omfatter Standard, Cinema og AI Sound Pro, samt en ny AI Sound Wizard (mer om det nedenfor).

LGs TV-er er vanligvis godt utstyrt for gaming, og C5 er intet unntak. Selv om det ikke er noen oppgraderinger sammenlignet med forgjengeren, tilbyr den fortsatt et komplett sett med spillrelaterte funksjoner som 4K 144 Hz, VRR (AMD FreeSync og Nvidia G-Sync), HGiG, Dolby Vision-spill og ALLM. Den har også en Game Optimizer-modus der innstillingene kan justeres, inkludert en boost-modus for å redusere inndataforsinkelse.

LG C5 kjører den nyeste versjonen av LGs smart-TV-plattform, webOS 25. Den tilbyr en rekke AI-funksjoner, inkludert AI Search – en avansert søkefunksjon som finner innhold basert på brukerens kriterier og spørringer; AI Concierge – som anbefaler innhold basert på brukerens seerhistorikk; og AI Art – hvor brukere kan lage AI-generert kunst (å lage kunst koster poeng som kan kjøpes, men 100 poeng er inkludert fra starten).

Ved siden av AI Picture Wizard – en funksjon som lar brukere lage en personlig bildemodus basert på visuelle valg – har LG introdusert AI Sound Wizard, en lignende funksjon der brukere reagerer på lydklipp for å lage en personlig lydprofil. For startskjermen har Quick Cards-funksjonen (introdusert i webOS 24) blitt forbedret, noe som gjør det enklere å organisere apper etter kategorier som sport, spill og mer.

• Funksjoner – poeng: 5/5

LG C5 OLED TV: Bildekvalitet

• Levende farger og sterk kontrast
• Fantastisk detaljgjengivelse
• Gjenskinn i lyse omgivelser

LG C5s høyeste HDR-lysstyrke (målt på et 10 % hvitt vindu) var 1180 nits i filmskapermodus og 1198 nits i standardmodus. Disse verdiene er en økning i forhold til LG C4, som nådde henholdsvis 1065 nits og 925 nits i samme modus. Fullskjerm HDR-lysstyrke (målt på et 100 % hvitt mønster) var mellom 195-200 nits, som er en liten reduksjon sammenlignet med C4.

LG C5s oppskalering av materiale med lavere oppløsning er imponerende. En HD-avspilling av Fight Club på Disney Plus ga både forbedret lysstyrke og skarphet, og ga bildet et nesten 4K-lignende utseende. Til og med standarddefinisjonsinnhold (480p og lavere) fikk forbedret tekstur, selv om noe mykhet selvfølgelig gjenstår.

Fargegjengivelsen i LG C5 er fantastisk. Da de streamet Elemental i Dolby Vision på Disney Plus, så fargene levende og dynamiske ut – spesielt i scenene der Ember demonstrerer evnene sine og danser på tvers av glitrende mineraler. En annen Dolby Vision-strøm, Star Wars: The Last Jedi, viste en rekke rødtonede kampscener, som ble gjengitt med klarhet og kraft.

Da vi målte HDR-fargespekteret, dekket C5 99,4 % av UHDA-P3 og 75,1 % av BT.2020 – begge svært sterke resultater som forklarer C5s utmerkede fargegjengivelse.

Skyggedetaljer og kontrast er også utmerket. I åpningsscenen til The Batman på 4K Blu-ray ble detaljer i klær opprettholdt selv i veldig mørke scener uten å miste dybden i det svarte. Lyskilder som lamper og lommelykter kontrasterte godt mot mørket, og ga et balansert lys og mørkt tonet bilde. Flybilder av Gotham viste sterke høydepunkter i gatelys og neonskilt mens de mørke bygningene beholdt sin dempede tone.

I svart-hvitt-scenene i Oppenheimer så skygger og høylys nyanserte og autentiske ut, med et bredt spekter av gråtoner i mellom. Her har vi aktivert Dynamic Tone Mapping (som er slått av som standard i Filmmaker Mode), som ga hvite høylys et sterkere inntrykk uten å ødelegge balansen mellom grå og svarte toner.

Teksturer og detaljer var generelt levende og naturtro i alt vi så på med LG C5. Ansiktstrekk og hudtoner var nøyaktige, spesielt i nærbilder fra filmer som The Batman og Top Gun: Maverick. Selv gjenstander og klær ble gjengitt med realistisk tekstur og dybde.

Bevegelseshåndteringen i C5 er godt implementert. Intense flysekvenser og lange panoreringer i Top Gun: Maverick så jevne ut, med minimal uskarphet. I noen scener – for eksempel en panorering over et steinete landskap i No Time To Die – hadde LG C5 problemer med å følge med, men dette ble løst ved å aktivere Cinematic Movement i TruMotion-innstillingene.

For sport viste standardmodus med TruMotion satt til «Naturlig» seg å være best. Med disse innstillingene ble raske bevegelser under en fotballkamp vist riktig. De som foretrekker en enda jevnere opplevelse kan justere uskarphet og de-sjodder separat, men vi anbefaler å holde disse innstillingene lave (rundt 3).

Et område hvor LG C5 har det tøft er refleksjoner. Med overlys på i testrommet ble skjermens gjenskinn veldig merkbar sammenlignet med de beste mini-LED-TV-ene og mer premium OLED-modeller som LG G4 og Samsung S95D. Resultatet ble tapt svarthet og dårlig detaljgjengivelse i mørke scener.

• Bildekvalitet – poeng: 4,5/5

LG C5 OLED TV: Lydkvalitet

• Innebygd 2,2-kanals Dolby Atmos høyttalersystem
• Klar og detaljert lyd, men med begrenset basstrykk
• Ny AI Sound Wizard gir blandede resultater

LG C5 er utstyrt med et innebygd 2,2-kanals 40W høyttalersystem som støtter Dolby Atmos og DTS:X (via pass-through). AI Sound Pro-modusen oppmikser lyd til 11.1.2 kanaler – som er en oppgradering fra LG C4-modellens 9.1.2 kanals oppmiks.

Vi bruker vanligvis film-/kinomodus som standard lydmodus på TV-er. Med den aktivert var plasseringen av skrikende dekk og svingende trafikk under intense scener i The Batman nøyaktig og godt synkronisert med det som skjedde på skjermen. Det var grei bassdybde og en god rumlende motorlyd fra Batmobilen, men den føltes likevel tilbakeholden sammenlignet med noen av de beste TV-modellene for lyd, som Sony Bravia 8. Dolby Atmos var også begrenset i enkelte scenarier og lydbildet kunne vært bredere.

Interessant nok ble vi i stedet tiltrukket av TV-ens AI Sound Pro-modus. Da dette ble aktivert i samme scene fra Batman ble alt forsterket: Lydbildet ble både bredere og dypere, og selv om bassen fortsatt var begrenset, var den mer kontrollert. Den generelle lyden var klarere, noe noen kanskje ikke liker, men den føltes mer oppslukende. Likevel vil C5 ha fordel av å bli paret med en av de beste Dolby Atmos-lydplankene for å utfylle bildekvaliteten.

En av de nye AI-funksjonene i webOS 25 er AI Sound Wizard – lydekvivalenten til AI Picture Wizard. Den lar deg lage en personlig lydmodus ved å lytte til forskjellige lydklipp og velge en foretrukket lydprofil. Vi testet tre forskjellige profiler: Balanced, Natural og Rich and Vivid, men fant at de alle hørtes litt flate ut og foretrakk fortsatt AI Sound Pro og film/kino-modus. Men det er fortsatt hyggelig at slike tilpasningsalternativer er tilgjengelige.

• Lydkvalitet – poeng: 4/5

LG C5 OLED TV: Design

• Elegant, førsteklasses design
• Stabilt stativ
• Ny AI Magic Remote – men bare i visse regioner

Designet til LG C5 er omtrent det du kan forvente av en mellomklasse OLED. Den tynne rammen gir et stilig utseende, med en slank profil og rammeløs skjermkant som lar bildet stå i sentrum. Alle tilkoblinger – inkludert fire HDMI 2.1-porter – er lett tilgjengelig på siden av TV-en, noe som ikke er gitt hos andre produsenter.

LG C5 når ikke helt designnivået til premium OLED-modeller som Samsung S95D eller Philips OLED909, men den har et solid sokkelstativ i aluminium og leveres med en ny AI Magic Remote (kun tilgjengelig i utvalgte regioner) som er slankere, har en matt finish, et mer nedstrippet grensesnitt og nye Hub-knapper for AccessAI. Brukere i andre regioner må nøye seg med en litt oppdatert versjon av den gamle Magic Remote som ser lik ut (nummerknappene er de samme), men som også har de nye knappene.

• Design – poeng: 4,5/5

LG C5 OLED TV: Smart TV & menyer

• webOS 25 smart-TV-plattform
• Quick Cards i startmenyen
• Mange AI-funksjoner

LG C5 bruker merkevarens eget webOS som sin smart-TV-plattform. Den nyeste versjonen, webOS 25, introduserer en rekke AI-funksjoner, inkludert AI Search, AI Concierge, AI Art og AI Sound Wizard. Det er også forbedringer til AI Chatbot som ble introdusert i webOS 24.

Da vi stilte chatbot-spørsmål om hvordan vi kan forbedre lysstyrken eller lyden, ga den gode instruksjoner om hvordan du gjør det. Den hadde det vanskeligere med mer avanserte spørsmål, men er fortsatt et godt verktøy for mange brukere.

LG har tatt personaliseringen et steg videre med den nye Voice ID, som er spesielt nyttig for husholdninger med flere brukere. C5 støtter flere brukerprofiler slik at innholdsanbefalinger og innstillinger er personlig tilpasset. Hvis Voice ID er aktivert, kan webOS automatisk gjenkjenne hvem som snakker og tilpasse opplevelsen deretter.

Ellers forblir Quick Cards-funksjonen i webOS 25. Den tilbyr praktiske hubs for kategorier som sport, spill og tilgjengelighet. Hvis du velger favorittlagene dine i Sport-kategorien, vil du bli koblet til live eller kommende kamper, resultater og relatert innhold fra YouTube og andre strømmetjenester. Startskjermoppsettet er veldig likt webOS 24, og selv om det store bannerbildet øverst er litt distraherende, er det generelle grensesnittet brukervennlig.

LG skiller seg ut fra konkurrentene først og fremst takket være sin hurtigmeny, hvor innstillinger raskt kan endres uten å måtte forlate det du ser på. Det er nok av bilde- og lydinnstillinger for de som liker å eksperimentere, men menyene er fortsatt organisert på en måte som ikke føles overveldende for mer avslappede brukere.

• Smart TV og menyer – poeng: 4,5/5

LG C5 OLED TV: Gaming

• Fullt sett med spillfunksjoner
• Game Optimizer-meny
• 9,2 ms inndataforsinkelse

LG C5 er en utmerket TV til gaming. Den har et komplett utvalg funksjoner, inkludert 4K 144Hz, VRR (både AMD FreeSync Premium og Nvidia G-Sync), HGiG, Dolby Vision-spill og ALLM – og alt dette via fire HDMI 2.1-porter. Det er også en Game Optimizer-modus der du kan justere spillinnstillingene, og Game Quick Card på startskjermen samler skybaserte spillapper som Amazon Luna og Nvidia GeForce Now, sammen med andre spillrelaterte funksjoner og innstillinger.

Spillytelsen på LG C5 er fantastisk. Da vi spilte Battlefield V på Xbox Series X, føltes intense kamper som krevde raske bevegelser og presis sikte helt sømløst, uten tegn til riving eller uskarphet. Bildekvaliteten hevet opplevelsen ytterligere med fargerike omgivelser, slående kontrast og imponerende detaljer.

• Gaming – poeng: 5/5

LG C5 OLED TV: Verdi

• Fullpakket med funksjoner for prisen
• Førsteklasses ytelse
• LG C4 er fortsatt tilgjengelig til en betydelig lavere pris

LGs C-klasse OLED-serie er alltid vanskelig å vurdere når det gjelder verdi for pengene. På den ene siden er det en fullastet TV med stort sett alt du måtte trenge for filmer og spill, pluss et veldig sterkt sett med smart-TV-funksjoner. Selv om vi ennå ikke har priser for 2025-ekvivalente OLED-modeller fra Samsung, Sony og Panasonic, er det sannsynlig at C5 vil tilby mest mulig for pengene i mellomsegmentet.

På den annen side er LG C5 – til tross for en mindre lysstyrkeøkning og nye AI-funksjoner – veldig lik forgjengeren, LG C4. I skrivende stund koster 65-tommersmodellen av LG C5 29 990 kroner ved lansering, mens tilsvarende LG C4 nå er tilgjengelig for ca 22 000 kroner – en ganske stor prisforskjell. Prisforskjellen mellom LG C4 og forgjengeren LG C3 var lettere å rettferdiggjøre, da det var et klart steg opp på den tiden, men det samme gjelder ikke for C5.

LG C5 er imidlertid utvilsomt en fantastisk TV som rettferdiggjør prisen. Prisene vil garantert synke de neste månedene, men så lenge LG C4 er tilgjengelig, er det modellen vi anbefaler. Når den forsvinner, er LG C5 et veldig verdig alternativ.

• Verdi – poeng: 4/5

Burde du kjøpe LG C5 OLED TV?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

Andre alternativer

Slik testet vi LG C5 OLED TV

• Testet i en uke
• Testet med både SDR- og HDR-materiale
• Målinger ble utført ved hjelp av Portrait Displays Calman fargekalibreringsprogramvare

Fra den opprinnelige forfatteren:

Jeg startet med å teste LG C5 OLED TV i et par dager gjennom mer avslappet visning for å få en følelse av hvilke bilde- og lydmodi som var mest presise.

Jeg gikk deretter over til mer kritisk undersøkelse med referansescener fra filmer og TV-serier. Den inkluderte SDR-kilder (jordbasert TV, HD-streaming, DVD) og HDR (4K-streaming og 4K Blu-ray). Jeg brukte disse til å vurdere LG C5s bildekvalitet, med fokus på farger, svartnivåer, kontrast, detaljer, bevegelseshåndtering og oppskalering.

Jeg brukte en Panasonic DP-UB820 4K Blu-ray-spiller til å spille av Blu-ray-plater, inkludert 4K Blu-ray. Jeg brukte også en Xbox Series X for å teste TV-ens spillrelaterte funksjoner og ytelse.

Videre gjennomførte jeg objektive tester ved hjelp av et kolorimeter, en testmønstergenerator og Portrait Displays Calman-programvare for å dokumentere måleresultater.

Jeg startet med å måle LG C5s lysstyrke i både HDR og SDR med hvite testvinduer i størrelse fra 1 til 100%. Jeg testet også LG C5s gråtoner og fargenøyaktighet ved å beregne gjennomsnittlig Delta-E (avviket mellom testmønsterkilden og det som vises på skjermen), med sikte på en verdi under 3.

Jeg testet også LG C5s dekning av UHDA-P3 og BT.2020 fargerom. Til slutt brukte jeg en Leo Bodnar 4K HDMI Input Lag Tester for å måle LG C5s inngangsforsinkelse i millisekunder.

• Først testet i mars 2025
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

Huawei FreeArc: Kort sammendrag

Huawei slapp lanserte sine splitter nye open ear-hodetelefoner og etter å ha testet dem i et par uker kan vi si at teknologigiganten virkelig har lykkes med disse. Det er virkelig et vellykket produkt med den absolutt beste lyden vi har hørt i et par open ear-hodetelefoner til dags dato.

For de som ikke er kjent med konseptet, henger open ear-hodetelefoner som disse over øregangen i stedet for å plasseres direkte i den, noe som betyr at du fortsatt kan høre lyder rundt deg. Det er nyttig for folk i travle miljøer eller som trenger å høre ulike meldinger eller kunngjøringer, men mindre bra for lydpurister, fordi et par hodetelefoner som svever noen centimeter fra øret ofte ødelegger musikkopplevelsen.

Det er imidlertid ikke tilfelle med FreeArc. Musikken har et imponerende lydbilde, er finstemt og har en levende energi. Det beste komplimentet vi kan gi Huawei er at vi ofte glemte at vi hørte på musikk med et par open ear-hodetelefoner.

Så det er to tomler opp på lydfronten, selv om FreeArc har noen småfeil andre steder. Batteritid er en av dem, hvor ladeetuiet 23-timers kapasitet kan få enkelte til å rynke på nesen.

Hvis du har en Android-telefon, vil du også få en ganske kjedelig opplevelse med å installere appen, siden du må laste flere apper på siden via APK-filer. Det er en prosess som egentlig bare passer for teknologientusiaster, eller alle som har en teknologiinteressert venn eller slektning som kan hjelpe.

Altså: flott lyd, men litt vanskelig å komme i gang med? Ja, men da går vi likevel glipp av det store poenget. Huawei har satt en veldig aggressiv pris på disse hodetelefonene, noe som gjør dem til noen av de rimeligste open ear-alternativene på markedet akkurat nå.

Du kan tilgi noen tekniske kompromisser når prisen er så god, og når det gjelder lydkvalitet, er Huawei FreeArc virkelig førsteklasses.

Huawei FreeArc: Spesifikasjoner

Huawei FreeArc: Pris og tilgjengelighet

• Kunngjort i februar 2025
• Koster rundt 1 500 kroner

Huawei FreeArc ble lansert i februar 2025 og kan kjøpes for rundt 1 500 kroner i det norske markedet. De har derfor en virkelig overkommelig pris, spesielt sammenlignet med mange konkurrenter. Det finnes et par andre open ear-hodetelefoner i den prisklassen eller lavere, men de fleste er rundt 50 % dyrere, så Huawei har virkelig kommet et fristende alternativ her.

Hodetelefonene er tilgjengelige i sort, hvit eller lysegrønt.

Huawei FreeArc: Design

• Mellomstort ladeetui
• Komfortabel og stabil passform
• Upålitelige berøringskontroller

Huawei FreeArc leveres i et firkantet etui – det er ikke det minste vi har sett blant open ear-hodetelefoner, men det er fortsatt i den mindre enden av skalaen.

Etuiet måler 67,8 x 67,8 x 26,5 mm og veier 67 gram, og har stort sett det du kan vente deg av et ladeetui: plass til hver ørepropp, en sammenkoblingsknapp og en USB-C-port for lading.

Selve hodetelefonene veier 8,9 gram, så de er ikke de letteste open ear-modellene vi har testet, men forskjellen er bare på rundt ett gram og de føles ikke tunge i det hele tatt. Som de fleste open ear-løsninger (men ikke de med øreklips som Bose Ultra Open), består de av et hovedstykke og en sportssløyfe som går rundt og bak øret. Huaweis variant ender i en utpreget dråpeformet spiss.

Vi opplevde at de var pålitelige komfortable og enkle å ha på seg, og de holdt seg på plass selv under treningsøkter eller løpeturer – noe enkelte andre open ear-modeller har problemer med. I stedet holdes de godt inntil øret, noe som gjør at du kan høre musikken godt.

Kroppen til hodetelefonene støtter bevegelser, men vi syntes de var litt upålitelige når det gjelder å registrere trykk. Du skal kunne sveipe for å justere volumet, dobbelttrykke for å pause eller spille musikk, og trippeltrykke for å endre sanger. Berøringsfunksjonene fungerte bra, men vi slet veldig med å få sveipebevegelsene til å registreres.

Ladeetuiet har ingen beskyttelse mot vær eller vannsprut, men hodetelefonene er IP57-klassifisert, noe som var en hyggelig overraskelse med tanke på at de fleste konkurrentene kun er IP54. Tallet «5» betyr støvmotstand og «7» betyr at de tåler å bli nedsenket i vann på opptil én meters dyp i opptil 30 minutter – de fleste andre modeller er kun sprutsikre. Vi vil ikke anbefale å svømme med dem, men det betyr likevel at de er godt beskyttet mot elementene.

Som tidligere nevnt er FreeArc tilgjengelige i sort, hvit eller lysegrønt og som du kan se på bildene var vår testmodell svart.

• Design – poeng: 4/5

Huawei FreeArc: Funksjoner

• 7-timers batteritid (kun 23 med ladeetuiet)
• Komplisert appinstallasjonsprosess
• Skulle gjerne sett flere funksjoner

Funksjonene er noe av en akilleshæl for Huawei FreeArc, så la oss starte med å ta kritikken med en gang. Som et samlet produkt er de uansett veldig sterke, spesielt med tanke på den overkommelige prisen, men det er et par punkter som kan føles litt svake.

For det første er ikke batteritiden veldig imponerende. Med 7 timers lytting i hodetelefone er det ikke akkurat dårlig, men mange andre hodetelefoner – spesielt i open ear-segmentet – slår dette. Ladeetuiet veier heller ikke så mye opp for dette, da det kun gir totalt 23 timers lyttetid, noe som er blant de laveste tallene vi har sett i hodetelefoner av denne typen.

Det største problemet vi møtte var å laste ned Huawei AI Life-appen, som kreves for å låse opp flere funksjoner – spesielt på Android. På iOS er prosessen enkel, men for å få appen opp og kjøre på Realme-telefonen vår, måtte vi laste ned Huaweis AppGallery (som en APK via nettleseren, siden den ikke er i Play Store), overbevise telefonen om å godkjenne denne kilden, deretter laste ned AI Life fra AppGallery, og deretter overtale telefonen til å tillate sidelasting av apper fra AppGallery. Det var en ganske tungvint prosess som tok rundt ti minutter – som er omtrent ni og et halvt minutt lenger enn denne typen prosesser vanligvis tar under testing.

Vi er ikke helt overbevist om at det var helt verdt det. Appen lar deg hovedsakelig finne hodetelefonene hvis du mister dem, administrere hvilke enheter de er koblet til, og endre hva bevegelsene gjør.

Hovedfunksjonen til appen er tilgang til fire forskjellige musikkmodi (standard, Elevate for trening, diskantforsterkning og Voices for å fremheve stemmer). Du kan også lage dine egne lydprofiler via en 10-bånds equalizer.

I motsetning til minst én av konkurrentene (spesielt Honor Earbuds Open), er det ingen aktiv støykansellering, ingen lav-latensmodus og ingen AI-funksjoner – ja, vi tenker på Honor Earbuds Opens AI-oversetter her. Ingenting av dette er standard i kategorien open ear, så det er ikke noe vi trekker poeng for, men FreeArc mangler fortsatt et tydelig salgsargument, i hvert fall på funksjonsfronten. Heldigvis veier den utmerkede lyden opp for det.

• Funksjoner – poeng: 3,5/5

Huawei FreeArc: Lyd

• Store 17 x 12 mm-elementet
• Imponerende lydbilde
• Det hadde vært fint med støyreduksjon

Hovedstyrken til Huawei FreeArc er at de er de open ear-hodetelefonene med den absolutt beste lyden av alle vi har testet så langt. Det er kanskje ikke verdens største kompliment, tatt i betraktning at denne typen hodetelefoner naturlig nok gir dårligere lyd (høyttaleren henger tross alt utenfor øret og bassen er vanligvis det første som går tapt), men vi ble likevel imponert over hvor bra FreeArc-lyden er.

Det mest håndgripelige og umiddelbart merkbare med FreeArcs lyd er lydbildet – det er helt uten sidestykke i open ear-segmentet og vi ble overrasket over hvor tydelig vi kunne skille gitarklimpring og ulike registre i pianospillet når vi lyttet.

Musikken er energisk og levende, distinkt og klar, og det var en fryd å høre på favoritt-treningslåtene våre og faktisk høre detaljene i dem. Jada, mye av entusiasmen skyldes det faktum at det i det hele tatt var mulig å skille enkeltelementer i låtene (vi sier det igjen – open ear-lyd høres vanligvis ikke veldig bra ut), men Huaweis modell låter faktisk veldig bra.

Hver ørepropp har én enkelt 17 x 12 mm driver, som er større enn vi husker å ha sett i tidligere open ear-hodetelefoner, og dette kan delvis forklare den sterke lydytelsen til Huawei FreeArc.

Vi skulle gjerne ha hørt litt mer bass fra FreeArc, siden den noen ganger føltes litt svak – spesielt under treningsøkter der vi ønsket en skikkelig bassboost. Den nevnte Elevate-modusen forbedrer bassen noe, men får samtidig mer komplekse sanger til å høres litt «crunchy» og forvrengt ut, så vi sluttet å bruke den.

Det føltes nesten som bortkastet å høre på så høy lydkvalitet i hodetelefoner med open ear-design – det hørtes fantastisk ut i rolige omgivelser, men så fort vi gikk ut eller befant oss på et sted med mye støy rundt omkring, ble det vanskelig å sette pris på detaljene. Støyreduksjon ville vært et skikkelig løft i disse hodetelefonene.

• Lyd – poeng: 5/5

Huawei FreeArc: Verdi

Med tanke på at Huawei har en tendens til å gi ut ganske eksklusive-produkter, ble vi overrasket over å se FreeArcs til rundt 1 500 kroner, noe som gjør dem ganske rimelige i open ear-segmentet.

De ville vært rimelige hvis de bare hadde «god» lydkvalitet, men det faktum at de høres bra ut hjelper virkelig til å befeste Huawei FreeArc som noen av de mest verdifulle åpne open ear-modellene du kan kjøpe akkurat nå.

• Verdi – poeng: 4,5/5

Huawei FreeArc: Totalpoeng

Burde du kjøpe Huawei FreeArc?

Kjøp dem hvis …

Ikke kjøp dem hvis …

Andre alternativer

Slik testet vi Huawei FreeArc

Fra den opprinnelige skribenten:

Jeg lyttet til Huawei FreeArcs i to uker før jeg skrev denne anmeldelsen, og testprosessen falt sammen med den til to rivaler: Honor Earbuds Open og EarFun Openjump, som hjalp meg å forstå alle tre bedre.

Jeg brukte Huawei FreeArc sammen med Android-smarttelefonen min for det meste av anmeldelsen, og paret dem også til min Windows-laptop flere ganger. For det meste hørte jeg på musikk på Spotify, men testet også podcaster, spill og TV-programmer. Jeg testet dem hjemme, på kontoret, på turer rundt i området mitt og også for ulike treningsøkter (veisykling, løping og treningsøkter).

FreeArcs er det siste av mange produkter jeg har anmeldt for TechRadar; Jeg har gjort det i over seks år og har anmeldt hodetelefoner, smarttelefoner, nettbrett og mer.

Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar

• Først testet i mars 2025

Sonos Roam 2: Kort sammendrag

Sonos Roam 2 er det seneste tilskuddet til merkets utvalg av bluetooth-høyttalere, og mens mye av oppmerksomheten rundt Sonos i det siste har handlet om appen deres og de nye Ace-hodetelefonene, er høyttalerne i hjertet av utvalget. Disse kobles sømløst sammen og gir en flott lytteopplevelse med enkel tilgang til mange tjenester, både hjemme og utendørs.

Sonos Roam 2 erstatter en av de beste Bluetooth-høyttalerne og ble lansert sammen med hodetelefonene Sonos Ace med liten oppmerksomhet og bare noen få endringer, for det meste under panseret. Hovedendringene her er en ekstra knapp for å gjøre installasjonen enklere og et mindre redesign når det gjelder farger.

Med en veiledende pris på 1 990 kroner er Roam 2 definitivt ikke en billig eller superrimelig høyttaler, men du får et Sonos-produkt for den prisen, og det betyr en helt topp enhet. Den nye dedikerte knappen på baksiden lar deg lettere bytte mellom å bruke denne lette høyttaleren via Wi-Fi eller Bluetooth. Dessuten får du med begge en stabil og uavbrutt opplevelse – i det minste basert på testene våre som gikk over to måneder.

Roam 2 passer også perfekt med andre Sonos-produkter, og byr på en fyldig, klar og balansert opplevelse som aldri føles flat. Enten det var Bruce Springsteen, Olivia Rodrigo, The Rolling Stones eller Taylor Swift, hørtes Roam 2 fantastisk ut. Takket være den automatiske Trueplay-funksjonen justerer den også selve miksen for å sikre at den holder seg på samme nivå uansett hvor du er.

Den er også utrolig lett å flytte rundt på, med et ganske minimalistisk design som fokuserer på musikken i stedet for noen fancy partytriks. Batteritiden er imidlertid skuffende og det begrenser hvor god Roam 2 er å ta med seg på lengre turer. Med 10 timers batteritid henger den etter både dyrere og billigere høyttalere, noe som betyr at du helst vil ha med deg en powerbank.

Vi har brukt nesten tre måneder med Roam 2, brukt den hjemme, på korte strandturer og til og med på helgeturer, og den er en fantastisk høyttaler. Det er ikke mye av en oppgradering hvis du allerede har en Roam, med mindre den enkle knappen på baksiden begeistrer deg, men Roam 2 er et flott alternativ for de som ønsker en flott og vellydende Bluetooth-høyttaler som kan skilte med en førsteklasses konstruksjon og en solid funksjonsliste.

Sonos Roam 2: Pris og tilgjengelighet

• Koster 1 990 kroner
• Tilgjengelig i sort, hvit, rød, blå og grønn
• Lansert i mai 2024

Sonos Roam 2 er tilgjengelig i fargene svart, hvit, rød, blå eller grønn og har en veiledende pris på 1 990 kroner. Den er tilgjengelig for bestilling direkte fra Sonos sin offisielle nettside, alternativt fra en rekke forhandlere som Komplett, Elkjøp, HiFi-klubben med flere.

Det er ikke akkurat billig for en liten bærbar høyttaler. Du kan for eksempel få JBL Flip 6 til en mye lavere pris, en modell med meget god lyd. Du får imidlertid ikke Wi-Fi-tilkobling med den, så Sonos tilbyr litt mer verdi.

I pakken får du en USB-C til USB-C-kabel til lading, men Roam 2 kan også lades trådløst. Du trenger ikke investere i den som Sonos lager, men de tilbyr en trådløs lader som passer perfekt til designet til Roam 2 for 499 kroner.

Sonos Roam 2: Spesifikasjoner

Sonos Roam 2: Funksjoner

• Roam 2 er både en Bluetooth- og Wi-Fi-høyttaler
• Automatisk Trueplay sikrer flott avspilling i alle miljøer
• Skulle gjerne sett litt mer enn 10 timers batteritid

Selv om Sonos kaller denne høyttaleren Roam 2, kan den nok best beskrives som en Roam 1.5, gitt de små endringene vi får her. På den annen side, gitt hvor enestående den opprinnelige Roam allerede var som en trådløs høyttaler – med utmerket avspilling og tilkobling – ga dette merket muligheten til å løse dens mindre mangler.

Den største fordelen fremfor andre Bluetooth-høyttalere tilgjengelig for omtrent samme pris, er at Roam 2 er en fullverdig Sonos-høyttaler på alle måter. For det første tilbyr den både Bluetooth- og Wi-Fi-tilkobling, og takket være sistnevnte integreres den fullt ut med Sonos-økosystemet.

Bluetooth gjør Roam 2 enkel å bruke på turer, enten det er kortere turer til parken eller lengre turer til andre byer eller land. Som vi vil ta for oss i designdelen nedenfor, har Sonos fikset det største problemet med originalen ved å legge til en dedikert Bluetooth-knapp – over strømknappen – på baksiden. Du kan enkelt koble til ved å holde inne Bluetooth-knappen på baksiden til lyset blir blått, og deretter koble til fra telefonen for enkelt å spille fra den valgte tjenesten eller biblioteket. Selv i Bluetooth-modus gir den en imponerende lytteopplevelse. I tillegg hadde vi ingen problemer med Bluetooth-tilkobling eller frafall, innendørs eller utendørs.

Wi-Fi-tilkoblingen er nøkkelen til integreringen av Roam 2 med andre Sonos-produkter du kanskje allerede har hjemme. Vi har brukt den ultraportable høyttaleren sammen med en Beam 2nd Gen, Era 100, Era 300 og Move 2, og den passer perfekt inn. Vi kan enkelt legge den til miksen eller begynne å spille på Roam 2 og deretter legge til de andre høyttalerne. Det er også en flott høyttaler å ha med seg rundt i hjemmet for å bringe musikk til andre steder ... for oss var det badet, og den fungerer utmerket som dusjhøyttaler.

Selv om Sonos-appen har hatt sine oppturer og nedturer, liker vi den fortsatt fordi den gjør det enkelt å gruppere høyttalere på en enkel måte og har plass til de fleste strømmetjenester – enten de er store som Spotify, Apple Music eller Tidal, eller hundrevis av andre – under ett tak, og lar deg komme i gang med streaming ganske enkelt. Det er fortsatt et hovedpoeng he,r og det skiller den fra konkurrerende Bluetooth-høyttalere. Vi setter også pris på integreringen av «Automatic Trueplay», som lar Roam 2 automatisk justere EQ i sanntid via innebygde mikrofoner for å gi best mulig avspilling.

Det er en stor skuffelse at Sonos ikke økte batteristørrelsen eller den totale spilletiden. Akkurat som den første generasjonen, klarer Roam 2 rundt 10 timers avspilling, og det er akkurat det vi kom frem til med både Wi-Fi og Bluetooth-streaming.

I to tester streamet vi en lang spilleliste med sanger uten stopp og fant ut at Roam 2 kunne streame musikken med 60 % volum i 10 timer. Vi var i stand til å bruke den mesteparten av dagen på stranden og flere timer om gangen under en grillkveld. For begge disse anledningene ble den koblet til via Bluetooth, men hjemme har vi en tendens til å flytte rundt på Roam 2 og vi foretrekker å koble den til laderen når vi har mulighet. Det er ikke perfekt, men det er en ganske sømløs måte å løse den begrensede spilletiden på 10 timer. Sonos inkluderer en USB-C til USB-C-kabel i esken, men hvis du vil ha en trådløs lader til den, må du kjøpe den selv.

Det er litt skuffende med tanke på at det er en Bluetooth-høyttaler som koster så mye, men det er fortsatt ikke avskrekkende med tanke på de andre funksjonene du får her, spesielt hvis du vil ha noe å spille innenfor det bredere Sonos-økosystemet.

Mikrofonopplegget på Roam 2 er også interessant. Når du er koblet til Wi-Fi, kan du bruke den innebygde stemmemikrofonen med Amazon Alexa eller Sonos Voice Control. Ved å bruke denne kan den fungere som en Echo-enhet med førstnevnte, og med sistnevnte kan du be Giancarlo Esposito om å spille favorittsangene dine. Når du er koblet til Bluetooth, kan du imidlertid ikke bruke Roam 2 som høyttalertelefon eller for samtaler. Litt rart, men i tråd med første generasjon.

Til tross for mangler i batteri og noen rare detaljer med mikrofonene til Roam 2, får du fortsatt en solid liste med funksjoner, kombinert med utmerket lyd og et minimalistisk design. Det gjør Roam 2 til et utmerket valg for alle som allerede er en del av eller ønsker å bli en del av Sonos-økosystemet.

Selv om den er dyrere enn mange av konkurrentene, selv de av samme størrelse som Beats Pill, føles Roam 2 mer eksklusiv, med utmerket lyd i et enkelt design.

• Funksjoner – poeng: 4/5

Sonos Roam 2: Lydkvalitet

• Gir utmerket lyd for størrelsen
• Gir et bredt lydbilde med ganske tung bass
• God lydkvalitet over både Bluetooth og Wi-Fi

Du får utmerket lydkvalitet med Sonos Roam 2, som leverer mye mer kraft enn størrelsen tilsier. Roam 2, som originalutgaven Sonos Roam, drives av en diskanthøyttaler, en mellomregisterbass og to Class-H digitale forsterkere, alle styrt av Sonos-lydteknologi. Det er mye teknisk sjargong, men Roam 2 produserer en utmerket lyd som fungerer for et bredt spekter av artister, og presenterer alt fra lave, mellomstore og høye frekvenser uten problemer.

Når den bare er koblet til via Bluetooth, tror vi de fleste vil være fornøyd med den balanserte lyden. Den er ikke akkurat basstung, spesielt med poplåter, men den får likevel jobben gjort.

Når du spiller Born to Run av Bruce Springsteen, imiterer høyttaleren «wall of sound»-effekten ganske fint, slik at du kan høre de ulike elementene i miksen, inkludert gitarer, trommer, piano og saksofon. En liveversjon av Racing In The Street av samme artist lar åpningspianoriffet og det avsluttende mellomspillet flyte over forskjellige frekvensområder uten noen forvrengning. Det er kraftfullt alene, men det høres fantastisk ut når det kobles sammen med Springsteens vokal og resten av bandet som kommer inn – sax, bass, kompgitarer og trommer – alt på en gang.

For de fleste sanger med moderat volum, for eksempel opptil 80 %, er lydopplevelsen både fyldig og klar med et bredt lydbilde som ikke føles som om det komprimerer noen elementer. Du har også muligheten til å hoppe inn i Sonos-appen for Android eller iOS for å justere EQ til dine egne preferanser. En annen fordel her er Automatisk Trueplay. Som med andre Sonos-høyttalere, vil den bruke de innebygde mikrofonene for å hjelpe til med å stille inn miksen i sanntid – for eksempel hvis den trenger å senke eller heve bassen, avhengig av hvor du bruker den.

Vi likte også poplåter på Roam 2, som Apple av Charli XCX, som leverte bankende bass med myk vokal og EDM-lyder lag på lag, ikke sant? av Olivia Rodrigo, som viste hvordan høyttaleren kunne håndtere vokal ved varierende frekvenser.

• Lydkvalitet: 4,5/5

Sonos Roam 2: Design

• Minimalistisk og stilrent design
• Den nye Bluetooth-knappen på baksiden løser et stort problem med originalen
• Perfekt for strandopphold med IP67-klassifisering

Roam 2 ser stort sett ut som originalutgaven av Roam. Den er fortsatt superbærbar, og er lett å holde i en hånd eller få ned i en ryggsekk. Med en vekt på kun ca 0,43 kg og den er omtrent på størrelse med en vannflaske. Den leveres i noen få fargealternativer, og vi er spesielt glad i 'Wave'-nyansen, som i utgangspunktet er lyseblå. Den er fin å se på uten å skille seg for mye ut.

Sammenlignet med originalutgaven av Roam, er det vanskelig å skille andre generasjon fra den første. En forskjell er at Sonos-logoen på fronten nå matcher resten av høyttalerens farge. Den sitter fortsatt på toppen av frontgrillen, hvor lyden presses ut. I motsetning til konkurrerende alternativer fra eksempelvis Ultimate Ears, skyver Roam 2 bare lyden fremover. Det er noe å huske på når du skal plassere den.

Toppen og bunnen av Roam 2, eller endestykkene, er gummiert, noe som gjør det enkelt å sette den vertikalt. Du kan imidlertid også plassere den horisontalt, og fire små føtter plasserer den godt på overflater og sørger for at den ikke rister for mye når du spiller en rockeklassiker eller en pophit på fullt volum.

På toppen av Roam 2 finner du fire fysiske knapper – mikrofon på eller av, volum ned, spill av eller pause og volum opp. De er alle enkle å finne, og i motsetning til Sonos Era 100, er de ikke kapasitive. Med tanke på at du kan ta med deg denne høyttaleren på stranden og kaste den i sanden eller bruke den i regnet, er det sannsynligvis en god designmessig beslutning. Vi brukte den i begge de to nevnte miljøene og testet å senke Roam 2 i vann noen ganger. Den holdt helt fint, og det er takket være IP67-klassifiseringen.

Sonos' beste designmessige beslutning med Roam 2 finner du imidlertid på baksiden. Du husker kanskje at originalen bare hadde én fysisk knapp på baksiden for å slå Roam på eller av, samt for tilkobling. Det var litt vrient å bruke og noe vi aldri ble vant til. Det har blitt rettet opp denne gangen, ettersom det nå er to knapper på baksiden – en strømknapp og en for Bluetooth-paring. Hurra!

Ikke bare gjør dette det enkelt å slå Roam på eller av, men du kan slå den på og umiddelbart begynne å bruke den uten å måtte koble til eller pare den med Sonos-appen på Android- eller iOS-enheten din. Du kan umiddelbart begynne å strømme musikk fra en iPhone eller en hvilken som helst Bluetooth-aktivert enhet.

Til slutt har Roam 2 en USB-C-port på baksiden som kan brukes til å lade høyttaleren. I motsetning til andre alternativer, er det ingen omvendt avgift her. Takket være en Qi-enhet på bunnen kan du også lade Roam 2 trådløst.

Avslutningsvis var vi allerede ganske glad i designet til Roam-høyttalerne. Som vi skrev i vår anmeldelse av første generasjon, er det en virkelig stilig Bluetooth-høyttaler som holder seg til Sonos' minimalistiske linje. Den er kanskje ikke like fargerik eller fylt med LED-lys som konkurrerende alternativer, men den lar i hvert fall fokuset ligge på lyden den produserer.

• Design – poeng: 4,5/5

Sonos Roam 2: Verdi

• Sonos har fikset de fleste problemene fra originalen
• For prisen får du utmerket maskinvare med fyldig lyd som er på nivå med andre høyttalere
• Det finnes billigere høyttalere med lengre batteritid

Enten du har et hjem fylt med Sonos-høyttalere eller er helt ny i lydmerket, bør Roam 2 definitivt være på listen over alternativer for en ultrabærbar høyttaler. Den løser en av de største feilene til originalen, samtidig som den leverer utmerket lyd i en solid konstruksjon som kommer i noen fine farger.

Takket være Bluetooth-knappen på baksiden kan du enkelt pakke den ut og umiddelbart begynne å spille musikk hvis du er ute og reiser. Du slår bare på Roam 2, holder inne knappen og kobler til fra din Bluetooth-aktiverte enhet for å starte streaming av musikk. Den innebygde diskanten og bassen gir en full og balansert lydopplevelse som kan nå imponerende volumnivåer for den lille størrelsen, og den overgår konkurrerende Bluetooth-høyttalere på den fronten.

Roam 2 har også en fordel med Wi-Fi-tilkobling, slik at den kan integreres med andre Sonos-høyttalere for flerromslyd og fungerer med Sonos-appen til enkel musikkstrømming fra en rekke kilder. Du kan også bruke den innebygde mikrofonen med Amazon Alexa for andre smarte kontroller.

Imidlertid er ikke alt perfekt. For en pris på 1 990 kroner skal Roam 2 vare lenger enn bare 10 timer, og du kan få andre bluetooth-høyttalere for mindre penger som gir deg lengre batteritid. Du er kanskje også ute etter et morsommere design eller integrasjon med andre plattformer som Roam 2 ikke tilbyr.

Til tross for svak batteritid, tilbyr Roam 2 forbedringer til en allerede utmerket Bluetooth- (og Wi-Fi-) høyttaler. Selv om det ikke er en stor oppgradering for folk som allerede har originalen – med mindre du er enormt frustrert over mangelen på en Bluetooth-knapp – er Roam 2 et flott alternativ for deg som vil ha flott lyd i en ultraportabel konstruksjon med stilig estetikk.

• Verdi – poeng: 3,5/5

Burde du kjøpe Sonos Roam 2?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Sonos Roam 2: andra alternativ

Slik testet vi Sonos Roam 2

• Testet i to måneder, både alene og sammen med andre Sonos-høyttalere
• Hørte mye musikk via både Bluetooth og Wi-Fi
• Testet i en rekke miljøer, både innendørs og utendørs

Vi testet Sonos Roam 2 i over to måneder med en lang spilleliste over favorittsangene våre fra sjangere som rock, pop, hip-hop og jazz, samt TechRadars testspilleliste som har et bredt utvalg av sanger. Vi prøvde å spille et bredt spekter av sanger på Roam 2, fra Bruce Springsteen og The Beatles til Olivia Rodrigo, Taylor Swift og Charli XCX.

Siden det fungerer over Bluetooth og Wi-Fi, testet vi førstnevnte med flere enheter, inkludert en iPhone 15 Pro Max, iPad Mini, Galaxy S24 Ultra, Google Pixel Fold, Google Pixel 8 og Galaxy Z Flip 6. For Wi-Fi , brukte vi den med vårt eksisterende Sonos-system bestående av en Era 100, Roam 1st Gen, Sonos Beam 2nd Gen, Sonos Sub Mini, Sonos Move 2nd Gen og en Sonos Era 300.

Vi sjekket også hvor lenge batteriet faktisk holdt ved å spille av en lang spilleliste to ganger med volumet satt til 60 %.

• Først testet i august 2024
• Les mer om hvordan vi tester tekniske gadgets hos TechRadar

Sony WF-1000XM5: Sort sammendrag

Sonys WF-1000XM5 var noen av de mest etterlengtede øreproppene i året da de ble lansert, og siden lekkasjene om deres mindre størrelse viste seg å være sanne, sto i grunnen målet åpent for Sony, ikke sant? De er 25 % mindre og 20 % lettere enn de tidligere markedslederne, men har samme type lydkvalitet. Fem stjerner, ikke sant?

Ikke egentlig. Som du kan se, har vi trukket en hel stjerne i vurderingen ovenfor, noe som betyr at vi har litt å forklare. De er fortsatt et fristende alternativ og noen av de beste støyreduserende øreproppene på markedet, men det er vår jobb å vurdere objektivt og grundig – og hvis visse prioriteringer (inkludert nesten total stillhet på kontoret) er kritiske, kan det faktisk hende være alternativer som passer deg bedre for de samme pengene, hvor utrolig det enn kan høres ut. Vi skal fortelle deg hvorfor.

Først en rask oversikt over forbedringene i Sonys nyeste ørepropper: Du får nå Bluetooth 5.3 og tre mikrofoner per ørepropp, inkludert to feedback-mikrofoner, samt Sonys nye doble integrerte prosessor V2 for å utnytte potensialet til HD Noise Cancelling Processor QN2e (du har to og en prosessor i WF-1000XM4). Dette lille settet kan levere tre ganger mer data enn før.

Batteritiden er den samme som i den forrige generasjonens modell, med svært respektable åtte timer for øreproppene og totalt 24 timer i etuiet. En hurtiglading på tre minutter gir dessuten en times spilletid.

Du får også nå fire par unike og premium-sensitive polyuretanskum-spisser, inkludert en ny «SS»-størrelse for mindre ører, som du ikke får med Sonys eldre ørepropper. Proppene har en benledningssensor for å oppdage når brukeren snakker, pluss at nettingen på forward-mikrofonen er bedre takket være et redesign. Emballasjen er nå også helt plastfri og laget av bærekraftig bambus, noe som er greit å vite.

Når du har valgt riktig størrelse til ørene dine, kan du starte med Sonys kresne passformstest og oppleve den utmerkede, fyldige, jevne og engasjerende Sony-lyden – men konkurransen er utrolig tøff i disse dager. Mer konkret opplevde vi at den aktive støyreduksjonen rett og slett ikke eliminerte like mye støy som to andre konkurrerende modeller på samme nivå. Dessuten, og det faktum at teamet vårt – som benytter forskjellige testprøver på forskjellige kontinenter – opplevde mer enn ett eller to tilkoblingsproblemer under testing, noe som ikke skjedde med nevnte konkurrenter, betyr at vi ikke kan gi dem toppkarakter.

Flerpunktstilkobling (merk deg at dette bare er til to enheter, ikke tre), LDAC og adaptiv lydkontroll er på plass, som du må forvente deg av et par førsteklasses ørepropper. Det innebærer at din fysiske plassering eller aktivitet kan oppdages og justeres automatisk, hvis du velger det. Du får også Sonys 24-bits lydbehandling og DSEE Extreme sanntids-oppskaleringsmotor, så Spotify-spor vil låte mye bedre, mens 360 ​​Reality Audio også vil løfte Tidal-sporene dine til nye høyder.

Sony Connect-appen er veldig lik den du finner med Sony WF-1000XM4 trådløse ørepropper og Sony WH-1000XM5 over-ear-hodetelefoner. Så du er kanskje vant til appen fra før. Noen i teamet vårt syntes den var litt rotete og trang sammenlignet med konkurrerende alternativer og følte at opplevelsen kunne ha hatt nytte av et redesign for å gjøre det raskere å få tilgang til støyreduksjon (som er på et annet skjermbilde, under en veldig liten rullegardinmeny) og tilpasningstestene – som for eksempel lett forsvinner under «tutorial»-overskriften øverst til høyre.

Byggekvaliteten og batteritiden er eksemplariske. Disse proppene stikker mindre ut enn de eldre XM4 og Sony WF-C500, og byggekvaliteten og finishen føles mer eksklusiv sammenlignet med den nye og utmerkede Sony WF-C700N på inngstegsnivå med støyreduksjon. Men her er problemet: C700N er så gode når det gjelder lyd og funksjoner at de får deg til å lure på om den ganske store ekstrakostnaden du må betale for å få flaggskipet WF-1000XM5 er verdt det – spesielt med tanke på våre små problemer med dem.

Sony WF-1000XM5: Pris og lanseringsdato

• Lansert 24. juli 2024
• Koster rundt 2 789 kroner

Sony WF-1000XM5 kom på markedet for omtrent samme pris som forgjengerne, og det er hyggelig å se at Sony holder seg til omtrent samme pris for sine nye flaggskip-nivå øreplugger. Du må betale rundt 2789 kroner for dem, litt avhengig av forhandler.

På dette nivået er den nærmeste konkurrenten den utmerkede Technics EAH-AZ80 (som kan skilte med tilkobling til tre enheter samtidig og blant den beste samtalekvaliteten vi noen gang har opplevd), og selvfølgelig de femstjerners Bose QuietComfort Earbuds II, som posisjonerer seg som de beste øreproppene for støyreduksjon vi noen gang har hatt gleden av å teste.

Sony WF-1000XM5: Specifikasjoner

Sony WF-1000XM5: Funksjoner

• Utmerket oppslukende 360 Reality Audio
• Standard nivå ANC, ikke utmerket
• Samtalekvaliteten er blitt kraftig forbedret, men er fortsatt overskygget av enkelte konkurrenter

Sonys ørepropper utmerker seg alltid når de spiller av Tidal-spor, da dette åpner for støtte for Sony 360 Reality Audio – også kjent som 24 objektbaserte kanaler arrangert i et 360-graders lydbilde, som Sony lanserte allerede i 2019. Ja, du må ta bilder av øret ditt, noe som er litt kjipt, og deretter koble til Tidal-kontoen din under den ofte glemte «Tjenester»-delen av appen. Men det er virkelig verdt det når prosessoren – og dermed detaljer, retningsfiltre og plassering – er så bra.

Vi anbefaler også at du tar deg tid til å sjekke ut veiledningen til Sony WF-1000XM5, som du finner under de tre små prikkene i øvre høyre hjørne av startskjermen, ved siden av bildet av produktet ditt. Dette måler «lufttettheten» til de valgte øreproppene og er bemerkelsesverdig strengt. Her ble vi bedt om å redusere størrelsen på én silikonspiss for bedre støyreduksjon og lydkvalitet.

Du har muligheten til å pause lyden når de tas av (som du ikke får med de billigere WF-C700N) og muligheten til å fremheve stemmen under telefonsamtaler ligner på Technics' «Just My Voice»-teknologi. Dette satte vi virkelig pris på, da det gjorde at vi ikke trengte å heve stemmen når vi snakket i telefonen i en travel gate. En annen fin funksjon er Speak to Chat, som fanger opp stemmen din og setter avspillingen på pause når du begynner å snakke med noen i nærheten.

Som ventet er Sonys Headphones Connect-app stjernen i showet. Som med C700N på innstegsnivå betyr Adaptive Sound Control, optimalisert for det du gjør, at disse hodetelefonene lærer seg hvordan du bruker dem og prøver å hjelpe deg. Liker du ikke at den aktiverer ANC når du stopper? Ikke noe problem, trykk på tannhjulet i Hodetelefoninnstillinger-appen og du kan aktivere omgivelseslyd eller slå av alle lydprofiler.

Når Ambient-modus er aktivert, kan du velge mellom 1-20 på en skala (vi velger vanligvis 12 når vi er ute og reiser i et urbant miljø) og dette fungerer veldig bra.

Men er ANC bedre takket være den nye ekstra mikrofonen og prosessoren? For oss er det bra snarere enn forbløffende. Lydene er myknet opp og dempet, men AC-enheten over hodet vårt på kontoret kan fortsatt høres. Slår Bose QCE II ytelsen her? Jepp.

Samtalekvaliteten er mye bedre i denne versjonen, og du kan til og med svare på anrop ved å nikke på hodet (eller avvise dem ved å riste på det) hvis du har på deg øreproppene og ser på telefonen. Er samtalekvaliteten like god som Technics EAH-AZ80? Egentlig ikke – på virkelig vindfulle dager, for eksempel, har Technics en klar fordel, men denne kampen er svært jevn.

• Funksjoner – poeng: 4,5/5

Sony WF-1000XM5: Lydkvalitet

• Engasjerende og spennende lytting
• Tidal-spor er mesterlig levert med 360 Reality Audio
• Diskanten ikke helt perfekt

Hvis du har hoppet rett til lyddelen, har vi gode nyheter. Sony sier de har jobbet hardt med skarp bass og punch her, og de tøyser ikke. Hvis du elsker bass, men vil ha ørepropper i stedet for hodetelefoner, burde WF-1000XM5 stå høyt på listen din.

De med en Tidal-konto kan vente seg en spesiell lydopplevelse, takket være 360 ​​Reality Audio, men selv når de strømmer Spotify-spor (eller mye bedre Apple Music-strømmer), håndterer WF-1000XM5 alt på en mesterlig måte. De leverer et jevnt, fyldig og engasjerende lydbilde.

Når du streamer Dave og Central Cees «Sprinter», forsvinner aldri teksturen til den delikate spanske gitaren under den distinkte, nyanserte og tredimensjonale rapvokalen som kjemper om oppmerksomheten vår. Det er en vakkert utformet og ekspansiv blanding som går helt ned til en imponerende bass med snap og smidighet.

Melissa Etheridges «Come To My Window» er nok en fantastisk demonstrasjon av de soniske egenskapene til XM5s. De avslører faktisk mindre feil i denne rockehymnen: var Melissa litt for nær mikrofonen? Kom Wurlitzeren kanskje inn litt for tidlig? Alt er der i opptaket, men dette er den typen flotte detaljer som mindre ørepropper mangler.

John Coltranes «Moment's Notice» fremhever saxofon, trommer, bass og tangenter som alle er vakkert plassert og holdt sammen i en sammenhengende miks, der hver del av sangen gis nok plass til å skinne uten å ta over for mye.

I direkte sammenligning er Technics EAH-AZ80 en konkret utfordrer. Er diskanten i Technics-produktet litt mer tilstedeværende og gir mer sprudlende glede? I følge oss, ja. Men er det lave registeret til Sony-produktet bare en anelse mer dynamisk nyansert? Det er en mye jevnere duell. I stedet for å si rett ut at det ene produktet er bedre enn det andre, burde du stille deg dette spørsmålet: Doretrekker du en integrert, raffinert hi-fi-lyd? Da passer Technics-hodetelefonene deg bedre. Ønsker du engasjement, bass og livlig lyd? Velg Sony.

• Lydkvalitet – poeng: 4,5/5

Sony WF-1000XM5: Design

• Herlig kompakte, ergonomiske hodetelefoner
• Volumkontrollene er litt uklare
• Noen problemer med tilkoblingen

Disse øreproppene passer oss perfekt. Et mannlig medlem av teamet mente imidlertid at de nesten var for små, men for de aller fleste vil disse hodetelefonene sannsynligvis passe godt – og sitte komfortabelt.

Det burde ikke komme som noen overraskelse at Sony har gjort store fremskritt med størrelsen på øreproppene, der WF-C700N og Sony LinkBuds S er andre favoritter for våre mindre ører. Etuiet er funksjonelt og lukkes med et betryggende trykk, og den børstede plasten fanger heller ikke opp noen klissete fingeravtrykk. Du mener kanskje at Technics EAH-AZ80-etuiet med dets slanke, metalliske finish ser litt mer eksklusivt ut – og du har kanskje rett. Sony vil ikke vinne noen designpriser med dette etuiet, men det holder det verdifulle innholdet trygt og glir lett ned i lommen.

Berøringsflaten på hver ørepropp er lett å finne under bruk og de tilpassbare berøringsfølsomme funksjonene fungerer veldig bra – selv om fire raske trykk for å heve eller senke volumet (sammen med bekreftelse av berøringen) er litt av en prøvelse – og det påvirker vår glede av musikken litt. Du kan slå av noen varsler og stemmeveiledning i appen, men ikke dette.

Det er også verdt å merke seg at det er mange alternativer for å justere EQ i appen, ved å bruke «Find Your Equalizer»-systemet, som ber deg velge den beste lyden for deg fra et utvalg av nummererte profiler, så flere, og deretter enda flere. Den optimaliserte profilen som er opprettet kan enten brukes eller ignoreres fullstendig, men den er morsom å leke seg med.

Hovedproblemet vårt med konstruksjonen her er litt spesiell: Sporadiske avbrudd ved strømming av musikk. Mens vi lyttet på vårt travle kontor, stanset musikken og ble gjenopptatt noen ganger. Og det skjedde ikke med hodetelefonene vi sammenlignet Sony-hodetelefonene med (Technics- og Bose-modellene oppført nedenfor).

Sony har sagt at dette kan avhenge av tilkoblingsinnstillingen og i Audio-fanen i Sony Headphones Connect-appen kan du velge Bluetooth-tilkoblingskvaliteten mellom «prioriter lydkvalitet» eller «prioriter stabil tilkobling». Men å måtte nedgradere lydkvaliteten for å få en stabil tilkobling virker kontraintuitivt når et par ørepropper har en slik lydkvalitet – og dessuten vedvarte problemene våre selv da vi valgte stabilitet. Dessverre opplevde andre medlemmer av teamet i andre regioner det samme problemet. Det er rart, selv om vi må nevne at det meste av testingen vår også ble utført med en tidlig betaversjon av appen, noe som kan forklare noen av problemene.

• Design – poeng: 4/5

Sony WF-1000XM5: Verdi

• Sony-fans som liker basstung musikk skal slite for å finne noe bedre
• Hardere konkurranse enn før

Sony er fortsatt en klasseleder, og hver nye modell de lanserer fortjener stor oppmerksomhet. Hvis du kjenner og elsker dine nåværende Sony-hodetelefoner og vet hvordan du navigerer i Sony Headphones Connect-appen, vil du ikke finne noe galt her.

Men det er også viktig å merke seg at konkurransen nærmer seg – og noen har til og med overgått spesifikasjonslisten til Sony-øreproppene denne gangen. Ta for eksempel Technics' EAH-AZ80, som koster det samme som Sony WF-1000XM5 og gir deg samtidig tilkobling til tre enheter, i stedet for to – og som dessuten har en stilig og omfattende ledsager-app.

For oss tar Bose QCE II ledelsen når det gjelder aktiv støyreduksjon i direkte sammenligning med WF-1000XM5, noe som kan påvirke verdien av Sonys nyeste og beste øretelefoner for enhver potensiell kjøper.

For oss lever lydkvaliteten opp til det vi har kommet til å vente oss fra Sony, men som nevnt, opplevde vi noen tilkoblingsproblemer under testene våre, så de er ikke helt perfekte. Selv om det finnes et par rimelige alternativer som kan være litt hvassere på enkelte fronter, er det definitivt godt anvendte penger hvis du velger å satse på Sonys nyeste øretelefoner.

• Verdi – poeng: 3,5/5

Burde du kjøpe Sony WF-1000XM5?

Kjøp dem hvis …

Ikke kjøp dem hvis …

Sony WF-1000XM5: Andre alternativer

Slik testet vi Sony WF-1000XM5

• Testet i to uker, sammenlignet med Bose QuietComfort Earbuds II, Sony WF-C700N, Technics EAH-AZ80, Bowers & Wilkins Pi7 S2
• Bruk på jobb (på kontoret, gå i urbane miljøer, på tog) og hjemme
• Lyttet til Tidal Masters, Apple Music Lossless-sanger og Spotify på en iPhone XR, Sony Xperia 1 IV og en MacBook Pro

Fra den opprinnelige forfatteren;

Som alltid når du tester ørepropper eller hodetelefoner, må du investere tid og energi. Takket være Sony ble WF-1000XM5 mine musikalske følgesvenner i fire uker – etter en grundig 48-timers innkjøringsperiode.

For bedre å teste komfortnivåene (og batteritiden) til Sonys flaggskip WF-1000XM5, brukte jeg dem gjennom hele arbeidsdagen og på det travle (les: støyende) London Underground-nettverket. Jeg brukte dem også på en yogatime for å sjekke det jeg liker å kalle risikoen for å miste øreproppene.

De fulgte meg på jobb på ukedager (gå raskt til stasjonen, gå ombord på et tog og London Underground, kontoret) og på en spesielt vindfull dag på Weymouth Dorset-promenaden – en fin måte å teste vindforstyrrelser fra mikrofoner under samtaler.

Da jeg testet lydkvalitet på tvers av frekvenser, lyttet jeg til forskjellige spillelister (alt fra klassisk til metal) på Apple Music og Tidal, men også til podcaster og album på Spotify – og YouTube-opplæringer fra MacBook Pro.

Jeg har testet lydprodukter i fem år nå. Som tidligere danser, luftakrobat og musikalartist har lydkvalitet, passform og brukeropplevelse alltid vært en prioritet for meg personlig – men etter å ha hørt hvor fantastisk ANC kan være når det gjøres bra, vet jeg hva jeg skal lytte etter.

Les mer om hvordan vi tester tekniske gadgets hos TechRadar.

• Først testet i juli 2023.

Sonos har i mange år vært en av de mest populære produsentene av multiromslyd. Høyttalerne og lydplankene deres kan spille separat eller sammen, slik at de gir lyd til hele hjemmet. Nå har Sonos kommet med sine første hodetelefoner, og de har vært etterlengtet. Spesielt fordi Sonos Ace går inn i et marked hvor det allerede finnes mange virkelig gode hodetelefoner å velge mellom.

Men Sonos Ace har også en lag liste over flotte egenskaper: Vinklede 40 mm-drivere, aktiv støyreduksjon med oppmerksom modus, flerpunkts Bluetooth-paring, Snapdragon Sound, høyoppløselig Bluetooth med aptX Adaptive, USB-C tapsfri kablet lyd, 3,5 mm kabeltilkobling, støtte for Dolby Atmos romlig lyd med hodesporing og funksjonen for å spille av romlig lyd fra en Sonos Arc lydplanke (støtte for Sonos Beam gen 1/2 og Sonos Ray kommer i en oppdatering). Og vi har ikke engang nevnt det vakre designet. Sonos Ace har med andre ord mye å by på. Vi har testet dem og vi er temmelig begeistret.

Design

Det første som skiller Sonos Ace fra andre hodetelefoner er designet. Her har Sonos klart å lage noen hodetelefoner som ikke ligner så veldig på de andre på markedet. Det starter allerede med det ganske flate etuiet, som er laget av hard filt. Den føles elegant og ser flott ut, og det er så flatt at det er lett å legge i vesken eller ryggsekken. Innvendig ligger hodetelefonene flatt, og det er også et lite magnetisk etui for de medfølgende kablene. Det hele ser veldig enkelt og stilig ut.

Hodetelefonene i seg selv er også usedvanlig pene. De kommer i svart og hvitt. Vi testet den hvite versjonen, som er litt gråhvit i fargen. Akkurat som etuiet er de også ganske flate. De føles veldig gode i hendene, og de er utrolig behagelige å ha på seg – selv over lengre tid.

De sitter også relativt flatt mot hodet. Så det føles ikke som om du går rundt med et gigantisk anheng på hodet. Mange andre merker har hodetelefoner som stikker ganske langt ut fra hodet. Dette betyr som regel også at det kommer god lyd ut av dem. Men her har Sonos laget noen hodetelefoner som leverer god lyd, og som samtidig ser utrolig flate og vakre ut.

Øreputene er magnetisk festet, så de er enkle å bytte ut, noe som er en veldig god løsning. Hodebøylen er dekket med kunstskinn og de har noen skumputer under. De er hardere på sidene og myke i midten. Det betyr at hodetelefonene hviler på hele hodet i stedet for å sitte og trykke på toppen av issen.

De forkrommede metallskinnene kan justeres trinnløst, så det er enkelt å finne akkurat den rette passformen. Det fungerer godt, og som sagt er de veldig komfortable. De lukker imidlertid veldig tett, så på et tidspunkt fikk vi varme ører i sommerværet.

Designet er absolutt en veldig god grunn til å kjøpe disse hodetelefonene. Dette er noe av det fineste vi har sett på lenge. Dette er også kommentarene du får når folk ser dem for første gang. Så selv om de er fine, er de langt fra kjedelige.

God lyd med solid bass

Lyden er selvsagt også en viktig grunn til å kjøpe hodetelefoner. Med Sonos Ace får du en god opplevelse også her. Volumet kan bli ganske høyt, noe som er fint, da det absolutt ikke alltid er tilfelle med hodetelefoner. Bassen er klar uten å overvelde detaljene i mellomtonenivået, som fremstår veldig tydelig og detaljert.

Vokalen er veldig tydelig i akustiske spor og både pop, rock og hip-hop låter ganske kraftig. Lydbildet er generelt balansert og detaljert. Ut av esken ble bassen litt for anonym, men det er mulig å justere bass, diskant, balanse og lydstyrke i appen. De aller fleste vil oppleve lyden som nærværende og god.

God støyredusering

Den beste støyreduseringen kommer ofte fra produsenter som har jobbet med støyredusering i mange år. Derfor er det en positiv overraskelse at Sonos Ace kan skilte med virkelig god støyreduksjon. Utenfor lyd og trafikkstøy dempes effektivt og komfortabelt. Det slår ikke de beste, som f.eks Bose QuietComfort Ultra, når det gjelder støyreduksjon. Men Sonos Ace er fortsatt godt over gjennomsnittet her. Så her scorer Sonos Ace et stort pluss. Fordi god støyreduksjon virkelig gjør livet mer behagelig.

Appen må oppdateres

Det er imidlertid én ting vi ikke er begeistret for: Sonos-appen. Sonos kom ut med en stor oppdatering tidligere i år. Den skal gjøre livet enklere for brukerne, men det er mildt sagt et rot. Fordi appen reagerer sakte og noen endringer vises først etter at det har gått noen minutter. Det er spesielt Android-appen som ikke fungerer helt optimalt. Du må bruke appen for å justere EQ-innstillinger og aktivere noen av funksjonene.

Her er det spesielt viktig at du bare kan aktivere Swap TV-lydfunksjonen hvis du åpner appen på en iOS-enhet. Funksjonen er rett og slett ikke tilgjengelig med en Android-telefon. Det virker ganske utrolig fordi det gir ingen mening at det bare fungerer med Apple-enheter.

Det hjelper ikke at Sonos etter mange år fortsatt ikke gir full funksjonalitet til brukere med Android-enheter. Tross alt er det mange av dem. Og appen er en viktig del av opplevelsen, så her må Sonos skynde seg med en oppdatering som fikser slike ting.

Når du har justert innstillingene, som f.eks EQ eller hodesporing, kan du administrere uten appen. Du kan slå støyreduksjon av og på på hodetelefonene. Men full funksjonalitet krever en velfungerende app.

Nydelige fysiske knapper

Mange hodetelefoner har erstattet de fysiske knappene med berøringsfunksjoner. De har vanligvis en strømknapp og kanskje en knapp for å endre støyreduksjonsinnstillinger. Men mange andre knapper, for eksempel volum eller spill/pause, er borte. I stedet må du trykke en eller flere ganger på de berøringsfølsomme øreklokkene.

På papiret er det nok en god idé, men noen ganger kan det være vanskelig å huske de riktige bevegelsene. Det hender også at hodetelefonene ikke reagerer spesielt presist på input. Dette kan skyldes at du må treffe noen områder ganske nøyaktig. Men når du ikke kan se hva du trykker på, kan det være ganske vanskelig.

På Sonos Ace er det fysiske knapper, og det gjør det ganske enkelt å kontrollere ting.

På høyre øreklokke er det en liten sølvfarget glidebryter som skrur opp volumet når du trykker opp og ned når du trykker ned. Men den fungerer også som en knapp når den trykkes: Ett trykk for pause, to for å hoppe til neste sang og tre for å hoppe tilbake. Når du har aktivert funksjonen Bytt TV-lyd (krever iPhone), kan du bytte lyd mellom lydplanker (akkurat nå bare Arc, men flere kommer til) ved å holde knappen inne. Alt er samlet på ett sted, men det er enkelt å holde styr på og aktivere de ulike funksjonene.

Det er også en knapp under glidebryteren. Den brukes til å justere støyreduksjonsinnstillinger eller for å aktivere taleassistenten. Nederst på venstre øreklokke er av/på-knappen, som også brukes til å aktivere Bluetooth-paring. Alt dette er ganske enkelt, og Sonos har virkelig funnet en brukervennlig løsning ved å samle så mange funksjoner i noen få knapper.

Unike Sonos-funksjoner

Sonos er kjent for å lage høyttalere som kan spille sammen, og dermed har det vært en viss forventning om at også hodetelefonene kan gjøre noe spesielt. Det kan de også. De kan sannsynligvis ikke snakke med andre høyttalere enn toppmodellen av lydplanker – Sonos Arc. Her har de en Swap TV-lydfunksjon. Det gjør det mulig å trykke på hodetelefonene og «trekke» lyden fra Arc inn i hodetelefonene. Det kan være ganske nyttig hvis du vil se litt action om kvelden og dine kjære eller naboer ikke er like interessert i Dune eller Top Gun som du er. Du trykker bare på knappen på høyre øreklokke og lyden går tilbake til lydplanken igjen. Det er ingen grunn til uro, for selv om du hører lyd på full guffe på hodetelefonene, sørger lydplanken for å skru den ned slik at du ikke ender opp med å vekke hele nabolaget ved et uhell.

Det er en smart funksjon. Når du bruker Swap-funksjonen, behandles lyden fortsatt på Sonos Arc-lydplanken. Den har mer kraft for lydbehandling. Så Arc skaper den romlige lyden, og sender den deretter gjennom Ace-hodetelefonene. Det fungerer godt, og vi opplever lyd som er nær surroundnivå.

Hodetelefonene har også hodesporing. Du må se på TV-en når du aktiverer funksjonen, for da får Ace det til å høres ut som om det er den retningen lyden kommer fra – selv om du snur hodet. Det fungerer veldig bra for filmer og TV. For da føles det som om lyden kommer fra én retning, og det gir faktisk en opplevelse som minner om det man får på kino.

Akkurat nå fungerer Swap-funksjonen bare med Sonos Arc-lydplanken. Men Sonos har lovet at oppdateringer er på vei forlydplankene Beam (Gen 1), Beam (Gen 2) og Sonos Ray.

Burde du kjøpe Sonos Ace?

Sonos Ace byr på mange gode funksjoner, brukervennlighet, god lyd og god støyreduksjon. Samtidig kommer de med en unik SwapTV-lydfunksjon, hodesporing og støtte for tapsfri lyd. I tillegg har man altså det vakre designet og den komfortable passformen.

Så det er mange positive ting du kan krysse av med Sonos Ace. Det er et veldig komplett produkt Sonos har laget her.

Ulempene har ikke så mye med hodetelefonene å gjøre. Det er den rotete appen og mangelen på muligheten til å aktivere alle funksjoner hvis du ikke har en iOS-enhet. Det er synd. Men det positive her er at dette er noe som trolig kan fikses med en oppdatering til appen i fremtiden.

Sonos Ace er ikke så dypt integrert i Sonos-systemet som vi kanskje hadde ventet oss. Det kan være smart om du f.eks. kunne sende lyden fra hodetelefonene videre til de andre Sonos-høyttalerne dine når du kom gjennom døren hjemme. Men vi kan leve uten det. Fordi lydopplevelsen når vi kobler Sonos Ace til Sonos Arc-lydplanken er fantastisk.

Prisen er høy, men når vi ser på listen over funksjoner og egenskaper, er Sonos Ace verdt pengene. De fleste vil trolig være veldig fornøyd med det generelle nivået av funksjoner, design, brukervennlighet og byggekvalitet som Sonos Ace kan skilte med.

Kjøp den hvis ...

Køb den, hvis...

Ikke kjøp den hvis ...

Samsung QN900D: Kort sammendrag

Samsung QN900D er selskapets flaggskip 8K TV for 2024 og forbedrer seg på nøkkelområder i forhold til Samsung QN900C – fjorårets beste 8K TV. Et viktig poeng er at disse forbedringene ikke resulterer i en prisøkning sammenlignet med fjorårets flaggskip, selv om 75-tommersmodellen vi mottok til vår test av Samsung QN900D fortsatt er en veldig dyr og førsteklasses TV med en pris på 89 990 kroner.

Samsung lager noen av de beste TV-ene som finnes og er en trofast forkjemper for 8K. Samsung QN900D støtter ikke bare 8K, men tilbyr også høykvalitets oppskalering av 4K og innhold med lavere oppløsning. Den har Samsungs nye NQ8 AI Gen3-prosessor, som har åtte ganger så mange AI-forbedrede nevrale nettverk som det som finnes i QN900C, og bringer AI-kraft ikke bare til oppskalering, men også til bildedybde og bevegelsesforbedring.

Da vi testet QN900C 2023, ble vi noe skuffet over den lokale dimmeytelsen til mini-LED-bakgrunnsbelysningen. Det er ingen slike problemer med Samsung QN900D, som lider av svært få tilfeller av bakgrunnsbelysning som «lekker» samtidig som den leverer høye toppnivåer i lysstyrke med HDR-filmer og -serier. Til syvende og sist er det QN900Ds utrolige nivå av bildedetaljer som virkelig fanger blikket, med fine teksturer i både 4K- og 8K-bilder som ser skarpe ut, men likevel helt naturlige.

QN900C Infinity Air Design kombinerer en nesten usynlig ramme med et speilstativ for å gi TVen et elegant, «svevende» utseende. Den eksterne One Connect Box forenkler tilkoblinger for veggmontering og har en ny, mer kompakt utforming. Et innebygd 6.2.4-kanals Dolby Atmos-høyttalersystem gir relativt kraftig lyd til å være i en tynn TV, og har også Samsungs Object Tracking Sound Pro- og Q Symphony-funksjoner for å forbedre lydytelsen.

Samsungs Tizen smart TV-system på QN900D har fått flere justeringer til 2024-modellen, med nye funksjoner som personlige anbefalinger, som nå inkluderer spill så vel som filmer og TV-serier. Spillytelsen på TV-en er enestående, med en ultralav inngangsforsinkelse på 10,8 ms og støtte for opptil 4K 240Hz – en funksjon som er unik for QN900D – på alle fire av TVens HDMI 2.1-porter, samt VRR med FreeSync Premium Pro- støtte. Samsung Gaming Hub tilbyr enkel tilgang til skybasert spilling fra Xbox, Nvidia GeForce Now, Utomik og mer, og viser også tilkoblede spillkonsoller for enkel tilgang.

Prislappen til Samsung QN900D plasserer den uten tvil utenfor rekkevidde for mange, og man kan argumentere for at selskapets 4K-TV-er i samme størrelse, som modellene Samsung QN90D mini-LED og Samsung S95D OLED, kan tilby en tilsvarende god opplevelse til en mye lavere pris . Men hvis du er nysgjerrig på fordelene ved bildekvaliteten til QN900Ds 8K-oppskalering av 4K eller enda lavere oppløsningskilder, eller bare vil ha 4K 240Hz-støtte for spill, vil ikke QN900D skuffe deg.

Samsung QN900D: Pris og lanseringsdato

• Lansert 21. mars 2024
• 65 tommer: 64 990 kr
• 75 tommer: 89 990 kr
• 85 tommer: 119 990 kr

Samsung QN900D ble lansert i slutten av mars 2024 og er tilgjengelig i 65-, 75- og 85-tommers størrelser. Lanseringsprisene for Samsung QN900D-serien er de samme som fjorårets Samsung QN900C – i alle skjermstørrelser. Samsung har ikke mye konkurranse når det gjelder nye 8K TV-modeller, noe som gjør det vanskelig å sette prisene i perspektiv. QN900C fikk rabatter ganske raskt, hovedsakelig for 75-tommers versjonen – samme størrelse vi har testet her – så vi vil trolig oppleve noe lignende med årets modeller.

Samsung QN900D: Spesifikasjoner

Samsung QN900D: Referansetester

Samsung QN900D: Funksjoner

• 8K-oppløsning med AI-oppskalering
• En tilkoblingsboks med fire HDMI 2.1-porter
• 6.2.4-kanals Dolby Atmos-høyttalersystem

Samsung QN900D-serien har fått en prosessoroppdatering i 2024. Den nye NQ8 AI Gen3-prosessoren har 512 nevrale nettverk – åtte ganger flere enn fjorårets modell, ifølge Samsung – og den tilfører kraftige AI-egenskaper til de nye TV-ene. En nøkkelfunksjon er Quantum Super Resolution Pro AI-oppskalering, som brukes til å fylle over 33 millioner piksler – fire ganger mer enn i en 4K-TV – i QN900Ds 8K-skjerm når du ser på filmer og TV-serier med lavere oppløsning. Selvfølgelig kan QN900D også vise ekte 8K-videoer, selv om slikt innhold for øyeblikket stort sett er begrenset til YouTube-strømmer.

To ekstra AI-drevne bildeforbedringsfunksjoner på QN900D er Real Depth Enhancer Pro og AI Motion Enhancer Pro. Ifølge Samsung, «maksimerer AI Motion Enhancer Pro kontrollen over mini-LED-er for å forbedre kontrasten selv i scener som beveger seg», mens AI Motion Enhancer Pro, en funksjon som er eksklusiv for QN900D, optimerer sportsvisning via en ballsporingsalgoritme som bruker bildeinformasjon fra en innebygd database for å fylle ut eventuelle visuelle hull til en ball i bevegelse – bilde for bilde.

Tilkoblinger til TV-er gjøres med Samsungs eksterne One Connect Box, som nå har en mer kompakt utforming som gjør den lettere å skjule. Denne har en ATSC 3.0 neste generasjons TV-tuner og fire HDMI 2.1-porter med støtte for opptil 4K 240Hz VRR for spill – for første gang i en forbruker-TV. Som med andre Samsung TV-er, har QN900D Samsung Gaming Hub for å kjøre skybaserte spill fra Xbox, Nvidia GeForce Now, Amazon Luna og andre tjenester, og det er også en Samsung TV Plus-portal som lar deg se mer enn 250 direktesendte TV-kanaler og tusenvis av filmer og TV-serier gratis.

QN900D har et innebygget 6.2.4-kanals Dolby Atmos høyttalersystem med 90 watt effekt. Object Tracking Sound Pro kobler lydeffekter og dialog til handlingen på skjermen, og det er også Samsungs Q Symphony-funksjon, som kombinerer TV-ens høyttalere med en kompatibel Samsung-lydplanke for en forbedret lydpresentasjon.

Den eneste hovedfunksjonen som ikke støttes her er Dolby Vision. Men gitt at Dolby Vision utgjør den største forskjellen for TV-er med lavere lysstyrke, er det ikke mye tap her, ettersom denne modellen allerede er lyssterk nok.

• Funksjoner – poeng: 5/5

Samsung QN900D: Bildekvalitet

• Utmerket lysstyrke
• God lokal dimming
• Detaljert, naturlig 8K-oppskalering

Bildekvaliteten til QN900D er rett og slett best i klassen. Ikke bare for 8K-TV-er, men for mini-LED-TV-er mer generelt. Her serveres blendende lysstyrke og ekte HDR med dype og overbevisende svarttoner, samt veldig sterk lyskontroll for imponerende kontrast – det hele støttet av utrolig tekstur og detaljer.

La oss snakke tall. 75-tommersmodellen til Samsung QN900D har en topp lysstyrke målt på et 10 % vindu i filmskapermodus på 1870 nits. Fullskjermens lysstyrke var også imponerende, der Samsungs 8K TV målte 470 nits i samme modus på et 100 % hvitt mønster. QN900D hadde også gode lysstyrkeresultater i standardmodus med en ikke-HDR-kilde, som målte henholdsvis 1256 nits og 570 nits på et 10% og 100% mønster.

UHDA-P3-fargespekteret til QN900D i filmskapermodus var 95 % og BT.2020-dekningen var 71 %. Gråtoner og fargenøyaktighet bestemt av gjennomsnittlige Delta-E-verdier (les hvordan vi tester TV-er for detaljer) var henholdsvis 5 og 2,5. Vi sikter vanligvis etter verdier under 3, så selv om fargene er gode, var gråtonenøyaktigheten litt ustabil ut av boksen. QN900Ds rikelige avanserte bildeinnstillinger, inkludert en 20-punkts hvitbalansejustering, tillot oss å kalibrere gråskalaen, noe som ga en suveren Delta-E på 1,6.

Da vi så på demoopptak fra Spears & Munsil Ultra HD Benchmark 4K Blu-ray-testplaten, ble vi meget imponert over detaljnivået, spesielt et bilde av trær langs en steinete kyst. Samsung QN900D reproduserte de tynne grenene og andre teksturene på en naturlig måte, uten tegn til kunstig forbedring relatert til 8K-oppskaleringen.

Andre bilder fra testvideoene avslørte utmerket lokal dimmingskontroll, med kanter mellom lyse objekter og svart bakgrunn som bare viste minimale nivåer av «blomstrende» baklyseffekter. QN900D besto til og med et tøft Starfield-testmønster som utelukkende består av klaser av lyspunkter som svever over et svart felt. Selv om vi så noen få tilfeller av blomstring med TVens Local Dimming-justering satt til High, svartfargen forble stort sett dyp, mens «stjernene» beholdt lysstyrken.

Da vi så på andre dokumenterte referansevideoer og -scener i 4K og -scener, viste bevegelseshåndteringen seg å være veldig bra da vi blant annet så en scene fra James Bond-filmen No Time to Die, der Bond går over en steinete kirkegård, samt en tidlig scene fra Dune der Paul Atreides og hans mor, Lady Jessica, går nedover en mørk korridor etterfulgt av lyskuler. TV-ens prosessering sørget for at bildet var støyfritt, mens dets kraftige kontrast fikk frem detaljer i de svevende lyskulene.

Strømmede serier så også utmerket ut på Samsung QN900D. Da vi så episode 8 av Shōgun, kunne de intrikate mønstrene i karakterenes historiske kostymer tydelig sees, og skjermens høye detaljnivå avslørte også noe datagenerert grafikk, spesielt i det historiske dramaets vidvinkelbilder av byer og landskap. Da vi så 8K-innhold tilgjengelig på YouTube, hovedsakelig naturdokumentarer, luftbilder av jungel og nærbilder av øgler så også utrolig detaljerte ut og hadde rike farger, noe som fikk oss til å ønske å sette oss meget nær skjermen for å observere teksturene fullt ut.

Selv om ekte 8K-bilder så virkelig imponerende ut på Samsung QN900D, var det AI Motion Enhancer Pro-funksjonen som virkelig fanget vår oppmerksomhet. Vi så flere fotball-, basketball- og hockeykamper, og i hvert tilfelle så ballen (eller pucken) klar og tydelig ut hele veien, selv ved høye hastigheter. AI Motion Enhancer Pro bruker en ballsporingsalgoritme og en innebygd bildedatabase for å fylle ut eventuelle visuelle hull til en ball i bevegelse. Og selv om vi ikke kunne rokke ved tanken om at fotballen øynene våre fulgte ikke var en ekte ball, men en AI-skapt en, så den likevel helt autentisk ut.

Er alt perfekt med Samsung QN900Ds bilde? Noe skjermrefleks var synlig når overlys var på, og bildekontrasten og fargene bleknet noe når vi så på skjermen fra en lenestol plassert litt ved siden av TV-en. Men bortsett fra disse relativt små problemene, var alt annet utmerket.

• Bildekvalitet - poeng: 5/5

Samsung QN900D: Lydkvalitet

• 6.2.4-kanals Dolby Atmos-høyttalersystem
• Noe mager bass
• Bluetooth-inngang og -utgang

Lyden til Samsung QN900D leveres fra et 6.2.4-kanals høyttalersystem drevet på 90 watt. Dette gir en god romfølelse når du ser filmer og serier med Dolby Atmos-lydspor. Dialogen er også tydelig og kan forbedres ytterligere ved å velge Amplify audio-modus (den eneste andre tilgjengelige modusen er Standard). Vi la merke til at det var ganske enkelt å maksimere volumnivået ved filmtitting på QN900D, og ​​bassen var litt tynn, men det er en vanlig mangel med tynne TV-er.

Lydfunksjonene omfatter Object Tracking Sound Pro, som hjelper til med å koble lydeffekter til det som skjer på skjermen, noe som gir en mer naturlig presentasjon, samt Q Symphony. Denne funksjonen kombinerer TV-ens innebygde høyttalere med dem fra et kompatibelt Samsung lydplankesystem som Samsung HW-Q990D, noe som skaper et enda større lydbilde. Det er også Bluetooth-inngang og -utgang, hvorav sistnevnte brukes til å koble trådløse hodetelefoner til TV-en for privat lytting.

• Lydkvalitet - poeng: 4/5

Samsung QN900D: Design

• Infinity Air Design med svevende stativ
• Ekstern One Connect Box brukes for tilkoblinger
• SolarCell-fjernkontrollen krever ingen batterier

QN900D har det Samsung kaller et «Infinity Air Design›. Dette betyr en nesten usynlig ramme som gir TV-en et «all-picture»-utseende. En annen del er et sokkelstativ med speiloverflate som får skjermen til å se ut som om den svever. En ny, mer kompakt versjon av Samsungs One Connect Box brukes til å koble til eksterne kilder og kan enkelt skjules bak stativet, noe som gir en stilig installasjon når TV-en ikke er veggmontert.

Samsungs SolarCell-fjernkontroll følger med QN900D. I motsetning til de fleste andre «grønne» anstrengelser gjort av TV-produsenter, gjør SolarCell-fjernkontrollen, drevet av tilgjengelig romlys og hjemmets trådløse nettverk, en betydelig miljøpåvirkning ved å eliminere behovet for engangsbatterier. Ellers er det en enkel, kompakt fjernkontroll som hovedsakelig brukes til å navigere i TV-ens Tizen-grensesnitt og skjermmenyene. Den har knapper for å få tilgang til populære strømmetjenester som Netflix og Disney Plus.

• Design - poeng: 5/5

Samsung QN900D: Smart TV og menyer

• Fornyet Tizen smart TV-grensesnitt
• Live TV, Gaming, Ambient og Daily+-hubber
• Omfattende ekspertinnstillinger

Samsungs smart TV-grensesnitt Tizen har fått noen justeringer til 2024. Hovedsakelig er det anbefalt innhold på startskjermen som nå er personlig tilpasset basert på seerhistorikken din og inkluderer nå også utvalgte spill fra Samsung Gaming Hub. De fleste anbefalingene er på sekundære skjermer som du ruller ned for å få tilgang til. Ellers har hovedsiden en «Nylig»-boks som lar deg gå tilbake til den siste strømmede serien eller eksterne kilden du så på, sammen med vinduer for populære søk og en rad med apper nederst som kan tilpasses basert på de mest brukte appene dine .

Andre «portaler» som er tilgjengelige i Tizens smart-grensesnitt inkluderer Live TV (gratis direktesendte TV-kanaler og on-demand-programmer via Samsung TV Plus), Samsung Gaming Hub, Ambient, som tilbyr et bredt spekter av kunstverk å vise pluss «Rutiner» for å endre innhold etter en tidsbestemt tidsplan samt Daily+, som fungerer som base for Samsung SmartThings- og Samsung Health-apper, sammen med Workspace PC-tilkobling og Philips Hue-lyskontrollapper.

Samsungs innstillingsmeny gir en lett tilgjengelig horisontal rad med bilde- og lydrelaterte innstillinger, med mulighet for å tilpasse rekkefølgen på elementene som vises i listen. Undermenyen for ekspertinnstillinger tilbyr en rekke bildejusteringer, inkludert Picture Clarity med tilpassede innstillinger for uskarphet og risting for bevegelseshåndtering, og Auto HDR Remastering for å konvertere bilder med standard dynamisk område til høyt dynamisk område.

• Smart TV og menyer - poeng: 4,5/5

Samsung QN900D: Gaming

• Fire HDMI 2.1-innganger med støtte for opptil 4K 240Hz
• Samsung Gaming Hub – skybasert spilling
• Lav inngangsforsinkelse på 10,8 ms

Samsungs 8K TV-er har alle gamingfunksjonene som finnes på 4K-modellene, pluss en ny funksjon eksklusiv for QN900D – nemlig 4K 240Hz-støtte. Samsung Gaming Hub tilbyr en sentral hub for tilgang til skybaserte spill fra Xbox, Nvidia GeForce Now, Utomik, Luna, Boosteroidmed mer. Den viser også automatisk tilkoblede konsoller – en Xbox Series X i vårt tilfelle – for rask tilgang. Gaming Hub-oppsettet kan tilpasses, og når du henter frem Game Bar-menyen på skjermen, inkluderer innstillingene en AI Auto Mode som kan justere bilde- og lydinnstillinger basert på spillsjangeren.

Xbox-spillene vi spilte ga oss flytende action i fantastisk oppskalering til 8K på Samsung QN900D-skjermen. Sammen med støtte for opptil 4K 240Hz på alle fire HDMI 2.1-inngangene, har enheten VRR med FreeSync Premium Pro-støtte. I spillmodus måltes dens inngangsforsinkelse med en Bodnar 4K HDMI-inngangsforsinkelsestester til 10,8 ms – et utmerket resultat.

• Gaming - poeng: 5/5

Samsung QN900D: Verdi

• Dyr
• Kan kjøpe førsteklasses 4K TV-modeller til halve prisen
• Tilbyr unike funksjoner som ikke finnes på andre TV-er

For 89 990 kroner er 75-tommersmodellen av Samsung QN900D vi testet i utgangspunktet så dyr som en TV med den skjermstørrelsen kan bli. For sammenligningens skyld kan du kjøpe en 75-tommers modell av Samsung QN90D, selskapets nye flaggskip 4K mini-LED-TV, for omtrent halvparten av prisen. Etter å ha testet den modellen også, kan vi si at du mest sannsynlig ville vært veldig fornøyd med den ytelsen også.

Det du betaler for med Samsung QN900D er 8K-støtte, pluss AI-drevet prosesseringsmagi som kan få 4K og lavere oppløsningsinnhold til å se ut som om det ble innspilt i 8K. I tillegg tilbyr QN900D unik 4K 240Hz-støtte for spill og bildekvalitet, design og funksjonssett er alt du kan forvente av en kostbar TV i absolutt toppklasse.

• Verdi – Poeng: 3,5/5 

Burde jeg kjøpe Samsung QN900D 8K TV?

Kjøp den hvis ...

Kjøp den hvis …

Andre alternativer

Slik testet vi Samsung QN900D 8K TV

• Testet i to uker
• Målinger ble gjort ved å bruke fargekalibreringsprogramvaren Calman 
• En full kalibrering ble utført før man fortsatte med subjektive tester

Fra den opprinnelige forfatteren:

Når jeg tester en TV, bruker jeg først noen dager eller til og med uker på å bruke den til avslappet glaning for å vurdere bildeinnstillingene den leveres med og gjøre meg kjent med Smart TV-menyen og bildejusteringene. Jeg velger deretter den mest nøyaktige forhåndsinnstillingen (vanligvis filmskapermodus, film eller kino) og måler gråtoner og fargenøyaktighet ved å bruke Portrait Displays’ Calman-programvare for fargekalibrering. De resulterende målingene gir Delta-E-verdier (feilmarginen mellom testmønsterkilden og det som vises på skjermen) for hver kategori og gjør det mulig med en vurdering av TVens totale nøyaktighet.

I tillegg til disse testene foretar jeg målinger av maksimal lyseffekt (registrert i nits) for både standard høydefinisjon og 4K høyt dynamisk område ved bruk av 10 % og 100 % hvite mønstre. DCI-P3 og BT.2020 fargeskaledekning måles også, med resultatene som gir en ide om hvor trofast TV-en kan reprodusere det utvidede fargespekteret til ultrahøydefinisjonskilder.

For Samsung QN900D brukte jeg Calman ISF, sammen med TV-ens avanserte bildemenyinnstillinger, for å kalibrere bildet for best mulig nøyaktighet. Jeg så også på en rekke referansescener på 4K Blu-ray-plater for å vurdere TV-ens ytelse, samt 4K HDR-serier som strømmes fra Max, Hulu og andre tjenester.

• Først testet i mai 2024
• Les mer om hvordan vi tester tekniske gadgets hos TechRadar

JBL Tour One: Kort oppsummert

JBL Tour One: Markedet for trådløse premium-hodetelefoner med aktiv støydemping er tøft, og nivået for hva produsentene klarer å levere av funksjoner, lydkvalitet og komfort har blitt ekstremt høyt. 

Det er altså nettopp dette markedet JBL kaster seg inn i med Tour One, noe som signaliseres tydelig av både designet, funksjonsutvalget og ikke minst prisen JBL har lagt seg på.

Og det skal sies at de på mange måter lykkes – det er bare det at de har så høye krav å leve opp til om de skal kunne konkurrere i dette segmentet.

Designet er som nevnt på alle måter premium, med solide materialer og byggekvalitet og en subtil men samtidig tøff fremtoning som fungerer godt. 

Når det kommer til komfort leverer de også godt med god polstring og ergonomi, og den eneste svakheten på dette punktet er at de nok kan bli litt stamme over hodet for noen.

Støydempingen fungerer på sin side helt greit – spesielt når det gjelder lavfrekvent lyd – men den når ikke helt opp til de beste.

Der JBL Tour One leverer aller best, er også der det gjelder som mest – altså når det kommer til lyden. Den er først og fremst imponerende åpen og lufting, og du får stram og fin bass og en frisk og detaljrik diskant. Som vanlig med JBL er mellomtonen mer tilbakeholden, noe som sikkert er helt greit for noen, mens andre vil savne noe av detaljrikdommen man gjerne finner i den delen av frekvensspekteret. 

Utover det er Tour One gode å bruke med intuitive kontroller på hodetelefonene, og en grei app der du kan endre en del innstillinger og justere lyden med en EQ. Ikke minst er batterilevetiden veldig god.

JBL Tour One er altså på ingen måte et dårlig produkt, og de leverer på de viktigste punktene der tråløse hodetelefoner må levere. Det er bare det at de ikke når opp de beste produktene de prøver å konkurrere med, og dermed blir det vanskelig å anbefale dem foran Sony WH-1000XM4 eller Bose Noise Cancelling Headphone 700. Skulle du derimot finne JBL Tour One på tilbud, så kan de absolutt være verdt å slå til på.

Pris og tilgjengelighet

JBL Tour One ble lansert i mai 2021, og prisen ligger på rundt 3000 kroner i norske nettbutikker. 

Prisen gjør at Tour One stiller i samme klasse som anerkjente Sony WH-1000XM4 og Bose Noise Cancelling Headphones 700, mens de også må konkurrere med rimeligere men velansette produkter som Jabra Elite 85h.

Design og funksjoner

Når det kommer til design så lar vi oss imponere av Tour One. Det er ingen tvil om hvem de ønsker å konkurrere med, og vi opplever at de levere et utseende og en kvalitetsfølelse som gjør at de stiller sterkt mot Sony og Bose' alternativer.

Her snakker vi en utforming som skal utrykke premium-kvalitet og stilrenhet, uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Vil du ha et par hodetelefoner som er tøffe men uten å gjøre for mye ut av seg, så kan de altså være et verdt en titt.

Komforten er også i utgangspunktet god, takket være kraftig polstring både i bøylen og i øreklokkene, men det er verdt å nevne at du avhengig av hodestørrelse kan oppleve at bøylen strammer litt mer enn man kanskje skulle ønske seg. Resultatet kan rett og slett bli at du får vondt i hodet av å bruke dem over lenger tid, så hvis du mistenker at dette kan gjelde deg så kan det være du bør vurdere andre alternativer. Fordel med den stramme passformen, er på sin side at de i hvert fall sitter veldig stabilt på hodet.

Kontrollene er ganske intuitivt plassert. På høyre side finner du en av/på-knapp som også har en fjærbelastet tredje posisjon som aktiverer bluetooth-parring. Denne løsningen minner mye hvordan Bose løste dette i sine QC35, og det fungerer fint også her.

I fremkant av denne bryteren sitter volumknappene, i tillegg til en 2,5 mm hodetelefonutgang som lar deg bruke Tour One med kabel når du ønsker det. På høyre side sitter en USB-C-port i tillegg til en dedikert knapp som lar deg veksle mellom aktiv støydemping, awareness mode og passiv lyd.

I tillegg er også hele overflaten til den høyre klokken berøringsfølsom, og der kan du starte og stoppe avspilling med et trykk og dobbeltrykke for å hoppe til neste låt. Dessverre er det ikke mulig å hoppe bakover ved å trippeltrykke, slik man kan med en del andre tilsvarende produkter. Derimot kan du holde på overflaten i et par sekunder for å aktivere stemmeassistenten.

I appen får du mulighet til å bytte om funksjonaliteten til funksjonsknappen og holding på berøringsflaten, slik at førstnevnte aktiverer stemmeassistenten, mens sistnevnte veksler mellom å velge støydemping, awareness og passiv lyd.

Det er et stort pluss at JBL Tour One kommer med en solid oppbevaringsmappe, der du får plass til hodetelefonene og tilhørende kabler. Mappen er samtidig relativt slank, noe som er gjort mulig ved at øreklokkene kan vris og hele bøylen kan slås sammen.

Tilkobling er enkelt, og spesielt hvis du har en nyere Android-telefon som støtter Google Fast Pairing. Da vil et varsel dukke opp på skjermen så fort du slår på hodetelefonene, og du trenger bare å bekrefte for at tilkoblingen skal være klar. I tillegg får du tilbud om å laste ned den tilhørende JBL-appen.

I appen finner man en del innstillingsmuligheter, inkludert muligheten til å aktivere eller deaktivere autopause-funksjonen som slår inn når du tar av hodetelefonene, og en alarm som kan vekke deg om du tar deg en lur med hodetelefonene på. 

I tillegg byr den også på en EQ som lar deg justere lyden etter eget ønske med et brukervennlig grafisk grensesnitt. Dessverre opplevde vi et problem med at innstillingene ikke alltid ble registrert slik at lyden ikke endret seg, men dette er forhåpentligvis bare en programvarefeil som blir rettet med en oppdatering.

Når det kommer til aktiv støydemping så er den på ingen måte dårlig, men den er heller ikke helt på høyde med de beste. Den demper bass spesielt godt, så på flyturer vil du oppleve at de demper den mest plagsomme romlingen fra flymotorene ganske effektivt. Samtidig gjør den ikke så altfor mye med diskant og mellomtone, og du vil dermed høre skravling rundt deg omtrent like godt som vanlig. På den positive siden så påvirker ikke aktivering eller deaktivering av støydempingen lydkvaliteten på noen måte, og dette er ikke noe man alltid kan ta for gitt.

Samtalekvalitet er viktig for deg som ofte ringer eller mottar samtaler mens du bruker hodetelefonene dine, og JBL Tour One leverer greit nok på dette punktet uten å imponere nevneverdig. Lyden blir relativt klar og fri for støy, men den har et uttalt telefonpreg med manglende diskant som gjør at du kan bli slitsom å høre på i lengden. De låter altså ikke dårlig, men hvis samtalekvalitet er viktig for deg så finnes det bedre alternativer å vurdere.

Lydkvalitet

Vi kan like godt nevne den største styrken når det kommer til lyden i Tour One med en gang, og det er at den er imponerende åpen og lufting. Faktisk kan det å lytte til musikk med Tour One minne litt om hvordan det er å ha på seg et par hodetelefoner med åpent design, og det må sies å være ganske imponerende. Første gang vi prøvde dem ble vi faktisk et øyeblikk usikre på om lyden kom fra inni hodetelefonene eller fra høyttalerne foran oss, og det var en uventet opplevelse.

Samtidig er jo dette snakk om et JBL-produkt, og selskapet har en lydprofil som er gjenkjennelig. Her får du flott og presis bass, og en frisk diskant og øvre mellomtone som bringer frem vokal, gitarriff og synthlinjer på glimrende vis. Til gjengjeld er den nedre mellomtonen ganske avdempet, og du får dermed ikke den helt store detaljrikdommen i akustisk musikk.

Setter du på Billie Eilish' "NDA" får du virkelig kjente basstrykket Tour One kan levere, mens du samtidig får den nære vokalen hennes rett inn i øregangene og det store lydbildet fyller hele "rommet" rundt deg når løftet i refrenget kommer.

En låt som Royal Bloods "Oblivion" får også et flott fundament med den kraftige bassen, samtidig med at den røffe "gitarlyden" (som egentlig er en bass) absolutt kommer til sin rett.

En svakhet som må nevnes er at den friske diskanten til tider kan bli i overkant fremtredende, slik at den står i fare for å bli masete. Hvor mye dette vil plage deg er nok til en viss grad avhengig av preferansene dine, og dette er også et typisk trekk ved lydprofilen til JBL. Dermed er det nok slik mange av deres tilhengere vil ha det. 

Batterilevetid

JBL lover at Tour One skal holde til 24 timers bruk ved normalt volum, og vår testing viser at det stemmer ganske bra. For å få til dette, er det nok imidlertid lurt å aktivere automatisk avslåing etter 15 minutters inaktivitet.

Det er også verdt å få med at JBL lover en batterilevetid på hele 50 timer om du har aktiv støydemping deaktivert. Dette har vi ikke testet like grundig, men alt utover 30 timer er uansett veldig bra, og hvis man kan nå opp mot 50 timer når behovet er der så er det helt glimrende. 

Bør jeg kjøpe JBL Tour One?

Kjøp dem hvis ...

Ikke kjøp dem hvis ...

• På jakt etter et par gode hodetelefoner? Her er vår guide til de beste akkurat nå.

Kort oppsummering

LG G1 OLED er oppfølgeren til den elegante Gallery OLED-modellen som fikk sin debut i 2020. Med en mengde forbedringer, blant annet økt lysstyrke, gjør G Series enda mer fristende enn før.

Med det nye, supereffektive «Evo»-panelet og det forbedrede fargesystemet kan G1 OLED våge seg ut i et terreng ingen LG OLED-modeller har gjort tidligere. Nå har de spektakulære svartnivåene og de lokale kontrastene LGs OLED-modeller er kjent for fått selskap at en langt råere lysstyrke og større fargespekter, noe som er viktig for en ekte HDR-opplevelse. 

Økningen i lysstyrken og fargene er likevel ikke ekstrem. Som den nye panelteknologiens navn «Evo» antyder, er det nok heller snakk om en gradvis evolusjon enn en direkte revolusjon. Den samme teknologien kommer forresten til Sony A90 og andre konkurrerende flaggskipmodeller, noe som demper nyhetsverdien. Men forskjellen er helt klart merkbar og dessuten hjertelig velkommen. LG G1 OLED stikker seg virkelig frem i dagens marked.

Den får støtte av LGs videoprosessering AI Picture Pro og alle de fire HDMI-ene støtter de nye gamingegenskapene i 4K, HDR, VRR og 120 Hz.

LG G1 OLEDs slanke og enhetlige design bidrar til at denne TVen tar seg flott ut på veggen. Men selv om det er noen startvansker med det bearbeidede operativsystemet webOS, er det likevel en effektiv og innholdsrik smart-plattform når du blir vant til den.

OPPDATERING: LGs gaming-TVer har fått en oppgradering, og den omfatter også LG G1 OLED, som vi tar for oss her. Både LG C1 og LG G1 støtter nå Dolby Vision HDR ved 4K/120 Hz etter den nyeste fastvareoppdateringen for disse 2021-modellene. Dette er gode nyheter for gamere.

Fastvareversjonen 03.15.27 er «rullet ut», slik at de to flaggskipmodellene er de første TVene i verden til å støtte Dolby Vision HDR med så kraftige spesifikasjoner.

• Her er de beste TVene på markedet.

Pris og lanseringsdato

• G1-serien er tilgjengelig i formatene 55", 65" og 77"
• 65-tommeren kom på markedet for 34 990 kroner
• G1-serien er bredt tilgjengelig

Ettersom OLED spiller en så sentral rolle for LGs suksess som TV-merke, er det ikke overraskende at G1-serien er godt representert i alle de viktigste markedene i verden. 

Ved lanseringen i april fikk den nye 55-tommeren en veiledende pris på 29 990 kroner, 65-tommeren kom på markedet for 34 990 kroner mens 77-tommeren fikk et utgangspunkt på 52 990 kroner. 

Dette representerer en kraftig prisøkning fra LG C1, men her snakker vi også om en større ytelsesmessig forskjell på C- serien og G-serien enn vi opplevde i fjor. 

Design

• Slank, med flat bakside – ypperlig til veggmontering
• Leveres med veggfeste, men ikke stativ
• Kan vise digitale kunstverker når du ikke ser på TV

LG G1 OLED kalles ikke Gallery for ingenting. Den er utviklet spesielt med tanke på veggmontering – i så stor grad at skjermen kav vise digitaliserte kunstverk, slik at du får ditt eget kunstgalleri når du ikke aktivt ser på TV.

Det ultraslanke designet til LG G1 er utrolig flatt, slik at det ikke er noen merkelig utstikkende elementer som spolerer den slanke profilen. Veggfestet TVen leveres med festes i fordypninger på baksiden, slik at LG G1 legger seg så tett inntil veggen som mulig. I tillegg har skjermen utrolig slanke ytterkanter – en 65-tommer har aldri vært mindre dominerende i et rom.

Likevel henger kanskje alle opp TVen på veggen. Hvis du gjerne vil ha gleden av bildekvaliteten til G1 uten å måtte veggmontere apparatet, må du kjøpe føtter til LG G1 OLED separat. LG tilbyr robuste og elegante alternativer, blant annet et nytt Gallery-gulvstativ. Pass uansett på å velge et solid stativ, ettersom dette er en usedvanlig tung TV.

Tross den slanke profilen er alle koblingene til LG G1 OLED innebygget i chassiset, og støtten for ulike formater er temmelig bred. Alle de fire HDMI-portene støtter HDMI 2.1, inkludert banebrytende gamingegenskaper i 4K/120 Hz med HDR og variabel oppdateringsfrekvens. LG G1 støtter faktisk ale de tre nåværende variantene av oppdateringsfrekvens: Nvidia G-Sync, AMD Freesync standard HDMI 2.1.

G1 har dessuten tre USB-er til multimediaavspilling eller opptak, i tillegg til de vanlige  WiFi og Bluetooth-mulighetene.

I 2021 har også LG omarbeidet designet til sin «Magic»-fjernkontroll. Den er blitt lengre og slankere, og den har en tydelig fordypning på baksiden, slik at den føles langt bedre balansert og mer behagelig å holde. Det er kommet direkte tilgangsknapper for appene Netflix, Amazon Prime Video, Disney Plus, Rakuten TV, Google Assistant og Amazon Alexa, men LGs egenartede pek-og-klikk-navigasjon er beholdt. Med styreskiven navigerer du raskt og sømløst i menyene. 

Smart TV

• Nytt, skjermdekkende grensesnitt
• Freeview Play er endelig tilbake
• Bred app-støtte

Med LG G1 OLED er den største bearbeidelsen av LGs berømmelige smartplattform webOS siden den ble lansert for snart et tiår siden. 

Den mest umiddelbare endringen er gjort med hjem-skjermen. Den okkuperer nå hele skjermen i stedet for bare å legge en ikonrekke over bildets nedre kant, slik de tidligere versjonene av webOS har gjort. 

Vi var i begynnelsen store motstandere av denne endringen. Dels fordi den innebærer at du ikke lenger kan se på TV mens du jakter på nytt innhold å se på, og særlig fordi heldekkende grensesnitt med ikoner over alt kan være ganske overveldende for enkelte brukere. Det hjelper heller ikke at webOS ikke ser ut til å få fullt utbytte av det nye, skjermdekkende grensesnittet. Mange av ikonene som fyller skjermen oppleves som lite relevante til daglig bruk, men den nye, sentralt plasserte søkefunksjonen gir deg en utrolig omfattende og flott presentert liste over søkeresultatene. Det er tydelig hvorfor LG har lagt så stor vekt på søkefunksjonen. LG byr dessuten på god støtte for stemmesøk i Alexa / Google Assistant / LG ThinQ.

Den største og mest sentrale delen av den nye hjem-skjermen viser hovedårsaken til LGs omfattende bearbeidelse av webOS. Her finner du anbefalt innhold, i stor grad basert på det TVen har lært seg om hvilket innhold du gjerne ser på. Hovedfokuset er nå at webOS skal finne innhold for deg, og ikke bare være et verktøy du kan bruke til selv å finne innholdet.

Dette systemet virker unektelig en smule tilfeldig. Når du kommer i gang med TVen, har den naturligvis ingen anelse om hva du liker å se på. Men hvis du allerede har en LG-TV og en LG-konto, kan den nye webOS-plattformen hente opp den lagrede profilen din når du tar den nye TVen i bruk, slik at du kan logge deg inn på din eksisterende konto. 

Tilhengere av den tradisjonelle webOS-tilnærmingen vil kunne glede seg over den velkjente ikonrekken nederst på hjem-skjermen. Du kan nå også skrolle nedover fra denne rekken og få ytterligere valgmuligheter for blant annet Amazon Prime Video og Rakuten TV. 

Denne listen er ennå ganske begrenset. Du kan for eksempel ikke velge Netflix, og du kan ikke slette eller legge til grupper, eller omarrangere deres innbyrdes rekkefølge.

Omstruktureringen av justeringsmenyene for TV-bildet er sikkert velment, men ganske forvirrende, og det får oss til å oppleve webOS 6.0 som et første steg i en ny retning, og ikke som et mål i seg selv. 

• Se den komplette oversikten over WebOS-apper på LGs nettsider.

Bildekvalitet

• Ekstra lysstyrke i OLED gir bedre HDR
• Enestående ytelse og egenskaper til gaming
• Nydelige lokale kontraster og svartnivåer

Evo-skjermen til LG G1 OLED er den første store oppgraderingen LG har gjort med maskinvaren i sine OLED-modeller på årevis. Det betyr ikke at det ikke har vært en lang rekke mindre forbedringer underveis. Men her er forskjellene store nok til at LG kan markedsføre dem under navnet «Evo» – med reklamekampanjer som ser skikkelig kostbare ut. 

Evo-panelet er heller ikke noen overveldende overhaling, men forandringen er uansett merkbar, med forandringer til det bedre. Dermed håndterer LG G1 OLED bedre høyt dynamisk spenn enn de eldre OLED-modellene. 

Evo-panelet gjør bruk av nye materialer som gjør at det kjører mer effektivt. Dermed oppnår det høyere lysstyrke uten å øke energiforbruket eller øke risikoen for skjermbrenning. Våre egne målinger viste en maksimal lysstyrke på et hvitt HDR-vindu på skjermen på bare litt over 870 nits. Dette er en liten, men merkbar, forbedring fra 754 nits på fjorårets GX-serie. Den maksimale lysstyrken blir redusert med omtrent 100 nits når du bytter fra bildemodusen Vivid (som det ikke anbefales å benytte) til Standard. Forbedringen i lysstyrke fra GX ligger jevnt over på 10 til 20 %, og det er nok til at vi legger merke til den på to viktige måter.

For det første får de lyseste områdene av HDR-bildene litt større intensitet enn på tidligere LG-modeller. Dette gjelder både kunstige lyskilder som for eksempel utildekkede lyspærer, fakler og gatebelysning, samt naturlige lyskilder som refleks på hud, glass eller metall, fyldige hvite skyer eller direkte motlysbilder.

Når man kombinerer den økte intensiteten med kontrastferdighetene til OLED-teknologien, der svarte og hvite piksler kan ligge side om side uten at det skjer noe kompromiss mellom de to, får man et nydelig og lyssterkt bilde som gir en bedre HDR-opplevelse. Særlig når du også får glede av LG G1s støtte for Dolby Vision HDR. Ingen LG-modeller har imidlertid støtte for HDR+.

Evo-panelets moderat økte lysstyrke har ikke hatt noen negativ innvirkning på LG OLEDs svartnivåer. De mørke partiene gjengis faktisk enda bedre enn med GX-serien, og gir en anelse større detaljrikdom i mørke partier, samtidig som man unngår den ustabile gjengivelsen av lyse partier, noe som ellers preget 2020-modellene.

HDR-bilder håndteres godt, og det er kommet til et eget grønt lag i Evo-panelene som forsterker fargerikdommen og ytterligere forsterker OLEDs HDR-egenskaper. Det er imidlertid fremdeles et stykke igjen til de fantastiske lysnivåene i noen av de beste LCD-modellene. Men LCD kan naturligvis ikke måle seg med OLED når det gjelder lyskontroll og kontraster. 

Selv om høydepunktet er de maskinvaremessige forbedringene som knyttes til Evo-paneler i LG G1, har vi dessuten med denne TVen fått en solid forbedring når det gjelder bildeprosessering – med LGs nye Alpha 9 Gen 4-prosessor.

Den nye bildebehandlingsmetoden Cinematic Movement gjør en glimrende jobb med å redusere hakking – noe som ofte er et problem med materiale i 24 fps – uten å skape masse uønskede resultater eller gi et bilde med unaturlig flyt. 

Blant de øvrige forbedringene knyttet til prosessoren er den valgfrie AI Picture Pro-modusen. Den angriper alle kilder med alle mulige AI-baserte bildeforbedringsknep for å gi optimale resultater på skjermen. Her er det gjort en mengde forbedringer til LGs 2021-modeller, blant annet med verktøy for identifisering og påføring av bestemte regler for gjengivelse av ulike typer omgivelser, samt egen identifisering av legemer og objekter, slik at ulike deler av bildet kan bearbeides ulikt. 

Disse nye forbedringene er ganske kraftige, og gir vesentlig hvassere bilde (særlig for oppskalerte HD-kilder), livlighet, dybde og dynamikk til alle kilder. Enda bedre er det at AI Picture Pro gjør dette samtidig som nesten alle bivirkningene ved prosesseringen knyttet til tidligere versjoner av systemet elimineres. Du kan slå av AI Picture Pro hvis du ikke er en stor tilhenger av kraftig bildebearbeidelse, men det er etter vår mening verdt å prøve ut.

Lydmessig ytelse

• 40W Dolby Atmos-lyd
• 2.2-kanalsystem 
• Skuffende Dolby Atmos

En bekymring knyttet til TVer med superslank utforming (som LG G1 OLED) er at de ikke vil ha nok plass til et godt, integrert høyttalersystem. Dette problemet får du ikke med LG G1 OLED – hvis du holder deg til denne TVens AI Sound Pro-modus. 

AI Sound Pro-behandlingen presser høyttalerne til LG G1 OLED ti det ytterste, og oppskalerer dessuten begrensede kilder til et 5.1.2-arrangement med virtuelle høydekanaler (ved hjelp av den nye Alpha 9 Gen 4-prosessoren). Denne tilnærmingen fungerer meget godt og gir større lydstyrke, større detaljrikdom og et mye romsligere lydbilde enn du ville vente av en TV uten eksterne høyttalere.

Lyden projiseres imidlertid ikke så godt ut i rommet, men den har god spredning oppover, til høyre og til venstre uten å bli inkonsekvent.

Det eneste problemet med AI Sound Pro-modusen er bassen. Vedvarende romling eller andre dype lyder medfører en tydelig skurring som forstyrrer en ellers ren lydgjengivelse. Det er dessverre ingenting man får gjort for å motvirke disse forstyrrelsene. 

Dolby Atmos-ytelsen til LG G1 OLED er også en skuffelse. Selv om dette skaper en effektiv fornemmelse av flerkanals-lyd fra TVens egne høyttalere, lyder den likevel for stillferdig og tilbakeholden – særlig under store filmøyeblikk, der man vanligvis venter seg en lydmessig eksplosjon fra Dolby Atmos.

Gaming

Selv om Evo-panelet gir klare, videomessige fordeler, er disse enda mer utpreget ved gaming. Der er fargepaletten gjerne mer intens og ekstrem enn det man vanligvis opplever i filmer og serier.

Når vi legger Evos fargegjengivelse og lysstyrke på toppen av TVens evne til å håndtere 4K med en oppdateringsfrekvens på 120 Hz, er det opplagt at du får en fantastisk gaming-opplevelse. 

LG har også forbedret gaming-egenskapene til alle sine OLED-modeller av 2021-årgang med en ny Game Optimiser. Den gir deg et dashbord med spillspesifikke opplysninger og justeringsmuligheter. Her kan du blant annet justere bildet etter ulike typer spill og foreta separate justeringer av de mørke og lyse partiene i spillet. Her kan du også benytte Fine Tune Dark Areas for å hindre VRR-modus i å påvirke svartnivåene negativt.

Her kan du også justere signalforsinkelsen på to måter, enten Standard, som reduserer tiden skjermen bruker på å gjengi bildet til glimrende 12,4 ms, eller Boost-modus, som kutter forsinkelsen ned til 9,4 ms. Det flimrer likevel kraftig til tider ved VRR-gaming, akkurat som med LGs OLED-modeller fra 2019 og 2020.

Burde du kjøpe LG G1 OLED?

Kjøp den hvis … 

Ikke kjøp den hvis … 

• Vent deg å se LG G1 OLED i vår oversikt over de beste 4K-TVene.

Samsung S95B: Kort sammendrag

Samsung S95B er her. Etter å ha snakket ned OLED-teknologien i årevis, har Samsung selv kommet med en OLED-TV. Samsung har så langt beskrevet denne TVen som akkurat det – en OLED-modell – men egentlig er den mer enn bare det. Denne skjermen rommer faktisk en helt ny type OLED-teknologi. Denne teknologien kombinerer de selvutstrålende egenskapene til OLED med lysstyrken og det potensielle fargespekteret til QLED.

Plattformen til denne teknologien er nærmest ufattelig banebrytende. Skjermen er ikke tykkere enn 4,1 centimenter på det tykkeste, men stort sett tynn som et drikkeunderlag. Med S95B har Samsung gjort en solid innsats for å skape en fantastisk TV, med deres nyeste AI-inspirerte bildeprosessor, et omfattende redesignet Tizen-system, de nyeste gaming-egenskapene og tross det ultraslanke designet også et smart objektsporingssystem for lyden.

Men det som utmerker seg aller mest ved denne TVen er utvilsomt selve bildekvaliteten. Selv om Samsungs iver etter å vise hva den nye teknologien kan utrette har medført noen problemer med forhåndsinnstillingene, kan man med noen justeringer oppnå en kombinasjon av lysstyrke, svartnivåer, kontrast og fargegjengivelse vi så langt ikke har sett maken til. Dette er noe for seg selv.

I denne testen har vi tatt for oss 65-tommersutgaven Samsung 65S95B.

Samsung S95B: pris og lanseringsdato

• Lansert i juni 2022
• Samsung 55S95B 55": 24 990 kroner
• Samsung 65S95B 65: 34 990 kroner

Når man ser på TV-markedet som en helhet, ser ikke den veiledende prisen til Samsung 65S95B 65" på 34 990 kroner akkurat lav ut. Likevel vil vi hevde at den faktiske er ganske rimelig med tanke på hva du får, nemlig en helt ny TV-teknologi. De første utgavene av OLED-, plasma- og LCD-TVer på markedet kostet vesentlig mer.

65S95B koster ikke så veldig mye mer enn «vanlige» OLED TVer i toppklassen. Den har faktisk også lagt seg et par tusen kroner lavere enn Samsungs 2022-modell 65QN95B, en 4K mini-LED-modell. Dette kan tyde på at Samsung anser sistnevnte som en overlegen teknologi sammenlignet med den nye Quantum Dot OLED-tilnærmingen til 65S95B.

65S95B er tilgjengelig i det norske markedet.

Samsung S95B: Funksjoner og egenskaper

• Quantum Dot OLED-skjerm
• AI-drevet Neural Quantum Processor
• OTS-lydsystem

Den fremste egenskapen til QS95B er dens Quantum Dot OLED-panel. Denne nye tilnærmingen til TVers maskinvare gjør nytte av et blått OLED-element til å selvopplyse hver piksel. Lyset fra disse sendes deretter gjennom røde og grønne kvanteprikklag for å skape det endelige bildet.

Dette betyr at til forskjell fra vanlig OLED-teknologi, er det ikke involvert noe hvitt i fargeprosessen. Denne renere RGB-tilnærmingen skulle, i hvert fall på papiret, gi S95B en mer rikholdig fargegjengivelse og høyere lysstyrke enn vanlige OLED-skjermer kan – og samtisdig beholde, og til og med kanskje bedre, svartnivåene, den lokale kontrasten og synsfeltet OLED-teknologen er kjent for.

Bildevisningen til S95B drives av Samsungs Neural Quantum-prosessor. Denne bygger på oppsamlet kunnskap fra flere nevrale nettverk for å optimalisere måten alle typer innhold vises på denne 65-tommeren. Erfaringen tilsier at denne prosessoren skulle være spesielt velegnet til oppskalering av HD-innhold til skjermens iboende 4K-oppløsning. Dessuten skulle den kunne oversette de ekstreme lysnivåene og fargespektrene i dagens HDR-kilder til denne skjermens unike egenskaper.

Som de fleste Samsung-modellene i våre dager, støtter S95B det «vanlige» HDR10-formatet, det live-strøm-vennlige HLG-formatet og Samsungs hjemmelagde HDR10+. Samsung har imidlertid valgt å fortsette å ikke støtte formatet Dolby Vision HDR, selv om sistnevnte har langt mer innhold tilgjengelig enn HDR+.

På baksiden finner man separate tilkoblinger, i stedet for den samleboksen Samsung leverer med noen av sine dyrere modeller. Her finner man gledelig nok fire HDMI-porter som alle støtter 4K ved 120 Hz, variabel oppdateringsfrekvens og automatisk modus for lav forsinkelse tilgjengelig for gamere på Xbox Series X, PS5 og PC med de nyeste skjermkortene fra Nvidia og AMD. Disse banebrytende HDMI-ene flankeres av tre USBen, Bluetooth og WiFi.

Smartfunksjonene er tilgjengelige gjennom Samsungs nyeste Tizen OS, og byr på markedets bredeste støtte for strømmeapper. 

Lydsystemet til S95B fortjener mer oppmerksomhet enn de fleste andre innebygde systemer for TV-lyd. I tillegg til støtten for Dolby Atmos, får du her Samsungs teknologi Object Tracking Sound, der høyttalerne som er fordelt rundt i TVen forener krefter med avansert prosessorkraft for å plassere lydeffekter mer presist i lydbildet.

HDMIene til S95B støtter også eARC, som gir tapsfri Dolby Atmos-overføring til kompatible lydplanker og AV-mottagere. Takket være merkets egenskap Q Symphony, kan TVen samarbeide med mange nye lydplankemodeller fra Samsung for å gi et større lydbilde og flere lydkanaler en lydplankene klarer alene.

• Poengsum for funksjoner og egenskaper: 4.5/5  

Samsung S95B: Bildekvalitet

• Enestående fargegjengivelse
• Uovertrufne lokale kontraster og svartnivåer
• Perfekt synsfelt

Klarer Samsungs S95B QD OLED på første forsøk å utkonkurrere den veletablerte OLED-teknologien? Ja, i bunn og grunn. Selv om det ikke skjer helt uten betingelser og forbehold.

Det er lenge siden en ny TV-modell umiddelbart har gjort et så sterkt inntrykk som S95B da den startet opp. Det var som å få et slag i ansiktet – på en god måte – av den fantastiske lysstyrken og kontrastene. 

De skarpe høylysene i ellers mørke bilder så utrolig rene og intense ut, noe som får stjernehimmelen og nattlige bylandskaper til å fremtre langt mer naturlig enn på alt annet enn Samsungs egne, utrolig dyre MicroLED-skjermer.

Dette skyldes delvis  den ekstra lysstyrken QD OLED-teknologien later til å skape, men også at de selvlysende QD OLED-pikslene kan plassere sitt skarpeste høylys rett ved siden av bildets mørkeste punkt uten at de svekker hverandre.

S95B har et lysmessig overtak over OLED-teknologien, og dette viser seg over hele skjermen så vel som i de små høylysene. Og disse fordelene er enda tydeligere når det gjelder skjermbildet som helhet. Solstenkede scener og skarpt opplyste interiører fremstår med større livaktighet og trøkk på Samsungs QD OLED-debutant.

Det må nevnes at Samsungs førsteklasses Mini-LED-modeller kan gi en råere lysstyrke enn S95B. Men selv ikke deres utrolig små LED-enheter og den store mengden dimmesoner kan by på små og skarpe høylys mot svarte bakgrunner uten å måtte dempe høylysene for å unngå lyslekkasje. Så når det gjelder ren kontrast, er S95B helt overlegen blant alle TVer som er i nærheten av fornuftig priset.

S95B overgår også Mini-LED ved å by på usedvanlige detaljnivåer, selv i de mørkeste skyggepartiene. 

Selv om det var lysstyrken og den lokale kontrasten til S95B som først vekket oppmerksomheten, tok det ikke lang tid å oppdage at den mest fremtredende egenskapen er fargegjengivelsen. Scener i HDR-filmer man har sett haugevis av ganger før, fremsto plutselig med en helt annen dybde og livaktighet i fargegjengivelsen. Særlig de skarpe røde og gule tonene spretter ut av skjermen med en intensitet man ikke er vant til fra TVer som gjør nytte av hvitt lys.

Dette betyr ikke at bildet virker ubalansert (så lenge du er litt forsiktig med bildeinnstillingene). Faktisk kan bildene fra S95B se mer overbevisende ut, ettersom eliminasjonen av det hvite bildeelementet gir en mer virkelighetsnær fremstilling av det filmskaperne opprinnelige har sett på sine produksjonsskjermer.

Noen av Samsungs førsteklasses mini-LED-modeller kan også by på solid fargegjengivelse og metning, men den pikselorienterte lyshåndteringen til S95B leverer med konsekvente resultater her. Samsungs mini-LED-TVer kan også by på bredere synsfelt enn de fleste LCD-modellene, men S95B gir et synsfelt som nesten virker uendelig.

Det må understrekes at egenskapene til S95B på dette området ikke er så enestående som det kan virke. LGs nye G2-modeller har EX-paneler og kjøleribbe klarer eksempelvis en maksimal lysstyrke på 970 nits i standardmodus, mot 1060 med S95B.

S95B gir bare i underkant av 10 % mer lysstyrke enn LGs G2 i alle modi. Selv om denne forskjellen ikke er revolusjonerende, er den likevel tydelig i hvert eneste bilde fra denne Samsung-modellen. . Samsung har dessuten bestemt seg for å tyne den nye skjermens kapasitet temmelig kraftig med sine forhåndsinnstillinger. 

Og her kommer vi til et av de få problemene med Samsungs QD OLED-debut.. Du må nemlig gå ganske dypt inn i bildeinnstillingene for virkelig å få det beste ut av denne TVen.

Dens Dynamic-modus er nesten galskap. Den viser helt klart for ekstrem QD OLED-teknologien kan være, men supermettede farger og tvungen lysstyrke. Men den viser også hvor unaturlig og ubalansert det kan bli, i den grad at det svekker den oppslukende opplevelsen.

Standard-modusen byr på en langt bedre bildegjengivelse, men også her må det gjøres enkelte justeringer. Den forhåndsinnstilde bevegelseshåndteringen er i overkant hardhendt, og byr på en rekke uønskede bivirkninger. Dermed må du velge Custom, og redusere elementene Judder og/eller Blur Reduction betraktelig for å oppnå mer naturlige resultater.

Med 4K-innhold og HD-innhold av god kvalitet er det lurt å slå av støyreduksjonen, slik at bildet virker mer naturlig og mindre prosessert.

I standardmodusen opplever man også det velkjente «hoppet» i den generelle lysstyrken i sterkt opplyste scener. Hvis du synes dette er distraherende, kan du eliminere problemet ved å deaktivere TVens Contrast Enhancer-behandling. Det frarøver imidlertid bildet noe av den slagkraften, livligheten og lysstyrken man finner så tiltrekkende med denne TVen.

Filmmaker Mode er en enkelt snarvei til å få bilder i henhold til mer etablerte videostandarder. Men mange innehavere av S95B vil nok oppleve denne innstillingen som litt flat og kjedelig, og særlig hvis de allerede har blitt vant til de blendende bildene i standardmodusen.

Det var overraskende av Samsungs Movie-innstilling ga helt andre resultater enn Filmmaker Mode. Her er bildet merkbart lysere og mer slagkraftig, slik at det ble en fin mellomting mellom modiene standard og Filmmaker. Dermed kan dette være den beste løsningen for mange filmentusiaster.

Movie-modusen sliter minst med det som later til å være et utstrakt problem med S95B, nemlig hudtoner. I standardmodusen kan ansikter ofte virke overmettede eller inneha for mye gult eller grønt. Movie-modusen er mer behersket, slik at dette problemet trolig ikke oppstår. I denne modusen kunne man fint aktivere Contrast Enhancer og få enda mer slagkraft i bildet. Men denne innstillingen skaper et annet problem, nemlig at farger i lyse områder kan bli litt utvasket.

Ved å veksle mellom Colour Space-innstillingene, kan man dramatisk endre hvordan hudtone fremstår i bilder. Som med Contrast Enhancer er forandringene så store at en mer finkornet justeringsmetode hadde vært et kjærkomment trekk fra Samsung.

Selv om du trolig vil måtte tilbringe mer tid enn ønskelig med bildeinnstillingene til S95B, er det verdt å tenke på at bildet er så fantastisk i utgangspunktet at du lettere oppdager svakheter, og at dine forsøk på å forbedre bildet kan sesnde deg ut i en evig spiral der den ene justeringen leder til den neste og at du aldri kommer helt i mål.

Vi må til slutt i dette avsnittet nevne Smart Calibration-funksjonen til S95B. Her kan du kalibrere TVen med mobiltelefonen. Resultatene her ligger nærmest Filmmaker Mode, men det er uansett et nyttig verktøy å ha i tankene. 

• Poengsum for bildekvalitet: 4.5/5

Samsung S95B: Lydkvalitet

• OTS fungerer godt
• Låter stort sett rent og detaljert
• Mangler bass og trøkk i storslagne filmøyeblikk

Noe vi ser nærmere på i neste avsnitt, er den utrolig slanke formen til S95B. Det er etterlatt utrolig lite plass til noe så dagligdags som høyttalere.

Likevel klarer S95B å dra fordel av Samsungs system Object Tracking Sound (OTS) på en usedvanlig god måte. Det meste av tiden later stemmer og retningsbestemte lyder til å komme fra rett sted.

Stemmene låter dessuten klare og troverdige. Til forskjell fra Samsungs Mini-LED-modeller og vanlige LED TVer, later den til å presse lyden utover i rommet, slik at den ikke lyder som om den er klemt inne mellom skjermen og veggen bakenfor den.

Men når handlingene tar seg opp på skjermen, begynner også begrensningene til S95B å bli åpenbare. TVen er ikke høylytt nok til å gi full tyngde til den filmatiske trøkken fra den store skjermen. Det er heller ikke noe særlig bass å høre, og det lille som høres, kan dessuten virke uklart og forvrengt under press. 

Og som med så mange andre lydsystemer uten tilstrekkelig kraft, har lyden fra S95B en tendens til å klappe sammen under de heftigste og mest monumentale filmøyeblikkene.

• Poengsum for lydgjengivelse: 3.5/5

Samsung S95B: Design

• Utrolig tynn skjerm
• Sentralt montert bordstativ
• Solcelledrevet fjernkontroll

Noe som er kledelig for en TV som benytter en helt ny skjermteknologi, er at S95B virkelig ser futuristisk ut. Skjermen er usedvanlig tynn, nesten som to kredittkort som ligger oppå hverandre. Dette er trolig den tynneste TVen siden LGs OLED-TV «Wallpaper».

Denne slankheten er nesten skremmende. Når du fester det kraftige stativet, merker du at skjermen bøyer og vrir seg på en faretruende måte. Det hele virker fortsatt litt ustabilt når monteringen er fullført. 

Man kan naturligvis ikke få plass til høyttalere, tilkoblinger, prosessorer og lignende elementer inn i en så tynn skjerm som på S95B. Derfor har den en tykkere seksjon nederst, som gir skjermen en største tykkelse på 4,1 cm. Selv denne «hjernen» er mindre enn på andre supertynne OLED- og LED-modeller.

S95B leveres med to fjernkontroller. Den ene er en standardvariant i plast, med massevis av knapper, og den er svært brukervennlig. Den andre er en «smart» variant med et beskjedent antall knapper og et innebygget solcellepanel som gjør at du ikke trenger å bytte batterier.

• Poengsum for design: 4.5/5

Samsung S95B: Smart TV og menyer

• Utmerket app-støtte
• Lite intuitivt menysystem
• Omfattende bildejusteringer

Samsung har omarbeidet sitt Tizen-baserte Smart-TV-grensesnitt i 2022. Slik det ser ut nå, hadde det vært bedre om de hadde latt det være.

Hjemmesiden har nå tatt over hele skjermen, i stedet for å begrense seg til et par ryddige rekker med apper nederst på skjermen. Dette valget gir flere umiddelbare lenker til innhold, men det kan også oppleves overveldende.

De nye menyene er temmelig trege å navigere i når du akkurat har slått på TVen. Dessuten har det nye grensesnittet flere merkelige og ulogiske navigeringsruter.

Det er heller ikke særlig nyttig at det nye skjermbildet er fullt av kuratert innhold som ikke later til å være noe de fleste seerne vil være interessert i.

Samsung byr imidlertid på en lang rekke justeringsmuligheter. Her får du profesjonelle kalibreringsverktøy samt Smart Calibration-systemet vi nevnte i avsnittet om bildekvaliteten. Samsungs TV Plus-samling av strømmede TV-tjenester du ikke finner på de vanlige plattformene er blitt mer nyttige, takket være god kuratering. Samsung har også begynt utrullingen av sin Game Hub, der man får tilgang til en rekke strømmetjenester for spill via et kjapt responderende grensesnitt.

Av trådløse overføringsformater støtter S95B Bluetooth og det uvanlige Wi-Fi DLNA, samt Airplay 2. Her får du også spørsmål om du vil knytte deg til andre smart-enheter i nærheten. Dette er usedvanlig proaktivt.

S95B støtter talestyring via Bixby, Google Assistant og Alexa. 

• Poengsum for Smart TV og menyer: 3.5/5

Samsung S95B: Gaming

• Ny game-hub
• Kjapp responstid
• Støtte for 4K/120 Hz og VRR

S95B er for det meste en sensasjonelt god gaming-skjerm. Som nevnt, har den fire HDMI-porter, der alle støtter de nyeste gaming-egenskapene med 4K ved 120 Hz og variabel oppdateringsfrekvens. Sistnevnte inkluderer støtte for AMD Freesync og Nvidia G-Sync, men G-Sync er ikke offisielt oppgitt, av en eller annen grunn.

De fantastiske fargene og kontrasten, og den gode lysstyrken (til OLED å være) får HDR-spill til å ta seg utrolig fargesterke, slagkraftige og «levende» ut. Dette overgår faktisk med god margin LGs mektige G2.

Men av og til er det som om S95B blir for kraftfull. Noen farger blir for mettet, slik at de mister noen av detaljene. Dette er vanskelig å bøte på uten å gå ned på kontrasten, noe som igjen berøver bildet noe av den deilige slagkraften. Lyshåndteringen er også litt mer ustabil ved gaming enn ved bruk av videokilder. Det er samtidig mindre distraherende, merkelig nok, noe som trolig skyldes spillenes hurtige vekslinger. 

Til sammenligning byr LG G2 OLED på en mer behersket og velbalansert opplevelse med spill. Så der Samsung tar premien for trøkk, er G2 mer konsekvent og presis, noe mange gamere kanskje setter større pris på.

Den raskeste responstiden til S95B er på bare 9 ms, noe som er en usedvanlig lav forsinkelse til å være en TV.

• Poengsum for gaming: 4.5/5

Samsung S95B: Verdi for pengene

• Billigere enn Samsungs beste 65-tommers 4K Mini-LED-TV
• Billigere enn LGs 65-tommers G2 OLED
• Likevel en toppmodell

Ettersom man kan få 65-tommers TVer til under 10 000 kroner, er det ingen tvil om at S65B med en veiledende pris på rundt 35 000 kroner befinner seg det øvre sjiktet av markedet. Men prisen er likevel vesentlig lavere enn vi hadde ventet oss ved presentasjonen av en helt ny teknologi.

Den er faktisk billigere enn Samsungs egen QE65QN95B (4K Mini-LED), men marginalt dyrere enn LGs OLED65G2. Begge disse modellene er solide flaggskip.

Prisen sammenlignet med QE65QN95B antyder at Samsung selv betrakter S95B som underordnet Mini-LED-teknologien, men det er ikke nødvendigvis slik vi opplever det. Mange seere foretrekker OLED fremfor LCD.

Samung har også lykkes temmelig godt på første forsøk med denne nye teknologien, og derfor virker prisen enda mer gunstig.

Hvis du vanligvis foretrekker OLED, burde du virkelig ta en titt på S95B. Tilnærmingen med QD OLED gjør flere ting – mer lysstyrke og større fargevolum – som de aller beste OLED-modellene ellers ikke klarer. Samsung nøler ikke med å fremheve disse egenskapene.

Hvis du tenker at du heller vil foretrekke et mindre intenst og dramatisk bilde, kan Sony A90J eller LG G2 OLED være ypperlige alternativer. Sony lager naturligvis også sin egen 65A95K QD OLED TV, men den koster 7000 kroner mer.

• Poengsum for verdi for pengene: 5/5 

Burde jeg kjøpe Samsung S95B?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Du kan også vurdere ...

Kort oppsummering

Designmessig viderefører Samsung QN95B Neo QLED forgjengerens såkalte uendelighetstema. Som den fantastiske Samsung QN95A har den en utrolig smal ramme rundt skjermen og en bakside som er like slank som fronten, noe som gir en slående monolittisk virkning. Designet gir et banebrytende inntrykk.

Bildekvaliteten er fantastisk, og av og til nesten urovekkende bra. Den forbedrede bakgrunnsbelysningen og kontrollen over bakgrunnsbelysningen medfører vesentlige forbedringer i bildekvaliteten sammenlignet med den allerede imponerende QN95A-modellen. Her er det for eksempel mindre lyslekkasje, større lysstyrke og bedre detaljering i skyggeområdene. 

Med denne modellen er bildekvaliteten også konsekvent bedre når det gjelder gaming og videokilder. Selv om lyden ikke er like overveldende god som bildekvaliteten, bidrar likevel Object Tracking Sound-teknologien til at lyd og bilde står godt til hverandre.

Kan noe i det hele tatt gå galt med en slik TV? Dessverre. Samsungs nye utgave av Tizen-systemet er et solid feiltrinn. Her er det blitt unødvendig komplisert, og det er gjort en rekke lite nyttige designforandringer.

Likevel er de bildemessige forbedringene så uimotståelige at litt lidelse på smart-fronten og enda mer lidelse i lommeboken ikke er nok til å dempe fristelsen.

Pris og tilgjengelighet

• Tilgjengelig i formatene 55", 65", 75" og 85"
• 55-tommeren har en veiledende pris på 26 990 kroner, mens 65-tommeren er satt til 36 990 kroner. 75-tommeren koster 47 990 kroner, mens 85-tommeren er satt til 64 990 kroner.

QN95B er Samsungs flaggskip på 4K-fronten. Dermed er den et av merkets mest sentrale produkter i 2022. Dermed finnes den tilgjengelig i flere størrelser i hele verden.

Med flaggskipstatusen til QN95B følger det også en temmelig offensiv prising. Med en veiledende pris på 36 900 kroner er 65-tommeren hele 10 000 kroner dyrere enn LGs 65-tommer OLED65C2. Den er imidlertid bare 4000 kroner dyrere enn LGs nye, førsteklasses modell OLED65G2, som er utstyrt med kjøleribbe. Salget vil vise om Samsung har lagt prisen for høyt.

Design

• Mini-LED-skjerm med ultratynn ramme
• Monolittisk og minimalistisk utforming
• One Connect-som festes til baksiden av stativet

Samsungs uendelighetsdesign videreføres med de nye QN95B-modellene. Den minimalistiske designtilnærmingen er faktisk blitt ytterligere raffinert ved at baksiden er blitt enda slankere enn på 2021-modellen. Rammen rundt skjermen er så slank at du nesten ikke ser den når du betrakter TVen rett forfra. Den monolittiske formen, med en bakside som er nesten like flat som fronten, er slående å se på. Den egner seg utrolig godt til å henge på veggen.

Hvis du heller vil sette den på et møbel, leveres den med et solid metallstativ. Det kan være ganske kronglete å montere stativet, med massevis av skruer involvert, og flere øyeblikk der man virkelig har hjertet i halsen.

Den minimalistiske utformingen til QN95B underbygges av fraværet av porter. Her er det bare én, og den kobles til en ekstern One Connect-boks. Man unngår virkelig kabelspaghetti når man kan koble alt til TVen via én eneste kabel. Det skaper et ryddig inntrykk.

One Connect-boksen er blitt slankere og lettere enn forgjengeren. Den kobles på en pen og ryddig måte til baksiden av det vinklede partiet som knutter skjermen til stativplaten.

Blant tilkoblingene finner du fire HDMI-porter. Alle kan håndtere de nyeste gaming-egenskapene, som 4K ved 120 Hz og variable oppdateringsfrekvenser. VRR-støtten omfatter også Freesync Premium Pro (OLED-skjermer begrenser seg ennå til Freesync Premium), samt Nvidia G-Sync, selv om det ikke foreligger offisielle opplysninger om dette. QN95B støtter en oppdateringsfrekvens på opptil 144 Hz, på linje med de fleste førsteklasses PC-skjermer.

QN95B leveres med to fjernkontroller. Den ene er en standardvariant i plast med massevis av knapper, mens den andre er en langt mer elegant smartvariant med færre knapper. Sistnevnte har også et solcellepanel på baksiden, slik at du ikke vil måtte bytte batterier.

Smart TV (Tizen)

• Samsungs Tizen-system er (dessverre) redesignet
• Omfattende app-støtte
• Ikke Freeview Play

Samsung har fullstendig ommøblert smart-grensesnittet til sine 2022-modeller. Vi skulle ønske at de hadde latt være. Vi skal ikke skrive om alt som har plaget oss med det nye Tizen-grensesnittet her, for denne TVen har andre kvaliteter det er mye hyggeligere å lese om.

Men for å gi en liten smaksprøve, har vi blant annet mye å utsette på overgangen fra en tidligere kompakt og oversiktlig hjemmemeny, der bare en eller to rader med ikoner var lagt over bildets nedre kant, til en heldekkende hjemmeskjerm der det du ser på er redusert til et lite vindu. Man bombarderes av en overveldende mengde alternativer, og den øverste tredelen av skjermen er mer eller mindre overlatt til annonser. Her er det sat av hylleplass til uinteressant B-innhold, men det mangler plass til viktige strømmeplattformer og man kan ikke selv justere hyllenes oppsett og rekkefølge. Det er også lagt opp til noen hårreisende ulogiske navigasjonsruter mellom menyene for oppsett og innhold.

Noe som er langt mer positivt, er at Samsung fortsetter å støtte de aller fleste strømmeplattformene. Dessuten er systemene for talegjenkjennelse gode, slik at du får enkle snarveier til TVens smart-apper, innhold og oppsett.

Bildekvalitet

• Banebrytende HDR-avspilling
• Fantastisk kontroll over kontraster og bakgrunnsbelysning
• Utrolig livaktige farger

Her må vi begynne med noen ord om teknologien som ligger bak QN95B. Bakgrunnsbelysningen er av typen mini LED, en teknologi som erstatter de store LED-enhetene de fleste LCD-TVer har gjort nytte av, og som omfatter langt mindre enheter. Dermed er det plass til utrolig mange flere av dem på skjermen, slik at kontrollen over lyset, i hvert fall i teorien, blir langt bedre enn med en tradisjonell LCD-TV.

QN95B har imidlertid hverken endret antallet mini LED-enheter eller antallet dimmesoner (720) fra forgjengeren fra 2021. Dette kan ved første øyekast virke litt skuffende. Men det er verdt å merke seg at 720 separat styrte dimmesoner faktisk er  temmelig mye i LED-TVenes verden. Derfra er man heller vant til et tosifret enn et tresifret antall.

Dimmesonene leder oss videre til det vi oppfatter som den viktigste nye bildemessige egenskapen til QN95B, nemlig systemet Shape Adaptive Light Control. Det gjør det mulig for dimmingen å øke eller senke lysets intensitet i hver eneste dimmesone, noe som skaper rom for rikere nyanser i bildet. Hvis en sone er lys i midten og har mørke kanter, vil det nye systemet håndtere dette bedre enn tidligere.

Dette fungerer bemerkelsesverdig godt. Lyslekkasjen rundt spesielt lyssterke objekter er praktisk talt eliminert. Samsungs første mini LED-TV (fra 2021) var allerede god på dette området, men QN95B er på et helt nytt nivå. Og dette slår spesielt positivt ut når det gjelder gaming, slik vi opplevde det. Her er lyslekkasjen like fraværende som i videomodus, noe som gir en langt mer oppslukende opplevelse av spillene.

Den forbedrede kontrollen over lyset gir også bedre gjengivelse av detaljer i skyggepartiene. Med forgjengeren QN95A kunne skyggepartiene virke ganske tomme og ensartede unntatt i Filmmaker-modusen. Men med QN95B gir selv standardinnstillingen for det meste svært god gjengivelse av detaljer i skyggepartiene, med dype svartnivåer, noe som igjen gir en langt mer livaktig opplevelse.

I denne modusen hender det imidlertid fremdeles at noen av detaljene forsvinner i de mørkeste scenene, men dette skjer nå svært sjelden – langt sjeldnere enn med QN95A-modellene fra 2021.

Samsungs AI-baserte system for maskinlæring er igjen blitt forbedret, slik at QN95B kan bygge sin kunnskap på hele 20 nevrale nettverk for bildeanalyse. Den har en egen prosessor som velger de beste måtene å håndtere bildene på i ethvert gitt scenario.

Med den ekstra prosessorkraften i QN95B er bildebehandlingen økt fra 12 til 14 bits (mens panelet fremdeles er 10-bits). Vi tror den forbedrede detaljeringen i skyggepartiene delvis skyldes dette.

Det har også innvirkning på skjermens nydelige fargehåndtering. Rikholdige og kraftige fargevalører tar seg nå mer naturlige og balanserte ut enn med QN95A, selv i standard-modus. Her får du dessuten lys- og skyggenivåer du ikke ville tro var mulig uten selv-utstrålende skjermteknologi.

Behandlingen av farger og kontraster gir også utrolig hvasse bilder. Samsung har alltid vært kjent for gode detaljer og teksturer i ekte 4K-bilder, men dette har tidligere gitt overdreven kornethet, støy og doble kanter. Med QN95B er skarpheten beholdt, men den oppleves langt mer organisk enn med QN95A.

At vi har kommet så langt uten å snakke om lysstyrken, vitner om hvor god bildekvaliteten til QN95B er. Dette er imidlertid en av de fremste kvalitetene til denne TVen, og noe som trolig vil heve denne modellen over mange av konkurrentene i 2022.

Vi målte en maksimal lysstyrke på enorme 2882 nits i et hvitt HDR-vindu som dekket 10 % av skjermen i Dynamic-modus. Dette synker til 2200 nits i den langt mer anvendelige og behagelige standardmodusen, og til 2015 i Filmmaker-modusen. Dette er uansett astronomiske tall i våre dagers TV-virkelighet. De mest lyssterke OLED-modellene har eksempelvis en maksimal lysstyrke på rundt 1000 nits. 

Den enorme lysstyrken QN95B har til rådighet gjør underverker med HDR-innholdets vidstrakte lysspekter. Dermed unngår man tap av detaljer i de mest lyssterke partiene.

Midt oppi all denne lysstyrken er det fort gjort å glemme å tenke på at QN95B kan skape noen av de dypeste og reneste svartnivåene vi noen gang har opplevd på en LCD-TV, takket være den forbedrede mini LED-teknologien og den lokale dimmingen.

Spillytelse

Som gaming-skjerm rager QN95B skyhøyt over forgjengeren QN95A. Den nevnte reduksjonen i lyslekkasje oppnås sammen med langt bedre kontrast i skyggepartier, i tillegg til langt mer livlige farger. Samsung ser ut til å ha overtalt AMD til en større fleksibilitet i Freesync Premium Pro-kravene, slik at bildene blir langt mer slagkraftige enn med forgjengeren.

Spillmodusen har redusert signalforsinkelsen til bare 10,4 ms, noe som er ypperlig. Via den nye Game Dashboard-menyen gir Samsung deg også muligheten til å øke signalforsinkelsen for å gi litt bedre bevegelseshåndtering i spill som ikke krever så rask responstid.

Tross Samsungs teknologi for å gi brede synsfelt, vil det gi langt mer lyslekkasje å se på TVen fra en skrå vinkel.  I standardmodusen kan det komme små, uønskede høylys i enkelte detaljer, og ellers mørke bilder kan bli litt lysere enn de burde – og dermed eksponere støy som burde ha forblitt skjult.

Selv om QN95B støtter formatene HDR10, HLG and HDR10+, nekter dessverre Samsung fremdeles å omfavne Dolby Vision. Dette er tilgjengelig på både de nyeste Xbox-konsollene i tillegg til PC, 4K Blu-ray og massevis av strømmeinnhold.

Skjermen later til å bruke litt mer tid enn enkelte andre modeller på virkelig å bli varmet opp. Særlig gamere vil kunne oppleve en viss utsmøring, selv i 120 Hz, en god stund etter at apparatet er blitt slått på.

Lydkvalitet

Som du vil vente deg av et Samsung-flaggskip i 2022, er QN95B utstyrt med en førsteklasses utgave av Samsungs Object Tracking Sound-system (OTS). Her er det plassert høyttalere hele veien rundt TVen, slik at det skapes et større lydbilde der effektene får en mer presis plassering.

Som vi håpet da OTS først ble avduket, har Samsung endelig koblet systemet opp mot den innebyggede Dolby Atmos-dekodingen.

Som ventet gir denne kombinasjonen av høyttalerplasseringen til OTS og Dolby Atmos svært god lydgjengivelse fra QN95B. Lydbildet virker større, og lydeffektene er presist plassert innenfor dette lydbildet. Det er til og med en viss vertikalitet i lydgjengivelsen, men du kan ikke vente at du får en ekte surroundopplevelse med lyd ovenfra.

Lyden later til å komme fra et lite stykke foran skjermen, slik at den ikke er så innadvendt som med QN95A. Høyttalerne er følsomme og får frem selv små detaljer svært godt. Tale gjengis med autoritet og kontekst, og den plasseres presist nok til at du forbinder den med talerens munn.

Bassen oppleves imidlertid som en anelse for begrenset og komprimert, tross rekken med store elementer som er rettet ut fra TVens bakside. Når det gjelder kraft i lyden, har denne TVen helt klart mer å gå på.

Det må imidlertid nevnes at QN95B  kan kobles sammen med en lydplanke fra Samsung, slik at de to enhetenes høyttalere kan forene krefter og gi et større og langt er detaljert lydbilde.

Burde jeg kjøpe Samsung QN95B Neo QLED TV? 

Kjøp den hvis … 

… du vil ha de mest lyssterke og slagkraftige bildene
Med en ekstrem lysstyrke og det fargesterke fargesystemet Quantum Dot, byr QN95B på en overveldende demonstrasjon av hvor mye HDR kan gjøre for bildekvaliteten.

… du er en ivrig gamer
Med sine fire fullverdige HDMI 2.1-porter som støtter 4K/120 Hz og variable oppdateringsfrekvenser, nytt Game Dashboard og kjapp responstid, gir QN95B deg en fantastisk gaming-opplevelse. 

… du ikke vil at TVen skal spolere interiøret
Med en fabelaktig tynn ramme, slank bakside, monolittisk form og en Ambient-modus som kan vise kunstverk eller fotografier på skjermen når du ikke ser på noe på TVen, kan QN95B løfte interiøret, heller enn å forstyrre det.

Ikke kjøp den hvis … 

… du elsker Dolby Vision
Ingen TV fra Samsung støtter den ekstra farge- og kontrastytelsen Dolby Vision kan piffe opp HDR-bilder med.

… du vil ha et nyttig og fleksibelt smart-system
Samsungs nye Tizen-grensesnitt er for øyeblikket et langt skritt i gal retning. Her bombarderes du med innhold og valgmuligheter du ikke ønsker deg, samtidig som at mulighetene for brukertilpasning er fjernet.

… du har ikke så god råd
65-tommeren av QN95B har en veiledende pris på 36 990 kroner. Dette er mye å betale for en 65-tommers TV, uansett hvor god den er.

Sony LinkBuds S: Kort oppsummert

Sony følger opp de ganske unike LinkBuds med Sony LinkBuds S, men likheten stopper merkelig nok ved navnet. I motsetning til førstnevnte som har et unikt åpent design der lyd utenfra kan slippe inne gjennom store åpninger i proppene, så har LinkBuds S et helt konvensjonelt øreproppdesign.

Forklaringen på S-en i navnet blir derimot mer åpenbar når man får proppene i hendene, for de er både lettere og ikke minst mindre enn de fleste andre på markedet. Det i seg selv kan jo gjøre dem ekstra fristende for deg som har små ører og har problemer med å finne propper som passer, men de kan også passe deg som først og fremst bare vil ha propper som ikke merkes stort når de sitter i ørene.

Størrelsen blir ekstra imponerende når det også viser seg at Sony har gitt LinkBuds S et godt utvalg av ekstra finesser. Ved siden av avansert aktiv støydemping med automatisk justering etter forholdene rundt deg, har de også svært god batterilevetid og gode berøringskontroller.

LinkBuds S er også bedre enn de fleste når det kommer til bruk av resirkulerte materialer, både i selve proppene og i emballasjen som utelukkende består av resirkulert papp. 

Når det kommer til lydkvalitet, så imponerer også LinkBuds S stort. Det skal sies at de mindre høyttalerelementene gjør at de ikke leverer helt det samme trøkket og den samme dynamikken som Sonys toppmodell WF-1000XM4, men utover det så får du et detaljert og balansert lydbilde som sikrer at du får med deg alt som skjer i musikken du lytter til.

LinkBuds S sitt største problem er kanskje at det finnes så mange gode alternativer på markedet til samme pris, inkludert de nevnte WF-1000XM4. Likevel er det få som kan måle seg med den beskjedne størrelsen til LinkBuds S, og hvis dette er et viktig aspekt for deg så er de absolutt et godt valg.

Pris og tilgjengelighet

Linkbuds S ble lansert i mai 2022, og de har en veiledende pris på 2000 kroner.

Til denne prisen må det sies at Linkbuds S står ovenfor betydelig konkurranse, ikke minst fra Sony selv med tanke på at toppmodellen WF-1000XM4 selges til samme pris nå om dagen. 

I tillegg finnes også JBL Tour Pro+, Sennheiser CX-400BT True Wireless og selvfølgelig Apple AirPods Pro tilgjengelig for omtrent samme pris. 

Funksjoner

• Aktiv støydemping og justerbar ambient-modus
• Bluetooth 5.2 med SBC, AAC og LDAC-støtte
• 27 timer batterilevetid

LinkBuds S er kanskje små, men de har mye å by på når det kommer til spesifikasjoner. 

Trådløs forbindelse foregår via Bluetooth 5.2, og proppene er kompatible med både SBC, AAC og LDAC – slik vi er vant til fra Sony. Samtidig betyr det at du i motsetning til med mange andre propper på markedet, ikke får aptX. Etter vår mening kommer du uansett langt med AAC, og eventuelt LDAC om du har en telefon som støtter den standarden. 

De er utstyrt med den samme V1-prosessoren som WF-1000XM4, men høyttalerelementene på 5 mm er mindre enn i toppmodellen. Selve proppene kan holde det gående i mellom 6 og 9 timer mellom hver opplading (avhengig av om aktiv støydemping er på eller av), mens ladeetuiet sikrer deg to fulle oppladinger i tillegg. De har ikke den beste batterilevetiden på markedet, men alternativene som slår dem er stort sett større og tyngre. AirPods Pro som er omtrent like lette, holder det til sammenligning gående i rundt 4,5 timer med ANC på, så her er det Sony som leder an. 

Støydempingen kan skrus av og på med appen eller berøringsflatene på hver propp. I tillegg får du en ambient-modus med hele 20 forskjellige nivåer så du kan justere hvor mye lyd som slipper inn.

LinkBuds har også mulighet for smart styring av den aktive støydempingen. Dette innebærer at proppene selv velger støydempingsinnstilling etter hva slags aktivitet du holder på med, inkludert når du sitter stille, er på bussen eller er på løpetur. I tillegg kan du registerere bestemte geografiske steder som for eksempel hjemme eller treningssenteret der du vil ha en bestemt innstilling forhåndsvalgt. Alt dette fungerer imponerende godt, men du kan selvfølgelig også bare skru det hele av hvis du heller vil gjøre ting manuelt.

I tillegg har appen også EQ-justering, og mulighet til å prioritere lydkvalitet eller tilkoblingskvalitet, avhengig av hva du mener er viktigst. Appen gir også mulighet til å endre hvordan berøringskontrollene fungerer, slik at du for eksempel kan velge at berøringer på venstre propp styrer volum mens høyre propp styrer start, stopp og hopping til neste låt. Slike tilpasningsmuligheter setter vi stor pris på.

Design

• 4,8 g per propp og kompakt størrelse
• Ladeetuiet veier 35 g
• IPX4-sertifisering

Når et produkt er så lite og lett som dette (Sony sier at de er 40 prosent mindre og 30 prosent lettere enn WF-1000XM4), så er det begrenset hva man kan gjøre ut av designet.

Samtidig er jo hele poenget med å gjøre LinkBuds S så små og lette, at de skal gi deg høy komfort, og her må vi si at Sony har lykkes godt. 4,8 g per øre gjør at man nærmest helt glemmer at man har proppene i ørene, og de er så små at de burde passe fint selv i relativt små hører. Samtidig gjør fire par med medfølgende gummipropper at de fleste burde kunne finne et par som passer dem.

Det er også positivt at de sitter godt fast, og vi opplevde aldri på noe tidspunkt at det var noen fare for at de skulle falle ut. Ikke minst er det en bra ting at de også er veldig diskrete.

Når det kommer til det estetiske, liker vi veldig godt den ru overflaten til den resirkulerte plasten Sony bruker her, og du kan velge mellom alternativene sort, hvit eller beige.

Positivt er det også at Sony viderefører grepene de har gjort når det kommer til å bruke mer miljøvennlig emballasje, og akkurat som med LinkBuds består denne innpakningen også utelukkende av papp og papir i tillegg til at den er veldig kompakt. 

Lading foregår via USB-C – det finnes altså ikke trådløs lading her – og opplading fra tomt til fullt tar et par timer. Det er også positivt at de er utstyrt med IPX4-sertifisering, noe som sikrer at de skal tåle svetting under trening og bruk ute i regnet.

Lydkvalitet

• Detaljert og kontrollert lyd
• Litt manglende dynamikk
• God støydemping

Lydmessig har Linkbuds S mye bra å by på. Først og fremst må vi trekke frem at de leverer et veldig balansert og detaljrikt lydbilde, som sikrer at du får med deg alt som skjer i musikken. 

Samtidig er det ikke til å komme unna at de mindre høyttalerelementene gjør at Linkbuds S ikke kan levere like mye bass og dynamikk som Sonys toppmodell Sony WF-1000XM4, men dette er et kompromiss som godt kan være verdt å inngå hvis den lave vekten og den beskjedne størrelsen virker tiltalende.

Det skal også sies at noen raske justeringer av den innebygde EQ-en i appen lar deg hente ut litt mer bass, og det hjelper en del på totalinntrykket. 

Det er også veldig positivt at lydkvaliteten er tilnærmet helt uforandret når man veksler mellom aktiv støydemping, ambient-modus og passiv modus. Dette er det langt i fra alle som får til, men vi hadde vel egentlig heller ikke forventet noe annet fra Sony.

Vi lar oss også imponere av hvor effektiv den aktive støydempingen er. Den demper riktignok mer i bassområdet enn i resten av frekvensspekteret, men testing med blant annet kabinstøy fra fly viser oss at du vil få en betydelig mer fredelig reise med disse i ørene enn du får uten.

Det viser seg også at samtalelyden er veldig god med flott taletydelighet, og Sonys teknologi for demping av vindstøy kalt "Precise Voice Pick-Up" fungerer også veldig bra.

Bør jeg kjøpe Sony LinkBuds S?

Kjøp dem hvis …

Ikke kjøp dem hvis …

Først testet: juni 2022

Chromecast med Google TV har vært et populært tilbehør til manges TV i en årrekke nå, og konseptet kunne ikke vært stort enklere: du bare plugger den i HDMI-porten og passer på at den har strøm, og så er det bare å strømme i vei fra apper på telefonen.

Det mange imidlertid har savnet er bedre muligheter til å kontrollere den (det er tross alt ikke særlig brukervennlig å måtte plukke opp telefonen hver gang du skal sette på pause), og dette er et av problemene nye Chromecast med Google TV løser. Her får du nemlig ganske enkelt med en praktisk liten fjernkontroll. 

Den kan imidlertid bruker til mer enn å pause avspillingen, får den nye modellen har like godt også fått et høyt nytt TV-grensesnitt med støtte for apper fra (nesten) alle de store strømmetjenestene, inkludert Netflix, Disney+, HBO Max, NRK, TV2 Play og Viaplay. (ikke overraskende mangler Apple TV+).

Dermed er Chromecast med Google TV en enhet som på mange måter ligner de eldre modellene (den kan selvfølgelig også strømmes til på samme måte som før), men den byr samtidig også på mange nye muligheter og enda bedre brukervennlighet. 

Det er også verdt å få med at den støtter Dolby Atmos, 4K og HDR med HDR+ og Dolby Vision, og det er mulig å installere spillstrømme-apper som Stadia, GeForce Now og Steam Link og strømme spill over nett eller hjemmenettverket. 

Det eneste negative vi har å trekke frem er at den kun har 8 GB lagringsplass, noe som fort kan bli lite om du ønsker å ha mange apper installert. 

Utover det er det lite å utsette på Chromecast med Google TV, og hvis du har en eldre Chromecast og har savnet fjernkontroll og støtte for 4K og HDR så er det absolutt verdt det å oppgradere.

Chromecast med Google TV: Pris og lanseringsdato

• Pris 799 kroner

Chromecast med Google TV er tilgjengelig i norske butikker nå til en veiledende pris på 799 kroner. Dermed legger den seg altså rundt samme pris som Chromecast Ultra lå på, og samtidig nesten på det dobbelte av hva 3.-generasjons Chromecast ligger på.

Chromecast Ultra har gått ut av salg nå, og dermed er Chromecast med Google TV å regne som toppmodellen i denne produktserien. 

Prisen virker kanskje høy, men sammenlignet med tidligere Chromecast-modeller får du mye mer for pengene, inkludert et fullt TV-grensesnitt som kan styres med den medfølgende fjernkontrollen og mulighet for å installere apper. I tillegg får du støtte for både 4K og HDR. 

Faktisk er dette produktet mer å regne som en konkurrent til Nvidia Shield som koster dobbelt så mye, og da blir prisen plutselig ikke så avskrekkende likevel.

Design

• Ovalt design som minner om tidligere modeller
• Fjernkontroll følger med
• Krever ekstern strømforsyning

Med unntak av den aller første utgaven av Chromecast så har Google holdt seg til et hockeypuck-preget design på strømmedingsene sine, og det er også dette designet som videreføres i den nye utgaven. Med unntak av at formen er noe mer avlang enn før, så er utformingen i stor grad den samme. 

Og på samme måte som før så plugges enheten rett i en HDMI-port på baksiden av TV-en, men det er verdt å merke seg at strøm må hentes fra en stikkontakt. Det er altså ikke mulig å drive nye Chromecast fra en USB-port på TV-en som tidligere. Årsaken er nok at den nye modellen krever 1,5 A, mens de fleste USB-porter på TV-er kun leverer 1 A. 

Heldigvis følger det med en USB-adapter i esken, men når en slik først er påkrevd og følger med så er det synd at Google ikke har lagt ved en adapter som også har Ethernet-inngang. Dette finnes nemlig tilgjengelig som ekstrautstyr fra Googles nettbutikk for 250 kroner, men det er altså ikke inkludert.

Det som derimot ER inkludert er en fjernkontroll. Den er av det enkle slaget, men den har en god sirkelpekeflate, volumknapper på siden og og åtte knapper i front. Disse lar deg navigere i Google-grensesnittet, dempe lyden og gå direkte til YouTube og Netflix, og forutsatt at TV-en din støtter HDMI-CEC, så kan du også skru TV-en på og av, bytte inngang og justere TV-volum direkte. Ikke minst får du selvfølgelig en dedikert Google Assistant-knapp.

Samtidig er det også verdt å merke seg at HDMI-CEC faktisk også lar deg kontrollere det meste av grensesnittet og funksjoner i Chromecast med TV-fjernkontrollen, forutsatt at TV-en har den rette støtten på plass. Dette fungerte fint med vår 2 år gamle LG-TV, så sjansen er stor for at det vil fungere fint med din også så lenge den er av relativt ny dato.

Funksjoner

I og med at man finner ordene «Google TV» i navnet til produktet, så burde det ikke komme som noen overraskelse at Chromecast sikter seg inn mot Android-brukere. Du bruker Google-kontoen din til å logge inn på enheten, og når det er gjort blir alt av Googles tjenester som YouTube, Playstore og Google Foto tilgjengelig umiddelbart.

Det samme gjelder også Google Assistant, og det er da greit å vite at stemmeassistenten kun er tilgjengelig for bruk når du enten aktiverer søk på skjermen eller trykker på den dedikerte assistent-knappen på fjernkontrollen. Du har også mulighet til å deaktivere tjenesten helt i innstillingene om du ønsker det.

Når oppsettet er ferdig og enheten er klar til bruk lander du i Google TV-grensesnittet, og her er det tydelig at Google ønsker å gi deg rask tilgang til alt innholdet du har tilgjengelig i de forskjellige strømmetjenestene dine. De forsøker også å kuratere innhold etter hva du har sett på tidligere. 

Dermed kan du altså skrolle deg gjennom lister med anbefalinger som fungerer ganske godt, men du får heldigvis også relativt enkel tilgang til hver enkelt app om du ønsker å gå den veien i stedet. I tillegg gir den nevnte søkefunksjonen mulighet for å søke på tvers av strømmetjenester slik at det blir lettere å finne den filmen eller serien du er ute etter uavhengig av hvordan den er tilgjengelig.

Du får også en global kø der du kan legge til innhold du ønsker å se senere, og du kan bruke et innebygget tommel opp/tommel ned-system til å forbedre anbefalingene Google gir deg. 

Når det kommer til app-støtte så er jo systemet som kjent basert på Android, og det legger til rette for at de fleste av både de store internasjonale tjenestene som Netflix, HBO Max og Disney+ er på plass, sammen med norske tjenester som NRK, TV2 Play, Viaplay og Strim. Til sammen skal det være rundt 6500 ulike apper tilgjengelig på Playstore. Den eneste appen vi savner er Apple TV+, men det er jo ikke så overraskende at den ikke er på plass.

Ytelse

• Fjellstø strømming
• Støtte for 4K HDR (HDR10+, Dolby Vision) og Dolby Atmos

Chromecast med Google TV leverer helt grei ytelse som lett kan måle seg med diverse andre strømmebokser som kjører Android TV. Vi vet ikke sikkert hva som sitter på innsiden av enheten, men maskinvaren takler uansett det meste av operasjoner uten problemer. Navigering går knirkefritt og jevn, og avspilling starter rask og uten problemer. 

Det eneste som gikk litt tregt var fyllingen av grensesnittet ved første oppstart, men dette anser vi ikke som noe problem i det hele tatt. 

Ikke minst ser det ut til at trådløsforbindelsen til ruteren er veldig stabil, og vi opplevde aldri tap av signal i løpet av vår testperiode. 

Chromecast med Google TV kan strømme innhold i både 1080p og 4K, og med HDR i både HDR10+- og Dolby Vision-format. De som er opptatt av lyd skal også vite at de får støtte for DTS, Dolby Audio, Dolby Digital Plus og Dolby Atmos, men som vanlig krever alt dette at TV-en og/eller lydavspillingsenheten din støtter formatene for at de skal fungere.

Uansett så både Dobly Vision-innhold og vanlig HD-innhold bra ut på vår TV, men det er greit å være klar over at du ikke får noen form for oppskalering eller lignende slik for eksempel Nvidia Shield gir deg. Her spilles innhold bare rett av.

Ved siden av de innebygde appene støtter selvfølgelig Chromecast med Google TV også «casting» av innhold, og dette fungerer like enkelt og sømløst som det alltid har gjort. Er du vant til en eldre Chromecast-enhet vil du også oppleve at casting-prosessen går betydelig raskere enn tidligere. Her er det også greit å vite at dette fungerer fint fra både nettlesere og iOS- og Android-enheter.

Til slutt må vi nevne mulighetene for spillstrømming som kommer med Google TV og nedlastbare apper. Du kan installere både Googles egen Stadia-app, GeForce Now og Steam Link som egne apper, og de to første lar deg strømme spill fra nettet mens den siste lar deg strømme spill fra din egen PC et annet sted i huset. 

Det eneste du trenger for å komme i gang med dette er en spillkontroller, og denne kobler du sammen med Chromecast med Google TV i innstillingene. Vi testet med en Xbox One X-kontroller, og dette fungerte helt fint. 

Selve spillopplevelsen er på sin side en ujevn opplevelse, og alle som har prøvd dette tidligere vet at du aldri blir helt kvitt inngangsforsinkelsen som kommer med strømmingen over nett. Opplevelsen varierer imidlertid mye fra spill til spill, og i titler det raske reaksjoner og presisjon ikke er viktig som i turbaserte rollespill og eventyrspill, så kan det fungerer helt fint. Det som eventuelt hjelper en god del er å passe på at «game mode» er aktivert på TV-en, og  det kan også være at det kan være en fordel å bruke Ethernet fremfor trådløst nett. Dette blir enda en påminnelse om at Google ikke har lagt ved en strømforsyning med en slik port i esken.

Bør du kjøpe Chromecast med Google TV?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Først testet: juni 2022

Philips Fidelio T1: Kort oppsummering

Det første som slår en i møtet med et par Philips Fidelio T1, er den enorme størrelsen. Sammenlignet med de fleste andre alternativer på markedet, virker de store og klossete.

Når du først er kommet over dette med størrelsen, hvis du klarer det, viser det seg faktisk at T1 er et par virkelig gode trådløse ørepropper. Lyden er riktig god, med solid slagkraft og klarhet. Den imponerende batteritiden sikrer god tid mellom oppladingene. Knappene er dessuten brukervennlige. De er fremstilt av taktile og lekre materialer. Tross den store størrelsen er de dessuten behagelige å ha på.

Men de er kjempestore! Hvis du velger Philips Fidelio T1, må du være klar over at du får et par helt trådløse ørepropper som stikker langt ut fra ørene.

Philips Fidelio T1: Pris og tilgjengelighet

• Tilgjengelig hos norske forhandlere
• Pris fra ca. 3200 kroner

De helt trådløse øreproppene Philips Fidelio T1 er tilgjengelige hos norske forhandler. Prisene varierer, og går fra omkring 3200 kroner og oppover.

Med et slikt beløp kan du få kjøpt deg noen temmelig velansette modeller fra svært anerkjente merker. 

Sony WF-1000XM4 er for eksempel svært godt likt, ikke minst av oss, og regnes som de mest velskapte trådløse øreproppene på markedet. Nå som det er gått en stund siden lanseringen, er de billigere enn disse Philips-proppene. Men for velbalanserte ørepropper fra populære produsenter som Beats, Bose, Bowers & Wilkins, og Sennheiser vil loppe deg for tilsvarende summer. Det er et tøft marked Philips forsøker å trenge seg inn i.

Design

• Nesten plagsomt store ørepropper og ladeetui
• Glimrende batterikapasitet
• Flere kontrollmuligheter

Etuiet til Philips Fidelio T1 minner nok mer om etuiet til en kikkert enn til et par hodetelefoner. Det er laget av metall og Muirhead-lær, og det ser både lekkert og solid ut. Men så var det dette med størrelsen igjen, da. Det måler 52 x 85 x 32 mm, og du kan glemme å legge det i lommen på et par tettsittende bukser.

Etuiets størrelse skyldes naturligvis at det skal kunne romme de omfangsrike øreproppene. De er pilleformede, og de kan sammenlignes med Boses fremragende (og store) QuietComfort Earbuds. Men til forskjell fra Bose-proppene, rettferdiggjør i hvert fall T1 størrelsen til en viss grad gjennom en stilfull utførelse i børstet aluminium. Selv den store og runde, kapasitive berøringsflaten klarer å se ganske flott ut.

Med øreproppene inkluderer Philips seks par øretupper. Tre av dem er laget av Comply-skum. Det er altså ikke noe problem å få dem til å sitte godt i ørene, tross størrelsen. Hvis du foretrekker diskresjon, er nok ikke Fidelio T1 noe for deg.

Det er likevel ikke alltid størrelsen som teller. Men omfanget til T1 betyr i det minste at batterikapasiteten er solid. Philips hevder at de skal kunne holde det gående i 36–48 timer, avhengig av om den aktive støyreduksjonen er aktivert eller ikke. Selve øreproppene holder ut i ni timer med ANC aktivert og i 13 timer med funksjonen avslått. Hvis du er såpass sløv at du lar proppene tømmes helt for energi, vil 15 minutters lading gi deg én times avspilling. Ladingen kan både gjøres trådløst og via USB-C.

T1 tar i bruk Bluetooth 5.2 ved trådløs tilkobling, noe som helt klart bidrar til de imponerende batteritallene. De er kompatible med kodekene SBC, AAC og LDAC.  De gjør også nytte av multipoint-grensesnitt. Lyden leveres av et par fullspektrede, dynamiske elementer på 10 mm. Philips hevder at frekvensresponsen er på ambisiøse 7 Hz–40 kHz.

Fidelio T1 er IPX4-klassifisert. Det innebærer at de tåler vanndråper og svette. Hodetelefonene kan kontrolleres via Google Assistant eller Siri. De har tre innfelte mikrofoner som samhandler med taleassistentene. Talestyringen er pålitelig, men hvis du foretrekker det, kan du benytte deg av funksjonene som er tilgjengelige via berøringsflatene på hver av øreproppene. Her får du imidlertid ikke tilgang til volumkontrollen, noe som er litt rart.

Man får også Philips Headphones-appen for iOS og Android. Her kan du veksle mellom fire forhåndsinnstilte EQ-valg, men du kan dessverre ikke gjøre dine egne justeringer. Du kan også velge «adaptiv» støyreduksjon, transparens, reduksjon av vindstøy og flere andre funksjoner. Appen fungerer godt, men den kunne vært enda bedre, med for eksempel flere muligheter til å gjøre personlige tilpasninger.

Lydkvalitet

• Fyldige og kraftige bassfrekvenser
• Detaljert og dynamisk lyd
• Ikke så raffinert i det øvre spekteret

Selv om Fidelio T1 er temmelig omfangsrike, er de på ingen måte ukomfortable. Når du først har satt dem på plass og kjørt i gang musikken, oppdager du at du har å gjøre med ørepropper av solid kvalitet å gjøre. Og de er like gode uansett hvilken type støyreduksjon du velger. Lyden endrer seg ikke det minste. De er temmelig effektive når det gjelder å renske bort støy fra omgivelsene.

Tonebildet er litt varmere enn det nøytrale, men går man ikke glipp av klarhet og detaljer, slik man ofte opplever med et litt varmt lydbilde. De lavere frekvensene er nydelige og romslige, slik at de ikke kommer i krangel med mellomregisteret.

Mellomtonene er like detaljerte og overbevisende. Det opplevde vi tydelig med en innspilling av Bob Dylans «The Lonesome Death of Hattie Carroll», som nesten utelukkende beveger seg i mellomregisteret. Her kommer Dylans egenartede stemme virkelig til sin rett. Munnspillet låter kledelig hvast og raspete.

Diskantregisteret sitter også som det skal. T1 kan gjengi de mest varsomme detaljene. Diskanten er litt bløtere og ikke så skarp som hos enkelte av konkurrentene, men Philips har funnet en meget god balanse og sammenheng i lydbildet. Overgangene fra bunnen til toppen av frekvensområdet er jevne og gode, uten noen overdrivelser før du kommer helt til toppen.

Alt dette forutsetter at du ikke har tuklet med de fire alternative EQ-innstillingen i appen. Etter vår mening er det nemlig ingen av dem som fungerer like godt som standardinnstillingen.

Burde jeg kjøpe Philips Fidelio T1?

Kjøp dem hvis …

Ikke kjøp dem hvis ...

• Ute etter mer? Her er vår oversikt over de beste helt trådløse øreproppene på markedet.

Kort sammendrag

Rent teknologisk utgjør Samsung's new QN900B Neo QLED 8K TV en forbedring fra fjorårets QN900A Neo QLED 8K TV på alle måter. Her opplever man betydelige fremskritt i bildebehandlingen (særlig når det gjelder bakgrunnsbelysningens presisjon) og lyden (innebygget Dolby Atmos-støtte fungerer som hånd i hanske med Samsungs Q-Symphony 2.0-teknologi.

Selv om antallet dimmesoner QN900Bs Mini LED-skjerm kan skilte med er uforandret fra forgjengeren, er den lysmessige presisjonen økt kraftig. Det skyldes en oppgradert Neo Quantum-prosessor som kan skilte med den nye teknologien Shape Adaptive Light. Denne tar i bruk AI-algoritmer for å få mer presis kontroll over TVens bakgrunnsbelysning og definisjonen av objekter på skjermen. Resultatet er en stor reduksjon i lyslekkasjen fra fjoråret. Sammen med Samsungs Real Depth Enhancer-teknologi, gir dette utrolig flotte bilder.

Men det handler ikke bare om bildekvaliteten. Lyden har også fått en overhaling i år. Nytt av året er oppadrettede høyttaler som gir deg oppslukende Dolby Atmos-lyd uten behov for lydplanke. Det må sies at QN900Bs oppdaterte Q-Symphony-lyd tar seg enda bedre ut når høyttalerne kombineres med en Samsung-lydplanke. Da får man en fyldig og omsluttende surround-lyd uten noe merkbart ekko.

Samsungs 2022-modeller på TV-fronten har dessuten fått det nye brukergrensesnittet Smart Hub. Den ble introdusert tidligere på året, med projektoren Freestyle. Vi er dessverre ikke veldig begeistret for akkurat denne forandringen. 

Vi kan forstå Samsungs begrunnelse for en oppgradering. Her får man en heldekkende navigasjon på Google TV-manér, med massevis av innhold som kan utforskes. Men om man bare er ute etter å justere noen innstillinger eller visningsmodi på rappen, vil dette være en frustrerende opplevelse.

Samsung har tenkt mye i forbindelse med årets oppgradering av Neo QLED-flaggskipet. De har tatt tak i forgjengerens (ikke så veldig omfattende) problemer med lyslekkasje, og andre ting som alltid kan forbedres, som for eksempel den innebygde lyden. Vi anbefaler ikke nødvendigvis eiere av fjoråret modell å oppgradere, men Samsung QN900B Neo QLED 8K TV er et supert utgangspunkt hvis du ikke har gjort deg kjent med Mini LED tidligere.

Pris og tilgjengelighet

I Norge har årets 8K-modeller fra Samsung priser som omtrent er på linje med forgjengerens. 

Samsungs QN900B Neo QLED 8K TV har en veiledende innstegspris på 57 990 kroner for 65-tommeren. 75-tommeren var ved lanseringen gitt en pris på 77 990 kroner, mens 85-tommeren la seg på 99 990 kroner. 

QN900B er tilgjengelig fra de ledende norske forhandlerne.

Design

• Bransjeledende design uten ramme
• Praktisk One Connect-boks
• Forbedret belegg mot gjenskinn

Når det gjelder det industrielle designuttrykket, var fjorårets Neo QLED 8K-flaggskip nær perfekt. Nå er QN900B enda nærmere perfeksjon.

Igjen har Samsung satset på kompromissløs minimalisme. Her har de kommet med en praktisk talt rammefri «uendelighetsskjerm», der du enkelt kan konsentrere deg om det som skjer på skjermen uten å la deg distrahere av skarpe og merkbare kanter omkring den. Vi forelsket oss i dette uttrykket i 2021, og vi er enda mer begeistret for det nå.

Du husker kanskje at 2021-modellen QN900A var utstyrt med høyttalere man ikke kunne se forfra? De var i stedet innfelt langs TVens sider og overkanter. Samsung har beholdt denne estetikken i 2022, med unntak for risten. Fjorårets hadde prikker, mens årets utgave har større, diagonale og pilleformede hull. Risten rommer i år et 90W 6.2.4-kanals system (12 høyttalere), mens man med fjorårets modell fikk et 80W 6.2.2-kanalers system (10 høyttalere).

Modelleen vi testet var veggmontert, men QN900B leveres også med et nesten identisk stativ som forgjengeren. Dette er absolutt positivt. Det er flatt og sentrert, slik at TVen kan være bredere enn underlaget den plasseres på . Du kan også montere Samsungs One Connect-boks på baksiden.

Den banebrytende One Connect-boksen er altså tilbake i år. Dermed får brukerne enkel tilgang til alle portene på QN900B, mens bare én enkelt, nesten transparent kabel fører til baksiden av skjermen. Dette er så utrolig flott løst.

På One Connect-boksen finner du fire HDMI 2.1-porter (aARC-støtte får man med HDMI 3), en ethernet-port (LAN), en optisk, digital lydutgang, tre USB 2.0-porter samt en RF-inngang til TV-antenne eller kabelforbindelse.

Med fjorårets Neo QLED-flaggskip merket vi oss at det var rom for forbedringer når det gjaldt gjenskinn i skjermen. For oss ser det ut til at QN900B har bedret det antireflekterende laget, men bare litt. Vi ser fortsatt speilbilder av omgivelsene våre når det vises mørke bilder på skjermen.

Så hvorfor har ennå ikke Samsung kommet med en Neo QLED TV med matt og antireflekterende skjerm, slik man fikk med 2022-utgaven av The Frame? Da de ble spurt om dette, kunne den sørkoreanske produsenten avsløre at matte skjermer sprer lyset slik at «skarpheten ville reduseres og ikke 100 % av lyset ville slippe ut». Samsung oppgir at «Neo QLED TVene våre skal være fargesterke og hvasse». Dermed er det ingen overraskelse at de på disse modellene vil unngå en helt matt skjerm.

Smart TV (Tizen OS) og fjernkontroll

• Glimrende app-støtte
• Det nye Smart Hub UI er vanskelige å finne frem i
• Slutt med NFT-tullet!

Samsungs 2022-toppmodeller har fått et nytt brukergrensesnitt i form av Smart Hub UI. Dette er et nyskapt grensesnitt som tar utgangspunkt i en Google TV-inspirert hjemmeskjerm fylt opp av innholdsanbefalinger fra diverse strømmetjenester og apper.

Den fungerer etter hensikten når det gjelder å fremheve TV-serier og filmer fra ulike kilder og samle dem på ett sted. Men dette fyller hele skjermen, noe som innebærer at den lille sprettopp-menyen som kjennetegnet Samsungs Smart TV-grensesnitt er et tilbakelagt stadium. 

Dessverre kan overgangen til en skjerm proppfull av innhold være ganske frustrerende. Du kan ikke lenger på en enkel måte justere innstillinger eller visningsmodus på farten. Nå må du gå helt ut av det du driver med, enten det er å spille eller se film, hente opp nevnte hovedskjerm, navigere deg til en sidemeny og deretter skrolle deg ned til en separat meny for innstillinger for å gjøre justeringer som det tidligere var mye enklere å få adgang til.

Heldigvis gir Samsungs Smart TV-plattform fremdeles adgang til alle de store strømmetjenestene og -appene, som Netflix, YouTube, Disney Plus og Amazon Prime Video.

Det er imidlertid en annen side ved smart-TV-opplevelsen på QN900B som virker litt fjollete. Den kan i verste fall inspirere brukere til å bruke tusenvis av kroner på digitale objekter av tvilsom verdi. Vi snakker naturligvis om at man på QN900B kan få adkomst til Nifty, en markedsplass for non-fungible tokens (NFT).

På denne markedsplassen omsettes kryptokunst med kryptovalutaen Ethereum. Kunsten kan deretter vises på TV-skjermen i dens populære Ambient Mode. Hvis du får utslett bare av å tenke på NFT og dens iboende inflasjon, kan dens nærvær på TV-skjermen være litt plagsom.

Samsungs herlige, lysdrevne fjernkontroll er med oss i år også. Nok en gang redder den oss (og miljøet) fra batterier som forurensingskilde.

Fjernkontrollen kan lades opp over tid via solcellepaneler på baksiden. Disse fanger opp både kunstig og naturlig lys. Alternativt kan du kjapt lade opp batteriet via USB Type C-porten nederst.

Selve fjernkontrollen er temmelig minimalistisk. Den har bare en håndfull knapper til funksjoner og navigasjon, sammen med volum- og kanalknapper. Det er også egne knapper for Disney Plus og Samsungs TV Plus-app. Sistnevnte gir deg en lang rekke digitale kanaler med annonsefinansierte sendinger med nyheter, sport og underholdning. 

Ytelse

• Uovertruffen lysstyrke og fargeklarhet
• Minimalisert lyslekkasje
• Glimrende støtte for gamere

Samsungs betegnelse Neo QLED viser til selskapets produktserie Mini LED TV. De gir kontrastnivåer som nesten ligger på OLED-nivå, takket være at det er benyttet dioder som er 1/40 så tykk som vanlige LED-enheter. Dermed får Samsung plass til tusenvis av små dioder på ett panel, slik at man får langt flere dimmesoner og forbedrede svartnivåer.

I vår test av fjorårsmodellen QN900A bemerket vi at selv om kontrastnivåene var langt større enn noe av noen gang hadde sett så langt på en LCD-TV, var det fremdeles tydelig lyslekkasje.

Etter en tids bruk av fjorårets QN900A, kan vi trygt si at årets modell gir en kraftig reduksjon i lyslekkasjen rundt objekter mot mørkere deler av bildet er blitt langt mindre.

Dette skyldes nok i stor grad den nye, oppgraderte Neo Quantum Processor 8K-brikken i QN900B, samt den nye teknologien Shape Adaptive Light. Sistnevnte gjør bruk av kunstig intelligens for å sikre at bakgrunnsbelysningen stemmer bedre med objektene på skjermen.

For å se hvor godt denne nye funksjonen presterer, vendte vi tilbake til en scene fra filmen Alita: Battle Angel. På QN900A opplevde vi betydelige lyslekkasjer på skjermen.

I den scenen hvor vi opplevde dette mest tydelig, kunne vi glede oss over at lyslekkasjen var fullstendig fraværende på QN900B. I bildegalleriet nedenfor ser du hvordan de to TV-modellene håndterte scenen.

Når det gjelder den generelle bildekvaliteten, merket vi oss forbedringer i både dybde og kontrast. Vi opplevde bildene som mer slagkraftige enn tidligere. Dette kan vi takke Samsungs teknologi Real Depth Enhancer for. Med overgangen fra 12-bit til 14-bit kontrastkartlegging, får man fire ganger så mange nivåer av monokrom fargegradering.

Etter Alita så vi på den visuelt slående animasjonsfilmen Spider-Man: Into the Spider-Verse for å teste ut HDR-egenskapene til QN900B. Dette er en film som byr på kraftige farger, tunge svartnivåer og blendende høylys. Det nye Neo QLED-flaggskipet håndterte alt med glans.

Fargene ble gjengitt fyldig og presist, med glimrende kontraster og passelig kraftige høylys, med lite lyslekkasje. Nedenfor ser du en scene som eksempel på lyshåndteringen til QN900B og den naturalistiske tilnærmingen til lyslekkasje.

QN900B har flere funksjoner for utjevning av bevegelse og reduksjon av støy. Dette kan få bilder til å virke unaturlige, men dette kan justeres etter seerens egen smak i TVens ekspertinnstillinger.

Alternativt kan seerne benytte QN900Bs Filmmaker Mode, slik at seeropplevelsen blir mest mulig autentisk. Her kan du også oppleve kornete film, som gjengis enda tydeligere på en 8K-TV.

Som med alle 8K-TVer, og med tanke på hvor lite ekte 8K-innhold som er tilgjengelig, er oppskalering en viktig del av opplevelsen med Samsungs QN900B Neo QLED TV. Heldigvis gjør Samsungs Multi-Intelligence AI-oppskalering fremdeles en god jobb med å få eldre innhold til å fremstå som så rent som kilden tillater.

Vi testet ut noen gamle tegnefilmer på Disney Plus, og de så ganske rene ut, selv om kilden er 480p. 

Akkurat som med fjorårsmodellen, kan Samsung by gamere på  fire HDMI 2.1-porter med sin QN900B. Dermed kan de koble til flere konsoller uten å ofre støtte for den mest moderne gaming-egenskapene (4K/120fps eller 8K/60fps, ALLM, VRR). Dessuten kan PC-gamere få gleden av 144 Hz med denne modellen.

Samsungs nyeste Neo QLED-flaggskip kan by på en omfattende Game Mode. Her kan spillerne se blant annet bildefrekvens, HDR-status og oppløsning. I denne modusen finner du også en hendig Dynamic Black Equalizer, der spillerne kan justere mørkhetsgraden i skygger, noe som kan gi et konkurransefortrinn.

Lyd

• Overraskende god innebygget lyd
• Imponerende Q-Symphony-modus
• Trådløs Dolby Atmos for støttede lydplanker

Samsungs QN900B Neo QLED 8K TV kan skilte med en rekke lydmessige forbedringer sammenlignet med forgjengeren. Viktigst er de nye, oppadrettede høyttalerne som gjør det mulig, teknisk sett, å oppnå Dolby Atmos-lyd.

Det er bare en viss mengde dimensjonalitet en TV kan skape uten dedikerte bakhøyttalere og en frittstående subwoofer. Likevel gjør QN900B en super jobb med å skape en oppslukende lydopplevelse, takket være Samsungs egenskap Object Tracking Sound Pro. Nå kan den også følge lyder som beveger seg vertikalt, i tillegg til horisontalt.

Hvis du har en kompatibel lydplanke fra Samsung, kan du imidlertid få den til å samspille perfekt med de innebygde høyttalerne i QN900B, ved hjelp av selskapets teknologi Q-Symphony. Dermed får du en fyldigere lydopplevelse, særlig i dialoger.

Samsungs nyeste Neo QLED-flaggskip kan dessuten overføre Dolby Atmos-lyd til kompatible Samsung-lydplanker over WiFi. Dermed kan man faktisk frigjøre en HDMI-port til annen bruk.

Burde jeg kjøpe Samsung QN900A Neo QLED?

Kjøp den hvis …

Ikke kjøp den hvis …

[Først testet i april 2022]

Sony WH-1000XM5 kan vise til en av de mest imponerende stamtrærne innen dagens lydteknologi. Modellen lanseres som oppfølgeren til to av de aller beste støydempende hodetelefonene på markedet, og forventningene er dermed makeløst høye – langt høyere enn vanlig i dette segmentet.

TechRadar har tidligere gitt Sony WH-1000XM3 og Sony WH-1000XM4 toppkarakterer i sine respektive tester, så spenningen var stor da WH-1000XM5 skulle til pers. Ville Sony klare å følge i sine egne perfekte fotspor?

Vi kan avsløre med en gang at når det gjelder spesifikasjoner og ytelse, så er det ingen tvil om at oppfølgerne følger i forgjengernes fotspor – kanskje til og med litt for tett på – men beveger vi oss til utførelse og design, så er historien en annen. Sony WH-1000XM5 representerer den mest omveltende fysiske forandringen hodetelefon-serien har gjennomgått til nå. Spørsmålet er om et nytt design holder, om Sony skal klare å slå sine foregående produkter, som tross alt allerede er best innen sitt segment.

Sony WH-1000XM5: Pris og lanseringsdato

• Pris: 4 990 kroner
• Lansert: mai 2022

Sony WH-1000XM5 er i skrivende stund allerede mulig å kjøpe via forhåndssalg, og kommer (på papiret) til å være tilgjengelig i butikk den 20. mai. Norske forhandlerne opererer likevel med litt ulike datoer for tilgjengelighet, men sannsynligheten er stor for at du vil kunne ramle inn i en fysisk forretning og skaffe deg hodetelefonene i løpet av uke 21. Anbefalt utsalgspris er 4 990 kroner, noe som ikke bare er vesentlig dyrere enn det forgjengerne WH-1000XM4 kostet ved lansering (3 990), men også nesten to tusen kroner dyrere enn det sistnevnte koster i dag.

Hvis vi bare skal forholde oss til anbefalt utsalgspris ved lansering, så er det altså snakk om en forskjell på 1000 kroner – og vi må nesten understreke at WH-1000XM4 fortsatt er svært gode hodetelefoner. Som ovennevnt kan forgjengerne i skrivende stund fås for 2000 kroner mindre enn WH-1000XM5, og det er ikke utenkelig at dette prisgapet vil periodevis øke i månedene fremover. Under store salgsdager som Black Friday og Cyber Monday har eldre modeller en tendens til å synke vesentlig i pris, mens nyere modeller ofte står på stedet hvil. I et slikt tilfelle blir det vanskelig å forsvare et kjøp av WH-1000XM5, selv om vi ikke skal se bort i fra at et og annet tilbud på oppfølgeren også vil dukke opp om ikke så lenge.

Likevel er det andre som tar mer for tilsvarende produkter, i alle fall om du skal bestille direkte fra produsent. Apple vil for eksempel fortsatt ha 6 990 for sine AirPods Max, bestilt fra selskapets egen butikk. Heldigvis firer norske elektronikkforhandlere vesentlig på prisen på sikt, noe vi også forventer at vil skje med WH-1000XM5.

Sony WH-1000XM5: Design

• Helt nytt design
• Komfortable i bruk over lang tid
• Design forhindrer problemer med vind – men kan ikke lenger brettes sammen 
• Ikke vanntette, i likhet med forgjengerne

Etter to generasjoner med nær sagt identiske design kan man trygt si at WH-1000XM5 bryter det tradisjonelle utseendet til forgjengerne.

Den enkleste måten å beskrive utseendet til WH-1000XM5 på er å si at de rett og slett er en gode del rundere i kantene enn forgjengerne. Litt ryddige, litt mer forfinede og elegante – man ser færre mekaniske trekk, mikrofon-uthulingene er mindre synlige og hodebøylen er tynnere (og dekket i lær, hvilket gjemmer alt som gjør den bøyelig og strekkbar.) Rommet ørene dine vil befinne seg i har også fått en ny form – noe mer kvadratisk og mindre oval enn i forgjengerne WH-1000XM3 og WH-1000XM4. Selv om vi ikke aktivt har prøvd å ødelegge mekanismen, kan vi likevel konkludere med at mekanismene som gjør at bøylen kan gjøres lengre virker mer solide, og har færre svake punkter – et aspekt mange kunder var misfornøyde med i forgjengerne.

Det er likevel enkelte forandringer som ikke alle vil finne like velkomne. Sonys seneste vidundre er, i likhet med sine forgjengere, ikke vannbestandige – og siden hodetelefonene ikke lenger kan brettes sammen er det ikke like enkle å pakke bort og få med seg som tidligere. Hodebøylen tar seg riktignok bedre ut og gjør mindre ut av seg, men det føles ut som om man får litt mindre polstring enn i tidligere modeller.

Akkurat det siste er likevel ikke en kritikk en bør hefte seg videre ved – etter vår erfaring er de nye modellene minst like komfortable som før, og man kan bruke de i time etter time uten ubehag. Man får godt med polstring rundt ørene og selve klokkene kan vris og vendes til posisjoner som passer nær sagt alle ørestørrelser og -former. Trykket mot hodet er akkurat passe, slik at de holder seg på plass, uten at man føler at hodet kommer i skvis. Bøylen kan nå også gjøres lengre uten at man trenger å forholde seg til merkbare steg, bevegelsen er sammenhengende.

Kontrollene ligner stort på de man finner i 1000XM4. Rent bortsett fra de kontekstsensitive automatiske variantene (som vi kommer tilbake til under «funksjonalitet»), så finner man to fysiske knapper på kanten av venstre klokke. Den ene går gjennom en syklus med forskjellige støydempingsfunksjoner, fra fullstendig utelukkelse av omkringliggende lyd til en såkalt «ambient»-modus, der du hører litt mer av ting som foregår rundt deg. ANC-knappen kan også brukes til Spotify Tap og Endel Quick Access, via et visst antall kjappe trykk, hvilket i praksis vil si at man kan kontrollere musikk og meditasjon uten å måtte fiske mobilen ut av lomma. Den andre av de to er av/på-knappen, som i tillegg kan brukes til å aktivere Bluetooth-paring. Utsiden av høyreklokken er også en slags knapp som fungerer ved hjelp av berøring. Her kan man sveipe fingeren(e) opp eller ned for å justere volumet, trykke to ganger for å sette lyd på pause og svare på samtaler eller dekke hele klokken med håndflaten for å få direktetilgang til lyd fra utsiden. En USB-C-ladeport er fortsatt på høyre side og den velkjente minijack-inngangen (3,5 mm) på venstre.

Som ovennevnt er det altså en del fysiske forandringer og nyvinninger i det ytre, men hva er det som har blitt gjort, og hvorfor?

Den mer flytende og avrundede formen er et forsøk på å redusere turbulens rundt selve øreklokkene, som i mer kantede design kan føre til irriterende lyder og forstyrrelser i støydempingen når man vandrer rundt på vindfylte dager. Et mer aerodynamisk design bør redusere disse problemene. Vi har ikke løpt rundt i stiv kuling riktig ennå, men våre britiske kolleger merket en viss forskjell da de testet modellene på sure London-dager i Greenwich Park.

En annen stor forskjell er doblingen av antallet mikrofoner hodetelefonene besitter. Disse gir de innebyggede støykanselleringsprosessorene (to stykker, som sitter på innsiden av klokkene) mer lyddata som kan analyseres og dermed gi bedre aktiv støydemping. I tillegg får man dobbelt så mange mikrofoner i nærheten av munnen til brukeren, som for øvrig bruker stråleforming-prinsippet. Opp fra to i WH-1000XM4 til fire i WH-1000XM5. Samtalekvaliteten, ifølge våre kritiske medsammensvorne, var krystallklar.

På tross av nyvinningene er hodetelefonene faktisk lettere enn den foregående modellen. Totalvekten er faktisk bare på 250 gram – fire gram mindre enn forgjengeren. I tillegg bruker Sony nå ABS-plast i konstruksjonen (i tillegg til i innpakningen), som består av resirkulerte bildeler.

Nok en gang får man en velkonstruert bæreveske med på kjøpet om man går for Sonys seneste støydempende hodetelefoner. Utføringen er i grått stoff, og myk nok til å komprimeres noe, slik at man kan gjøre litt mer plass i sekken når man bruker hodetelefonene. Etuiet er likevel såpass stivt at det ikke kan gjøres helt papirtynt, rett og slett siden det inneholder en lomme som kan brukes til lagring av kabler og lignende. Det er ikke helt enkelt å sammenligne vesken direkte med de man fikk med forgjengerne, men den er litt større i omfang, selv om man kan gjøre den litt tynnere ved å klemme den sammen.

Sony WH-1000XM5: Funksjoner

• Den beste aktive støydempingen på markedet
• Smarte løsninger for å høre omkringliggende lyd
• Tillater tilkopling til to enheter samtidig
• Appen kan beskytte hørselen din

Den aktive støydempingen har lenge vært noe Sony har truffet godt med i WH-serien, og WH-1000XM5 er i så måte intet unntak. Vi ser for oss at Sony-ingeniørene har hatt sitt å stri med når de fikk beskjeden om å overgå den svært gode ytelsen til de foregående generasjonene, og vi skal være ærlige på at det ikke er snakk om noe kvantesprang mellom WH-1000XM4 og WH-1000XM5 – men det er likevel snakk om en merkbar forskjell, om enn liten.

WH-1000XM4 var allerede enormt god på å fjerne lavfrekvente lyder (for eksempel rumlingen av kollektivtransport og annen bystøy), men WH-1000XM5 har gått enda mer aggressivt til verks i de høyere frekvensene. Dette gjøres delvis via de nye elementene på 30 mm (XM4 brukte elementer på 40 mm), som tar i bruk en stiv hvelving og myk kant for å file ned litt på de høyfrekvente lydene. Etter vår erfaring kunne vi bevege oss på både t-banestasjoner og andre svært støyende områder uten å høre et kvekk, selv med volumet på et meget lavt nivå. Det er rett og slett imponerende.

Aktiv støydemping er nok den tydeligste av de smarte funksjonene Sony inkluderer i WH-1000XM5, siden resten gjerne aktiveres automatisk uten at du merker det. Lydkvaliteten økes uten at du trenger å løfte én finger.

Først ut av de ovennevnte funksjonene er hodetelefonenes evne til å forstå hvor de befinner seg. Ved å pare XM5 med en smarttelefon vil hodetelefonene lære seg dine daglige rutiner og justere Ambient Sound Control-innstillingene dine i tråd med miljøet du befinner deg i. Hvis hodetelefonene merker at du sitter hjemme, så vil støydempingen være mindre aggressiv enn om du eksempelvis hadde vært på kontoret; og hvis du går en tur i byen kan XM5 slippe inn litt mer ekstern lyd når du for eksempel går over veien – alt i tråd med dine innstillinger.

Speak-to-Chat er en annen hendig funksjon. Som navnet tilsier vil hodetelefonene slutte å spille av lyd hvis du begynner å snakke, og hekker begynne å slippe inn ekstern lyd slik at du kan holde en samtale uten å ta av deg produktet. I likhet med WH-1000XM4 har dette en utilsiktet effekt i at XM5 vil sette en sang på pause hvis du begynner å synge med – hvis du har funksjonen påslått, vel å merke. Heldigvis er dette valgfritt, så hvis du har for vane å etterligne Pavarotti kan du uten problemer synge av full hals, og fortsatt høre sangen, hvis du ønsker det.

Mer nyttig er kanskje funksjonen som gjør at WH-1000XM5 setter all lyd på pause hvis du tar hodetelefonene av (takket være en skjult sensor i en av klokkene.) Lar du de ligge i noen minutter slår de seg automatisk av, slik at man i praksis får bedre batteritid. Man får også muligheten til å kople til to enheter samtidig, og skifte mellom avhengig av hva som skjer på den enkelte mobil, slik at man for eksempel får med viktige varsler.

Til slutt kan vi nevne en forbedret støtte for stemmeassistenter og nøkkelordene som aktiverer de. Alexa og Google Assistant kan manes frem ved hjelp av ordene de kjenner igjen, og instrueres til å gjøre alt fra å ringe venner og bekjente og ta telefonen om noen ringer til å lese opp SMS-er og varsler, i tillegg til å kontrollere avspilling av musikk, selvsagt.

Mange av disse funksjonene kan skreddersys via den medfølgende appen, som for øvrig er langt nyttigere enn lignende programvare. Man får en responsiv EQ med en bass boost-funksjon som gir en reell innvirkning på lydprofilen (det skal likevel sies at standard-innstillingen fungerer helt fint uten); en funksjon som analyserer øret ditt og gjør at Sonys 360 Reality Audio (romlig lyd) fungerer bedre, for ikke å snakke om et drøss av alternativer når det gjelder å skreddersy hvordan støydempingen fungerer og automatisering av læringsprosessen som foregår når hodetelefonene prøver å finne ut av hvor du befinner deg.

En kjekk detalj som gikk oss hus forbi helt frem til vi ble gjort oppmerksomme på den er den såkalte Safe Listening-delen i appen. Hodetelefonene loggfører kontinuerlig nivået av lydtrykk (i dB) du blir utsatt for når du hører på musikk. Disse dataene brukes så av appen til å gi deg informasjon om hvordan du ligger an når det gjelder total mengde støy ørene dine utsettes for per uke, basert på nivåer satt av Verdens helseorganisasjon. Er man av typen som liker å stenge alt ute ved hjelp av rock spilt på full guffe kan man nok få seg en overraskelse når man blir presentert med en visuell forklaring over hvor mye skade lyden volder på ørene. Appen holder også styr på antall timer og minutter du har brukt hodetelefonene, noe som kan være nyttig for alle som liker å ha full kontroll på tidsbruken, og gir «belønninger» om man bruker ulike appfunksjoner over tid. Det er synd at det later til kun å være mulig å logge tid brukt når man er koplet til en enhet som kjører appen, snarere enn at informasjonen lagres i selve hodetelefonen – en får ikke loggført tiden man bruker om man er koplet til en laptop, for eksempel.

Sony WH-1000XM5: Lydkvalitet

• Stort lydrom
• Støtte for romlig lyd (spatial audio)
• LDAC og DSEE Extreme yter utrolig bra
• Velbalanserte med kraftig bass og nydelige detaljer 

Hoppet fra 40 mm i WH-1000XM4 til de nye 30 mm-elementene i WH-1000XM5 gjorde oss noe mistenksomme – ville det dynamiske lydbildet i WH-serien gå tapt med nye elementer? Svaret er heldigvis «nei» – lyden holder samme høye nivå som i XM4, men vi må innrømme at den ikke er merkbart bedre.

Sony drar nok en gang nytte av tospannet LDAC og DSEE Extreme for å levere den beste mulige lydkvaliteten. LDAC er en høyoppløselig lydkodek som komprimerer og dekomprimerer i sanntid slik at man ender opp med en langt høyere båndbredde enn ved bruk av en vanlig Bluetooth-tilkopling; og hvis du skulle finne på å bruke hodetelefonene med noe som kun støtter en lavoppløselig standard, vil DSEE Extreme ta i bruk AI-basert oppskalering til å lirke ut litt mer data. Begge funksjonene fungerer eksemplarisk.

Selv med mindre høyttalerelementer fremstår lydbildet romslig og stort nok til å gi plass til alle aspekter i en lydmix. La oss si at du hører på soloen i Metallica-klassikeren One, for eksempel – her er det mange instrumenter som sveipes inn og ut av ulike frekvensområder, men en kan likevel høre hver bidige tap og hammer-on fra gitaren til Kirk Hammet. I mer rolige sanger, som Jeff Buckleys Grace, klarer man med enkelhet å skjelne plekteret gli over den akustiske gitaren, i takt med både harmoniserende vokal og elektrisk gitar med chorus-pedal – men det er også god plass til basslinja. Alt finner sin rette plass med Sony WH-1000HM5, og resultatet er en herlig omfavnende lyd, selv uten bruk av 360 Reality Audio.

Hvis en skal teste responsen i de dypere registrene finnes det knapt bedre materiale enn Bullet in the Head med Rage Against the Machine, der Tim Commerford-bassen går som ei kule gjennom hele sporet. WH-1000XM5 lar basslinjen ligge perfekt og sterkt plassert bak den høyfrekvente gitaren, uten å flate ut resten av lydbildet. Hvis du virkelig vil finne ut hvor lavt hodetelefonene kan spille uten at det blir mangel på detaljer trenger du ikke å gjøre annet enn å sette på Angel med Massive Attack, der WH-1000XM5 klarer å holde på musikaliteten, selv når det røyner på med svært lavfrekvent bass.

På andre siden av stemningsspekteret finner vi Prince og hans sprettende glade Raspberry Beret, der Sony-klokkene klarer å vise oss detaljer vi ellers ikke ville ha hørt. Dette er 80-tallets Prince med en rikholdig produksjon tettpakket med snaretrommer og klapp som penetrerer en fantastisk miks av synther, strykere og gitarer. Det er mulig vi tar feil, men ligger det en cembalo under det hele? Hvis det er tilfellet, så er det i så fall første gangen vi hører det.

Og hvis du virkelig vil høre klarheten i en av de mest imponerende vokalprestasjonene de siste tiårene, sett på Sinéad O'Connors Nothing Compares 2 U (tilfeldigvis også skrevet av Prince) – hun kunne like gjerne ha vært i rommet sammen med deg når hun møysommelig går fra sinne til hjertesorg, og Sony-hodetelefonene plukker opp hvert bidige tonefall og vislende gråt.

Overraskende lite lyd lekker ut når man hører på musikk. Etter vår erfaring kan man sitte kloss inntil personer, uten at de hører noe som helst, selv på et lite forsvarlig volum. Dette gjør faktisk WH-1000XM5 bedre enn forgjengeren, som vi skal stole på testpersonellet rundt oss.

Sony WH-1000XM5: Batteritid

Det er ikke mange områder å ta av når man skal prøve å lage et bedre produkt enn Sony WH-1000XM4, men én lavthengende frukt er batteritiden. Sony hevder at XM5 holder ut noe lenger enn XM4 – og selv om 30 timer med aktiv støydemping bare matcher forgjengerne, så er 40 timer med støydempingen avslått faktisk 2 timer bedre. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, siden konkurrentene begynner å bli flinke på å skvise stadig flere minutter ut per lading – men kvaliteten i resten av funksjonene klarer faktisk å fungere som motvekt til den beskjedne oppgraderingen i batteri og strømforbruk. 30-40 timers bruk er tross alt mer enn respektabelt.

Er estimatene fra Sony korrekte? Etter vår erfaring, så er de det, i alle fall rundt regnet. Vi klarte ikke helt å komme oss til de 30 timene med aktiv støydemping det skrytes av på innpakningen, men så har vi også en tendens til å kjøre volumet opp på et nivå den jevne nordmann får vondt i øra av (langt over anbefalt nivå), så det er kanskje ikke så rart at batteriet lider.

Likevel, er det ett område Sony har gjort seg flid med, så er det ladingen. Ved hjelp av USB-PD-standarden får du tre timer med brukstid fra bare tre minutter med lading – og det kan være livreddende i enkelte tilfeller.

Burde jeg kjøpe Sony WH-1000XM5?

Kjøp dem hvis …

Ikke kjøp dem hvis …

Also consider

Først testet: mai 2022